Gå til innhold

Egoet, Jeg = problemer?


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

I følge Buddhismen oppstår definisjonen av "jeg" som en følge av ønsker og behov knyttet til verden. Ønskene og behovene blir også definert som årsaken til all lidelse. Så ut i fra Buddhismens definisjon kan man avlede at "jeg" er årsaken til all lidelse.

Lenke til kommentar

ok, men for hvor mange gjelder buddhismens definisjoner?

og hva sier den i følge hinduismen, fascismen, kommunismen, kristendommen, green peace, eller sosialismens teorier?

 

vil det si at buddhister aldri lider? at de aldri blir påført lidelser i en eller annen form?

 

hvor lider man, om det ikke er i "jeg"?

 

tror buddhismen er mye om "jeg-less-ness" så leder ikke det til at lidelse kommer fra "jeg" ?

 

ønsker og behov kommer fra "jeg" sier du. hvor kommer begjær, sinne, hat, grådighet fra?

ensomhet, savn, sorg, depresjon, arroganse?

starter ikke korrupsjon i egeninteresse?

Endret av olsen_1
Lenke til kommentar

Tror du ville hatt godt av å lese deg litt opp på menneskelig psykologi jeg...

 

Du kan starte med DENNE boka (Mistakes where made (but not by me)) (Review på boka:

This book provides tremendous insights into how we turn the blinders on when confronted that we’re wrong, especially when it pertains to something we believe very strongly.

 

I highly recommend reading this book, and not just for help with avoiding repeating investing mistakes. This book can help with mistakes in all areas of life. While we can apply the lessons in the book nearly across the board, tomorrow we’ll look at the impact this has on investing.)

 

 

Read more: http://moneywatch.bnet.com/investing/blog/wise-investing/book-review-mistakes-were-made-but-not-by-me/2244/#ixzz1Pt7DJTWt

 

Den tar for seg hvorfor JEG'ene våre tar de valgene den gjør og når du er ferdig med den anbefaler jeg deg å lese DENNE (KLUGE) (Tittel på boka forklarer bokens innhold...)

 

Her får du en grei innføring i hvorfor du og jeg og resten av ape slekten homo sapiens sapiens er som vi er... Og hvordan hjernene våre er "sammenskrudd". Vi er slettes ikke de fornufts maskinene vi liker å tenke på oss selv at vi er, men snarere så irrasjonelle at vi faktisk er forutsigbare i vår irrasjonalitet. Plusser du på med teorien til Leon Festingert, som tar for seg kognitiv dissonans, så skjønner du fort at vi slettes ikke er så sannhets søkende som vi tror vi er heller, for vi liker ikke å få ubehagelige valg og velger derfor deretter og juger gjerne litt for å få virkeligheten til å gå opp i vår egen virkelighet...

 

Anbefalt lesing, jeg garanterer deg mange aha opplevelser og mang en god latter, da spesielt boka "Mistakes where made..", er meget morsomt skrevet... På toppen av at den er meget lærerik..

 

Du får begge bøkene for under 250,- kroner og som jeg sa, de ER verdt å lese da de garantert vil gi deg svar på dette du her tar opp og mer til....

Endret av RWS
Lenke til kommentar
...hvorfor du og jeg og resten av ape slekten homo sapiens sapiens er som vi er... Og hvordan hjernene våre er "sammenskrudd". Vi er slettes ikke de fornufts maskinene vi liker å tenke på oss selv at vi er, men snarere så irrasjonelle at vi faktisk er forutsigbare i vår irrasjonalitet

 

... så skjønner du fort at vi slettes ikke er så sannhets søkende som vi tror vi er heller, for vi liker ikke å få ubehagelige valg og velger derfor deretter og juger gjerne litt for å få virkeligheten til å gå opp i vår egen virkelighet...

 

 

egentlig derfor jeg lagde tråden :) bøkene ser interessante ut, så skal legge de i køen over potensielle bøker :)

 

Men motsier de spørsmålet/ påstanden min?

 

forsto du hva jeg mener? fordi dette leder til mer enn det avleder poenget (ser ut som mer en annen side av saken enn en motsetning for meg). Tittelen og innholdsfortegnelsen minner lite om det heller.

