Jesus er all bevissthet.

[wingeer]

 

 

Det burde stått legitimert i hermetegn. Jeg mener det jo ikke bokstavlig. Det jeg mener er at nettopp påstanden om etterliv, himmel og helvete står så sterkt i dag, nettopp gjennom religion. Dårlig ordlagt, det beklager jeg.

Dette er noe det ikke er mulig å føre bevis på. Det må en bare akseptere. Påstand mot påstand er det ingenting å si om saken. Dersom en blander inn rasjonalitet, irrasjonalitet og empiri i bildet velger en å ta et standpunkt til hvilken påstand som er mest plausibel/legitim i forhold til ditt syn. Det blir intet annet enn tro, som så mye annet.

Siste avsnittet: Ja, for all del. Men det er jo totalt subjektivt. Hva du mener er uholdbart er holdbart for andre, og konverst av det.

Du kan jo ikke fremme noen av disse påstandene som konklusive; Det er et spørsmål om tro.

 

Rasjonalitet har enn så lenge ingenting med absolutte sannheter å gjøre, og det har ei heller vitenskap, kunnskap eller fornuft å gjøre. Og jeg håper ikke vi eller noen andre er uenige i dette. Ingen hevder å vite noe mer (sikkert) enn noen andre, forhåpentligvis. Å i det hele tatt bringe inn matematisk, statistisk sannsynlighet om epistemologi og ontologi, er paradoksalt. Kun avhengig av hvilket paradigme man forholder seg til, kan man vedta om en tro er overtro, og derfor irrasjonelt og/eller (u)trolig. Også liv etter død er innenbefattet her, og jeg tror ikke noen av oss er uenig. Er man uenig, så er det først i konklusjonen, om det er irrasjonelt eller ikke, og da gjenstår det å se hvem som må bryte med paradigmet de ellers aksepterer i sin redegjørelse.

Men hvor mange av påstandene en forholder seg til er absolutte sannheter?

Jeg føler det kan hende at det har vært litt forbisnakking, eller noen utydeligheter her.

Endret 3. juli 2011 av wingeer

[Kimbara]

Dette er noe det ikke er mulig å føre bevis på. Det må en bare akseptere. Påstand mot påstand er det ingenting å si om saken. Dersom en blander inn rasjonalitet, irrasjonalitet og empiri i bildet velger en å ta et standpunkt til hvilken påstand som er mest plausibel/legitim i forhold til ditt syn. Det blir intet annet enn tro, som så mye annet.

Siste avsnittet: Ja, for all del. Men det er jo totalt subjektivt. Hva du mener er uholdbart er holdbart for andre, og konverst av det.

Du kan jo ikke fremme noen av disse påstandene som konklusive; Det er et spørsmål om tro.

 

Nei, du gjør nå den eldgamle feilen at du sidestiller to forskjellige typer tro bare fordi de begge pr. definisjon må anses som tro.

Men det er veldig stor forskjell mellom å anta noe basert på solid argumentasjon, og å anta noe basert på føleri. En person som antar, og dermed påstår, at Gud eksisterer, må kunne fremme temmelig god argumentasjon for påstanden sin. Det er overhodet ikke subjektivt å kreve at vedkommende forholder seg til logikken. Det må vi alle gjøre, og det er en av metodene vi må ta i bruk for å skille fantasi fra virkelighet.

 

Kan ikke vedkommende fremme argumenter er det også helt på det rene å avvise påstanden uten nærmere argumentasjon. Såvidt jeg vet er det ingen som har direkte argumenter for at det eksisterer et liv etter døden. De må gjerne ta omveier via "bevisførsel" for Guds eksistens, og da kommer det dårlige argumenter i hopetall - for eksempel argumenter som er basert på manglende kunnskap innenfor feltet biologi.

 

Det er ytterst sjelden en påstand utelukkende er metafysisk av karakter. Som regel ligger en mer eller mindre direkte sammenheng mellom det metafysiske og det fysiske implisitt i påstanden.

[Red_John]

Nei, du gjør nå den eldgamle feilen at du sidestiller to forskjellige typer tro bare fordi de begge pr. definisjon må anses som tro.

Det winger åpenbart gjør en sak for her, er at alle påstander om virkeligheten kommer til kort i å bevise det. Jeg forstår det som at han utviser apati for ontologiske spørsmål av den grunn at det ikke er praktiske spørsmål med praktiske svar. Forsøk på å ta stilling til hvorvidt gud eksisterer gir ikke stort mer mening enn å ta erfaringen, fornuften til tvil.

