Jesus er all bevissthet.

[Paradox_Uncreated]

Det er mye kvasivitenskapelige holdninger her. Altså mange tror bevissthet kommer fra materie, men jeg tror altså materie kommer fra bevissthet. Jeg synes det virker mye mere logisk, for ikke å si meningsfullt. Ellers så er det jo materie som bestemmer meningen med ditt liv, materie er din skaper. Det er stygt synes jeg.

 

Jeg revisiterer tråden fra tid til annen og sier litt ting og tang. Så tilgi meg om det kan ta litt tid før jeg svarer, men sånn må det bare være, fordi jeg orker ikke all den fiendskapen hele tiden.

 

Det her med at bevissthet kan forandres med kjemiske stoffer kan diskuteres. Det er jo likevel bevistthet i kroppen, selvom man er ubevisst, ellers så er man jo "død".

 

At veldig små menger av kjemikalier kan forandre "bevissthet" er også et tegn på at skapelsen av mennesket ikke kan være tilfeldig. Her snakker vi om microgram forskjeller, som alle LSD brukere vet. Det får et ganske anderledes syn på ting, bare ved ekstremt små doser av dette stoffet. Jeg husker ikke helt, men det er vel noe slik som 150 microgram eller noe slikt. Tenk deg hvor fintstemt mennesket er da. Det blir absurd å si at dette skal være et resultat av tilfeldigheter.

 

Selvet bevisstheten forandres jo ikke. Men forholdet mellom hjerne og bevissthet er jeg ikke helt sikker på, for å være helt ærlig. Men den grunnleggende bevissthet forandres ikke. Man kan vel ikke si at man kan være levende på forskjellige måter. Det finnes ikke variasjoner på den fundamentale livskraften.

 

Jeg kan gjette at dette som kalles "bevissthetsforandring" gjennom kjemikalier, er relatert til det som kalles "ånd" eller "jinn" i Islam. Det er en skapning, og alle mennesker har sin ånd.

 

En interessant meditasjon, er å tenke på seg selv som sannheten, snakker jeg sant til meg selv? Ja. Og dette er absolutt. "Jeg er absolutt" med andre ord. For meg vil det være lett å filosofere meg frem til at dette må være Gud, men nå har jeg også mye erfaring med meditasjon.

 

Fred være med dere.

Må dere også komme til å kjenne abrahamisk fred. Gud er en! (og ikke ånd eller skapning)

[Analmeth]

Hvorfor må alt ha en mening? Har slått meg til ro med at vi bare er resultatet av en fysisk reaksjon og at hvor lite LSD som skal til for å trippe er intet mer enn kjemi.

[Abigor]

Må dere også komme til å kjenne abrahamisk fred. Gud er en! (og ikke ånd eller skapning)

Hei kristne skrulling, du maner til strid og konflikt ser jeg? For abrahamisk fred er det samme som evig krig.

 

Enda en religiøs imperialist, en egoist som tenker "hvorfor kan ikke alle andre tro akkurat slik jeg tror? Jeg har forstått sannheten, nå er det min oppgave å dytte den på alle andre. For ingen andre har forstått sannheten, det er det bare jeg som er smart nok til å klare. Hvorfor kan ikke alle andre tenke akkurat slik jeg gjør og tro på nøyaktig samme måte som jeg gjør?"

 

Gudene er mange, og gudinnene likeså.

Endret 10. desember 2011 av Griffar

[RWS]

Fred være med dere.

 

Må dere også komme til å kjenne abrahamisk fred. Gud er en! (og ikke ånd eller skapning)

Gidder ikke å svare på røret du gulper ut av deg i denne tråden, men nøyer meg med dette:

 

Hva nøyaktig er fred med den abrahamske gudeforestillingen fremfor andre fremstillinger? Har jo bare vært bråk, ufred og endesløse uroligheter siden disse abrahamske mytene dukket opp jo...

 

Nei, takke meg til med Tor og Odin gitt, med dem har det vært fredelig i tusen år... Ingen kriger har vært utkjempet over påstandene om tor og odin på tusen år, ingen har blitt drept over påstandene om tor og odin og ingen har blitt forfulgt, plaget eller fryst ut av de som har trodd på påstandene om tor og odin heller.....

 

Kan de abrahamske påstandene si det samme? Overhodet ikke! Har ikke vært annet enn dritt, drap og forfølgelse siden disse mytene dukket opp fra en liten ørkenstamme for ca to tusen år siden og la seg som et klamt teppe over menneskeheten og fremdeles ligger som et ullent teppe over en masse folk i dag. En trenger bare å se på nyhetene så ser man ganske fort fryktene etter disse abrahamske mytene og idiotene som tror på påstandene om de abrahamske mytene...

 

Så sluttningen må være at skal vi ha fred må vi utrydde disse abrahamske mytene, først da får vi fred... To tusen år med ufred skulle vel være bevis nok tenker jeg for at å følge slike påstander er det reneste idioti...

[wingeer]

Det er mye kvasivitenskapelige holdninger her. Altså mange tror bevissthet kommer fra materie, men jeg tror altså materie kommer fra bevissthet. Jeg synes det virker mye mere logisk, for ikke å si meningsfullt. Ellers så er det jo materie som bestemmer meningen med ditt liv, materie er din skaper. Det er stygt synes jeg.

