Snakke med seg selv

[Jakke]

Jeg snakker aldri med meg selv og jeg tror heller ikke det er vanlig at andre gjør det. Det finnes en diagnose for slikt og det kalles schizofreni. Dersom du opplever en "ute" av deg selv opplevelse, på en måte at personen som snakker ikke er deg så kan det være grunn til bekymring.

 

Værdt å sjekke ut hos legen i hvert fall.

At man snakker med seg selv er ikke noe som helst et symptom på schizofreni. Mange gjør det, ikke alle innrømmer det.

 

De som har schizofreni hører ofte stemmer, altså vrangforestillinger i form av lyd. Om de velger å svare disse, er jo alt etter hvor lang det er gått, men det er ikke til seg selv de snakker i den forstand.

 

Men slik som Gollum er i Ringenes Herre, det er ikke schizofreni, det er splitta personlighetssyndrom. Noe helt annet.

 

Til TS: Jeg snakker også til meg selv til tider, og jeg tror det gjorde at jeg kom såpass sterkt ut av min mors dødsfall som jeg gjorde, for først 4 år etter hennes død skrev jeg om det her, altså offentlig, og 5 år etter snakket jeg skikkelig med noen om det. Jeg tror det kunne gått verre, og jeg tror jeg hjalp meg selv, i mangelen på venner og familie som sto nært på den måten at man kunne snakke om alt med dem.

 

http://en.wikipedia.org/wiki/Dissociative_identity_disorder Splittet personlighetssyndrom

http://en.wikipedia.org/wiki/Schizofrenia Schizofreni

Endret 21. juni 2011 av Jimbolaia Jones

[Nesa_til_Nuffene]

Jeg har lært og hørt at "den mest interessante samtalen får du ved og prate med deg selv"

 

Jeg prater med meg selv flere ganger om dagen. Ikke noe galt i det Hender til og med jeg glemmer meg når jeg er i butikken.

[Randomizer]

Jeg har en far som skriker til seg selv om helt usakelige ting. Han er ikke syk eller noe, han bare kjefter og smeller, kommer med tulle-ord og generelt fabler. Om det er andre i huset eller ikke har ingenting å si. Særlig når han står i dusjen.

 

 

 

[Pilkern]

Enn hvis man har samtaler med seg selv og en fiktiv person?

 

Postet av anonym: 6992276c52e245b46b9e27deecfc8961

 

Ville fortsatt vært forsiktig med å bruke begrepet schizofren.

Å være schizofren er så mye mer, alt i fra vrangforestillinger, hallusinasjoner, taleforstyrrelser, tap av matlyst, miste kontakt med virkeligheten, sosial tilbaketrekking til tap av hygiene.

 

Jeg er langt ifra noen ekspert på området, men personlig så ville jeg ikke ha tenkt "Oi, h*n der er schizofren" om noen i ditt tilfelle.

[AnonymDiskusjon]

Flere ting som du nevner der passer meg, men satser på at det ikke er noe sånt.

 

Postet av anonym: 6992276c52e245b46b9e27deecfc8961

[internet wizard]

Enn hvis man har samtaler med seg selv og en fiktiv person?

 

Postet av anonym: 6992276c52e245b46b9e27deecfc8961

 

det er helt vanlig. har du noen gang vert i en kirke?

[-MISTER-]

Jeg snakker aldri med meg selv og jeg tror heller ikke det er vanlig at andre gjør det. Det finnes en diagnose for slikt og det kalles schizofreni. Dersom du opplever en "ute" av deg selv opplevelse, på en måte at personen som snakker ikke er deg så kan det være grunn til bekymring.

 

Værdt å sjekke ut hos legen i hvert fall.

At man snakker med seg selv er ikke noe som helst et symptom på schizofreni. Mange gjør det, ikke alle innrømmer det.

 

De som har schizofreni hører ofte stemmer, altså vrangforestillinger i form av lyd. Om de velger å svare disse, er jo alt etter hvor lang det er gått, men det er ikke til seg selv de snakker i den forstand.

(...)

 

Veldig bra svar. Og helt riktig, selfølgelig.

 

Schizofrene kan høre stemmer, og svare dem, eller le eller gråte på grunn av disse stemmene. (Vrangforestillinger.) Men for en utenforstående vil det muligens høres ut som om personen snakker med seg selv...

