Jesus er all bevissthet.

[Paradox_Uncreated]

Du unnskylder jo slike ting, soulless og mener ignorant adferd er helt greitt. Slik er DYRET. De tenker ikke på mennesket, de påstår bare overlegenhet, som ikke har noen basis i virkeligheten, og agerer ut ifra det. Det du kaller latterligjøring, og irrasjonell adferd, er både unnskyldning for uakseptabel adferd, og påstand om overlegenhet. Det sier endel om deg, for et motbydelig menneske! Og det er grunnen til at jeg hopper over å svare de fleste poster her også, fordi har samme motbydelige tankesett.

 

HATE SUPREMACY GROUPS.

 

Det er noe du burde undersøke nærmere. Kanskje du kan bevege deg ut av denne søppelbøtta, og bli human du også.

[cuadro]

Videre logikk tilsier, at første årsak, som vi har funnet til å være subjekt, må være evig, fordi den selv er uten årsak. Videre må den jo være allmektig, allvitende, siden den kan skape noe, hvor det var ingenting.

 

Og siden objekt ikke gjør noe på egenhånd, må subjekt gjøre alt som blir gjort.

 

Alt dette er logisk.

 

Objekter gjør mye "på egenhånd". Beklager, men har du aldri hørt om kjemi? Hva med fysikk? Mekanikk? Har du noen gang trillet en tralle? Lagt magnesium i vann? Jeg tror heller ikke det krever hverken allmektighet eller allvitenhet for å skape alt, dersom det eksisterer absolutt ingenting. Jeg tror ikke det krever noe som helst. Ingenting ved dette er logisk, det er påstander som veier ingen tyngde.

Endret 1. juli 2011 av cuadro

[soulless]

Unnskyld meg, men fordi jeg mener ditt tankesett er irrasjonelt og ufornuftig, så er jeg sammenligningsvis helt lik "hate supremacy groups" og et motbydelig menneske?

 

Du trenger hjelp, og det mener jeg med medfølelse.

[cuadro]

Man har ikke lov til å være uenig med de som har "makt til å dømme", soulless.

[Paradox_Uncreated]

cuadro & co: En annen side av denne saken, er jo det at å innse Gud, er en ganske stor opplevelse.

Man går nok ikke fra verdslig liv, men ingenting etter døden, til tro på Gud, og evig liv, uten å overvinne endel eller MANGE demoner. Så slik sett så forstår jeg jo at det er en enorm mental sperre, som gjør at folk ikke kan forstå mine argumenter. Dette resulterer i en irrasjonell tankegang hvor objekter gjør noe på egenhånd, hvor universet har skapt liv, uten å innse at dette er faktisk å ha en gud, men hvor tittelen gud benektes, men guddommelige kvaliteter da gies til universet. Da har man plutselig objekt skaper subjekt, som er helt absurd. Altså de steinene du ser ute er altså din skaper. I gamledager lagde man idoler av de, menneskelignende selvfølgelig, ironien er klar. Er objekt gud, lager man idoler, men de er MENNESKELIGNENDE.

Om det er atom, stein eller stjerne, så skjønte tilogmed gamle avgudsdyrkere at dette ble for absurd å tilbe direkte. DET ER JO INGENTING DER. Ingen bevissthet. Ingen vilje. Men at et vakum skal ha skapt noe, det skal visst være trobart i moderne tid. LOL, jeg ler høyt. Det er det dummeste jeg noensinne har hørt. Det er ikke engang et idol i menneskeform. Du kan likegodt tilbe en stein, uten fornuft, uten kraft til å skade eller gjøre bra.

 

SANNHETEN ja, den er godt begravet, bak så mye, at det nok er umulig for de fleste å finne den. Og det å bryte ned de mentale konstruksjoner og innprenting, som hindrer folk å se den, er vel et enda større hinder.

Så lykke til, med din meningsløse skaperstein, som du mener er årsak til alle ting.

 

FY for en ignorans, sier jeg bare.