Akkurat som at det er mye kvasifilosiske påstander fra ett hold, her.

Og ikke engang gidd å spille sympatikortet. Skal du kjempe for et paradigmeskifte bør du i det minste takle litt motstand.

 

En interessant meditasjon, er å tenke på seg selv som sannheten, snakker jeg sant til meg selv? Ja. Og dette er absolutt. "Jeg er absolutt" med andre ord. For meg vil det være lett å filosofere meg frem til at dette må være Gud, men nå har jeg også mye erfaring med meditasjon.

 

Fred være med dere.

Må dere også komme til å kjenne abrahamisk fred. Gud er en! (og ikke ånd eller skapning)

Du har kanskje mye erfaring med meditisjon, men du kan ikke det grann om logikk. Kanskje du burde prøve å sette deg litt inn i dette? Eller er det kanskje ikke nødvendig for din egen del? Hvis ja, ikke forvent at noen her vil følge tankegangen din.

[тurbonєℓℓo]

Det er mye kvasivitenskapelige holdninger her.

Hehe... Ja, som for eksempel i det innlegget jeg nå kommenterer...

 

Altså mange tror bevissthet kommer fra materie, men jeg tror altså materie kommer fra bevissthet.

Da tror du altså på kvasivitenskap... For dette er ikke vitenskap vet du.. Les deg opp på bevissthet i stedet for å tenke det ut selv...

 

Jeg synes det virker mye mere logisk, for ikke å si meningsfullt. Ellers så er det jo materie som bestemmer meningen med ditt liv, materie er din skaper. Det er stygt synes jeg.

Det er ikke bevisstheten i seg selv som bestemmer meningen med livet heller... Dessuten: Det er ingen som sier at bevissthet er materie... Bevissthet er noe som gjerne springer ut av materien, men er ikke i seg selv materie... På samme måte er ikke bevegelsesenergien som en bil skaper for eksempel, motoren eller drivstoffet bilen går på... Dårlig eksempel kanskje, men bevisstheten er et produkt av at hjertet slår, og at hjernen sender elektriske signaler internt og skaper bevisstheten.

 

Du kan lese mer om saken her:

http://tidsskriftet.no/article/930182

Tidskrift for den norske legeforening...

 

Utdrag: TL;DR

 

 

Ionekanaler

Hver tanke, hver fornemmelse, hver bevegelse og hvert hjerteslag beror på ionekanaler. Disse proteinmolekylene danner de myriader av elektriske signaler som farer gjennom dine netthinner og din hjerne når du leser disse linjene. Mye taler for at ionekanalene er hjernens viktigste molekylære komponenter -«livets transistorer» (5). De er også av vital betydning i alle andre organer og celler - faktisk i alle former for liv på jorden: Bakterier (eubacteria), archeabakterier og alle eukaryoter - protozoer, sopp, planter og dyr.

 

Fordi hvert ion bærer en elektrisk ladning, vil det vandre i et elektrisk felt. Faradays valg (6) av termen «ion» - det greske ordet for «vandrer» - var derfor treffende. Ionenes bevegelser brukes dels til stofftransport, ikke minst for å regulere cellens osmotiske trykk og volum - trolig en av deres første oppgaver i primitive celler - og som drivkraft for opptak av andre nyttige stoffer, f.eks. i tarm- og nyreepitel.

 

Ved sine bevegelser danner ionene elektriske strømmer. I nervesystem og muskler, endog i egg- og kjertelceller og noen planter og protozoer har de elektriske strømmene og spenningene som ionene danner fått en særlig betydning: De medfører ikke bare stofftransport; de bærer informasjon - signaler langs cellemembranen, mellom cellene og fra overflatemembranen til cellens indre biokjemiske og genetiske maskineri. Disse komplekse elektriske signalene gir oss som kjent vår evne til å sanse, bevege oss, føle og tenke.

 

 

Du kan lese enda mer her:

Hjernen som maskin

 

At veldig små menger av kjemikalier kan forandre "bevissthet" er også et tegn på at skapelsen av mennesket ikke kan være tilfeldig. Her snakker vi om microgram forskjeller, som alle LSD brukere vet. Det får et ganske anderledes syn på ting, bare ved ekstremt små doser av dette stoffet. Jeg husker ikke helt, men det er vel noe slik som 150 microgram eller noe slikt. Tenk deg hvor fintstemt mennesket er da. Det blir absurd å si at dette skal være et resultat av tilfeldigheter.

Stemmer.. Evolusjonen er ikke bare tilfeldigheter, men styres av naturlig utvalg. Alt som ikke fungerer, dør ut... Bare det livet som fungerer, overlever... En liten feil, og det fungerer ikke, og det betyr at det dør ut... Derfor er mesteparten av det livet som eksisterer liv som fungerer, ikke liv som ikke fungerer... Det livet som fungerer er finjustert, tilpasset miljøet etc... Dette er ikke tilfeldig, men det er naturlig utvalg(seleksjon)..

 

En interessant meditasjon, er å tenke på seg selv som sannheten, snakker jeg sant til meg selv? Ja. Og dette er absolutt. "Jeg er absolutt" med andre ord. For meg vil det være lett å filosofere meg frem til at dette må være Gud, men nå har jeg også mye erfaring med meditasjon.