 

Det er ingen feil å sidestille ontologiske sannhetsgehalt, være det gudshypotese eller vitenskapsmani.

 

Men det er veldig stor forskjell mellom å anta noe basert på solid argumentasjon, og å anta noe basert på føleri.

Og denne konklusjonen kom du frem til ved å vise til solid argumentasjon? Kom igjen, kompis, du kan bedre.

 

En person som antar, og dermed påstår, at Gud eksisterer, må kunne fremme temmelig god argumentasjon for påstanden sin.

... for at den skal aksepteres av mennesker som stiller disse kravene. Merk deg at du like dogmatisk som noen teist klynger deg på en bunt av kriterier for hva som kan etablere et riktig forhold mellom påstand og virkelighet.

 

Det er ytterst sjelden en påstand utelukkende er metafysisk av karakter. (...)

Straks du snakker om omnipotens, må du kaste alt du vet om logikk og vitenskapelig metode på bålet.

[Kimbara]

Det winger åpenbart gjør en sak for her, er at alle påstander om virkeligheten kommer til kort i å bevise det. Jeg forstår det som at han utviser apati for ontologiske spørsmål av den grunn at det ikke er praktiske spørsmål med praktiske svar. Forsøk på å ta stilling til hvorvidt gud eksisterer gir ikke stort mer mening enn å ta erfaringen, fornuften til tvil.

 

Problemet er at noen i utgangspunktet påstår at Gud eksisterer. Mitt poeng var da at dersom man skal påstå dette må man også vise at det er troverdig. Det er irrelevant hvorvidt det er praktiske spørsmål med praktiske svar eller ikke. En påstand skal ha en begrunnelse.

 

Det er ingen feil å sidestille ontologiske sannhetsgehalt, være det gudshypotese eller vitenskapsmani.

 

Her var det da alstå ikke snakk om noen av delene. Det var snakk om en klar og tydelig påstand uten ryggdekning. Hadde det vært snakk om en hypotese, eller påstandsytreren var villig til å faktisk diskutere rundt egne påstander, hadde saken nok stilt seg noe annerledes.

 

Men det er veldig stor forskjell mellom å anta noe basert på solid argumentasjon, og å anta noe basert på føleri.

Og denne konklusjonen kom du frem til ved å vise til solid argumentasjon? Kom igjen, kompis, du kan bedre.

 

Ja vel? Er det ikke ganske innlysende at det er veldig stor forskjell mellom disse to formene for tro? Spør gjerne dersom noe fremstår som uklart, men ikke server meg billig retorikk.

 

En person som antar, og dermed påstår, at Gud eksisterer, må kunne fremme temmelig god argumentasjon for påstanden sin.

... for at den skal aksepteres av mennesker som stiller disse kravene. Merk deg at du like dogmatisk som noen teist klynger deg på en bunt av kriterier for hva som kan etablere et riktig forhold mellom påstand og virkelighet.

 

Visse kriterier er rett og slett universelle. Det sier seg for eksempel selv at en argumentasjon hvis premisser ikke logisk leder frem til en konklusjon ikke er holdbar. Selv ikke den mest svevende filosof setter spørsmålstegn ved dét.

Man må så gjerne lage hypotetiske premisser for å få puslespillet til å gå opp, men da må man også være åpen på et det kun er snakk om en hypotese - ikke en konklusiv påstand (noe religiøse gjerne har for vane å ikke gjøre).

 

Det er ytterst sjelden en påstand utelukkende er metafysisk av karakter. (...)

Straks du snakker om omnipotens, må du kaste alt du vet om logikk og vitenskapelig metode på bålet.

 

Tøv. Omnipotens er en egenskap som inneholder en rekke logiske paradokser, og kan behandles ut fra logikken. Påstår man at noen eller noe er omnipotent må man også svare for de logiske problemene som dukker opp.

 

Jeg respekterer det å sette opp hypoteser, filosofere og undre seg, men det å frita all påstandsytring fra alle kriterier blir for meg idiotisk. Skal man følge den tankegangen kan man like gjerne avslutte all form for filosofering og diskusjon og bare konkludere med at "alle har like rett og alle tar like feil".

Det er godt mulig du faktisk er av den oppfatning, men i såtilfelle forstår jeg ikke hva du har å bestille på et diskusjonsforum?