 

Men til trådstarter, ingen grunn til bekymring!

Du er jo klar over hva som skjer, du VET at du "snakker" med deg selv, og at det er tankene dine du sorterer. Og du ser ikke ut til å tvile på at det du svarer på kommer fra deg selv, dine egne tanker.

 

En scizofren person vil ofte ikke kunne skille mellom egne tanker, som jo kan "høres" inni hodet, - og en fremmed stemme som "snakker" til ham fra innsiden av hodet...

 

Jeg prater med meg selv jeg også!

[Jakke]

Enn hvis man har samtaler med seg selv og en fiktiv person?

 

Postet av anonym: 6992276c52e245b46b9e27deecfc8961

 

det er helt vanlig. har du noen gang vert i en kirke?

Made my day!

 

Jeg har ofte sagt til meg selv (tenkt) at hvis jeg tenker at jeg er tilbakestående, så er jeg ikke det, da jeg selv er klar over at jeg ikke er. En psykisk tilbakestående person ville neppe tenkt noe slikt ut selv. Og en IQ på 120 beviser vel det

 

Nå er ikke det å være schizofren direkte tilbakestående, mange funker fint i hverdagen, jobber, har sex, unger osv.

 

Men, er du klar over at du snakker med deg selv, så er sjansen minimal for at det er noe mer galt med deg enn at du har funnet ut at den beste vennen din er deg selv, i form av at du kan snakke om alt

[dag1234]

Jeg snakker aldri med meg selv og jeg tror heller ikke det er vanlig at andre gjør det. Det finnes en diagnose for slikt og det kalles schizofreni. Dersom du opplever en "ute" av deg selv opplevelse, på en måte at personen som snakker ikke er deg så kan det være grunn til bekymring.

 

Værdt å sjekke ut hos legen i hvert fall.

At man snakker med seg selv er ikke noe som helst et symptom på schizofreni. Mange gjør det, ikke alle innrømmer det.

 

De som har schizofreni hører ofte stemmer, altså vrangforestillinger i form av lyd. Om de velger å svare disse, er jo alt etter hvor lang det er gått, men det er ikke til seg selv de snakker i den forstand.

 

Men slik som Gollum er i Ringenes Herre, det er ikke schizofreni, det er splitta personlighetssyndrom. Noe helt annet.

 

Til TS: Jeg snakker også til meg selv til tider, og jeg tror det gjorde at jeg kom såpass sterkt ut av min mors dødsfall som jeg gjorde, for først 4 år etter hennes død skrev jeg om det her, altså offentlig, og 5 år etter snakket jeg skikkelig med noen om det. Jeg tror det kunne gått verre, og jeg tror jeg hjalp meg selv, i mangelen på venner og familie som sto nært på den måten at man kunne snakke om alt med dem.

 

http://en.wikipedia.org/wiki/Dissociative_identity_disorder Splittet personlighetssyndrom

http://en.wikipedia.org/wiki/Schizofrenia Schizofreni

 

Her var det mye rart.

 

Vrangforesstillinger er ikke det samme som å høre stemmer. Vrangforestillinger er tankeforstyrrelser og grove feiloppfatninger, typisk er å føle seg forfulgt, ofte fordi en er en spesilet utvalgt person. Å høre stemmer er en hallusinasjon, og hallusinasjoner handler om å ha forandringer i sanseoppfatningene (se eller høre noe som ikke er der er vanligst, men hallusinasjoner kan omfatte alle sansemodaliteter.) Begge deler er vanlig ved schizofreni.

 

Den andre sykdomskategorien må du ha funnet opp selv. Det er ingen sykdom som heter 'Splittet personlighetssyndrom', heller ikke det du linker til (Som er den omdiskuterte og ikke ofte brukte Dissoiativ Personlighetsforstyrrelse). I linken din er det heller ikke listet opp 'å snakke med seg selv' ett av symptomene.

 

Dag

[Stereotypisk bergenser]

Synes det er flott at det ihvertfall er én person her som sitter med den faglige tyngden som kreves for å luke ut pisspreiket noen her gulper opp, dog jeg selv ofte havner i sistnevnte gruppering.