Gud er en menneskeskapt idé, som springer ut av selvbevisste mennesker som kan gjøre seg opp tanker og ideer omkring Gud. Dersom man utsletter alt menneskelig liv, så utsletter man også Gud, fordi Gud kun er en idé - en forestilling i menneskesinnet...

[Gjest bruker-45896]

Menneskene har alltid prøvd å finne ut av hva "dette" er, hva er egentlig eksistens? Hvorfor finnes det noe istedenfor ingenting? For å prøve å svare på dette har vi tatt det vi ser på utsiden og delt det opp. Vi tar ting fra hverandre for å se inni og prøve og finne ut hvordan ting fungerer og henger sammen. Mindre og mindre blir delene vi kutter opp, men vi gir oss ikke! Vi skal finne ut av hva "ting" "virkelig" er lagd av, så vitenskapsmennene kommer endelig til det de kaller atomer, etter det greske ordet atomos, som betyr ikke-oppdelelig. Men også dette går an å dele opp, bare man gjør en stor nok innsats, inni atomene finner man partikler, også disse kan man dele opp, hvor vil det ende? Man finner så mange fantastiske og rare partikler at man starter å kalle det hele for en "particle zoo".

 

Noe annet som er viktig å huske er at vi kan tenke på alt som finnes som former og ting. En bølge, en sirkel, en tanke, alt som er abstrakt er former. Ting, som trær kan ha former som adjektiv, eller rettere sagt, som verb. Et tre bølger, både i vekst og i vinden. Et tre har en sirkulær stamme, eller sylindrisk. Men, når vitenskapsmenn undersøkte "ting" virkelig nøye, så fant at de at det, altså all masse, også er bølger, mao. ting er egentlig former! Jeg snakker selvfølgelig om bølge/partikkel dualiteten vi ser i masse på veldig små nivåer. Kvantemekanikk er beviset på at vår måte å forholde oss til verden er inkorrekt.

 

Grunnen til at mennesket har klart seg så godt er at vi konseptualiserer verden, men så glemmer vi at vi har gjort det, en stor svakhet. Den fungerer meget bra når man skal gjøre det alle organismer må gjøre for å overleve, innta næring, reprodusere etc. men når universet gror fram et levende vesen som oss, som utvikler selvbevissthet, det skaper litt trøbbel, fordi vi har glemt at vår opplevelse av verden er 100% subjektiv. Ja, vi kan lage språk, kunst og masse andre flotte ting for å kommunisere idéer og føleleser, men det er umulig for meg å kommunisere hele min opplevelse av verden, fordi kommunikasjon er å dele verden opp i ord, syntaks, pakker med informasjon og grammatikk.

 

Ordet er ikke tingen. Treet er treet, ordet tre er ikke treet. Det er heller ingen forskjell på luften rundt treet, bladene dens eller sollyset som treffer treet og bladene, den eneste grunnen til at vi faktisk tror det er forskjell er fordi vi har lært oss å bruke naturen på forskjellige måter og hvordan den fungerer. Et tre kan brukes til ved, fotosyntesen gjør at vi kan puste, sollyset bringer energi. For å illustrere hva jeg mener med at ting ikke er separerte kan jeg bruke ordet økosystem, hele universet er ett system som konstant handler og beveger seg. For å utnytte naturen og energien i den har vi lært oss selv til å dele det vi opplever i forskjellige deler, veldig hjelpsomt, men det er en illusjon.

 

Siden alt i hele universet egentlig ikke er adskilt men hele tiden beveger seg som en enhet, ett system, er det helt feil å i det hele tatt ha substantiv, det finnes kun verb. La oss ta et tre igjen; det "treer". Det vil si at Det spirer, gror, svaier i vinden, feller blader, råtner, alt et tre gjør er å "tree". Legg merke til at ingen av disse tingene kan gjøres uten de andre delene i systemet, for at treet skal spire må det ha(være) et frø, når går grensen mellom tre og frø? Det er lett å se forskjell på et voksent tre og et frø som ikke har begynt å spire, men når man begynner å se nærmere på forskjellene er det ikke lett å finne akkurat det punktet i treet/frøets levetid hvor det "blir til noe annet". Denne idéen om at ting kan bli til en annen ting er veldig forvirrende. Et godt eksempel mange kan relatere til er når et foster blir til et menneske og moral/etikk rundt abort.

 

Jeg vet at jeg tenker, derfor er jeg. Jeg vet at jeg finnes. Men hva er jeg? Carl Sagan sa at vi alle var stjernestøv, jeg vil gå enda lenger og si at vi er alle The Big Bang.

 

Universet har utviklet seg over milliarder av år, ved hjelp av bl.a. gravitasjon grodd galakser, stjerner og planeter, ved hjelp av bl.a. kjemi, mutasjoner og evolusjon grodd planter, bakterier, mennesker og meg. Jeg har grodd meg selv og her er jeg.

[тurbonєℓℓo]

Menneskene har alltid prøvd å finne ut av hva "dette" er, hva er egentlig eksistens? Hvorfor finnes det noe istedenfor ingenting? For å prøve å svare på dette har vi tatt det vi ser på utsiden og delt det opp. Vi tar ting fra hverandre for å se inni og prøve og finne ut hvordan ting fungerer og henger sammen. Mindre og mindre blir delene vi kutter opp, men vi gir oss ikke! Vi skal finne ut av hva "ting" "virkelig" er lagd av, så vitenskapsmennene kommer endelig til det de kaller atomer, etter det greske ordet atomos, som betyr ikke-oppdelelig. Men også dette går an å dele opp, bare man gjør en stor nok innsats, inni atomene finner man partikler, også disse kan man dele opp, hvor vil det ende? Man finner så mange fantastiske og rare partikler at man starter å kalle det hele for en "particle zoo".

