Jesus er all bevissthet.

[Kimbara]

Feil, kartesisk tvil går ut på at alt kan betviles, til og med matematikk og logikk, da et allmektig vesen (i en absolutt betydning) kan bedra sansene dine.

 

Descartes "løste" riktignok problemet sitt ontologisk ved å postulere en snill mann i himmelen som ikke ønsket å bedra ham, og med dette avsluttet sitt eller gode resonnement, men selve grunnidéen, at en ond allmektig djevel kan trumfe logikk og lure deg til å tro at 2+2=4 når det egentlig er 8,5 er i utgangspunktet en proposisjon du vanskelig kan bevise er umulig, og med det gjør man det også vanskelig å påberope seg absolutt kunnskap om noe som helst (til og med, i motsetning til hva Descartes formulerte, din egen eksistens).

 

Her er det nok du som har misforstått litt. Descartes' tvil går ut på å ta utgangspunkt i det man vet er sant (ut fra følgeriktig tenking). Dersom Descartes hadde tatt utgangspunkt i at en demon kunne forvrenge logikk hadde han ikke kunnet resonnere seg frem til at "jeg tenker, derfor er jeg" (demonen kunne ha manipulert logikken som ligger bak denne konklusjonen).

 

Analogien med demonen ble etter det jeg kan forstå konstruert for å vise at tro og empirisk viten ikke nødvendigvis reflekterer virkeligheten. Men jeg er klar over at det strengt tatt er et tolkningsspørsmål.

 

Jeg går dog ikke med på at denne demonen skulle kunne tenkes å trumfe logikken. Siden du ikke gir noen argumenter for at dette skulle være mulig ser jeg heller ingen grunn til å gi noen motargumenter annet enn å avvise det. Du har fremdeles problemet med inkonsistens/selvmotsigelser med mindre du utelukkende holder deg til ren semantikk.

 

Og nei; vi diskuterer ikke den samme allmektigheten - din definisjon er (per definisjon) begrenset av visse regler, noe som gjør det en smule vanskelig å kalle dette "allmektighet".

 

Jeg arbeider ut fra den samme definisjonen du tar utgangspunkt i, men avviser at det er mulig. Jeg sier at total allmektighet som fenomen er - på tross av semantikken - umulig. Det er mulig du anser dette som en ren definisjonsdiskusjon, men jeg har allerede sagt at noe slikt er meningsløst å fortsette med. Vi er begge enige om definisjonen av total allmektighet.

 

Jeg er nå av den oppfatning at følgeriktig tenking er et absolutt minimum dersom man skal drive filosofisk diskusjon.

 

Konklusjonen følger premisset, og premisset er tautologisk (all makt <=> allmektig). Så hva er det du egentlig fabler om?

 

Jeg "fabler" om at du forsøker å løse paradokset som er total allmektighet ved å forsake følgeriktig tenking, og kritiserer deg for det. Det er irrelevant hvorvidt man kan definere en ting så og så - det som er interessant er hva definisjonen impliserer.

[Red_John]

Her er det nok du som har misforstått litt.

Hvorfor påstår du ting som dette, når du, åpenbart for alle som har lest filosofi, ikke aner hva du snakker om? Hvor får du dette dumdristige motet fra?

 

Descartes' tvil går ut på å ta utgangspunkt i det man vet er sant (ut fra følgeriktig tenking).

Nei, hvorvidt troen som var gjenstand for tvil var et produkt av "følgeriktig tenking" spilte ingen rolle.

 

Dersom Descartes hadde tatt utgangspunkt i at en demon kunne forvrenge logikk hadde han ikke kunnet resonnere seg frem til at "jeg tenker, derfor er jeg" (demonen kunne ha manipulert logikken som ligger bak denne konklusjonen).

Dette er interessant. Du slår deg selv i trynet på 2 steder her:

1. Descartes demon er hypotetisk, og tanken er at dersom du kan tenke deg en slik demon (med gitt hypotetiske egenskaper, f. eks omnipotens), så er det en mulighet for at kunnskapen du tror du sitter på er feil (i det minste usikker).