 

hvorfor skrives det bøker om psykologi fra starten av? eller hvorfor forsker vi på det?

er det ikke for å hjelpe/ håndtere/ utnytte "jeg"?

Endret av olsen_1
Lenke til kommentar
  • 4 uker senere...

I Buddhismen er på mange måter "jeg" tankene til en person, da man definerer seg selv ut fra tanker. Når man mediterer går det ut på å stoppe all tankevirksomhet, noe som faktisk er vanskeligere enn man skulle tro.

Endret av Kun10kr
Lenke til kommentar

I Buddhismen er på mange måter "jeg" tankene til en person, da man definerer seg selv ut fra tanker. Når man mediterer går det ut på å stoppe all tankevirksomhet, noe som faktisk er vanskeligere enn man skulle tro.

Spørsmålet jeg stiller meg i så måte er hvorfor noen ønsker å stanse tankene... Hva nøyaktig håper man at man oppnår med det liksom? Annet enn tanketomhet?

 

Personlig får jeg de beste "svar" på ulike problemer eller ting jeg lurer på etter at jeg har "sovet på det", det vil si, latt underbevisstheten "tygge" litt på saken... Overraskende hvor mye rart jeg VET uten å være bevisst klar over at jeg vet det... Skulle nok ikke ha lest så mye i livet skjønner jeg nå... :-)

 

Men kanskje det er det man oppnår når man mediterer også? Kommer man i kontakt med underbevistheten, som jo er MYE kjappere enn bevistheten noen gang kommer til å bli...? Hmm, må jeg lese litt mer om... Lurer på hva kjærringa vil si når jeg isteden for å male garasjen sitter inne og mediterer... he he. Må prøves.... Snakkes... kanskje ikke.... :cool:

 

Går ikke meditasjon for å male garasjen tenkte jeg kanskje at jeg skulle prøve bønn... Har hørt at det er en grei måte å tro man gjør en masse ved å ikke gjøre noen verdens ting... Så får vi se om gammelmåten er den eneste måten til å få malingen til å sitte på garasjen... he he

Endret av RWS
Lenke til kommentar

I Buddhismen er på mange måter "jeg" tankene til en person, da man definerer seg selv ut fra tanker. Når man mediterer går det ut på å stoppe all tankevirksomhet, noe som faktisk er vanskeligere enn man skulle tro.

Spørsmålet jeg stiller meg i så måte er hvorfor noen ønsker å stanse tankene... Hva nøyaktig håper man at man oppnår med det liksom? Annet enn tanketomhet?

Hovedmålet er ikke å stanse tankene, men å analysere de tankene som kommer, forsøke å ikke tenke noe, for sånn å få ro i sinnet. Man er på en måte en observatør av tankene. Man skal med denne teknikken bli et mer stabilt menneske, med en dypere sinnsro. Når man mediterer og forsøker å konsentrere seg og holde bevisstheten på selv de laveste lydene i rommet, så vil man kjenne denne roen. Når man analyserer tankene, så skal man bare registrere de tankene som kommer: er de gode eller dårlige, og så videre. Du er ikke dine tanker ... Du er bevisstheten bak dine tanker. Tanker er bare impulser som kommer strømmende på konstant .... det er heller ikke alle tanker som man tenker som er sant og riktig...

  • Liker 2
Lenke til kommentar
  • 4 uker senere...

Er egoet årsaken til all lidelse i verden?

 

Enten om noen har lidelse med sitt eget "jeg" eller på grunn av andres "jeg"?

Ja Egoet er djevelen bak det hele. Du må la verdens størrste anti-Egoist (Jesus Kristus) overta styringen. Så blir hele verden et himmelrike.

Lenke til kommentar

Siddharta Gautama var nok hakket mer anti-egoist enn det Jesus Kristus var, IHS.

 

Ellers synes jeg turbonello oppsummerte meditasjon på en ålreit måte. Ateister på dette forumet vil nok tenke at tanketomhet er negativt: Folk som tror på kreasjonisme, religiøs etikk, Gud(er) og lever livene sine basert på dogmatiske forestillinger om hvordan verden fungerer utifra hellige tekster - tenker kanskje ikke nok eller godt nok over visse problemstillinger her i livet.