[тurbonєℓℓo]

Straks du snakker om omnipotens, må du kaste alt du vet om logikk og vitenskapelig metode på bålet.

omnipotens er bare et menneskeskapt begrep. Omnipotens er fri fantasi, det er en tanke, en ide, et luftslott, bare tullball... Bare tullball uten noen nytte.. Det er tomsnakk.. Det er tåkeprat...

 

Snakker man om omnipotens, så må man kaste alt man vet om logikk og vitenskaplig metode på bålet.. Hvorfor? Jo fordi omnipotens er:

 

omni|poten's -en (fra lat., av omnis 'all' og potentia 'makt') allmakt

 

Altså bare tåkeprat... Jeg kunne man likegjerne sagt:

 

Straks du snakker om allmakt, må du kaste alt du vet om logikk og vitenskaplig metode på bålet... Setningen bygger oppom det at allmakt er alogisk (har fravær av logisk argumentasjon) og svært uvitenskaplig. Det tilhører filosofien og religionen ikke vitenskapen. Kun en idé en påstand om noe storslagent ikke-fysisk som ikke kunne ha hatt noe med vitenskap å gjøre.. og like meningsløst.

Endret 3. juli 2011 av turbonello

[Red_John]

Problemet er at noen i utgangspunktet påstår at Gud eksisterer. Mitt poeng var da at dersom man skal påstå dette må man også vise at det er troverdig. Det er irrelevant hvorvidt det er praktiske spørsmål med praktiske svar eller ikke. En påstand skal ha en begrunnelse.

Problemet her er at du ikke forstår at enhver tilnærming til det som faktisk er nødvendigvis må sees i lyset av det som er. Å forlange at en (deskriptiv) påstand skal gjenspeile de virkelige forhold er å sidestille alle (d.) påstander vi kan komme med.

 

Her var det da alstå ikke snakk om noen av delene. Det var snakk om en klar og tydelig påstand uten ryggdekning.

Og med litt hode forstår du at gudshypotesen står som et eksempel på en påstand uten "ryggdekning" (?) og vitenskapsmani som dem med. Enten-eller er det ingen nevneverdig forskjell.

 

Visse kriterier er rett og slett universelle. Det sier seg for eksempel selv at en argumentasjon hvis premisser ikke logisk leder frem til en konklusjon ikke er holdbar. Selv ikke den mest svevende filosof setter spørsmålstegn ved dét.

Så du agiterer for at man skal begrunne påstander, utlede argumenter, men ikke at dette er nødvendig for å komme frem til den konklusjonen? Du kunne like gjerne ha vært en teist.

 

Man må så gjerne lage hypotetiske premisser for å få puslespillet til å gå opp, men da må man også være åpen på et det kun er snakk om en hypotese - ikke en konklusiv påstand (noe religiøse gjerne har for vane å ikke gjøre).

Her stokker du i så stor grad med begreper, at det ikke gir mening lenger.

 

Omnipotens er en egenskap som inneholder en rekke logiske paradokser, og kan behandles ut fra logikken. Påstår man at noen eller noe er omnipotent må man også svare for de logiske problemene som dukker opp.

Er påstanden at gud er allmektig, så gir det ikke mening å stille spørsmålstegn ved paradoksene. Antakelsen er at det går an, og under den antakelsen er det mulig. Det som riktig er paradoksalt, på annen hånd, er det at du mener logikk kan overstyre og negere allmektighet, til tross for implikasjonene av dette.

 

Jeg respekterer det å sette opp hypoteser, filosofere og undre seg, men det å frita all påstandsytring fra alle kriterier blir for meg idiotisk.

Og forskjellen er i essens 'hva som er praktisk å anta'.

 

Omnipotens er fri fantasi, det er en tanke, en ide, et luftslott, bare tullball... Bare tullball uten noen nytte.. Det er tomsnakk.. Det er tåkeprat...

Endret 4. juli 2011 av Zeph

[тurbonєℓℓo]

Man kan si mange ord uten å egentlig si noe som helst...

Bare et spørsmål til Red_John: Går du rundt å snakker sånn til vanlig? Eller snakker du sånn her inne for å fremstå som mer intelligent enn det du faktisk er?

Endret 3. juli 2011 av turbonello

[тurbonєℓℓo]

Omnipotens er en egenskap som inneholder en rekke logiske paradokser, og kan behandles ut fra logikken. Påstår man at noen eller noe er omnipotent må man også svare for de logiske problemene som dukker opp.