Kanskje alt egentlig er bygget opp av energi(?) som har ulik masse og tetthet? Har heller ikke forstått dette med kvarker heller jeg... Man snakker om opp og ned kvarker etc. og jeg skjønner ikke et eneste "kvekk"

 

Noe annet som er viktig å huske er at vi kan tenke på alt som finnes som former og ting. En bølge, en sirkel, en tanke, alt som er abstrakt er former. Ting, som trær kan ha former som adjektiv, eller rettere sagt, som verb. Et tre bølger, både i vekst og i vinden. Et tre har en sirkulær stamme, eller sylindrisk. Men, når vitenskapsmenn undersøkte "ting" virkelig nøye, så fant at de at det, altså all masse, også er bølger, mao. ting er egentlig former! Jeg snakker selvfølgelig om bølge/partikkel dualiteten vi ser i masse på veldig små nivåer. Kvantemekanikk er beviset på at vår måte å forholde oss til verden er inkorrekt.

 

Grunnen til at mennesket har klart seg så godt er at vi konseptualiserer verden, men så glemmer vi at vi har gjort det, en stor svakhet. Den fungerer meget bra når man skal gjøre det alle organismer må gjøre for å overleve, innta næring, reprodusere etc. men når universet gror fram et levende vesen som oss, som utvikler selvbevissthet, det skaper litt trøbbel, fordi vi har glemt at vår opplevelse av verden er 100% subjektiv. Ja, vi kan lage språk, kunst og masse andre flotte ting for å kommunisere idéer og føleleser, men det er umulig for meg å kommunisere hele min opplevelse av verden, fordi kommunikasjon er å dele verden opp i ord, syntaks, pakker med informasjon og grammatikk.

 

Ordet er ikke tingen. Treet er treet, ordet tre er ikke treet. Det er heller ingen forskjell på luften rundt treet, bladene dens eller sollyset som treffer treet og bladene, den eneste grunnen til at vi faktisk tror det er forskjell er fordi vi har lært oss å bruke naturen på forskjellige måter og hvordan den fungerer. Et tre kan brukes til ved, fotosyntesen gjør at vi kan puste, sollyset bringer energi. For å illustrere hva jeg mener med at ting ikke er separerte kan jeg bruke ordet økosystem, hele universet er ett system som konstant handler og beveger seg. For å utnytte naturen og energien i den har vi lært oss selv til å dele det vi opplever i forskjellige deler, veldig hjelpsomt, men det er en illusjon.

Men er ikke den indre verdenen, en refleksjon av den ytre?

 

 

Siden alt i hele universet egentlig ikke er adskilt men hele tiden beveger seg som en enhet, ett system, er det helt feil å i det hele tatt ha substantiv, det finnes kun verb. La oss ta et tre igjen; det "treer". Det vil si at Det spirer, gror, svaier i vinden, feller blader, råtner, alt et tre gjør er å "tree". Legg merke til at ingen av disse tingene kan gjøres uten de andre delene i systemet, for at treet skal spire må det ha(være) et frø, når går grensen mellom tre og frø? Det er lett å se forskjell på et voksent tre og et frø som ikke har begynt å spire, men når man begynner å se nærmere på forskjellene er det ikke lett å finne akkurat det punktet i treet/frøets levetid hvor det "blir til noe annet". Denne idéen om at ting kan bli til en annen ting er veldig forvirrende. Et godt eksempel mange kan relatere til er når et foster blir til et menneske og moral/etikk rundt abort.

Alt er bare prosesser. Forandringsprosesser... Alt er hele tiden i forandring, og har alltid vært det og vil alltid være det.. Slik tror jeg det er med oss mennesker også, vi vil forandre oss. Ingen ting har en og samme form for alltid. =) Døden er også bare en forandringsprosess. Det heter "døden" men det kunne like gjerne ha hetet noe helt annet...Bevissthetstap for eksempel... Hva om bevisstheten fungerer slik at den vil oppstå igjen etter døden i et nytt spirende liv?? Hva om det fungerer som ei lyspære som blir slått av og på? Aner ikke... Men om man resirkulerer pæra, og gjenskaper nøyaktig den pæra som eksisterte, og skrur den på, - er det et annet lys, eller er det det samme lyset? Bevissthet kan jo sees på som noe av det samme som "lys" ... Når du dør, "skrus lyset av" ... Blir du bevisst igjen, så vil da "lyset bli skrudd på" ... Lurer på om det i det hele tatt er mulig...

 

Jeg vet at jeg tenker, derfor er jeg. Jeg vet at jeg finnes. Men hva er jeg? Carl Sagan sa at vi alle var stjernestøv, jeg vil gå enda lenger og si at vi er alle The Big Bang.

Det vi består av, har vært i universet siden The Big Bang, ja.. Og slik jeg ser det er det sannsynlig at det alltid har eksistert (I evighet) - siden jeg har vansker med å se for meg at "intet" blir til alt, og om så "intet" kan bli til alt, så kan alt bli til intet, og intet bli til alt (I all evighet)...