2. Du vedkjenner her at "dersom en demon kan forvrenge logikk" (hvilket en omnipotent skapning skal være i stand til), så er det ikke lenger gyldig å snakke om "logikk" som en vei til sikker kunnskap (spesielt om skapningen i seg selv).

 

Forstår du nå hvordan det ikke gir mening å si at en omnipotent skaper ikke kan eksistere, fordi jfr. klassisk logikk er det en umulighet (P v ~P)?

 

Jeg går dog ikke med på at denne demonen skulle kunne tenkes å trumfe logikken. Siden du ikke gir noen argumenter for at dette skulle være mulig ser jeg heller ingen grunn til å gi noen motargumenter annet enn å avvise det.

Du tror ikke på muligheten, fordi det ikke finnes indisier for det? Da tror jeg ikke du ikke forstått uttrykket "mulighet" (forhåpentligvis). Det er en forskjell på å si at "jeg i praksis forkaster muligheter som ikke har noen indisier", det er noe helt annet å si at "det er umulig", av den grunn at det ikke foreligger "god nok argumentasjon" eller førnevnte "indisier".

 

Du kan ikke argumentere eller vise til indisier for at argumentasjon eller indisier er objektive kriterier for hva som ér, derfor kan jeg jfr. din logikk forkaste argumentasjonens eksistens. Husk at "fravær av bevis er ikke bevis på fravær".

 

Du har fremdeles problemet med inkonsistens/selvmotsigelser med mindre du utelukkende holder deg til ren semantikk.

Dette er en av den klassiske logikkens regler og er like mye konstruert som logikken selv. Det spiller forsåvidt ikke store rollen, da antakelsen om et omnipotent vesen vil overstyre dens autoritet.

 

Jeg arbeider ut fra den samme definisjonen du tar utgangspunkt i, men avviser at det er mulig.

Da må du bevise for oss at systemet (logikken - kontradiksjonsprinsippet) du bruker for å dedusere deg frem til dette er nødvendig - enda mer, at dette er en høyere autoritet enn en allmektighet. Evig regresjon kommer du frem til, da det du prøver på i essens er som å løfte seg selv opp etter håret.

[тurbonєℓℓo]

 

Sikter til enhver som paradoksalt nok setter grenser for omnipotens.

 

Ok Kan du forklare i korte trekk hva det går ut på? Eventuelt hva jeg har gjort feil, dersom det var et poeng her? Med tanke på denne:

https://secure.wikim...hausen_Trilemma

 

 

Enkelt forklart:

For at noe skal være "umulig", må du bevise systemet som "beviser" umuligheten. Dette ender i en uendelig regresjon, da hvert bevis i rekka vil forlange ett til.

Pølsevev.. Det du sier gir enda ingen som helst mening... Du tror at det du sier er fryktelig fornuftig, men det er svært lite fornuftig. Du forstår ikke selv hva du sier. Du trenger ikke bevise et system for å vise til at noe er umulig. For eksempel så er det umulig for meg å vite hva som eksisterer av oppfinnelser i år 5030. Det er totalt umulig fordi jeg er begrenset, og fordi jeg ikke enda vet hva som kommer, fordi jeg ikke har sett det.. Dette er ikke noe "system" det er bare mer tåkeprat og nonsens som ikke henger på greip.

 

https://secure.wikim...hausen_Trilemma

 

Read up, kid

 

Kan du lage et system? som beviser noe?

 

Jeg kan ikke, eller har ikke kapasitet til å prioritere det å gi deg et fullgodt svar via et forum, men jeg kan forsøke å gi en kjapp innføring i nevnte trilemma (om du ønsker kan jeg sende en grunnleggende innføring i epistemologi via PM, gitt at du lover å ikke komme med imbesiliteter som det over i fremtiden )

Takker og bukker!