Er påstanden at gud er allmektig, så gir det ikke mening å stille spørsmålstegn ved paradoksene.

Hvorfor ikke? Hvorfor skal man ikke sette spørsmålstegn ved paradoksene som oppstår?

Mener du at man bare skal godta og akseptere alt man blir servert bare det kommer fra en teist som tror på en allmektig Gud? Kan man ikke stille spørsmål ved det? Eller ved de problemene som hører med? Er det opplest-og-vedtatt og riktig på alle måter utsagn?

 

Antakelsen er at det går an, og under den antakelsen er det mulig. Det som riktig er paradoksalt, på annen hånd, er det at du mener logikk kan overstyre og negere allmektighet, til tross for implikasjonene av dette.

Igjen mangel på god argumentasjon og derfor bruker man tåkeprat som man antar ingen vil forstå likevel. Jeg tror ikke noe på denne falske måten å snakke på. Den er uærlig, tåpelig og dum. Og om den ikke er det, så høres det i alle fall helt på trynet i ørska ut...

 

Kan du redegjøre for hvorfor det nødvendigvis finnes noe som helst allmektig? Og kan du svare på en måte som almenheten kan forstå som man ikke nødvendigvis må være autist for å forstå?

 

Jeg respekterer det å sette opp hypoteser, filosofere og undre seg, men det å frita all påstandsytring fra alle kriterier blir for meg idiotisk.

Og forskjellen er i essens 'hva som er praktisk å anta'.

?

Omnipotens er fri fantasi, det er en tanke, en ide, et luftslott, bare tullball... Bare tullball uten noen nytte.. Det er tomsnakk.. Det er tåkeprat...

DET KAN JO IKKE VÆRE DET ER JO BARE TEIT OG TULL!!111

 

 

Ja... Bare tåkeprat er alt jeg ser.. Bare svada fra ende til annen, og ikke noe å bli klok av...

Endret 3. juli 2011 av turbonello

[Red_John]

Lar den ligge, jeg.

[тurbonєℓℓo]

Lar den ligge, jeg.

 

 

Hehe.

Så du er enig i at omnipotens/allmektighet er umulig? eller at det er svada?

 

La oss si at Gud er allmektig:

Kan Gud skape en stein som er så tung at Gud ikke kan løfte den?

Kan han, eller kan han ikke?

[Red_John]

Enkelt forklart:

For at noe skal være "umulig", må du bevise systemet som "beviser" umuligheten. Dette ender i en uendelig regresjon, da hvert bevis i rekka vil forlange ett til.

 

Nei, er midt i en pornofilm, og jeg orker ikke skolere deg stort mer.

[тurbonєℓℓo]

Enkelt forklart:

For at noe skal være "umulig", må du bevise systemet som "beviser" umuligheten. Dette ender i en uendelig regresjon, da hvert bevis i rekka vil forlange ett til.

Pølsevev.. Det du sier gir enda ingen som helst mening... Du tror at det du sier er fryktelig fornuftig, men det er svært lite fornuftig. Du forstår ikke selv hva du sier. Du trenger ikke bevise et system for å vise til at noe er umulig. For eksempel så er det umulig for meg å vite hva som eksisterer av oppfinnelser i år 5030. Det er totalt umulig fordi jeg er begrenset, og fordi jeg ikke enda vet hva som kommer, fordi jeg ikke har sett det.. Dette er ikke noe "system" det er bare mer tåkeprat og nonsens som ikke henger på greip.

[Red_John]

Hahahahah...

[тurbonєℓℓo]

Hahahahah...

 

:-)

[Kimbara]

Problemet her er at du ikke forstår at enhver tilnærming til det som faktisk er nødvendigvis må sees i lyset av det som er. Å forlange at en (deskriptiv) påstand skal gjenspeile de virkelige forhold er å sidestille alle (d.) påstander vi kan komme med.

 

Du overser at det er snakk om påstander. Når en påstand ytres ligger det implisitt i den at påstandsytreren har et grunnlag for å påstå. Det er dette grunnlaget som skal utgjøre argumentasjonen, og det må henge logisk sammen. Logikk er bare et verktøy som skal hjelpe oss å nærme oss "de virkelige forhold".

