Gå til innhold

Jeg var mye bedre før (Wii)


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

Super Mario World er det beste plattformspillet som er laget, men det har du sikkert spilt. I så fall anbefaler jeg Donkey Kong Country Returns som er et fantastisk spill, og et av mine favorittspill noensinne. Det er også rimelig vanskelig, og spesielt om du skal spille gjennom bonusbrettene kommer du til å slite med dette.

Lenke til kommentar

Problemet med I Wanna Be The Guy, er at det er for mye "cheap deaths", og det blir for unfair imo.

Syns heller at f.eks Super Meat Boy har balansert det mye bedre.

 

Får vel anbefale Mega Man 1-3, Bucky O'Hare, Metal Storm til nes og Mega Man 9 som fins på Wiiware etc.

 

Kan ellers anbefale

, det er ganske kort, men morro med et herlig soundtrack.
Lenke til kommentar

Problemet med I Wanna Be The Guy, er at det er for mye "cheap deaths", og det blir for unfair imo.

Syns heller at f.eks Super Meat Boy har balansert det mye bedre.

 

Får vel anbefale Mega Man 1-3, Bucky O'Hare, Metal Storm til nes og Mega Man 9 som fins på Wiiware etc.

 

Kan ellers anbefale

, det er ganske kort, men morro med et herlig soundtrack.

 

Den videoen var helt rå, kjøper meg VVVVVV i steam nå :)

Lenke til kommentar

For en stund siden kjøpte jeg Mega Man 9 og 10 til min ps3 (derav det lame nicket mitt her) fordi jeg ville ha litt retro-action etter heavy rain, uncharted, batman:arkham asylum osv og gikk inn i det med en enorm selvtillit i og med at jeg jo tross alt hadde runda mega man spillene til NES en gang i tiden. Jeg hadde til og med runda turtles 1 til NES som er nesten umulig. Battletoads snakker vi ikke om.

Det tok meg 3 continues og utallige banneserie før jeg klarte første brett jeg prøver i Mega Man 9. Jeg gikk tilbake til Mega Man 2, som jeg har runda noen ganger og fant ut at jeg failet like hardt i det. Så ferdigheten dør når man ikke bruker de. Moderne spill kompenserer for den typen vanskelighetsgrad med filmaktighet som regel, noe jeg liker. Men er ikke like brutalt vanskelige lenger fordi de fleste ikke har tålmodighet til å spille gjennom 1 brett 17 ganger og kunne det utenatt før de har kasta kontrolleren gjennom tv'en.

Lenke til kommentar

Husker jeg runnet Super Mario 3 for første gang som 20 åring (5 år siden).

Tok alle levelsene i hele spillet i en session. Mistet første livet på world 5-4.

Hadde ikke hatt sjans til å gjøre noe lignende som liten.

 

Husker jeg kunne klare alle bossene i megman 2 uten å miste et liv som 8 åring. Tolv år senere spiller jeg gjennom flashman med bare tærne.

 

I dag derimot sliter jeg med å komme meg gjennom Super Meat Boy. Har enda ikke klart siste "light" level =(

 

Er sikkert det at ferdigheter man lærer som liten ofte sitter litt bedre i ryggmargen.

Lenke til kommentar

Jeg skjønner akkurat hva du mener. Som guttunge var Rayman det eneste spillet jeg hadde på PC, før det kom i tre dimensjoner. Og her en dag så jeg at spillet var kommet på PSN, og kom til å huske tilbake på den nydelige musikken og det solide gameplay.

Kjøpte spillet såklart, men fyttikatta hvor vanskelig det skulle være da. Og det verste er at jeg visste det var meg det var noe galt med, for disse brettene suste jeg gjennom som 12-åring. Jeg hadde nok fullført spillet, hadde det ikke vært for en bug som gjorde at jeg ikke kom forbi skorpionbossen (etter å ha slått ham)

Anbefaler på det varmeste viss du ser etter en utfordring, eller en solid plattformer.

Endret av Afterkastern
Lenke til kommentar

For en stund siden kjøpte jeg Mega Man 9 og 10 til min ps3 (derav det lame nicket mitt her) fordi jeg ville ha litt retro-action etter heavy rain, uncharted, batman:arkham asylum osv og gikk inn i det med en enorm selvtillit i og med at jeg jo tross alt hadde runda mega man spillene til NES en gang i tiden. Jeg hadde til og med runda turtles 1 til NES som er nesten umulig. Battletoads snakker vi ikke om.

Det tok meg 3 continues og utallige banneserie før jeg klarte første brett jeg prøver i Mega Man 9. Jeg gikk tilbake til Mega Man 2, som jeg har runda noen ganger og fant ut at jeg failet like hardt i det. Så ferdigheten dør når man ikke bruker de. Moderne spill kompenserer for den typen vanskelighetsgrad med filmaktighet som regel, noe jeg liker. Men er ikke like brutalt vanskelige lenger fordi de fleste ikke har tålmodighet til å spille gjennom 1 brett 17 ganger og kunne det utenatt før de har kasta kontrolleren gjennom tv'en.

 

Mega Man 2 er dog ufattelig mye enklere enn Mega Man 9 - det spillet er brutalt.

 

Spilte en del VVVVVV tidligere i dag, og jeg må si at jeg støtter den anbefalingen. Et skikkelig genialt spill!

Lenke til kommentar

Jeg skjønner akkurat hva du mener. Som guttunge var Rayman det eneste spillet jeg hadde på PC, før det kom i tre dimensjoner. Og her en dag så jeg at spillet var kommet på PSN, og kom til å huske tilbake på den nydelige musikken og det solide gameplay.

Kjøpte spillet såklart, men fyttikatta hvor vanskelig det skulle være da. Og det værste er at jeg visste det var meg det var noe galt med, for disse brettene suste jeg gjennom som 12-åring. Jeg hadde nok fullført spillet, hadde det ikke vært for en bug som gjorde at jeg ikke kom forbi skorpionbossen (etter å ha slått ham)

Anbefaler på det varmeste viss du ser etter en utfordring, eller en solid plattformer.

 

Rayman er ikke bare irriterende vanskelig fordi du ikke får nye liv når det er game over, men også et tregt spill med ganske flytende kontroll, og alt for mange cheape utfordringer. Etter min mening er det vel egentlig bare den fantastiske grafikken som gjør at dette spillet huskes så positivt som det gjør av mange, så jeg ville ihvertfall ikke anbefalt dette.

Lenke til kommentar

Rayman er ikke bare irriterende vanskelig fordi du ikke får nye liv når det er game over, men også et tregt spill med ganske flytende kontroll, og alt for mange cheape utfordringer. Etter min mening er det vel egentlig bare den fantastiske grafikken som gjør at dette spillet huskes så positivt som det gjør av mange, så jeg ville ihvertfall ikke anbefalt dette.

 

Ja det stemmer nok, men som barn overkom jeg dette, for jeg spillte de samme banene om og om igjen til jeg hadde nådd maksimalt antal reserveliv (99), og skal ikke si jeg farmet disse ekstralivene med vilje, jeg bare spillte de banene jeg synes var gøy, om og om igjen.

Men kan ikke si meg enig på den flytende kontrollen, for den er i mine øyne (meget) skarp. Men kan ikke sammenlignes med for eks, Super Meat Boy som er nemnt et par ganger her, for Rayman handlet om å gjøre korte presise hopp og dukke unna/slå vekk fiender til akkurat riktig tid, ikke gjøre små brett om og om igjen så fort som mulig til det sitter i fingrene og man kan fullføre baner uten å åpne øynene.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...