[Jakke]

Jeg snakker aldri med meg selv og jeg tror heller ikke det er vanlig at andre gjør det. Det finnes en diagnose for slikt og det kalles schizofreni. Dersom du opplever en "ute" av deg selv opplevelse, på en måte at personen som snakker ikke er deg så kan det være grunn til bekymring.

 

Værdt å sjekke ut hos legen i hvert fall.

At man snakker med seg selv er ikke noe som helst et symptom på schizofreni. Mange gjør det, ikke alle innrømmer det.

 

De som har schizofreni hører ofte stemmer, altså vrangforestillinger i form av lyd. Om de velger å svare disse, er jo alt etter hvor lang det er gått, men det er ikke til seg selv de snakker i den forstand.

 

Men slik som Gollum er i Ringenes Herre, det er ikke schizofreni, det er splitta personlighetssyndrom. Noe helt annet.

 

Til TS: Jeg snakker også til meg selv til tider, og jeg tror det gjorde at jeg kom såpass sterkt ut av min mors dødsfall som jeg gjorde, for først 4 år etter hennes død skrev jeg om det her, altså offentlig, og 5 år etter snakket jeg skikkelig med noen om det. Jeg tror det kunne gått verre, og jeg tror jeg hjalp meg selv, i mangelen på venner og familie som sto nært på den måten at man kunne snakke om alt med dem.

 

http://en.wikipedia.org/wiki/Dissociative_identity_disorder Splittet personlighetssyndrom

http://en.wikipedia.org/wiki/Schizofrenia Schizofreni

 

Her var det mye rart.

 

Vrangforesstillinger er ikke det samme som å høre stemmer. Vrangforestillinger er tankeforstyrrelser og grove feiloppfatninger, typisk er å føle seg forfulgt, ofte fordi en er en spesilet utvalgt person. Å høre stemmer er en hallusinasjon, og hallusinasjoner handler om å ha forandringer i sanseoppfatningene (se eller høre noe som ikke er der er vanligst, men hallusinasjoner kan omfatte alle sansemodaliteter.) Begge deler er vanlig ved schizofreni.

 

Den andre sykdomskategorien må du ha funnet opp selv. Det er ingen sykdom som heter 'Splittet personlighetssyndrom', heller ikke det du linker til (Som er den omdiskuterte og ikke ofte brukte Dissoiativ Personlighetsforstyrrelse). I linken din er det heller ikke listet opp 'å snakke med seg selv' ett av symptomene.

 

Dag

In the International Statistical Classification of Diseases and Related Health Problems the name for this diagnosis is multiple personality disorder. In both systems of terminology, the diagnosis requires that at least two personalities routinely take control of the individual's behavior with an associated memory loss that goes beyond normal forgetfulness; in addition, symptoms cannot be the temporary effects of drug use or a general medical condition.

Jeger tydeligvis ikke den første som finner opp det. Jeg fant ikke et norsk navn på det, og dermed oversatte jeg det direkte.

 

Jeg skulle fram til hallusinasjoner, ikke vrangforestillinger, men ordforrådet mitt streika i øyeblikket.

 

Jeg har heller aldri sagt at å snakke med seg selv er et symptom på noe, det var Balthier842 som sa. Jeg sa det ikke var et symptom på noe. Men de som lider av DID kan snakke med seg selv, da de kan høre de andre personligehetene inni hjernen.

 

Nå vil du si at DID ikke finnes, og ja, det er omdiskutert, men før du sier at det ikke finnes, bevis det. Røyk var jo ikke farlig det heller, til folk datt om som fluer. Asbest var ikke farlig nei. Hvor mange døde i Wittenoom?

 

Å diagnostisere schizofreni, særlig spesfike typer er vanskelig, og å medisinere er enda verre. En venn av meg har prøvd utallige medisiner, alle gjør at han legger på seg, ingen hjelper mot symptomene han har fra sykdommen. Dessverre.

 

Å diagnostisere sykdommer, spesielt psykiske lidelser, er vanskelig. Å diagnostisere noe som er så sjeldent og omdiskutert som DID, er enda verre.

Endret 22. juni 2011 av Jimbolaia Jones

[dag1234]

Hei

Diagnostisering trenger ikke være vanskelig om du kan det. DID finnes nok, men handler heller ikke om å høre stemmer i hodet, men å oppleve at en er ulike personer. Som sagt; sjelden og omdiskutert tilstand.