Og selvfølgelig er alle påstander sidestilt på den måten. Uansett om jeg påstår at solen står opp i morgen eller at solen ikke står opp i Dimensjon X i morgen, må jeg ha et grunnlag for påstanden. Hvis jeg ikke har det er det bare tomme ord.

 

Det man ikke kan kreve er at enkelte påstander frigjøres fra bevisbyrden. Det blir samme type retorikk som de kristne har brukt til alle tider; "Guds veier er uransakelige".

 

Og med litt hode forstår du at gudshypotesen står som et eksempel på en påstand uten "ryggdekning" (?) og vitenskapsmani som dem med. Enten-eller er det ingen nevneverdig forskjell.

 

Her må du nok definere "vitenskapsmani".

 

Så du agiterer for at man skal begrunne påstander, utlede argumenter, men ikke at dette er nødvendig for å komme frem til den konklusjonen? Du kunne like gjerne ha vært en teist.

 

Det er så innlysende at en påstand krever begrunnelse at noen argumentasjon neppe er nødvendig. Jeg tror vi klarer oss med å konstatere faktum; påstander uten begrunnelse er bare tomme ord.

 

Dersom vi skulle akseptere enhver påstand uten å kreve begrunnelse ville vi befunnet oss i det ytterste kaos. Vi har allerede en liten smak av det kaoset ved religiøse konflikter og alternativbransjens farlige svindelvirksomheter.

 

Man må så gjerne lage hypotetiske premisser for å få puslespillet til å gå opp, men da må man også være åpen på et det kun er snakk om en hypotese - ikke en konklusiv påstand (noe religiøse gjerne har for vane å ikke gjøre).

 

Her stokker du i så stor grad med begreper, at det ikke gir mening lenger.

 

Jeg vil heller påstå at du ikke evner å forstå dette. Og dersom jeg skal følge din tankegang trenger jeg ikke begrunne påstanden. Jeg har rett og slett bare rett i egenskap av at jeg deklarerer at jeg har rett.

 

Er påstanden at gud er allmektig, så gir det ikke mening å stille spørsmålstegn ved paradoksene. Antakelsen er at det går an, og under den antakelsen er det mulig. Det som riktig er paradoksalt, på annen hånd, er det at du mener logikk kan overstyre og negere allmektighet, til tross for implikasjonene av dette.

 

Hehe, dette blir egentlig litt for dumt. Alle kan påstå hva som helst og deklarere urokkelige "sannheter" som skal umuliggjøre videre kritisk analyse av påstanden. Mange vil nok kalle dette for dogmatikk eller fanatisme. Det man da gjør er å konstruere et aksiomatisk system hvis eneste funksjon er å opprettholde seg selv. Ubrukelig i enhver filosofisk sammenheng.

 

Bryter man med logikken er man ulogisk. Jeg vet ikke om du forstår hva det innebærer?

 

Jeg respekterer det å sette opp hypoteser, filosofere og undre seg, men det å frita all påstandsytring fra alle kriterier blir for meg idiotisk.

Og forskjellen er i essens 'hva som er praktisk å anta'.

 

Det blir nok mer riktig å si at forskjellen er kaos VS orden.

[soulless]

Jeez... Hvorfor går folk rundt og lager grenser for noe allmektig?

 

Gitt allmektighet, hvorfor skal dette allmektige bry seg om logikk eller paradokser?

 

Dersom et allmektig vesen finner det for godt at 2+2 skal være 5, vel - så er 2+2 5.

 

Når en påberoper seg den mentale kapasiteten å ville diskutere noe som går under disiplinen epistemologi, burde visse grunnleggende mentale evner være et kriterium.

[soulless]

Enkelt forklart:

For at noe skal være "umulig", må du bevise systemet som "beviser" umuligheten. Dette ender i en uendelig regresjon, da hvert bevis i rekka vil forlange ett til.

Pølsevev.. Det du sier gir enda ingen som helst mening... Du tror at det du sier er fryktelig fornuftig, men det er svært lite fornuftig. Du forstår ikke selv hva du sier. Du trenger ikke bevise et system for å vise til at noe er umulig. For eksempel så er det umulig for meg å vite hva som eksisterer av oppfinnelser i år 5030. Det er totalt umulig fordi jeg er begrenset, og fordi jeg ikke enda vet hva som kommer, fordi jeg ikke har sett det.. Dette er ikke noe "system" det er bare mer tåkeprat og nonsens som ikke henger på greip.