Ja, det vil jeg gjerne

 

 

Münchhausens trilemma, er et "uløselig" epistemisk problem som går på hvordan vi vet om noe er sant, og kommer med tre mulige (hvorav trilemma) måter man kan gi bevis for en påstand:

 

1. Sirkulært argument (Gud eksisterer fordi det står i Bibelen og Bibelen er sann fordi Gud har skrevet den)

2. Regressivt argument (Man gir bevis for sin påstand i en uendelig rekke, altså beviser beviset som beviser beviset som beviser etc..)

3. Aksiomatisk argument (Man gir bevis for sin påstand inntil et visst punkt, hvor man simpelthen postulerer at "slik er det")

Nesten slik som vi ser de holder på i "Gudsbevis" debatten? Vil du ikke si at det de holder på med også er imbesiliteter, og ikke bare meg?

 

Som en følge av trilemmaet, følger det at vi "muligens ikke vet noenting" da vi muligens på ingen måte kan gi absolutte beviser for noen påstander, eller, relatert til hva du skrev om allmektighetens umulighet, viser deg at du simpelthen har en aksiomatisk oppfattelse av at "slik er det" uten å kunne bevise noe som helst.

Sant... Men hva med dette?

Tenk på noe allmektig... Kan det allmektige skape stein som er så tung at allmakten ikke kan løfte den? - Uansett om du svarer ja eller nei, så vil det være et problem: Det kan ikke være noen allmakt fordi man ikke kan gjøre absolutt alt. Hvorfor er dette eksemplet dårligere enn om man lærer seg en annen måte å ta opp problemet på? Allmakt er jo her i dette eksempelet beviselig umulig? I hvilken grad er det ikke godt nok, og hvorfor?

 

Å si at Red_John ikke forstår hva han skriver vitner hvertfall kun om at du mangler kunnskap om emnet (som ikke er negativt per se, men når du er arrogant nok til å avfeie ellers veldig gode spørsmål med "pølsevev", får det deg til å fremstå som mindre begavet innen filosofi generelt, og epistemologi spesielt)

Ja, jeg mangler kunnskap om emnet. Nei, jeg ser hva jeg leser, og jeg svarte spontant. Det er bare dumt å gå inn her på forumet, som utdannet professor eller hva pokker han er, og begynne å lire ut de aller vanskeligste formene for logikk og retorikk - uten å i det hele tatt ønske å forklare det.. Jeg har jo for fanken spurt han, men han så på pornofilm og ville ikke lære meg noe.... Du derimot ser ut til å forstå hvorfor det er viktig å undervise litt for at debatten skal bli en god debatt... Det blir ingen god debatt når bare en eller to personer skjønner sitt eget kodespråk...

 

Jeg sa jo alt dette, fordi da ville noen tatt meg hardt å satt meg på plass.. Det var meningen at han skulle sette meg på plass og forklare meg dette... Det må da for fanken være lov å i alle fall forsøke å besvare noe man ikke skjønner og som ser ut som sprøyt. Jeg var også inne på tanken om at han skrev det han skrev for å tulle med oss.. Derfor.. Og nei, jeg er ikke så inne i denne form for filosofi. Jeg elsker filosofi, og jeg studerer filosofer og så videre, men her kommer jeg til kort...

 

Om det gir noe mening med et mer folkelig eksempel, så tenk litt over dette; enhver idiot kan spør deg "hvorfor?" 2-3 ganger, og jeg tviler på at du har et fullgodt svar.

Vel, jeg ville forsøkt i alle fall.. Men jeg vil ikke tenke at de jeg diskuterer med er idioter som ikke kan lære noe som helst, eller som fortsetter å være idioter etter at jeg har forklart dem ting... Dessuten liker jeg ikke bruke begrepet på den måten. Idiot er ingen betegnelse for folk som har manglende kunnskap.. En idiot kan også bety at man ikke er interessert i politikk, men det er en eldgammel definisjon som ikke er i bruk lenger så mye tipper jeg...