 

Universet har utviklet seg over milliarder av år, ved hjelp av bl.a. gravitasjon grodd galakser, stjerner og planeter, ved hjelp av bl.a. kjemi, mutasjoner og evolusjon grodd planter, bakterier, mennesker og meg. Jeg har grodd meg selv og her er jeg.

Hehe, det er jo også en måte å si det på.. Har selv gjort det samme ....Jeg tror jeg vil gjennomgår en evig forandringsprosess.. Fra det å være at lite livgivende "frø" til å bli menneske, til å gå tilbake til å bli et lite "frø" igjen.. igjen og igjen og igjen[...]

[Gjest bruker-45896]

Kanskje alt egentlig er bygget opp av energi(?) som har ulik masse og tetthet? Har heller ikke forstått dette med kvarker heller jeg... Man snakker om opp og ned kvarker etc. og jeg skjønner ikke et eneste "kvekk"

 

Det er poenget, vitenskapen fortsatte å dele opp materie, men så fant de jo ut av at energi og masse er samme ting. Det er helt korrekt å si at alt er energi, men vitenskapen gir seg ikke, man vil finne ut hva energi virkelig er. Energi er en "ting" og en ting er "noe".

 

Men er ikke den indre verdenen, en refleksjon av den ytre?

 

Korrekt, men akkurat som refleksjonen i et speil ikke er 100% likt det den reflekterer, vil lysenergien som treffer og slår tilbake alltid bli påvirket og endret av speilets natur. Eventuelle krumninger, imperfeksjoner, eller rett og slett at speilet kanskje er skittent. Slik er det også med menneskets oppfattelse av universet, en unøyaktig refleksjon av verden. Universet som ser på seg selv, filtrert av våre sanser, tanker og bevisstheter og etter all filtreringen er man så forvirret at man lurer på mange ting, hvem er jeg, hva er dette?

 

Alt er bare prosesser. Forandringsprosesser... Alt er hele tiden i forandring, og har alltid vært det og vil alltid være det.. Slik tror jeg det er med oss mennesker også, vi vil forandre oss. Ingen ting har en og samme form for alltid. =) Døden er også bare en forandringsprosess. Det heter "døden" men det kunne like gjerne ha hetet noe helt annet...Bevissthetstap for eksempel... Hva om bevisstheten fungerer slik at den vil oppstå igjen etter døden i et nytt spirende liv?? Hva om det fungerer som ei lyspære som blir slått av og på? Aner ikke... Men om man resirkulerer pæra, og gjenskaper nøyaktig den pæra som eksisterte, og skrur den på, - er det et annet lys, eller er det det samme lyset? Bevissthet kan jo sees på som noe av det samme som "lys" ... Når du dør, "skrus lyset av" ... Blir du bevisst igjen, så vil da "lyset bli skrudd på" ... Lurer på om det i det hele tatt er mulig...

 

Akkurat som sitatet i signaturen din "Frykt ikke døden. For når du finnes, så finnes ikke den, og når den finnes, så finnes ikke du." Det er en infantil og tåpelig idé at ens personlige bevissthet "fortsetter" å eksistere etter at hjernen slutter å fungere.

 

Jeg vet at jeg tenker, derfor er jeg. Jeg vet at jeg finnes. Men hva er jeg? Carl Sagan sa at vi alle var stjernestøv, jeg vil gå enda lenger og si at vi er alle The Big Bang.

 

Det vi består av, har vært i universet siden The Big Bang, ja.. Og slik jeg ser det er det sannsynlig at det alltid har eksistert (I evighet) - siden jeg har vansker med å se for meg at "intet" blir til alt, og om så "intet" kan bli til alt, så kan alt bli til intet, og intet bli til alt (I all evighet)...

 

Hvordan kan du skille noe fra noe annet? Hvordan vet du at det du opplever er det det er?

 

Alle har vel sett dette bildet,

 

 

som er både omrisset av en vase og omrisset av to ansikter vendt mot hverandre. Ser du ansiktene er det hvite bakgrunnen, ser du en vase er det svarte bakgrunnen, du kan ikke ha det ene uten det andre. Hele idéen om ingenting er håpløs, både fordi du aldri virkelig kan forestille deg ingenting og fordi du trenger "ingenting" for å ha "noe". Ingenting fungerer som kontrast, en bakgrunn for alt.

 

Hehe, det er jo også en måte å si det på.. Har selv gjort det samme ....Jeg tror jeg vil gjennomgår en evig forandringsprosess.. Fra det å være at lite livgivende "frø" til å bli menneske, til å gå tilbake til å bli et lite "frø" igjen.. igjen og igjen og igjen[...]

 

Ingenting varer evig, bortsett fra eksistens i seg selv...

[тurbonєℓℓo]

Kanskje alt egentlig er bygget opp av energi(?) som har ulik masse og tetthet? Har heller ikke forstått dette med kvarker heller jeg... Man snakker om opp og ned kvarker etc. og jeg skjønner ikke et eneste "kvekk"

 

Det er poenget, vitenskapen fortsatte å dele opp materie, men så fant de jo ut av at energi og masse er samme ting. Det er helt korrekt å si at alt er energi, men vitenskapen gir seg ikke, man vil finne ut hva energi virkelig er. Energi er en "ting" og en ting er "noe".