 

https://secure.wikimedia.org/wikipedia/en/wiki/M%C3%BCnchhausen_Trilemma

 

Read up, kid

[тurbonєℓℓo]

Jeez... Hvorfor går folk rundt og lager grenser for noe allmektig?

 

Gitt allmektighet, hvorfor skal dette allmektige bry seg om logikk eller paradokser?

 

Dersom et allmektig vesen finner det for godt at 2+2 skal være 5, vel - så er 2+2 5.

 

Når en påberoper seg den mentale kapasiteten å ville diskutere noe som går under disiplinen epistemologi, burde visse grunnleggende mentale evner være et kriterium.

 

Sikter du til meg?

 

Enkelt forklart:

For at noe skal være "umulig", må du bevise systemet som "beviser" umuligheten. Dette ender i en uendelig regresjon, da hvert bevis i rekka vil forlange ett til.

Pølsevev.. Det du sier gir enda ingen som helst mening... Du tror at det du sier er fryktelig fornuftig, men det er svært lite fornuftig. Du forstår ikke selv hva du sier. Du trenger ikke bevise et system for å vise til at noe er umulig. For eksempel så er det umulig for meg å vite hva som eksisterer av oppfinnelser i år 5030. Det er totalt umulig fordi jeg er begrenset, og fordi jeg ikke enda vet hva som kommer, fordi jeg ikke har sett det.. Dette er ikke noe "system" det er bare mer tåkeprat og nonsens som ikke henger på greip.

 

https://secure.wikim...hausen_Trilemma

 

Read up, kid

 

Ok Kan du forklare i korte trekk hva det går ut på? Eventuelt hva jeg har gjort feil, dersom det var et poeng her?

Endret 3. juli 2011 av turbonello

[soulless]

Sikter til enhver som paradoksalt nok setter grenser for omnipotens.

[Red_John]

Du overser at det er snakk om påstander. Når en påstand ytres ligger det implisitt i den at påstandsytreren har et grunnlag for å påstå. Det er dette grunnlaget som skal utgjøre argumentasjonen, og det må henge logisk sammen. Logikk er bare et verktøy som skal hjelpe oss å nærme oss "de virkelige forhold".

Nå sklir det helt ut her.

1. Redegjørelsen her er ikke relevant. Det gir ikke mening å substituere med et (dårlig) poeng, når det ikke har noe med saken å gjøre. Forstår du ikke det jeg skriver, så foreslår jeg at du spør om jeg kan utbrodere, evt. reartikulere slik at du også forstår. At du i det hele tatt tørr å slå i blinde som dette finner jeg underlig.

2. Du går fra å stipulere at "det er snakk om påstander" til "argumentasjonen som nødvendigvis ligger bag påstand(er) må henge logisk sammen", og du tror du vet noe om logiske slutninger? Deskriptive påstander, som er gjenstand for debatt her, er utsagn om virkeligheten (hva som er). Hvorvidt disse kan rettferdiggjøres eller ikke, spiller ingen rolle for selve innholdet i påstanden (det har du gjort en utmerket jobb med å demonstrere).

3. Les deg opp på klassisk logikk før du begynner å sprøyte rundt deg med upresist fagspråk. Logikk er ikke et verktøy som skal hjelpe oss å komme nærmere "virkeligheten", det er et verktøy for å påvise/avvise korrelasjon mellom premiss(er) og konklusjon(er). Jeg kan logisk dedusere meg frem til at du er en smart fyr:

 

Premiss #1 - de som har egenskap X er smarte fyrer

Premiss #2 - du har denne egenskapen

Konklusjon: du er en smart fyr

 

Det er dog ikke nødvendigvis tilfellet at det er sant (langt, langt derifra).

 

Uansett om jeg påstår at solen står opp i morgen eller at solen ikke står opp i Dimensjon X i morgen, må jeg ha et grunnlag for påstanden. Hvis jeg ikke har det er det bare tomme ord.

Så kom med et forbanna grunnlag for påstanden om at du trenger grunnlag for påstander. Forstår du det ikke? Du kan skrive DET ER BARE SÅNN til du blir blå i trynet, men det holder bare ikke.

 

Det man ikke kan kreve er at enkelte påstander frigjøres fra bevisbyrden.

Bare se på denne påstanden din. Bare les den i hodet ditt.

 

Dette orker jeg fae- ikke mer. Kom dere på skolen!