Atomkraft: Hva skal protesterne gjøre for å bli tatt seriøst?

[-trygve]

Kan man benytte en enveis-ventil inn i reaktortanken, og ha et varmt "damp-avtrekk" ut - for så å kondensere vannet slik at det renner ned i en tank som ligger ovenfor reaktortanken? Da har du flyttet kjøleproblemet ut av reaktoren i seg selv, og over til å kjøle denne kondensasjons-enheten. Jeg er dog usikker på hvor raskt et slik passivt system vil være.

Det er ikke helt utenkelig at noe slikt kunne fungere. Det minner litt om back-up systemet som er planlagt for neste generasjon kraftverk, men jeg tror ikke de har med gjenvinningen av kjølevannet. Det er neppe noe system som egner seg for kjølekretsen som skal kjøres under normal bruk, men det viktige i denne diskusjonen er jo uansett back-up systemet som skal brukes når alt annet feiler.

 

 

 

 

• Som nevnt, håndtering og lagring av brukte brenselstaver. En mulig løsning på problemet Fusjon svir av atomkraftavfall (illvit.no), har ikke fått lest artikkelen, kun ingressen, så mulig ulemper med dette igjen vet jeg ingenting om.

 

Lagring av brukte brenselstaver er definitivt et problem. Siden jeg ikke får tilgang til artikkelen fra Illustrert vitenskap er det umulig å vurdere metoden de skriver om, men et problem er i hvertfall at vi foreløpig ikke er i nærheten av fungerende fusjonskraftverk. Det er vanlig å spøke med at tiden frem til man har et fungerende fusjonskraftverk er en naturkonstant (med verdi ca 50 år).

 

En antakelig enklere måte å gjøre radioaktivt avfall mindre farlig på er å bruke det som brensel i et akseleratordrevet kraftverk (f.eks. Rubbia-typen). Slike kraftverk krever også en del forskning og utvikling før de er klar til bruk, men problemene som må overvinnes ser mye enklere ut å håndtere enn for fusjonskraftverk.

 

 

• Kostnad og tiden det tar å demontere, har sett tall som oppgis i hunder milliarder kr klassen og mange tiår, og kanskje mer. Vet ikke hva andre kraftverk koster å demontere, så mulig det ikke er så dyrt som det høres ut som. Men denne kostnaden må nok også settes opp i mot hvor mye elektrisitet som blir produsert i løpet av levetiden, osv osv. Fra wikipedia om Dungeness A i England

Ja, kostnaden for å demontere må med i regnestykke, men det er mer et øknomisk enn teknologisk spørsmål. Kjernekraft skiller seg fra f.eks kull og gass ved at drivstoffutgiften er neglisjerbar sammenlignet med investeringer i selve kraftverket. Jeg vet ikke om, men håper, at demonteringen er tatt med i kalkylene når et kjernekraftverk planlegges.

 

 

• Dårlig til å håndtere topper i energi behovet, ett atomkraftverk produserer en jevn mengde elektrisitet, mens f.eks. vannkraft kan skru av og på turbiner etter behov. Dette er ikke noe direkte motargument, kun en liten svakhet med teknologien. Men vi trenger nok alltid en viss minimums mengde av elektrisitet, og da kan jo atomkraftverk dekke det behovet, og så kan andre teknologier som er bedre egnet til å takle svingingene i etterspørselen, ta seg av resten.

 

Ja, dette gjør at kjernekraftverk ikke er egnet som eneste type kraftverk i et elektrisitetsnett. Frankrike produserer nesten 80% av strømmen sin i kjernekraftverk og de var rimelig nervøse når Earth Hour ble innført. Hvis for mange faktisk slo av/på lyset på en gang kunne det forårsake store ustabiliteter i elektrisitetsnettverket.

 

Når det kommer mer vindkraft inn i nettverket kommer det til å skape lignende problemer. Siden vindkraften er relativt uforutsigbar er det behov for en type kraftverk som raskt kan kompensere for endringer. Vannkraft er suverent til dette siden det kan justeres mer eller mindre i sanntid. Om man i tillegg monterer pumper som kan flytte vannet opp igjen i reservoaret kan vannkraftverk ta unna overskuddskraft i perioder der f.eks. vindmøller produserer mer enn det er behov for.

 

 

Men som du selv skriver; den dårlige evnen til å regulere produksjonen er egentlig ikke noe argument mot kjernekraft som sådan, bare noe man må tenke over når el-forsyningen som helhet planlegges.

 

 

[Teardrop]

 

 

• Som nevnt, håndtering og lagring av brukte brenselstaver. En mulig løsning på problemet Fusjon svir av atomkraftavfall (illvit.no), har ikke fått lest artikkelen, kun ingressen, så mulig ulemper med dette igjen vet jeg ingenting om.

 

Lagring av brukte brenselstaver er definitivt et problem. Siden jeg ikke får tilgang til artikkelen fra Illustrert vitenskap er det umulig å vurdere metoden de skriver om, men et problem er i hvertfall at vi foreløpig ikke er i nærheten av fungerende fusjonskraftverk. Det er vanlig å spøke med at tiden frem til man har et fungerende fusjonskraftverk er en naturkonstant (med verdi ca 50 år).