Jepp, sant det =)

 

Men er ikke den indre verdenen, en refleksjon av den ytre?

 

Korrekt, men akkurat som refleksjonen i et speil ikke er 100% likt det den reflekterer, vil lysenergien som treffer og slår tilbake alltid bli påvirket og endret av speilets natur. Eventuelle krumninger, imperfeksjoner, eller rett og slett at speilet kanskje er skittent. Slik er det også med menneskets oppfattelse av universet, en unøyaktig refleksjon av verden. Universet som ser på seg selv, filtrert av våre sanser, tanker og bevisstheter og etter all filtreringen er man så forvirret at man lurer på mange ting, hvem er jeg, hva er dette?

Joda, det og... Så er det noen som har et klarere bilde enn andre igjen... Og alt bunner i forståelsen av hva man sanser.

 

Alt er bare prosesser. Forandringsprosesser... Alt er hele tiden i forandring, og har alltid vært det og vil alltid være det.. Slik tror jeg det er med oss mennesker også, vi vil forandre oss. Ingen ting har en og samme form for alltid. =) Døden er også bare en forandringsprosess. Det heter "døden" men det kunne like gjerne ha hetet noe helt annet...Bevissthetstap for eksempel... Hva om bevisstheten fungerer slik at den vil oppstå igjen etter døden i et nytt spirende liv?? Hva om det fungerer som ei lyspære som blir slått av og på? Aner ikke... Men om man resirkulerer pæra, og gjenskaper nøyaktig den pæra som eksisterte, og skrur den på, - er det et annet lys, eller er det det samme lyset? Bevissthet kan jo sees på som noe av det samme som "lys" ... Når du dør, "skrus lyset av" ... Blir du bevisst igjen, så vil da "lyset bli skrudd på" ... Lurer på om det i det hele tatt er mulig...

 

Akkurat som sitatet i signaturen din "Frykt ikke døden. For når du finnes, så finnes ikke den, og når den finnes, så finnes ikke du." Det er en infantil og tåpelig idé at ens personlige bevissthet "fortsetter" å eksistere etter at hjernen slutter å fungere.

Ja... Sitatet i signaturen min vil være riktig uansett hva. =)

Nei, det er ikke en tåpelig idé... Det kommer jo helt an på...

Dersom hele den prosessen som skjedde før jeg ble født, gjentar seg, så vil selvsagt bevisstheten komme tilbake.. Bevisstheten kan ikke leve videre uten noen hjerne eller kropp: så om det var det du mente, så er jeg fullstendig enig: Da er det en infantil og tåpelig idé... Men, det kommer jo an på... Er en hver ny "bevissthet", bevissthet som ALDRI har levd før? Når blir et spedbarn bevisst? Når i "skapelsesprosessen" blir et individ "bevisst" ? Kan man vite med 100% sikkerhet at alt liv er helt splitter nytt? ... Det tviler jeg på... Egentlig... Grunnen til det er at jeg ikke ser oss mennesker som så utrolig mye annet enn resten av naturen, og alt i naturen ellers bare forandrer seg, og kommer tilbake om og om igjen, slik gresset om sommeren og snøen om vinteren... Det er det samme "vannet" men i forskjellige former.

 

Av all materie som kan bli liv, så kan alle mulige kombinasjoner av liv lages.. Når man tenker på dette i et evighetsperspektiv, så vil det være en evighet med ulike kombinasjoner ... at ikke noe av det livet som må lever, kan gjenta seg, er utenkelig... Så jeg ser større sannsynlighet ut i fra dette at jeg etter "min død" våkner opp til et nytt liv en eller annen gang, enn at jeg ikke gjør det i det hele tatt i den kommende evigheten som befinner seg fremfor meg..

 

Det vi består av, har vært i universet siden The Big Bang, ja.. Og slik jeg ser det er det sannsynlig at det alltid har eksistert (I evighet) - siden jeg har vansker med å se for meg at "intet" blir til alt, og om så "intet" kan bli til alt, så kan alt bli til intet, og intet bli til alt (I all evighet)...

 

Hvordan kan du skille noe fra noe annet? Hvordan vet du at det du opplever er det det er?

Det vet jeg ikke. Gjør jeg det?

Det er mange ganger jeg har opplevd noe som en ting, men senere erfart det som helt annerledes... Alt kommer an på forståelsen. Desto mer man forstår, desto mer korrekt oppfatning får man av det man opplever. For å ta et eksempel på hva jeg mener. Da jeg var liten så var det spøkelser som var årsaken til diverse lyder(...) I voksen alder, så er det helt andre ting som er årsaken(...)

 

Folk som tror på ånder, er slik jeg ser det folk uten innsikt...

De klarer ikke reflektere virkeligheten like godt som andre uten åndetro gjør det. De har en tilsmusset virkelighetsoppfatning.

 

 

Alle har vel sett dette bildet,

 

 

 

 

som er både omrisset av en vase og omrisset av to ansikter vendt mot hverandre. Ser du ansiktene er det hvite bakgrunnen, ser du en vase er det svarte bakgrunnen, du kan ikke ha det ene uten det andre.

Ikke på dette bildet. Men du kan ha det ene og ikke ha det andre.

Du kan ha en hvit bil, uten å ha en rød bil. Men nå er det ikke sikkert jeg forsto deg korrekt(?)