 

Med bakgrunn i dette (samt andre epistemiske problemer som eks. problemet med induksjon/fallibilisme mm.), utledet i sin tid Karl Popper sin vitenskapsfilosofi, som (som kjent) gjør et systemisk forsøk på tilnærminger til sannhet, men aksepterer uvissheten om at vi sannsynligvis aldri kan gi absolutte bevis for noe. Det er pragmatisk sett den beste tilnærmingen, uten at vi kan si noe som helst om hvorvidt vår kunnskap faktisk er korrekt.

Okei.

Er det forresten umulig å motsi det Red_John kom med? Dersom man vet tilstrekkelig mye mener jeg? :-P

Endret 4. juli 2011 av turbonello

[soulless]

Kimbara:

 

Selv om det at demonen kan trumfe logikk (i seg selv) kanskje skulle vært uklart, så er det at demonen kan trumfe din oppfatning av logikk nokså klart:

 

May I not, in like fashion, be deceived every

time I add two or three or count the sides of a square?

 

Forøvrig beskriver du ikke selve tvilen, du beskriver hvordan Descartes løser denne tvilen, altså hvordan Descartes med basis i Gud og Cogito fant en "løsning".

 

Det vil være vanskelig å benytte seg av logikk for å vise til at logikk er feilbarlig (av sirkulære og selvmotsigende årsaker), dog kan det sies (som referert til i foregående wiki artikkel), at gitt visse premisser (absolutt allmektighet), kan logikk være grunnleggende feil, og at nettopp denne muligheten gir grunnlag for en grunnleggende tvil.

 

Du argumenterer for at allmektighet ikke kan være tilfelle, av paradoksale årsaker, og benytter deg av logikk (som er systemet man setter spørsmålstegn ved) for å argumentere for dette. Det blir, i epistemisk forstand, som å hevde at Gud eksisterer med bakgrunn i Bibelen.

 

Når det er selve måten vi tilegner oss kunnskap med som blir undersøkt er det ikke godt nok å bruke det samme systemet for å bevise seg selv. Da argumenterer du sirkulært.

[Kimbara]

Det vil være vanskelig å benytte seg av logikk for å vise til at logikk er feilbarlig (av sirkulære og selvmotsigende årsaker), dog kan det sies (som referert til i foregående wiki artikkel), at gitt visse premisser (absolutt allmektighet), kan logikk være grunnleggende feil, og at nettopp denne muligheten gir grunnlag for en grunnleggende tvil.

 

 

 

Du argumenterer for at allmektighet ikke kan være tilfelle, av paradoksale årsaker, og benytter deg av logikk (som er systemet man setter spørsmålstegn ved) for å argumentere for dette. Det blir, i epistemisk forstand, som å hevde at Gud eksisterer med bakgrunn i Bibelen.

 

Nei, nå tar du snarveier. "Man" tviler ikke nødvendigvis på følgeriktig tenking - det er du som gjør det. Jeg aksepterer som sagt ikke dine premisser her.

Forøvrig går argumentasjonen din tilbake på deg selv. Det å bare uten videre erklære at en allmektig entitet trumfer logikk kan i høyeste grad sidestilles med resonnementet "Gud eksisterer fordi det står i Bibelen". Du erklærer den allmektige som hevet over logikken bare i kraft av at du kan det.

 

Jeg forstår hvordan du tenker, Soulless, men det åpner ikke for diskusjon.

 

Når det er selve måten vi tilegner oss kunnskap med som blir undersøkt er det ikke godt nok å bruke det samme systemet for å bevise seg selv. Da argumenterer du sirkulært.

 

Det er ihvertfall ikke godt nok å feste sin lit til det ytterste kaos. Et eller annet må man ta utgangspunkt i dersom diskusjonen skal være noe annet enn meningsløs.

 

Denne diskusjonen kan umulig føre noen vei fordi vi begge mangler argumenter for at logikk er/ikke er mulig å overstyre, så det er like greit å avslutte den. Det er interessant å diskutere filosofiske problemer, men når det kommer ned til dette nivået finner jeg det bare meningsløst, for å være helt ærlig.