 

Synd med vennen din. Mange legger dessverre på seg av medisner mot schizofrreni/psykose.

 

Dag

[Jakke]

Jepp, jeg vet, søskenbarnet mitt har også schizofreni, men han har iallefall funnet en medisin som funker.

 

Som jeg sa, diagnosen KAN være vanskelig, men rett medisin til psykiske lidelser er enda verre, som bevist med min venn, og garantert flere tusen andre schizofrene rundt om.

 

Men som jeg forsto det, så er DID splitta personlighet; man har flere personligheter, og disse veksles på, og personen oppfører seg ulikt seg selv, og ulikt sine alter egoer til tider. Men som jeg også forsto det, kan de andre personlighetene også "være tilstede" i hodet mens man oppfører seg som en av dem, og dermed blir det med Gollum litt sant, bare at det ikke nødvendigvis er at man snakker høyt, men man diskuterer med flere personligheter i hodet.

 

Min tolkning på det jeg har lest. Men det med medisin er vel også, når det gjelder psykiatrien, det fins garantert ETT tilfelle som er som jeg beskriver, dermed har jeg neppe helt feil. Det finns en ekte Gollum her ute

[dag1234]

Jepp, jeg vet, søskenbarnet mitt har også schizofreni, men han har iallefall funnet en medisin som funker.

 

Som jeg sa, diagnosen KAN være vanskelig, men rett medisin til psykiske lidelser er enda verre, som bevist med min venn, og garantert flere tusen andre schizofrene rundt om.

 

Men som jeg forsto det, så er DID splitta personlighet; man har flere personligheter, og disse veksles på, og personen oppfører seg ulikt seg selv, og ulikt sine alter egoer til tider. Men som jeg også forsto det, kan de andre personlighetene også "være tilstede" i hodet mens man oppfører seg som en av dem, og dermed blir det med Gollum litt sant, bare at det ikke nødvendigvis er at man snakker høyt, men man diskuterer med flere personligheter i hodet.

 

Min tolkning på det jeg har lest. Men det med medisin er vel også, når det gjelder psykiatrien, det fins garantert ETT tilfelle som er som jeg beskriver, dermed har jeg neppe helt feil. Det finns en ekte Gollum her ute

 

Du sa vel at diagnosen er vanskelig ;-)

 

Uten at jeg skal leke lege, så er det vanligvis ikke så vanskelig med medisinering heller. Det er ikke så mye å velge mellom, i alle fall ikke av antipsykotika.

 

Problemet er at medikamentene mot psykose (som f eks schzofreni) har relativt store (og tildels farlige) bivirkninger, ikke at det er så mange å velge mellom.

 

Antidepressiva er det litt større utvalg i, og de er mer spesifikke, mens stemningsstabiliserende (mot Bipolar lidelse) er det kun et par, tre å velge mellom. Angstdempende er alle i grunnen like; effektive med sterkt avhengighetsskapende.

 

DID er splittet personlighet, og helt riktig som du beskriver det at ulike "personer" veksler på å kontrollere pasienten.

 

Hvis personen hører ulike stemmer som diskuterer eller kommenterer pasienten, er dette et klassisk schizofrenisymptom. Ikke et symptom på DID.

 

Diskusjonen rundt DID handler om hva dette er; i hvilken sykdomskategori det hører hjemme, en form for psykose, en personlighetsforstyrrelse, en stemningslidelse eller en helt egen gruppe sykdommer. Det er det pr i dag ikke noen enighet om, slik at samme symptom kan bli diagnostisert som ulike sykdommer alt etter hvem som stiller diagnosen.

 

Ellers er diagnostisering ofte ikke så vanskelig, for de ulike sykdommene har så typiske kjennetegn. Selvsagt er det alltid noen tilfeller som ikke er så opplagte, men som regel er det ikke vanskelig.

 

Hilsen

Dag

 

P.S: Mellom oss sagt: Gollum er en oppdiktet figur. Han finnes ikke i virkeligheten. Sånn at ingen misforstår og tror du ser han rundt omkring ;-).