 

Men det er ikke en slik tanketomhet man mener når man snakker om det i relasjon til meditasjon. Det bør forresten nevnes at Buddhister er av de som har mest kjennskap til vitenskap i forhold til andre religiøse. Faktum er at mange av de tankene vi har fra dag til dag er lite produktive. Vi dveler ofte over ting vi kanskje ikke har kontroll over, enten det er minner fra fortiden og bekymringer/håp for framtiden. Målet når man mediterer er å sette fokus på øyeblikket og observere sine tanker med en distansert og fordomsfri holdning, og på denne måten får man mer kontroll og forståelse.

 

Meditasjon har vist seg å ha en terapautisk virkning i behandling av angst, depresjon og kroniske smerter.

 

Egoet er årsaken til mye lidelse, både for en selv og andre. For noen som ikke har opplevd en tilstand hvor egoet har vært drastisk redusert er dette kanskje ikke så lett å forstå, men jeg oppfordrer deg til å spørre en person som har opplevd det: alle rapporterer om mer medlidenhet, kjærlighet og mindre aggresjon som resultat av en kraftig ego-død opplevelse.

 

At ateister ikke har omfavnet meditasjon i større grad forstår jeg ikke. Muligheten byr seg til å oppleve naturen på en så mye mer intim måte... Når man fjerner barrieren som er egoet og føler en tilhørighet til naturen og kosmoset vi lever i er det en opplevelse uten like. Å titte opp mot stjernene med den viten at det viktigste elementet i din kropp ble til fordi stjerner døde - det er en fantastisk form for spiritualitet som ikke krever at man legger tilside fornuften. Og man oppnår denne følelsen når man tillater seg å være tanketom og stirre opp mot stjernene.

  • Liker 3
Lenke til kommentar

Siddharta Gautama var nok hakket mer anti-egoist enn det Jesus Kristus var, IHS.

Jesus Kristus gikk så langt at Han gav seg selv og sitt liv til andre. Noe Siddharta Gautama ikke gjorde. Meningen med livet er å leve for andre ikke for seg selv.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Jesus Kristus gikk så langt at Han gav seg selv og sitt liv til andre. Noe Siddharta Gautama ikke gjorde. Meningen med livet er å leve for andre ikke for seg selv.

Meningen med ditt liv er tydeligvis å sørge for at alle andre tenker slik du gjør og tror på det du tror. For du har jo rett? Og alle andre tar feil? Er ikke det egoistisk?

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Siddharta Gautama var nok hakket mer anti-egoist enn det Jesus Kristus var, IHS.

Jesus Kristus gikk så langt at Han gav seg selv og sitt liv til andre. Noe Siddharta Gautama ikke gjorde. Meningen med livet er å leve for andre ikke for seg selv.

Stod han ikke opp tre dager senere? Hvordan er det et offer å sove i tre dager?

  • Liker 3
Lenke til kommentar

Siddharta Gautama var nok hakket mer anti-egoist enn det Jesus Kristus var, IHS.

Jesus Kristus gikk så langt at Han gav seg selv og sitt liv til andre. Noe Siddharta Gautama ikke gjorde. Meningen med livet er å leve for andre ikke for seg selv.

Stod han ikke opp tre dager senere? Hvordan er det et offer å sove i tre dager?

Det er de lidelsen og den grusome død Han gjennomgikk som er offeret.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

For å redde menneskeheten fra sin egen vrede, mener du, siden han egentlig er Gud?

 

Og hvordan fungerer dette med Adam og Eva, den snakkende slangen og kunnskapens frukt? Etter å ha spist av denne frukten kunne man plutselig skille rett fra galt, så hvordan i all verden skulle de forstå på forhånd at det å spise av kunnskapens frukt var galt? Prankster God, spør du meg.

 

Uansett, hva har det å si at denne personen ofret seg selv på korset når religionen han grunnla har vært årsak til så mye lidelse? Feiltolkning vil kanskje noen si, men det virker da snodig at et allmektig og altvitende vesen ikke tenke "Ey.. vent litt, hva om det sentrale budskapet mitt blir druknet i en sjø av irrelevans og framtidige sivilisasjoner vil spre mine ideer om kjærlighet og tilgivelse via vold? Dette burde jeg jo forutse!"

