Barnedåp - Hvorfor om man ikke er kristen?

[empetre]

Så hvofor da ha dåp, om det ikke gir deg noenting?

Spørsmålet her var vel snarere "hvorfor lage bråk om dåp?"

Det er klart det gir dem noe, det er en koselig fest for slekt og venner.

 

 

Skal i barnedåp i morgen tidlig, om som ateist er jeg ikke veldig begeistret over dette. Det at et slektsmedlem har fått et barn, er jo morsomt og stas. Det å kaste det inn i Guds favn, uten at ungen har noe som helst valg er jeg derimot ikke like begeistret over.

 

Det er nok mange av ateistene på forumet som har diskutert dette, men det jeg lurer på er; Hva skal jeg si til mitt familiemedlem? Hun er nybakt mor, og selvfølgelig veldig stolt. Jeg har veldig lyst til å ta opp en liten debatt og få folk der til å tenke litt over dette, men føler det blir veldig respektløst. Jaja, det er respektløst å ikke gi barnet noen sjanse heller, men er ikke interessert i å ødelegge morens dag.

 

Dere som har vært i samme setting. Hva pleier dere å gjøre? Late som alt er fryd og gammen?

Herregud, du må jo bare ta del i feiringa.

 

Hvis du skal stille deg kritisk til det med dåp må du for all del ikke gjøre det samme dag som ungen skal døpes.

 

Langdon

Skal i barnedåp i morgen tidlig, om som ateist er jeg ikke veldig begeistret over dette. Det at et slektsmedlem har fått et barn, er jo morsomt og stas. Det å kaste det inn i Guds favn, uten at ungen har noe som helst valg er jeg derimot ikke like begeistret over.

 

Det er nok mange av ateistene på forumet som har diskutert dette, men det jeg lurer på er; Hva skal jeg si til mitt familiemedlem? Hun er nybakt mor, og selvfølgelig veldig stolt. Jeg har veldig lyst til å ta opp en liten debatt og få folk der til å tenke litt over dette, men føler det blir veldig respektløst. Jaja, det er respektløst å ikke gi barnet noen sjanse heller, men er ikke interessert i å ødelegge morens dag.

 

Dere som har vært i samme setting. Hva pleier dere å gjøre? Late som alt er fryd og gammen?

Endret 19. juni 2011 av empetre

[Runar]

Er moren og/eller barnets nærmeste familie kristne? Hvis ikke, ikke legg så mye i det. Jeg kjenner flere som er døpt, deriblant flere av mine søskenbarn, men ingen av foreldrene er spesielt kristne av seg. Det er vel mer en «tradisjon».

[satchman]

Late som alt er fryd og gammen?

Selvfølgelig. Som du selv er inne på så er det helt feil setting og ganske respektløst å starte en diskusjon om slike ting der og da.

 

Ungen kan alltids melde seg ut i ettertid hvis han/hun synes det er noe å gidde å bry seg med. Av de jeg kjenner som er gift/døpt/konfirmert så er det ytterst få som faktisk legger noe særlig i det - det er mer tradisjon enn noe annet.

Endret 19. juni 2011 av satchman

[Gjest medlem-1432]

Du starter da ikke en diskusjon om det, den dagen. Eier du ikke sosiale normer?

[Jann - Ove]

Det er jo en gudstjeneste med litt ekstra, etterfulgt av en vanlig familiesammenkomst. Som ateist så kan du være sær og la vær å bli med i kirka, og kun møte opp på selskapet etterpå. Du kan også "banne i kirka" ved å lage mye styr ut av absolutt ingenting og legge deg bort i en privatsak som hører til barnets foreldre. Eventuelt kan du følge normal folkeskikk: bli med på tradisjonen uten å gjøre noe stort ut av det.

 

Om man skal legge seg borti noe, så må det først bli når konfirmasjon blir aktuelt. Da mener jeg som ateist at det er rett å ta den debatten litt i forkant om foreldrene ikke lar barnet selv velge imellom de alternativene man har. Men det er jo langt unna enda.

[Myagos]

Hvis du brenner for det, så ser jeg ikke noen grunn til å ta en prat om hva du synes om det. Litt ærlighet kan da ikke skade? I dag er det slik at vi i Norge er en gjeng robotiske tradisjonalister, og går igjenndom ting og tang som dåp helt automatisk uten å legge en eneste tanke i det.

[empetre]

Late som alt er fryd og gammen?