Endret 1. juli 2011 av Paradox_Uncreated

[cuadro]

Hæ? Å tilbe atomer? Jeg har ingen bruk for å gjøre dette overhodet. Beklager, men jeg ser ikke på meg selv som ignarant her, og jeg ser heller ikke min agnostiske tilnærming til spørsmålet som irrasjonelt. Jeg sier ikke at objekter har skapt universet; jeg vet ikke hvordan universet har blitt skapt. Jeg sier at du tar feil der du sier at objekter ikke gjør noe på egenhånd. Jeg sier at, etter all indikasjon, er det objekter som utgjør et subjekt. Skillet mellom objekt og subjekt, er kun en språklig distinksjon, i virkeligheten er det ikke sikkert at den er der. Dette gjøres språklig slik at vi forstår forskjellen mellom person og ikke-person. Det betyr ikke at person er noe annet enn materie, men at vi kan forstå det som noe annet.

 

Om du kan legge fra deg dine stråmenn, så ser jeg at vi to kan ha en mye hyggeligere debatt.

[wingeer]

Og hvor har jeg UTTALT meg om det? Les en gang til er du snill... Indikerer er ikke det samme som å uttale seg er det vel?

 

I verste fall er det bare så grenseløst tautologisk at det ikke fortjener noen anerkjennelse.

 

Det å tro at man for eksempel kommer til himmelen når man dør er basert på en påstand som krever begrunnelse. Hvordan kan man påstå noe slik?

Det å tro at man ikke kommer til himmelen henger sammen med at man avviser en slik påstand pga. bevisets stilling.

 

Det blir det samme som forskjellen mellom å tro at Gud eksisterer og å tro at Gud ikke eksisterer. Det er to forskjellige former for tro. Til syvende og sist er det snakk om å akseptere eller ikke akseptere påstander.

 

Man kan også si det slik at det å tro at ingenting vil skje når man dør er mer å regne som en antakelse basert på logikk, mens det å tro at himmelriket venter er en (dogmatisk) tro basert på håp. Det er viktig å forstå forskjellene her, slik at man ikke kommer til skade for å likestille alle former for tro (slik mange troende ofte prøver på).

Påstanden er fullstendig legitimert gjennom praksisen av religionen. Hvis kritikk, så bør den ligge der.

Det er absurd å snakke om fysiske bevis av metafysiske påstander!

Du kan tro hva du vil, men du kan aldri vite noe om det a priori. Det gjelder begge veier.

(Hva som høres plausibelt ut er derimot en helt annen diskusjon, og der er jeg vel heller enig med konklusjonen.)

 

@wingeer; dersom du tror epistemologi handler om at det er like rasjonelt å anta at man ikke overlever døden, som det at man faktisk gjør det vil jeg be deg følge ditt eget tips, og forøvrig ransake måten du i dag tilegner deg kunnskap.

 

Riktignok kan man i epistemiske baner si at vi "muligens ikke vet noe som helst", men å likestille absurde proposisjoner med velfunderte og kalle disse likestilte fordi vi muligens ikke kan vite svaret er for meg en bastardisering av faget.

Sprek tolkning. Jeg kvantifiserer ikke påstandene etter rasjonalitet; Jeg driver pedanteri.

 

Men du kan jo ikke vite svaret a priori kun basert på påstanden (hvorvidt den er absurd eller ikke er irrelevant på alle måter enn hvis en skal ta et personlig standpunkt).

[soulless]

Man har ikke lov til å være uenige med de som har sett Sannheten, cuadro

 

edit

 

Wingeer,

 

Du må for all del være pedantisk om du ønsker det, men å begynne å påpeke epistemologi og a priori kunnskap i denne sammenhengen bør kunne tåle å kritiseres.

 

Eller kanskje du faktisk er så skeptisk, at du tviler på om ditt neste steg vil flytte deg 40 cm eller 4 lysår ?