 

Hele idéen om ingenting er håpløs, både fordi du aldri virkelig kan forestille deg ingenting og fordi du trenger "ingenting" for å ha "noe". Ingenting fungerer som kontrast, en bakgrunn for alt.

Altså... Det er ikke jeg som sier at alt er kommet ut av ingenting. Det er ikke mitt argument. Men jeg klarer heller ikke motbevise det. Ikke annet enn dette forsøket her:

 

Ingen "ting" kan komme ut av ingenting; Det er ikke en "ting" i ingenting som "noen ting" kan komme ut av... Det er en umulighet.

Ingenting er heller ikke "null" eller "energi" eller noe som helst, ingenting er ingenting, og materie kan ikke oppstå av ingenting fordi materien er noe, og noe kan ikke komme ut av ikke-noe. Det ligger i begrepet...

 

Hehe, det er jo også en måte å si det på.. Har selv gjort det samme ....Jeg tror jeg vil gjennomgår en evig forandringsprosess.. Fra det å være at lite livgivende "frø" til å bli menneske, til å gå tilbake til å bli et lite "frø" igjen.. igjen og igjen og igjen[...]

Ingenting varer evig, bortsett fra eksistens i seg selv...

Stemmer. Ingen ting varer evig i en bestemt form, alt forandrer seg. Store fjell slipes ned og blir borte, og nye fjell dannes. Tar selvsagt svært lang tid, men heller ikke et "fjell" varer evig...

[Gjest bruker-45896]

Det vet jeg ikke. Gjør jeg det?

Det er mange ganger jeg har opplevd noe som en ting, men senere erfart det som helt annerledes... Alt kommer an på forståelsen. Desto mer man forstår, desto mer korrekt oppfatning får man av det man opplever. For å ta et eksempel på hva jeg mener. Da jeg var liten så var det spøkelser som var årsaken til diverse lyder(...) I voksen alder, så er det helt andre ting som er årsaken(...)

 

Folk som tror på ånder, er slik jeg ser det folk uten innsikt...

De klarer ikke reflektere virkeligheten like godt som andre uten åndetro gjør det. De har en tilsmusset virkelighetsoppfatning.

 

Og poenget jeg vil legge til her er at ingen virkelighetsoppfatning ikke er tilsmusset, nettopp fordi det er en "oppfatning".

 

Ikke på dette bildet. Men du kan ha det ene og ikke ha det andre.

Du kan ha en hvit bil, uten å ha en rød bil. Men nå er det ikke sikkert jeg forsto deg korrekt(?)

 

Hånden min "er" åpen. Hvordan vet jeg det? Vel, den "er" ikke lukket. Jeg lukker hånden. Hånden som "er" åpen finnes ikke lenger, den "er blitt" til en lukket hånd. Poenget er at man alltid må ha en motsetning for å vite hva noe er, begrepet "åpen" har ingen mening hvis man ikke vet hva "lukket" betyr.

 

Altså... Det er ikke jeg som sier at alt er kommet ut av ingenting. Det er ikke mitt argument. Men jeg klarer heller ikke motbevise det. Ikke annet enn dette forsøket her:

 

Ingen "ting" kan komme ut av ingenting; Det er ikke en "ting" i ingenting som "noen ting" kan komme ut av... Det er en umulighet.

Ingenting er heller ikke "null" eller "energi" eller noe som helst, ingenting er ingenting, og materie kan ikke oppstå av ingenting fordi materien er noe, og noe kan ikke komme ut av ikke-noe. Det ligger i begrepet...

 

For meg betyr dette at ingen ting er noen ting. Altså; ting finnes ikke, og ingenting finnes ikke.

 

Hva er ingenting? Ingenting er ingen ting, alt som finnes er ingen ting. Fordi hvis alt som finnes var en ting, hva er en annen ting? Haha! Altså tilbake til det jeg skrev tidligere, illusjonen om at ting i det hele tatt finnes, at man kan dele ting opp i ting.

 

Veldig vanskelig å forklare på grunn av språket vårt. Hvis du kan samle alt som finnes i ett begrep, la oss si kosmos. Kosmos er ikke ikke-kosmos, fordi ikke-kosmos ikke eksisterer. Altså, i begrepet kosmos ligger ikke-kosmos, fordi for å vite hva kosmos er må du vite hva ikke-kosmos er og vice versa.

 

Hvis du ikke vet hva "ingen ting" er, hvordan kan du vite hva "en ting" er?

[тurbonєℓℓo]

Det vet jeg ikke. Gjør jeg det?

Det er mange ganger jeg har opplevd noe som en ting, men senere erfart det som helt annerledes... Alt kommer an på forståelsen. Desto mer man forstår, desto mer korrekt oppfatning får man av det man opplever. For å ta et eksempel på hva jeg mener. Da jeg var liten så var det spøkelser som var årsaken til diverse lyder(...) I voksen alder, så er det helt andre ting som er årsaken(...)

 

Folk som tror på ånder, er slik jeg ser det folk uten innsikt...

De klarer ikke reflektere virkeligheten like godt som andre uten åndetro gjør det. De har en tilsmusset virkelighetsoppfatning.

 

Og poenget jeg vil legge til her er at ingen virkelighetsoppfatning ikke er tilsmusset, nettopp fordi det er en "oppfatning".