Selvfølgelig. Som du selv er inne på så er det helt feil setting og ganske respektløst å starte en diskusjon om slike ting der og da.

 

Ungen kan alltids melde seg ut i ettertid hvis han/hun synes det er noe å gidde å bry seg med. Av de jeg kjenner som er gift/døpt/konfirmert så er det ytterst få som faktisk legger noe særlig i det - det er mer tradisjon enn noe annet.

 

Det er her jeg er uenig; Jeg synes det er mye bedre at ungen velger SELV på et senere tidspunkt å døpes selv. Om man ikke er kristen, så skal du ikke døpes, og da iallefall ikke om du ikke kan velge selv. Jeg skulle selv ønske jeg aldri ble døpt, og skjønner ikke hvorfor i all verden mine ikke-kristene foreldre valgte å gjøre dette.

[Runar]

Jeg synes det er mye bedre at ungen velger SELV på et senere tidspunkt å døpes selv.

Men er dette så viktig for deg at du er villig til å starte en diskusjon/krangel på en så viktig dag for foreldrene?

[Isbilen]

Er ikke litt av vitsen med å "være ateist" å overlate fanatismen til de andre? Senk skuldrene og ikke oppfør deg som en jævla revyfigur.

[KarlRoger]

Jeg var i et par barnedåper til nære slektninger på slutten av fjoråret, og det var svært ukomfortabelt å være vitne til hva de gjorde med stakkarne. Jeg har til nå ikke gjort noe stort ut av det at jeg ikke er kristen, innenfor familien, det er ellers svært sjeldent at det er et tema. På forhånd tenkte jeg bare at jeg måtte jo være der for de nye medlemmenes skyld. Selskapet etter kirken var langt hyggeligere, der barnet faktisk var fokus, og ikke ørkenguden. Neste gang jeg blir invitert til noe lignende, så er det mulig at jeg spør om de har noen problemer med at jeg dropper selve kirkebesøket.

 

Jeg har ellers ikke noe spesielt lyst til å være den som forteller andre hvordan de skal oppdra barna sine, men om barna en gang selv spør meg om guder, så kommer jeg til å være ærlig med mine meninger.

[soulless]

IMO har du kristendom, så har du kulturell kristendom (noe jeg regner med de fleste teister på dette forumet kan si seg nokså enige i).

 

Dåp er en slik type kulturell greie, uten særlig religiøs betydning for de fleste som døper sine barn.

[satchman]

Er ikke litt av vitsen med å "være ateist" å overlate fanatismen til de andre?

Det trodde jeg også. Men i praksis så er jo en del av de som tar avstand fra organisert religion o.l. langt værre enn det over snittet religiøse mennesker er.

 

Jeg synes det er mye bedre at ungen velger SELV på et senere tidspunkt å døpes selv.

Det spiller liten rolle hva du synes når det ikke er din unge; både juridisk og moralsk så er dette opp til foreldrene.

[Gjest member-101642]

Ta på deg masken og lat som alt er fryd og gammen. Jeg vil anta at dåpen i mange tilfeller dreier seg om tradisjoner og kultur, ikke først og fremst foreldrenes religiøse overbevisning. Det er en hyggelig familiedag. Å kritisere valget deres vil ikke gjøre annet enn å stille deg selv i dårlig lys.

 

Hva har det å si om barnet er døpt eller ikke? Vil dette endre dets liv på noen som helst slags måte? Statskirken kan man melde seg ut av når man blir eldre, dersom man føler behov for det.

[empetre]

Jeg synes det er mye bedre at ungen velger SELV på et senere tidspunkt å døpes selv.

Men er dette så viktig for deg at du er villig til å starte en diskusjon/krangel på en så viktig dag for foreldrene?

 

Ikke misforstå, var ikke ute etter å starte en diskusjon eller krangel. Det jeg egentlig lurte på var om jeg skulle spørre om begrunnelsen for en dåp. De er jo ikke kristene.

 

IMO har du kristendom, så har du kulturell kristendom (noe jeg regner med de fleste teister på dette forumet kan si seg nokså enige i).

 

Dåp er en slik type kulturell greie, uten særlig religiøs betydning for de fleste som døper sine barn.

 

"Vil dere døpe *navn* i Guds navn, og la barnet vokse opp i den kristene tro?"

"Ja"

 

Edit: Føler at det blir litt feil å svare at man skal det, om det er kulturelt eller ei, når man ikke kommer til å gjøre det.