 

Siddharta Gautama hadde hvertfall anstendigheten til å etterlate oss en religion hvis spredning har foregått på en særdeles fredelig måte... Ei har vitenskapsmenn og individer med alternative tanker blitt drept fordi deres tanker var i strid med buddhismen.

  • Liker 5
Lenke til kommentar

Er egoet årsaken til all lidelse i verden?

 

Enten om noen har lidelse med sitt eget "jeg" eller på grunn av andres "jeg"?

På et lavt nivå så er sinnet/sjelen som kan oppleve smerte roten til all lidelse ja, og det virker som det meste av det vi gjør i hverdagen er å kvele de tingene som skaper problemer eller negative følelser. Vi må spise, gå på toalettet, sove, og vi prøver å føle oss bra gjennom de fysiske tingene vi gjør, men dette er for å fjerne den negative modusen som vi alltid faller tilbake til. Det er dette som blir insentivene til å gjøre ting i den fysiske virkeligheten (overleve). Alt som vi er tyder på å komme fra en trang til forandring, å skifte moduser, samt å opprettholde komfort og positive følelser (som vi alltid må arbeide for). Følelser er jo i bunn og grunn insentiver for å ta en handling i respons til stimuliet.

 

Denne balansen mellom det negative og det positive, og ventingen på skiftningen mellom dem virker å være mye av det som vi er som mennesker, og det er jo bygget inn i biologien vår også. Uten et bevisst følende sinn og kropp så hadde det jo ikke vært noe lidelse eller opplevelse. Vi kan også føle smerte på vegne av andre og på grunn av andre, og da kommer jo sosiale elementer inn.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Er egoet årsaken til all lidelse i verden?

 

Enten om noen har lidelse med sitt eget "jeg" eller på grunn av andres "jeg"?

 

Det du spør om blir tautologisk sant, for å omformulere spørsmålet ditt;

 

"Er menneskers evne til å oppleve lidelse årsaken til at mennesker opplever lidelse?"

 

Alle handlinger kan i utgangspunktet bli sett på som egoistiske, selv om ordet på sett og vis da mister all mening.

 

Om du utfører en handling som gjør noe for å øke andres velvære, så kan du jo si at handlingen likevel er egoistisk, da du føler deg bedre av å ha gjort noe du mener er bra. Jeg syns et slikt syn er misvisende, da altruisme er (hoved)motivasjonskilden bak handlingen, og egoismen kun kommer med på kjøpet. D. Dennett snakker en del om "benselfish" i sine bøker, jeg mener det ordet er mer beskrivende for egoistiske handlinger som øker andres velvære.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Om du utfører en handling som gjør noe for å øke andres velvære, så kan du jo si at handlingen likevel er egoistisk, da du føler deg bedre av å ha gjort noe du mener er bra. Jeg syns et slikt syn er misvisende, da altruisme er (hoved)motivasjonskilden bak handlingen, og egoismen kun kommer med på kjøpet. D. Dennett snakker en del om "benselfish" i sine bøker, jeg mener det ordet er mer beskrivende for egoistiske handlinger som øker andres velvære.

Litt av problemet med dette er jo at enhver påstand om motivasjon blir spekulasjon. Å snakke om "benselfishness" eller watnot, blir jo bare å adressere det som "tilsynelatende" motiverer, som jeg mener er å avstå fra kjernen i problemstillingen.

Lenke til kommentar

Selv om skillet mellom genuin altruisme og benselfishness er noe uklart, så er det dog rimelig lett å skille handlinger som f.eks å rane gamle damer for å få penger nok til å kjøpe seg barnehorer i thailand, kontra det å (av egoistiske motiv) jobbe uten lønn for å redde sultende somaliske gatebarn.

 

Kjernen av forskjellen ligger i hvor mye velvære/glede du velger å skape for andre samtidig som du tilfredstiller dine egne behov. Hvorvidt motivasjonen faktisk er viktig tviler jeg litt på, er ikke en stor tilhenger av sinnelagsetikk (mulig min forrige post var litt uklar på dette punktet).

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...