Endret 1. juli 2011 av soulless

[cuadro]

Jeg kan prøve å klargjøre hvor vår "fornuft" spriker, slik at vi begge kan forstå vår uenighet bedre, og dermed (forhåpentligvis) argumentere bedre. Jeg ser for meg en verden der vårt sinn er et produkt av den materie vi er, og de prossesser dette medfører. Du ser for deg en verden der vårt sinn er "noe eget". Rett meg om jeg tar feil, men jeg tror vi er fundamentalt uenige her:

 

I din verden vil det gi mening å si noe som at "kun et sinn kan handle", eller, kun et sinn kan ha vilje og derfor påtvinge en skapelse, dannelse, handling etc. Jeg tror ikke noen av oss er uenige i at kjemikalier kan utføre en spontan, kjemisk reaksjon, men vi er trolig heller ikke uenige i at "dannelsen av universet" - om det har vært en - ikke har vært en kjemisk reaksjon. Men jeg håper du forstår at i "min verden", er det ingen reell distinksjon mellom et sinn og materie, det stoff universet selv er oppbygd av; det vil ikke gi en mening å si at et sinn alene skulle kunne starte dette, mer enn stoff. Først og fremst er, i min verden, det som er av et sinn, av stoff. Dette følger direkte. Og for det andre, så krever det - i min verden - at stoff, materie, allerede er organisert for å skape et sinn, for så å skape universet selv (som for diskusjonens del er en form for organisering av dette stoff). Så i min verden virker dette klart selvmotsigende.

 

Jeg vil anta at din verden virker klar og tydelig for deg, slik min verden er klar og tydelig for meg. Men om du skal overbevise meg, så ville jeg satt pris om du først gir meg en indikasjon på at din verden, slik du oppfatter den, er noe reell ovenfor meg.

[cuadro]

Men du kan jo ikke vite svaret a priori kun basert på påstanden (hvorvidt den er absurd eller ikke er irrelevant på alle måter enn hvis en skal ta et personlig standpunkt).

 

Rasjonalitet har enn så lenge ingenting med absolutte sannheter å gjøre, og det har ei heller vitenskap, kunnskap eller fornuft å gjøre. Og jeg håper ikke vi eller noen andre er uenige i dette. Ingen hevder å vite noe mer (sikkert) enn noen andre, forhåpentligvis. Å i det hele tatt bringe inn matematisk, statistisk sannsynlighet om epistemologi og ontologi, er paradoksalt. Kun avhengig av hvilket paradigme man forholder seg til, kan man vedta om en tro er overtro, og derfor irrasjonelt og/eller (u)trolig. Også liv etter død er innenbefattet her, og jeg tror ikke noen av oss er uenig. Er man uenig, så er det først i konklusjonen, om det er irrasjonelt eller ikke, og da gjenstår det å se hvem som må bryte med paradigmet de ellers aksepterer i sin redegjørelse.

 

Ikke at paradigmer er absolutte - det er de tvert imot ikke, derav paradigmer - men å vedta noe utenfor et paradigme uten å argumentere seg frem til en utvidelse (og ikke direkte skiftende) paradigme, er innbyrds selvmotsigende og kontradikterende. Og jeg håper vi alle er enige, ellers ser jeg inget grunnlag til å diskutere overhodet, der alle svar og påstander etter gitte omstendigheter kan ha lik verdi: Ingen.

[myndighetene]

religion sucks.

[Paradox_Uncreated]

Eller endel faraoer tilba jo solskiven. Nå har de gått litt lengre, og tilber et vakum. Et vakum helt uten mål og mening, har altså laget deg, cuadro. Og gitt deg liv. LOL. Hva er målet og meningen med ditt liv? Etter som jeg forstår så er det tilfeldigheter fra ingenting, som har fått dette vakumet til å bli verden. Altså du er et resulat av et meningsløs vakum, og meningsløse livsløse tilfeldigheter.