[404415]

Okei.

Er det forresten umulig å motsi det Red_John kom med? Dersom man vet tilstrekkelig mye mener jeg? :-P

 

Har du vurdert muligheten for at han har rett?

[soulless]

Takker og bukker!

Ja, det vil jeg gjerne

Kommer straks på PM

 

Münchhausens trilemma, er et "uløselig" epistemisk problem som går på hvordan vi vet om noe er sant, og kommer med tre mulige (hvorav trilemma) måter man kan gi bevis for en påstand:

 

1. Sirkulært argument (Gud eksisterer fordi det står i Bibelen og Bibelen er sann fordi Gud har skrevet den)

2. Regressivt argument (Man gir bevis for sin påstand i en uendelig rekke, altså beviser beviset som beviser beviset som beviser etc..)

3. Aksiomatisk argument (Man gir bevis for sin påstand inntil et visst punkt, hvor man simpelthen postulerer at "slik er det")

Nesten slik som vi ser de holder på i "Gudsbevis" debatten? Vil du ikke si at det de holder på med også er imbesiliteter, og ikke bare meg?

Trådstarter i den debatten forstår ikke selv hva han snakker om, eller sitt eget argument. "Filosofer" som Plantinga (som er personen trådstarter låner sitt argument fra) bastardiserer logikk.

 

På en måte er det mye verre imo, når folk som burde vite bedre kommer med idioti, enn når man kommer med idioti simpelthen fordi man ikke (ennå) har tilegnet seg den nødvendige kunnskapen. Plantinga og de som følger hans modale argument for Gud ser ut til å ha en oppfatning av ærlighet som ikke resonnerer bra hos meg.

 

Som en følge av trilemmaet, følger det at vi "muligens ikke vet noenting" da vi muligens på ingen måte kan gi absolutte beviser for noen påstander, eller, relatert til hva du skrev om allmektighetens umulighet, viser deg at du simpelthen har en aksiomatisk oppfattelse av at "slik er det" uten å kunne bevise noe som helst.

Sant... Men hva med dette?

Tenk på noe allmektig... Kan det allmektige skape stein som er så tung at allmakten ikke kan løfte den? - Uansett om du svarer ja eller nei, så vil det være et problem: Det kan ikke være noen allmakt fordi man ikke kan gjøre absolutt alt. Hvorfor er dette eksemplet dårligere enn om man lærer seg en annen måte å ta opp problemet på? Allmakt er jo her i dette eksempelet beviselig umulig? I hvilken grad er det ikke godt nok, og hvorfor?

 

Poenget jeg forsøker å få frem er det jeg diskuterer med Kimbara, enkelt forklart: allmektighet > logikk pr definisjon - og da nytter det lite å komme med logikk for å vise til at absolutt allmektighet ikke er mulig.

 

Svaret til steinarbeidet blir ganske enkelt - Et (absolutt) allmektig vesen kan (som en følge av definisjonen på allmektighet) lage en stein så tung at det aldri vil kunne løfte den, og deretter løfte den (paradoksalt nok).

 

Å si at Red_John ikke forstår hva han skriver vitner hvertfall kun om at du mangler kunnskap om emnet (som ikke er negativt per se, men når du er arrogant nok til å avfeie ellers veldig gode spørsmål med "pølsevev", får det deg til å fremstå som mindre begavet innen filosofi generelt, og epistemologi spesielt)

Ja, jeg mangler kunnskap om evnet. Nei, jeg ser hva jeg leser, og jeg svarte spontant. Det er bare dumt å gå inn her på forumet, som utdannet professor eller hva pokker han er, og begynne å lire ut de aller vanskeligste formene for logikk og retorikk - uten å i det hele tatt ønske å forklare det.. Jeg har jo for fanken spurt han, men han så på pornofilm og ville ikke lære meg noe.... Du derimot ser ut til å forstå hvorfor det er viktig å undervise litt for at debatten skal bli en god debatt... Det blir ingen god debatt når bare en eller to personer skjønner sitt eget kodespråk...

