Guttungen sliter meg ut!

[nomore]

Vær forberedt på "krig". At du nå inntar sjefsrollen er ikke ventet av sønnen din, og erfaringen hans fra tidligere er at du gir etter. Alltid. Du vil nå oppleve at sønnen din vil strekke seg langt for å beholde sin posisjon.

 

Eg har vært vitne til slike situasjoner og det beste rådet eg kan komme med er at du er NØDT til å stå løpet ut. Om dere holder på i fem minutt med en maktkamp nå, og du gir deg, så kan du være sikker på at den blir 10 minutter neste gang, og 20 minutter etter det igjen. For alt i verden så må du ikke gi etter. Terskelen blir bare høyere og høyere.

 

Om dere er på et offentlig sted når en slik situasjon oppstår så tar du med deg sønnen din(og de andre) og går. La varene ligge igjen og gå. Enten vil da sønnen din forstå(etterhvert) at det ikke hjelper eller så vil du i det minste slippe blikk fra tilskuere.

[Mirann]

Har en gutt på 4år som sliter meg totalt ut! Greit at barn et trassige, men dett begynner å bli litt mye! Igår var det så gale at jeg begynte i å grine inne i bhg når jeg hentet han, har aldri følt meg som en verre mor en da, hvilken mor griner i bhg??

 

Fra han står opp til han legger seg, så er det skriking og hyling,får han det ikke som han vil, så holder han det gående kanskje en time med intensgrining. Han roter og ødelegger, jeg må låse døre inn til yttergangen, ellers så stikker han, jeg må ha låse kjøkkenet ellers så griser og tømmer han kjøleskapet på 2min!Isted mens jeg ammet hadde han tømt all sminken min på badet og smurt alt utover..

 

Har fått time på helsestj til uken, for dette sliter meg ut, men om noen har selv hatt aktive barn

 

Lurer jo på om litt av grunnen er at vi har tvillinggutter på 6mnd! Min mann jobber på båt og er lenge vekke om gangen! Men jeg prøver så godt jeg kan å få være alene med han og at han får litt mammatid han og!

 

Postet av anonym: 9f3bd4a01fdffb6b892e905e3af4c71d

For det første, jo, det er faktisk mødre som gråter i barnehagen.

For det andre, så har du nok rett i forhold til tankene om tvilligene. Det er helt normalt å bli sjalu på mindre søsken og kanskje spesielt når det er to av de. Jeg tror at det han gjør er for å få din oppmerksomhet. Er mamma glad i meg enda? Selv om jeg gjør sånn og sånn. Det virker nok også inn at faren er mye borte. Det er en rutine når han er borte og når han kommer tilbake kommer en ny.

 

I tillegg så merker han nok at du er sliten. Kanskje kan bare du og han gjøre noe morsomt sammen en dag? La han få en dag med pappa og/eller mamma der han bestemmer hva dere skal gjøre. Å kun sette hardt mot hardt, tror jeg vil gjøre ting verre. Ting går mye lettere hvis man kan spille på lag, i stedet for mot hverandre. (Det er ikke dermed sagt at barn ikke skal ha tydelige grenser.)

 

Lykke til, det høres ut som en trasig situasjon for dere alle.