 

Du får filosofere over hvorfor dette meningsløse bevissthetsløse vakumet har skapt deg da. Det blir sikkert noe stort å tilføre verdens filosofi, hvor du deretter kan påstå overlegenhet, og kreve tilbedelse av verdens sataner, som da vil være enig med deg. Kong Vakum kan vi kalle deg. Anerkjenner av Objekt over alle objekt.

 

Så kan du sikkert stase deg med litt gullhår som farao, og påstå å være eneste Gud. Selvfølgelig vil du ikke si Gud, du vil si, eller mene anerkjenner av Vakumet. Og alle andre skal være til bespotteslse, uansett av hvor humane de måtte være.

 

Og dette har selvfølgelig INGENTING med RELIGION å gjøre.

 

Eller om det er Kong Kvantum. Det blir det samme.

 

At du ikke merker psykisk lidelse ved dette, kommer vel av at du lever i et samfunn, hvor folk blir utsatt for så mye sprøyt i media, at de ikke lengre merker sin lidelse.

 

Mennesket er fremmed for seg selv, til tross for sitt velstandsamfunn. Og i fremmedheten ser vi den meningløse Kong Kvantum, bryske seg, som idolet, som SKAL TILBEES, eller så vil du ikke aksepteres.

Endret 1. juli 2011 av Paradox_Uncreated

[тurbonєℓℓo]

Videre logikk tilsier, at første årsak, som vi har funnet til å være subjekt, må være evig, fordi den selv er uten årsak. Videre må den jo være allmektig, allvitende, siden den kan skape noe, hvor det var ingenting.

 

Og siden objekt ikke gjør noe på egenhånd, må subjekt gjøre alt som blir gjort.

 

Alt dette er logisk.

 

Objekter gjør mye "på egenhånd". Beklager, men har du aldri hørt om kjemi? Hva med fysikk? Mekanikk? Har du noen gang trillet en tralle? Lagt magnesium i vann? Jeg tror heller ikke det krever hverken allmektighet eller allvitenhet for å skape alt, dersom det eksisterer absolutt ingenting. Jeg tror ikke det krever noe som helst. Ingenting ved dette er logisk, det er påstander som veier ingen tyngde.

 

Det tror ikke jeg heller, altså at man trenger allmektighet eller allvitenhet for å skape alt. Vel, men allmektighet og allvitenhet er jo umulig også. Alt er begrenset i forhold til sin natur. Dersom det eksisterer absolutt ingen ting så eksisterer det heller ingen som kan skape noe, og det sier jo seg selv det også? Dersom Gud eksisterte da det ikke fantes noe som helst, altså ingenting, så blir dette en svært ulogisk tanke. Om det ingen ting var, så var heller ikke Gud...

[cuadro]

Paradox_Uncreated: Ærlig talt, kan du ikke la vær å legge ord i min munn, og heller ta fatt i det jeg skriver?

 

Nå har de gått litt lengre, og tilber et vakum. Et vakum helt uten mål og mening, har altså laget deg, cuadro. Og gitt deg liv. LOL.

 

Jeg har ikke nevnt noe som helst om et vakuum, og jeg har heller ikke etterspurt mål og mening. Jeg har ikke engang fundert over hva som har gitt meg liv. Kan ikke du heller se på hva jeg faktisk skrev?

[тurbonєℓℓo]

cuadro & co: En annen side av denne saken, er jo det at å innse Gud, er en ganske stor opplevelse.

Man går nok ikke fra verdslig liv, men ingenting etter døden, til tro på Gud, og evig liv, uten å overvinne endel eller MANGE demoner. Så slik sett så forstår jeg jo at det er en enorm mental sperre, som gjør at folk ikke kan forstå mine argumenter. Dette resulterer i en irrasjonell tankegang hvor objekter gjør noe på egenhånd, hvor universet har skapt liv, uten å innse at dette er faktisk å ha en gud, men hvor tittelen gud benektes, men guddommelige kvaliteter da gies til universet. Da har man plutselig objekt skaper subjekt, som er helt absurd. Altså de steinene du ser ute er altså din skaper. I gamledager lagde man idoler av de, menneskelignende selvfølgelig, ironien er klar. Er objekt gud, lager man idoler, men de er MENNESKELIGNENDE.