 

Jeg er enig: Ingen virkelighetsoppfattninger unngår "smuss" ... Men jeg vil påstå at noen er "renere" enn andre... =) ...Det går ikke an å vite alt om alt. =)

 

Ikke på dette bildet. Men du kan ha det ene og ikke ha det andre.

Du kan ha en hvit bil, uten å ha en rød bil. Men nå er det ikke sikkert jeg forsto deg korrekt(?)

 

Hånden min "er" åpen. Hvordan vet jeg det? Vel, den "er" ikke lukket. Jeg lukker hånden. Hånden som "er" åpen finnes ikke lenger, den "er blitt" til en lukket hånd. Poenget er at man alltid må ha en motsetning for å vite hva noe er, begrepet "åpen" har ingen mening hvis man ikke vet hva "lukket" betyr.

Jepp.

 

Altså... Det er ikke jeg som sier at alt er kommet ut av ingenting. Det er ikke mitt argument. Men jeg klarer heller ikke motbevise det. Ikke annet enn dette forsøket her:

 

Ingen "ting" kan komme ut av ingenting; Det er ikke en "ting" i ingenting som "noen ting" kan komme ut av... Det er en umulighet.

Ingenting er heller ikke "null" eller "energi" eller noe som helst, ingenting er ingenting, og materie kan ikke oppstå av ingenting fordi materien er noe, og noe kan ikke komme ut av ikke-noe. Det ligger i begrepet...

 

For meg betyr dette at ingen ting er noen ting. Altså; ting finnes ikke, og ingenting finnes ikke.

 

Hva er ingenting? Ingenting er ingen ting, alt som finnes er ingen ting. Fordi hvis alt som finnes var en ting, hva er en annen ting? Haha! Altså tilbake til det jeg skrev tidligere, illusjonen om at ting i det hele tatt finnes, at man kan dele ting opp i ting.

 

Veldig vanskelig å forklare på grunn av språket vårt. Hvis du kan samle alt som finnes i ett begrep, la oss si kosmos. Kosmos er ikke ikke-kosmos, fordi ikke-kosmos ikke eksisterer. Altså, i begrepet kosmos ligger ikke-kosmos, fordi for å vite hva kosmos er må du vite hva ikke-kosmos er og vice versa.

 

Hvis du ikke vet hva "ingen ting" er, hvordan kan du vite hva "en ting" er?

Ingenting er fraværet av ting... "Ting" er ingen bestemt ting.. Ikke i denne sammenhengen. Ingenting er fraværet av ting (stuff)(...) Det er egentlig best å snakke om: "Intet" i denne sammenhengen... Intet er fravær av alt. Jeg tviler på at alt oppstod av intet... Det kan det ikke gjøre, på grunn av definisjonen av intet.. Alt kan ha kommet fra et "nullpunkt" eller noe slikt, men ikke intet...

[Paradox_Uncreated]

"Alt er et resultat av en fysisk reaksjon."

Ja, det er ikkenoe problem for deg å argumentere en fysisk reaksjon, uten årsak.

"Gudene er mange"

"Tor og Odin".

"Ordet er ikke tingen. Treet er treet, ordet tre er ikke treet. Det er heller ingen forskjell på luften rundt treet," Er, er ikke.??

"Men er ikke den indre verdenen, en refleksjon av den ytre?

- Korrekt, men akkurat som refleksjonen i et speil ikke er 100% likt det den reflekterer, vil lysenergien som treffer og slår tilbake alltid bli påvirket og endret av speilets natur", det samme Korrekt, men nei.

"Ingenting varer evig, bortsett fra eksistens i seg selv..." Ingenting varer evig, men alt varer evig.

 

Ja, hvem er det som er TULLING her.

 

Så mye babling. Om dere hadde trodd Gud er en (og ikke skapningen) så hadde disse åndene vært borte. Alt dette er satans babbling.

Tenk at dere går rundt og har så mye søppel i hodet.

[cuadro]

Sukk.

[RWS]

Alt dette er satans babbling.

Satan er den fyren som alltid dukker opp for å skjule alt det onde som den abrahamske guden foretar seg, er det ikke? Flaks for den guden at han har satan da, for ellers hadde de som tror på denne påståtte guden måttet skylde på den som faktisk har skylden og det hadde ikke tatt seg så bra ut for den guden, hadde det vel?

 

Men babbelet ditt er muligens guds babling det da, formoder jeg? For er den noen som faktisk kommer med religiøs babbling og ranting så er det jammen deg, du påstår og du påstår og du påstår.... Du påstår faktisk så mye så hardt at en skulle tro du trodde på rantingen til en annen babler, nemlig muhammed, han som fant på den siste gudemyten, eventyret om allaah... Er du muslim kanskje? Kan se slik ut, de også ranter og babler og juger til de åpenbart tror løgnene sine selv... MENS de truer andre til å tro det samme...

 

 

Tenk at dere går rundt og har så mye søppel i hodet.

Snilt av deg å tenke på oss, men jeg ville vel heller vært mer bekymret for meg selv... OM jeg hadde vært deg..

Endret 13. desember 2011 av RWS

[Runar]

Trådstarter er lite interessert i å kjøre en saklig debatt, så for å forhindre at tråden ender opp i en heftig krangel velger jeg å sette ned foten og stenge tråden.

 

Har du reaksjoner på moderering tar du kontakt med meg via en privat melding.