 

Jeg sa jo alt dette, fordi da ville noen tatt meg hardt å satt meg på plass.. Det var meningen at han skulle sette meg på plass og forklare meg dette... Det må da for fanken være lov å i alle fall forsøke å besvare noe man ikke skjønner og som ser ut som sprøyt. Jeg var også inne på tanken om at han skrev det han skrev for å tulle med oss.. Derfor.. Og nei, jeg er ikke så inne i denne form for filosofi. Jeg elsker filosofi, og jeg studerer filosofer og så videre, men her kommer jeg til kort...

 

Om du lurer på noe eller er usikker; spør. Det er så mye enklere enn å lokke til seg flaming

 

Det er alltids noen som finner sin motivasjon for å debattere i det å sette folk på plass, men som ikke på noen måte ønsker å dele kunnskap, og det syns jeg faktisk er greit nok - så lenge man forholder seg fornuftig og ikke kommer med "kardemommeloven" i en debatt om etikk, ser jeg ingen problemer med at folk er litt krasse. Det er ikke sånn jeg liker å gjøre det (selv om det skjer til tider), men jeg vil ikke på noen måte påberope meg retten til å si at folk skal og må bruke sin tid på opplæring.

 

Om det gir noe mening med et mer folkelig eksempel, så tenk litt over dette; enhver idiot kan spør deg "hvorfor?" 2-3 ganger, og jeg tviler på at du har et fullgodt svar.

Vel, jeg ville forsøkt i alle fall.. Men jeg vil ikke tenke at de jeg diskuterer med er idioter som ikke kan lære noe som helst, eller som fortsetter å være idioter etter at jeg har forklart dem ting... Dessuten liker jeg ikke bruke begrepet på den måten. Idiot er ingen betegnelse for folk som har manglende kunnskap.. En idiot kan også bety at man ikke er interessert i politikk, men det er en eldgammel definisjon som ikke er i bruk lenger så mye tipper jeg...

 

Med bakgrunn i dette (samt andre epistemiske problemer som eks. problemet med induksjon/fallibilisme mm.), utledet i sin tid Karl Popper sin vitenskapsfilosofi, som (som kjent) gjør et systemisk forsøk på tilnærminger til sannhet, men aksepterer uvissheten om at vi sannsynligvis aldri kan gi absolutte bevis for noe. Det er pragmatisk sett den beste tilnærmingen, uten at vi kan si noe som helst om hvorvidt vår kunnskap faktisk er korrekt.

Okei.

Er det forresten umulig å motsi det Red_John kom med? Dersom man vet tilstrekkelig mye mener jeg? :-P

 

Poenget var å illustrere at enhver (ikke nødvendigvis idiot) kan spør om bevis for en påstand et fåtall ganger, og at selv de med mest kjennskap til emnet fort kommer til kort. Jeg så en gang en lengre monolog med Feynman, hvor han illustrerte dette fint med å starte med "hvorfor er is glatt?", og så gå et par hakk videre. Her er video, om det er av interesse.

 

Om det er mulig å motsi Red_John? Vel - er det ikke nettopp det du har gjort?

 

Fyren er polemisk, men så vidt jeg kan se holder argumentene rent faglig (utover det å se på porr og skrive innlegg samtidig, rly?)

[wingeer]

Kan du lage et eksempel ut i fra det Red_John kom med her? Forstår du alle de utsagn som Red_John kommer med? Som han slenger ut, uten å forklare det noe særlig mer, og heller aldri ser ut til å besvare innlegg på noen annen måte enn på en arrogant og overlegen måte?

Et eksempel på et slikt system er matematikk og logikk. J.f. igjen Münchhausen trilemma (Er det ikke egentlig en form for trikotomi?). I begge overnevnte systemer er vi avhengige av aksiom, grunnsetninger vi aksepterer uten bevis.

Uten at jeg skal påberope meg enorm analytisk forståelse; Ja, det gjør jeg. Ihvertfall poengene han kommer med, som dessverre aldri blir like godt besvart.