[Jakke]

Jeg håper virkelig ikke noen leker Aragorn akkurat nuh, og leter etter Gollum ^^,

 

Saken med DID er vel at det er så lite som egentlig er kjent med sykdommen, ergo vet man ikke hvor man skal plassere den.

 

Men ettersom jeg forsto det kan vel den komme sammen med andre psykiske lidelser som PTSD. Kan den kanskje også komme fra schizofreni? Isåfall så gir jo det egentlig grobunn for ryktene om Gollum, som led av schizofreni i følge mange, men egentlig DID

[Balthier]

Synes det er flott at det ihvertfall er én person her som sitter med den faglige tyngden som kreves for å luke ut pisspreiket noen her gulper opp, dog jeg selv ofte havner i sistnevnte gruppering.

 

enig.

 

Jeg har heller aldri sagt at å snakke med seg selv er et symptom på noe, det var Balthier842 som sa.

 

Å nei du. Ikke prøv å legge over skylda på meg for din inkompetanse.

Jeg sa at de KAN være et symptom på noe, og det kan like godt også ikke være et symptom på noe som helst.

 

Alt jeg sier er at dersom du selv er så usikker at du velger å opprette en forumpost, så kan det være verdt å sjekke ut. Der tror jeg de fleste legepersonell er enige med meg.

 

Jeg synes rett og slett du fremstår som inkompetent og flau. Du prøver desperat å legge skylden over på bl.a andre brukere i tråden når det er så åpenbart at du absolutt ikke har noen peiling på hva du snakker om.

 

Jeg er fornærmet på hele forumets vegne. Gå og legg deg, Jimbolaia Jones.

[Jakke]

Synes det er flott at det ihvertfall er én person her som sitter med den faglige tyngden som kreves for å luke ut pisspreiket noen her gulper opp, dog jeg selv ofte havner i sistnevnte gruppering.

 

enig.

 

Jeg har heller aldri sagt at å snakke med seg selv er et symptom på noe, det var Balthier842 som sa.

 

Å nei du. Ikke prøv å legge over skylda på meg for din inkompetanse.

Jeg sa at de KAN være et symptom på noe, og det kan like godt også ikke være et symptom på noe som helst.

 

Alt jeg sier er at dersom du selv er så usikker at du velger å opprette en forumpost, så kan det være verdt å sjekke ut. Der tror jeg de fleste legepersonell er enige med meg.

 

Jeg synes rett og slett du fremstår som inkompetent og flau. Du prøver desperat å legge skylden over på bl.a andre brukere i tråden når det er så åpenbart at du absolutt ikke har noen peiling på hva du snakker om.

 

Jeg er fornærmet på hele forumets vegne. Gå og legg deg, Jimbolaia Jones.

Det var du som påsto at å snakke med seg selv er et symptom på schizofreni. Du sa det rett ut faktisk. Men det har jeg, og andre motbevist, og mange innrømmer her at de snakker med seg selv. Du er bedre enn alle andre, og alle andre er schizofrene?

Jeg snakker aldri med meg selv og jeg tror heller ikke det er vanlig at andre gjør det. Det finnes en diagnose for slikt og det kalles schizofreni.

Hva er så dette da?

[Balthier]

Igjen, mye antakalser ute å går her. Dersom jeg roper ut fittetryne i ren sinne så vil jeg ikke si at der egentlig er å snakke med seg selv. Ei heller synging i dusjen. Det er blitt satt på det rene at det var tema for den delen av tråden.

 

Uansett, når du begynner å dra inn fantasi vesener som gollum, aragorn, peter pan osv, og diagnoserer disse med menneskelige forstyrrelser synes jeg det snakker spader om din oppfatning av virkelighet.

[Jakke]

Og nå diagnostiserer han meg ja, så søtt

 

Jeg trekker inn disse for folk flest har et forhold til disse. Gollum ble framstilt som en figur med schizofreni, som ikke stemmer, men DID, som jeg og Dag har diskutert. Og han skrev at ingen måtte tro at Gollum fantes, og jeg tok det som en spøk, og skrev at jeg håper ingen leker Aragorn og leter etter Gollum nå.

[Balthier]

For å si det slik:

 

Du trekker inn Ringenes Herre i en diskusjon om schizofreni.

 

Jeg hadde ikke latt deg diagnosere bikkja mi en gang.