 

Ta på deg masken og lat som alt er fryd og gammen. Jeg vil anta at dåpen i mange tilfeller dreier seg om tradisjoner og kultur, ikke først og fremst foreldrenes religiøse overbevisning. Det er en hyggelig familiedag. Å kritisere valget deres vil ikke gjøre annet enn å stille deg selv i dårlig lys.

 

Hva har det å si om barnet er døpt eller ikke? Vil dette endre dets liv på noen som helst slags måte? Statskirken kan man melde seg ut av når man blir eldre, dersom man føler behov for det.

 

Hva har det å si om barnet ikke er døpt? Hva med å melde barnet ut av statskirken så fort det er blitt født, for så å la det velge selv på et senere tidspunk om det vil melde seg inn eller ikke?

 

For min egen del hadde det vært det samme om foreldrene mine hadde gitt meg en kristen, muslimsk eller hinduistisk "dåp". Er ikke kjent med de andre religionenes tradisjoner etter fødsel, men velger å kalle alt "dåp". Er vel en bekreftelse på at man vil følge Gud i de fleste religion? Correct me if I'm wrong.

Endret 19. juni 2011 av empetre

[Ninjasniper]

Kva er eigentleg problemet? Ungen kan jo melde seg ut av statskyrkja i eldre alder eller konfimere seg kristleg når han/ho blir eldre. Verste som skjer er at ungen lærer å kjede seg litt når skulen har gudsteneste, men det har dei fleste berre godt av!

[CypheroN]

Kva er eigentleg problemet? Ungen kan jo melde seg ut av statskyrkja i eldre alder eller konfimere seg kristleg når han/ho blir eldre. Verste som skjer er at ungen lærer å kjede seg litt når skulen har gudsteneste, men det har dei fleste berre godt av!

Melde inn ungen ufrivillig som barn, så kan han/hun melde seg ut som voksen?

 

Hva med å ikke forbinde navnet til barnet opp til noe som helst trossystem, så han/hun heller kan melde seg inn om det er ønskelig i eldre alder.

 

Er dette så vanskelig å forstå? Trådstarter har allerede svart på akkurat dette. Hvorfor skal det å melde seg ut være en selvfølge?

Endret 19. juni 2011 av CypheroN

[empetre]

Kva er eigentleg problemet? Ungen kan jo melde seg ut av statskyrkja i eldre alder eller konfimere seg kristleg når han/ho blir eldre. Verste som skjer er at ungen lærer å kjede seg litt når skulen har gudsteneste, men det har dei fleste berre godt av!

 

Jeg har et godt vennskap til en veldig sterkt kristen familie. Selv de har sine tvil til barnedåp. Slik de gjorde det, var å la barnet døpe seg selv før konfirmasjon om de ønsket det.

 

Hvor skal man føre et barn som ikke har noe valg inn i en religion? Kan det ikke få bestemme selv på et senere tidspunkt i livet, da det har gjort opp sin egen mening? Hva er så galt med å gjøre dette, framfor å døpe det når barnet er 5 mnd? (eller hvor gammelt det er når det døpes)

[Isbilen]

Det er da ikke dette stakkars ritualet som gjør barnet kristent. I så fall måtte det være noe magi på gang, men det er vel ikke sånt som du tror på?

Endret 19. juni 2011 av Isbilen

[empetre]

Det er da ikke dette stakkars ritualet som gjør barnet kristent. I så fall måtte det være noe magi på gang, men det er vel ikke sånt som du tror på?

 

Det er jo en religiøs seremoni for å markere den kristnes inntredning i kirken? Det regnes jo også som et sakrament i de fleste kirkesamfunn.

 

Et sakrament (fra latin sacrare, 'å hellige') er et kristent rituale som inngyder eller symboliserer guddommelig nåde. De forrettes normalt av en kleriker, dvs. en diakon, prest eller biskop, og består av både synlige og usynlige elementer, det vil si både den fysiske seremonien og guddommelig inngripen.

 

edit: skrivefeil

Endret 19. juni 2011 av empetre

[KKake]

Jeg er enig med deg når det gjelder dåp. Jeg ønsker ikke å døpe mitt evt. fremtidige barn, og heller la det bestemme selv. Men nå er det jo slik at det å døpe ungen er en tradisjon, og tydeligvis en foreldrene ønsker å følge. Hadde jeg vært deg ville jeg heller latt diskusjonen ligge til en annen anledning og heller håpe på at foreldrene tar vettet til seg med neste unge.