 

Soulless:

Fantastisk den videoen med Feynmann!

[soulless]

Videoen er vidunderlig

 

Vil heller kalle det er trilemma, altså et vanskelig valg mellom tre uakseptable muligheter heller enn simpelthen tre distinkte valg.

 

Ikke at trikotomi er feil (tror jeg), men trilemma er mer beskrivende imo.

[тurbonєℓℓo]

Okei.

Er det forresten umulig å motsi det Red_John kom med? Dersom man vet tilstrekkelig mye mener jeg? :-P

 

Har du vurdert muligheten for at han har rett?

 

Nå har jeg vurdert det. Ja. Han har rett.

Jeg trengte bare en innføring i dette først.... Men jeg ville brukt andre ord og forklart det annerledes enn han. Det kan lett missforståes....

 

Hvis det hypotetisk sett eksisterer et omnipotent/allmektig vesen. Da ville han ha kunnet forvrengt all logikk. Han ville kunne benektet seg selv, han kunne gjort slik at 2 + 2 = 5 istedet for 4. Han kunne ha skapt en stein han ikke kunne løfte, men fremdeles vært omnipotent. Han ville ha triumfert menneskenes logikk, både din og min... Han ville vært i stand til alt... Men er det noen grunn til å tro at et slikt omnipotent vesen eksisterer? Nei. Det blir noe annet. Men når man snakker om allmektighet, så betyr begrepet per definisjon at den allmektige ikke har noen begrensninger i hva han kan foreta seg. Det var vel bare det som var poenget, ikke om et slikt vesen faktisk eksisterer.

 

For oss, med vår logikk, eksisterer det ingen god grunn, dersom vi begrunner ting med utgangspunkt i logikken, til å tro at noe allmektig eksisterer...

[тurbonєℓℓo]

Jeg så en gang en lengre monolog med Feynman, hvor han illustrerte dette fint med å starte med "hvorfor er is glatt?", og så gå et par hakk videre. Her er video, om det er av interesse.

 

Om det er mulig å motsi Red_John? Vel - er det ikke nettopp det du har gjort?

 

Fyren er polemisk, men så vidt jeg kan se holder argumentene rent faglig (utover det å se på porr og skrive innlegg samtidig, rly?)

 

Interessante klipp. I dag lærte jeg noe nytt: At varme er viberasjoner

Dette må jeg se mer av

[тurbonєℓℓo]

Denne ble bare bom stopp!

[Kenny Bones]

Hvorfor er det alltid så sinnsykt komplisert med religion? Hvorfor må alt være så forbanna innvikla og vagt? Det er som å lese et horoskop, alt kan bety ALT! Så sinnsykt lite konkret. Jeg vet ikke med dere, men jeg vil ihvertfall ha konkrete svar på mine filosofiske spørsmål, ikke svada som jeg skal "tolke selv". Derfor støtter jeg meg til Vitenskapen. Og det ser ut til å gå forholdsvis fint hittil.

[cuadro]

Hvorfor ting er vagt? Kall meg gjerne frekk og noe hastig i min konklusjon, men jeg mener og tror at det er av samme årsak som når du har forsnakket deg under en muntlig eksamen: Du pøser på med store ord, forvirringer og vaghet, slik at du umulig kan bli fersket i å ikke ha noen aning om noe som helst.

[RWS]

Hvorfor ting er vagt? Kall meg gjerne frekk og noe hastig i min konklusjon, men jeg mener og tror at det er av samme årsak som når du har forsnakket deg under en muntlig eksamen: Du pøser på med store ord, forvirringer og vaghet, slik at du umulig kan bli fersket i å ikke ha noen aning om noe som helst.

Hmmm... Åssen visste du at jeg gjorde dette under min muntelige skifte eksamen tilbake i nittenhundre og åtti syv? Jeg rodde så årene knakk faktisk, men klarte jeg det? Jepp... fordi jeg hadde sagt så mye om så mye tull og tøys at de ikke klarte å arrestere meg på noe av det...

