Gå til innhold
Trenger du tips og råd? Still spørsmål anonymt her ×

Anbefalte innlegg

Hei! Jente 19 år. Jeg har opplevd vold hjemme fra jeg var liten, det som startet med ris på rumpa i yngre dager har nå gått over til dytting i vegger og slag mot ansikt. Det er stefaren min som gjør det, men moren min vet om det og gjør ingenting med det. De har bagatellisert det i alle år, og nå har jeg rett og slett fått nok. Bodde hos en venninne nå en uke, og pratet med moren min igjen idag. Hun forsvarer stefaren min og nekter å se hva som har foregått. Hun mener jeg overreagerer, og at det er slik han reagerer når han blir sint, og at jeg må akseptere det. Jeg synes det er kvalmt og har ingen ønsker om å bo hjemme lenger. Ferdig med vgs nå, og hadde egentlig planlagt et friår hjemme, hvor jeg kunne jobbe og spare penger, for så å reise på slutten av året. Nå har jeg istedet søkt folkehøgskole, men har ikke noe sted å bo i sommer. Drar til tanten min i dag, men tror ikke jeg kan bo der over lengre tid. Overreagerer jeg? Burde jeg bli hjemme?

 

Postet av anonym: f4e4778bdfcd222d37473d17742b7306

 

Postet av anonym: bc45163480f52f51bf5d885f7de57a20

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Hei.

 

Du overreagerer ikke, og jeg merker jeg blir svært provosert av moren din sine uttalelser, for ikke å snakke om oppførselen til stefaren din.

 

Regner med at du er over 18, og da har jeg ikke helt oversikt over hvor det er du bør henvende deg. Men du vil trolig få svar på dette hvis du tar kontakt med Alarmtelefonen for barn og unge, tlf: 116111. Der sitter det kompetente folk som sikker har et godt svar. Tjenesten er gratis, åpen mellom 15.00 og 08.00, og du kan være anonym.

 

Ellers vil jeg anbefale deg å snakke med andre voksne rundt deg som du stoler på og forklare dem situasjonen din. Er ganske så sikker på at noen av dem vil kunne hjelpe deg.

 

Lykke til :)

Lenke til kommentar

Overreagerer jeg? Burde jeg bli hjemme?

 

Postet av anonym: f4e4778bdfcd222d37473d17742b7306

 

Postet av anonym: bc45163480f52f51bf5d885f7de57a20

 

Du overreagerer ikke, har vært i omtrent samme situasjon men da med min egen far. Da slo jeg alarm før jeg fylte 18, og fikk masse hjelp av BV, men jeg mener at politiet er riktig instans å gå til. Hvis du anmelder han så mener jeg at det er slik at du kan få kreve at foreldrene dine skal betale ditt opphold da de har plikt til å forsørge deg etter fylt 18 hvis du studerer videre. Dette er noe som som regel ikke blir gitt hvis det ikke er visse spesielle situasjoner, og du vil da stå sterkere i saken med en anmeldelse av en av dine foreldre.

 

Ett krisesenter for kvinner er ellers noe å tenke på, men det er en midlertidig løsning. Mest sannsynlig så vil de henvise deg til NAV for å få rommet du bruker ledig for andre som trenger det, og NAV vil mest sannsynlig henvise deg til arbeidsmarkedet. Du kan legge til litt tårer og bli midlertidig ufør på grunn av psykiske ''skader'' (som jeg vet er lett å få i den situasjonen). Aller siste utvei er sosialen, men da skal alt annet vært prøvd.

Lenke til kommentar

Takk for svar. Politiet er uaktuelt. Uansett hvor idioter de er, så er det familie (stefar er som en "far", vært stefar siden jeg var 3). Jeg vet egentlig ikke helt hva jeg ville få ut av tråden, men jeg merker at jeg føler at det kanskje ikke er så ille som jeg liksom skal ha det til. Allikevel, så sier fornuften til meg at nå er det nok.