Om det er atom, stein eller stjerne, så skjønte tilogmed gamle avgudsdyrkere at dette ble for absurd å tilbe direkte. DET ER JO INGENTING DER. Ingen bevissthet. Ingen vilje. Men at et vakum skal ha skapt noe, det skal visst være trobart i moderne tid. LOL, jeg ler høyt. Det er det dummeste jeg noensinne har hørt. Det er ikke engang et idol i menneskeform. Du kan likegodt tilbe en stein, uten fornuft, uten kraft til å skade eller gjøre bra.

 

SANNHETEN ja, den er godt begravet, bak så mye, at det nok er umulig for de fleste å finne den. Og det å bryte ned de mentale konstruksjoner og innprenting, som hindrer folk å se den, er vel et enda større hinder.

Så lykke til, med din meningsløse skaperstein, som du mener er årsak til alle ting.

 

FY for en ignorans, sier jeg bare.

 

Men altså... Det du sier er jo basert på en rekke antagelser. De fleste her inne liker å forholde seg til hva man kan vite, og den vitenskapen som kan gi oss noen sikre svar. Det er da ikke noe galt i dette? Folk flest her tilber ingenting, og heller ikke gudefigurer i gran, furu eller i tanke... Hvorfor lage seg et gudsbilde? Hvorfor skal man forklare ting ved bruken av Gud?

[тurbonєℓℓo]

Eller endel faraoer tilba jo solskiven. Nå har de gått litt lengre, og tilber et vakum. Et vakum helt uten mål og mening, har altså laget deg, cuadro. Og gitt deg liv. LOL. Hva er målet og meningen med ditt liv? Etter som jeg forstår så er det tilfeldigheter fra ingenting, som har fått dette vakumet til å bli verden. Altså du er et resulat av et meningsløs vakum, og meningsløse livsløse tilfeldigheter.

 

Du får filosofere over hvorfor dette meningsløse bevissthetsløse vakumet har skapt deg da. Det blir sikkert noe stort å tilføre verdens filosofi, hvor du deretter kan påstå overlegenhet, og kreve tilbedelse av verdens sataner, som da vil være enig med deg. Kong Vakum kan vi kalle deg. Anerkjenner av Objekt over alle objekt.

 

Så kan du sikkert stase deg med litt gullhår som farao, og påstå å være eneste Gud. Selvfølgelig vil du ikke si Gud, du vil si, eller mene anerkjenner av Vakumet. Og alle andre skal være til bespotteslse, uansett av hvor humane de måtte være.

 

Og dette har selvfølgelig INGENTING med RELIGION å gjøre.

 

Eller om det er Kong Kvantum. Det blir det samme.

 

At du ikke merker psykisk lidelse ved dette, kommer vel av at du lever i et samfunn, hvor folk blir utsatt for så mye sprøyt i media, at de ikke lengre merker sin lidelse.

 

Mennesket er fremmed for seg selv, til tross for sitt velstandsamfunn. Og i fremmedheten ser vi den meningløse Kong Kvantum, bryske seg, som idolet, som SKAL TILBEES, eller så vil du ikke aksepteres.

 

Hvordan kan det ha seg at det å ikke tro at en allvitende bevissthet som skapte alt, er synonymt med å tilbe vakum?

Endret 1. juli 2011 av turbonello

[тurbonєℓℓo]

Folk tror enda på gud i 2011 ? er det mulig... meningsløs diskusjon...

 

ingen kommer til himmel eller helvette etter dette livet, du blir til jord med tiden, din identited kommer aldrig tilbake, men det kommer du aldri til å vite.

 

Det at du blir evig død etter livet er ei tro det også, akkurat like mye som tro på at du blir gjenfødt for eksempel...