 

En antakelig enklere måte å gjøre radioaktivt avfall mindre farlig på er å bruke det som brensel i et akseleratordrevet kraftverk (f.eks. Rubbia-typen). Slike kraftverk krever også en del forskning og utvikling før de er klar til bruk, men problemene som må overvinnes ser mye enklere ut å håndtere enn for fusjonskraftverk.

 

[klippe]

 

 

 

Det jeg ikke skjønner er hvorfor en ikke bare kan lagre det i et fjell igjen? Uranen eller hva det er ligger jo i fjellet før noen henter den ut og da er det ingen som bryr seg, men så plutselig så blir det et problem når en skal lagre det oppbrukte brenselet?

[-trygve]

Det jeg ikke skjønner er hvorfor en ikke bare kan lagre det i et fjell igjen? Uranen eller hva det er ligger jo i fjellet før noen henter den ut og da er det ingen som bryr seg, men så plutselig så blir det et problem når en skal lagre det oppbrukte brenselet?

 

Forskjellen ligger i halveringstiden. Uran (U-238) har en halveringstid på over en milliard år, så den radioaktive strålingen som kommer ut fra en klump uran er ganske beskjeden. Dessuten kommer ikke uran i store klumper med rent metall, men som en del av andre mineraler så dermed er det tynnet ut i tillegg. Det som er igjen etter at uran er brukt som brensel i et kjernekraftverk inneholder bl.a. en rekke isotoper med halveringstider i området tusener av år til hundretusener av år. På grunn av den kortere halveringstiden er strålingen mye mer intens enn dens om kommer fra uran, samtidig som halveringstiden er lang nok til at materialet må holdes beskyttet veldig, veldig lenge (på menneskelig tidsskala).

[Herr Brun]

Hva gjelder at atomkraft er dårlig på å håndtere topper og bunner, så er jo kombinasjonen vannkraft+atomkraft veldig bra. Det er jo en av de store fordelene vi har her til lands med mye vannkraft, vi kan kjøpe kraft om natten da den er billig, bruke den til å pumpe vann opp i demningene, og produsere kraft på dagtid som vi selger dyrere. Å pumpe vann opp i demninger er nemlig etter hva jeg har lest en av de mest effektive måtene vi har for lagring av energi.

[Reeve]

Når det gjelder Fukusjima, så var hovedproblemet deres ikke "jordskjelv" eller "tsunami", men tap av kjøling pga. at de mistet ytre kraft-tilførsel samtidig som kraftverket var nedstengt, samtidig som disel-generatorene ble ødelagt. Jeg vil ikke påstå at det er en fullstendig utenkelig situasjon i Europa - selv om de bakenforliggende årsakene nok vil være annerledes.

Jeg ble litt nysgjerrig da jeg leste dette. Betyr det at hvis atomkraftverket ikke hadde vært nedstengt og kunne selv levere strøm til nedkjøling, så kunne ulykken vært ungått?

[-trygve]

Når det gjelder Fukusjima, så var hovedproblemet deres ikke "jordskjelv" eller "tsunami", men tap av kjøling pga. at de mistet ytre kraft-tilførsel samtidig som kraftverket var nedstengt, samtidig som disel-generatorene ble ødelagt. Jeg vil ikke påstå at det er en fullstendig utenkelig situasjon i Europa - selv om de bakenforliggende årsakene nok vil være annerledes.

Jeg ble litt nysgjerrig da jeg leste dette. Betyr det at hvis atomkraftverket ikke hadde vært nedstengt og kunne selv levere strøm til nedkjøling, så kunne ulykken vært ungått?

Kraftverket var ikke nedstengt da jordskjelvet inntraff, men sikkerhetssystemet stengte det ned straks jordskjelvet ble detektert. Det virker som å være en virkelig god ide, for hvis jordskjelvet hadde fått ødelegge mekanismen som stanser fisjonen kunne ting blitt mye verre. Problemet med kjernekraftverk er at de ikke slutter å produsere varme straks fisjonen har stanset; fisjonsproduktene er radioaktive og vil fortsette å produsere betydelige mengder varme ganske lenge etter nedstengning.

 

 

I prinsippet kunne kraftverket levert strøm til sin egen nedkjøling, men en slik løsning virker mye mer risikabel enn å stenge ned å stole på ekstern strøm og nødgenerator - selv om også det slo feil denne gangen.

 

 

[Crowly]

• Som nevnt, håndtering og lagring av brukte brenselstaver. En mulig løsning på problemet Fusjon svir av atomkraftavfall (illvit.no), har ikke fått lest artikkelen, kun ingressen, så mulig ulemper med dette igjen vet jeg ingenting om.

 

Lagring av brukte brenselstaver er definitivt et problem. Siden jeg ikke får tilgang til artikkelen fra Illustrert vitenskap er det umulig å vurdere metoden de skriver om, men et problem er i hvertfall at vi foreløpig ikke er i nærheten av fungerende fusjonskraftverk. Det er vanlig å spøke med at tiden frem til man har et fungerende fusjonskraftverk er en naturkonstant (med verdi ca 50 år).