 

- TS

 

Postet av anonym: bc45163480f52f51bf5d885f7de57a20

Lenke til kommentar
Gjest medlem-1432

Gå til NAV. Du er myndig og har krav på sosialpenger, og plass å bo. Dette er en hastesak. (si at du ikke har noen plass og bo)

Lenke til kommentar

Kan utdype at det ikke er snakk om å bli banket helseløs, men ukontrollerbart raseri fra stefar som er maktsyk og ikke takler at jeg ikke bøyer meg i støvet for han lenger.

 

Postet av anonym: bc45163480f52f51bf5d885f7de57a20

Du gjør akkurat som moren din nå. Du bagatelliserer og rasjonaliserer.

  • Liker 6
Lenke til kommentar

Hvorfor er det siste utvei?

 

På grunn av... Den Store Skammen?

 

Selv hadde jeg sett på det som FØRSTE utvei.

 

Nei, det har ingenting med skam å gjøre, men det er en nødordning, og derfor skal alle andre muligheter være utprøvd. Hvis absolutt alle så på det som første utvei så hadde man aldri klart å holde tritt med alle som skulle hatt sosialstønad, og det hadde gått utover de som faktisk trenger det.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Gå til NAV. Du er myndig og har krav på sosialpenger, og plass å bo. Dette er en hastesak. (si at du ikke har noen plass og bo)

Snakket med en terapeut i Robust som sa at det vil ta tid, men ja, det er sannsynligvis verdt et forsøk.

 

Bozzeye: Æsj, iknow.

 

Pakker ned rommet mitt i natt, og tar med meg det nødvendigste. Drar til tante i morgen. Noen som har erfaring med folkehøgskole? Er det lurt å komme seg vekk, eller burde jeg prøve å holde meg til det trygge og kjente? (Altså, gode venner og støtte fra folk som vet hva jeg har gått gjennom.)

 

- TS

 

Postet av anonym: bc45163480f52f51bf5d885f7de57a20

Lenke til kommentar

Pakker ned rommet mitt i natt, og tar med meg det nødvendigste. Drar til tante i morgen. Noen som har erfaring med folkehøgskole? Er det lurt å komme seg vekk, eller burde jeg prøve å holde meg til det trygge og kjente? (Altså, gode venner og støtte fra folk som vet hva jeg har gått gjennom.)

 

- TS

 

Postet av anonym: bc45163480f52f51bf5d885f7de57a20

 

Det er noe du må bestemme. Jeg syntes det var fint å komme seg bort på folkehøgskole. Man startet liksom med ''blanke'' ark.

 

 

Snakket med en terapeut i Robust som sa at det vil ta tid, men ja, det er sannsynligvis verdt et forsøk.

 

Postet av anonym: bc45163480f52f51bf5d885f7de57a20

 

Derfor har vi krisesentere.

Lenke til kommentar

 

Snakket med en terapeut i Robust som sa at det vil ta tid, men ja, det er sannsynligvis verdt et forsøk.

 

Postet av anonym: bc45163480f52f51bf5d885f7de57a20

 

Derfor har vi krisesentere.

Har et inntrykk av at krisesentre er for folk som rømmer fra noen som er "etter dem". Eller er dette feil? Jeg er ikke redd for at stefaren min skal komme og ta meg, jeg er bare redd for (og dritt lei av) å bo hjemme og at det skal skje igjen.

 

Postet av anonym: bc45163480f52f51bf5d885f7de57a20

Lenke til kommentar

Har et inntrykk av at krisesentre er for folk som rømmer fra noen som er "etter dem". Eller er dette feil? Jeg er ikke redd for at stefaren min skal komme og ta meg, jeg er bare redd for (og dritt lei av) å bo hjemme og at det skal skje igjen.

 

Postet av anonym: bc45163480f52f51bf5d885f7de57a20

 

Nei, krisesentere er der for kvinner og menn som føler seg truet i sitt eget hjem, og poenget med krisesentere er jo at man skal ha muligheten til å dra med en gang, istedet for å sitte å vente på at nav åpner, tenke, rasjonalisere bort hele situasjonen og lage unnskyldninger for overgriperen, etc.

 

 

Det vil vel strengt tatt ikke gjøre noenting bedre.

- TS

 

Postet av anonym: bc45163480f52f51bf5d885f7de57a20

 

Har du yngre søsken?

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...