 

Nei, i og med at det ikke er noen ting som indikerer noe annet enn at når du dør så dør du... Å tro at man svever videre eller lignende er å tro på noe som vi ikke har noen indikasjoner på...

Man trenger ikke tro på at man svever videre.. Men vi har jo blitt født, og sånt, og vi lever og ånder, og opplever verdenen. Når vi dør, så brytes vi ned og blir kompost.. Men det vi består av blir jo ikke tilintetgjort.. Det meste fordamper da vi er 80% vann, og vannet fordamper og stiger opp til skyene.. Resten blir næring i gjorda. Hva var det vi opprinnelig var? Før vi ble født? Vi var noe kjemisk... Når vi dør, så blir vi brutt ned til det elementære igjen.. Og da finnes det faktisk en ørliten sjanse for at bevisstheten kan gjenoppstå, dersom nøyaktig samme materialet blir behandlet på samme måte som før vi ble født.. Det er ingen ting som er umulig.. Mye kan skje på en evighet....

[Kimbara]

 

Påstanden er fullstendig legitimert gjennom praksisen av religionen. Hvis kritikk, så bør den ligge der.

Det er absurd å snakke om fysiske bevis av metafysiske påstander!

Du kan tro hva du vil, men du kan aldri vite noe om det a priori. Det gjelder begge veier.

(Hva som høres plausibelt ut er derimot en helt annen diskusjon, og der er jeg vel heller enig med konklusjonen.)

 

Påstander blir ikke mer legitime av at man viser til et dogmatisk trosystem. Og siden det her er snakk om konklusive påstander er det helt på sin plass å kreve bevis. Bevisførsel kan foregå gjennom argumenter - jeg har ikke sagt noe om fysiske bevis. Man kan for eksempel vise til logisk nødvendighet.

Poenget er at dersom man er så sikker på noe at man går til det steg å påstå og konkludere, så bør man også vise hvordan man kan være så sikker. Dette grunnlaget kan da, ved at man gjennomgår argumentene, vise seg holdbart eller uholdbart. Er det uholdbart betyr ikke det automatisk at selve idéen bør forkastes, det betyr bare at man ikke kan fremme det som konklusiv påstand.

[Kimbara]

Du får filosofere over hvorfor dette meningsløse bevissthetsløse vakumet har skapt deg da. Det blir sikkert noe stort å tilføre verdens filosofi, hvor du deretter kan påstå overlegenhet, og kreve tilbedelse av verdens sataner, som da vil være enig med deg. Kong Vakum kan vi kalle deg. Anerkjenner av Objekt over alle objekt.

 

Selv om slike personangrep egentlig ikke fortjener oppmerksomhet har jeg lyst til å bruke holdningen din som utgangspunkt for et spørsmål (selv om du ikke har svart på noe av det andre jeg har skrevet til deg).

 

Hvorfor er det så viktig å tro på en objektiv mening med tilværelsen? Hva er galt med å lage seg en egen mening? Hvilke faktorer nødvendiggjør det å tro på objektiv mening?

[тurbonєℓℓo]

Du får filosofere over hvorfor dette meningsløse bevissthetsløse vakumet har skapt deg da. Det blir sikkert noe stort å tilføre verdens filosofi, hvor du deretter kan påstå overlegenhet, og kreve tilbedelse av verdens sataner, som da vil være enig med deg. Kong Vakum kan vi kalle deg. Anerkjenner av Objekt over alle objekt.

 

Selv om slike personangrep egentlig ikke fortjener oppmerksomhet har jeg lyst til å bruke holdningen din som utgangspunkt for et spørsmål (selv om du ikke har svart på noe av det andre jeg har skrevet til deg).

 

Hvorfor er det så viktig å tro på en objektiv mening med tilværelsen? Hva er galt med å lage seg en egen mening? Hvilke faktorer nødvendiggjør det å tro på objektiv mening?

 

Nettopp!!! Det er jo det jeg har sagt, og spurt om hele tiden!! .... Han ser jo ut til å ignorere mine innlegg...