 

En antakelig enklere måte å gjøre radioaktivt avfall mindre farlig på er å bruke det som brensel i et akseleratordrevet kraftverk (f.eks. Rubbia-typen). Slike kraftverk krever også en del forskning og utvikling før de er klar til bruk, men problemene som må overvinnes ser mye enklere ut å håndtere enn for fusjonskraftverk.

Har fått lest artikkelen nå, og i grove trekk så dreier ideen seg om en hybridreaktor hvor nøytronet som frigjøres under fusjonen av tungt og supertungt hydrogen blir så brukt i en fisjon prosess, slik at man klarer å utnytte 80% av det spaltbare materialet (i stedet for 1% i dag). De resterende 20% kan man fortsette å spaltes med fusjonsnøytronene, men vil kun produsere nok energi til å holde fusjonsprosessen i gang, og radioaktiviteten blir redusert.

Det blir også nevnt noe om at en hybridreaktor kan gjøre thorium aktuelt som brensel i vanlige atomkraftverk ved at fusjonsnøytronene omdanner thorium til uran-233.

 

Utdrag

En ting har testene vist alt nå, nemlig at fusjon produserer massevis av nøytroner. Derfor tenker nå amerikanske fysikere på å bruke fusjonsnøytronene i hybridkraftverk. Der kan nøytronene spalte overskytende uran, plutonium og transuraner i brukt brensel fra atomkraftverk, slik at anlegget produserer ren energi gjennom fisjon. I et hybridkraftverk er kravene til fusjonsdelen lavere enn i et rent fusjonskraftverk. Man trenger ikke passere nullpunktet der fusjonsprosessene produserer mer energi enn de selv bruker for å holdes i gang. Det er slett ikke nødvendig å oppnå antenning og skape et brennende plasma der fusjonsprosessene går av seg selv. "Alt vi trenger fra fusjonen er nøytronene, noe som gir hybridkraftverkene gode sjanser til å bli en realitet" uttaler Swadesh Mahajan ved Institute for Fusion Studies, The University of Texas.

De oppgir videre at det finnes 340 000 tonn bruk brensel i dag, og øker med 12 000 tonn årlig. Så vi bør vel finne enn bedre løsning enn de to som blir brukt i dag, deponering og bearbeiding for gjenbruk (uten at jeg vet helt hva den siste innebærer, nøyaktig). Får man dette til å fungere så ligger det masse av energi i dagens atomavfall

Det er nok av utfordringer i veien før hybridkraftverkene kan bli en realitet, prisen på brenselskapslene, kravet til laserne, metoder for utskifting av "det radioaktive kammeret i hjerte av hybridkraftverket hvert 4. år". Og ett lukket system for tritiumproduksjon. Er det som blir nevnt, men i følge Mike Dunne, leder for hybridprosjektet LIFE ved NIF, så er alt innenfor rekkevidde, men utfordringen ligger i å integrere det til ett samlet system. Noe han tror skal være mulig i løpet av ca 20 år. Så de blir nok ikke arbeidsledige med det første

 

Referanser fra illvit.no, lenken forrige innlegg/sitatet

Websites:

http://www.frc.gatech.edu/tr/student_neutron_source_paper_TOFE_17.pdf

http://www.frc.gatech.edu/tr/fusiontransmutation2009.pdf

http://www.eurekalert.org/pub_releases/2009-01/uota-nfh012709.php

https://lasers.llnl.gov/about/missions/energy_for_the_future/life/

https://str.llnl.gov/AprMay09/moses.html

https://www.iaea.org/OurWork/ST/NE/NEFW/documents/IAEA_SpentFuelStatus_2003.pdf

http://www.ccfe.ac.uk/MAST.aspx

http://nstx.pppl.gov/

 

Magazines:

Nature vol 460, 2.7.2009, s. 25-28: ”The hybrid returns”.

Nuclear Fusion 50 (2010) 035003: “The super X divertor (SXD) and a compact fusion neutron source (CFNS).

Scientific American, marts 2010, s. 34-41: “Fusion’s false dawn”.

• New Scientist, 6.3.2010, s. 22-23: “The third nuclear option”.

Endret 21. juni 2011 av Crowly

[del_diablo]

Når det gjelder Fukusjima, så var hovedproblemet deres ikke "jordskjelv" eller "tsunami", men tap av kjøling pga. at de mistet ytre kraft-tilførsel samtidig som kraftverket var nedstengt, samtidig som disel-generatorene ble ødelagt. Jeg vil ikke påstå at det er en fullstendig utenkelig situasjon i Europa - selv om de bakenforliggende årsakene nok vil være annerledes.

Jeg ble litt nysgjerrig da jeg leste dette. Betyr det at hvis atomkraftverket ikke hadde vært nedstengt og kunne selv levere strøm til nedkjøling, så kunne ulykken vært ungått?

 

De 3 "failsafene" som verket hadde var strømgeneratorer, og alle disse 3 gikk dukken.

Og som det sies: Vis de ikke hadde vært skrudd av, så kunne ting ha gått mye verre.