 

Det var forøvrig like mye dogmatisk i den spor skifte prøven den gangen som i bibelen... men tolkningen mann, tolkningen.......

[cuadro]

Om du ikke vet hva de vil ha, så gi noe alle vil ha!

[Kenny Bones]

Mer som et horoskop med andre ord

[IHS]

Lurte på om det var flere som visste det her inne, og hva slags kommentarer jeg fikk på dette.

 

Jesus sier alså, han er i alle, (Jeg er i dere etc) flere steder i bibelen. Han sier "Ordene jeg sier til deg er liv".

 

I john, står det, Ordet var Gud.

 

Logos (Ordet) er også kjent i gresk filosofi, som første årsak, og animator av alt.

 

Videre har vi konseptet Ruach, ofte oversatt med Guds ånd, som betyr bevissthet og liv.

 

Dette er også veldig klart i Islam og Koranen, hvor Ruh er Guds natur som gir mennesket liv og bevissthet.

 

Videre har vi konseptet alpha-omega, eller alef-tav, som betyr første ord, siste ord.

 

Alt dette peker altså til at Jesus snakker om Ordet / liv / bevissthet.

 

 

Konklusjon: Vi er bevissthet, den absolutte, allmektig, god. Skaper av tid og rom. Uten begynnelse, uten slutt

 

Fred være med deg.

Fred være med deg.

 

Ja Gud er i alle (mer eller mindre) og skaper universet ut i fra alle. Ikke dermed sagt at alle er Gud, kun de som er ett med Gud i seg selv. Egoet har brutt med Gud, så Jesus Kristus må få komme inn å gjenopprette det forholdet til Gud, alle hadde som barn.

[тurbonєℓℓo]

Lurte på om det var flere som visste det her inne, og hva slags kommentarer jeg fikk på dette.

 

Jesus sier alså, han er i alle, (Jeg er i dere etc) flere steder i bibelen. Han sier "Ordene jeg sier til deg er liv".

 

I john, står det, Ordet var Gud.

 

Logos (Ordet) er også kjent i gresk filosofi, som første årsak, og animator av alt.

 

Videre har vi konseptet Ruach, ofte oversatt med Guds ånd, som betyr bevissthet og liv.

 

Dette er også veldig klart i Islam og Koranen, hvor Ruh er Guds natur som gir mennesket liv og bevissthet.

 

Videre har vi konseptet alpha-omega, eller alef-tav, som betyr første ord, siste ord.

 

Alt dette peker altså til at Jesus snakker om Ordet / liv / bevissthet.

 

 

Konklusjon: Vi er bevissthet, den absolutte, allmektig, god. Skaper av tid og rom. Uten begynnelse, uten slutt

 

Fred være med deg.

Fred være med deg.

 

Ja Gud er i alle (mer eller mindre) og skaper universet ut i fra alle. Ikke dermed sagt at alle er Gud, kun de som er ett med Gud i seg selv. Egoet har brutt med Gud, så Jesus Kristus må få komme inn å gjenopprette det forholdet til Gud, alle hadde som barn.

Tenker du da på Gud som en overnaturlig skaper-gud? Eller vil du for eksempel definere Gud som "kjærlighet" uten å tilegne han egenskapen som skaper over den fysiske planeten og sånt?

[RWS]

Egoet har brutt med Gud, så Jesus Kristus må få komme inn å gjenopprette det forholdet til Gud, alle hadde som barn.

Faktum er at jeg ikke viste en dritt om noen Gud før jeg begynte på søndags skolen i en alder av fem-seks jeg, så dette må være en bløff fra din side.

 

Og hva med muslimer, hinduer og de som har andre guder og som bor på steder der de aldri har hørt om guder, får de jesus inn i seg også? (hørets litt hårete ut det tatt i betrakting hva en rekke prester har bedrevet... Var kanskje ikke slik du mente at jesus skulle inn i unger eller?)