Spørsmål ang arv

[dobbelmann]

Hei.

Etter et dødsfall er vi 3 søsken som er kommet i uenighet med avdødes samboer. Er selv i villrede hva vi/jeg bør gjøre, og håper noen har input å komme med.

 

Vår mor og samboeren skulle kjøpe en bil, da de bilene de hadde var gamle og vår mor klarte ikke håndtere den gamle bilen, og ville heller ikke kjøre den siden den var så slitt. De ble derfor enige om å kjøpe ny. For to år siden da den ble kjøpt fikk hun vite at han kunne dra og hente bilen. Hun gjorde det klart at dersom ikke bilen ble hennes, og stod i hennes navn, så skulle han bare la være. Hun ville ikke at bilen skulle være bare hans, og henne til låns. Da skulle hun heller skaffe seg bil på egen hånd, selv om det da ville være snakk om en billigere bil enn den de hadde bestemt seg for. Dette gikk han med på, og vår mor dro de 6 timene til forhandleren, signerte, fikk bilen på seg, og kjørte hjem igjen. Dette samtidig som hun slet med sykdom. Pengene gikk fra hans konto. Han har lønn på mellom 5-600.000 og hun gikk da på den minste trygden som fins. De delte ellers såvidt vi vet pengene til husholdningen så godt de kunne. Bilen kostet 204.000.

 

Halvannet år etter, i desember 2010 døde vår mor etter sykdommen. En venninne av vår mor hadde spurt hvorfor ikke vår søster fikk bilen, da hun var fri for bil, og hun hadde pleiet vår mor i forkant av dødsfallet. Dette hadde vår mor sagt at det kunne hun ikke, for de eide bilen sammen. Hun hadde også uttrykt sin frykt for "hva han ville gjøre med bilen" etter hennes død.

 

Ved nyttår blir vi uenige.

Jeg mener de eide bilen sammen siden de ellers stort sett har delt alt gjennom 20 år som samboere. Dette mener jeg gjelder det meste bortsett fra helt personlige ting. Samboeren mener bilen er hans og har tatt advokat. De andre i boet, som jeg er en del av, mener bilen er vår. Vi er 3 søsken som er arvinger. Det er gått så langt at "vi" ikke snakker med samboeren, og det har gått i advokatbrev. Det siste er melding om at dette går til forliksrådet. Jeg hadde håpt dette utfallet siden jeg mener og tror de vil avgjøre at de eide bilen sammen, og at den da blir delt. Nå har en av mine søsken sagt at de ikke går med på noen deling, bilen er vår samma hva, så da blir det rettssak.

Jeg spurte samboeren om hva han mente var vår mors ønske, og hva de hadde sagt seg imellom, men det ville han ikke spekulere i. Alt annet etter vår mor, som huset, og møbler som de hadde, har han sagt fra seg. Huset hadde forøvrig vår mor med seg inn i forholdet.

 

Jeg driter i penger, vil bare at rett skal være rett. Man kan mene mye om samboeren, men jeg mener vi ikke viser vår beste side heller. Jeg har lenge vært ettergivende, og kjenner at jeg er like ved å si fra meg hele greia, men det blir vel ikke rett det heller!? Samtidig står vi 3 søsken felles til ansvar for bilen slik saken er nå. Hadde ikke jeg satt foten ned hadde bilen blitt solgt for noen måneder siden. Kravet fra advokaten er at vi leverer bilen til samboeren, eller gir ham opptil 200.000 for bilen, samt penger for bruk av bilen.

 

Samboeren var aldri med vår mor i noen diskusjon om giftemål eller testament, hverken før eller etter hun ble syk.

 

Jeg mener bilen bør deles, samboeren mener bilen er hans, de andre søsknene velger å se det slik at siden hun fikk bilen så er den hennes, altså vår. Jusshjelpa mente bilen var vår hvis den var en gave, men jeg støtter meg ikke 100% på det siden jeg ikke vet selv hvordan saken ble lagt frem for de.

Håper noen har utspill! Hva gjør vi!?

[ole-jakob]

Jeg tolker faktum slik at din mor og hennes samboere eier bilen sammen. Bakgrunnen for dette er din mors utsagn om at bilen faktisk var i sameie, hun kunne jo ikke skaffet bilen selv, og at samboeren betalte for bilen, men den sto i din mors navn. Ettersom det ikke ser ut for å være holdepunkter for noe annet, medfører hovedregelen at din mor og samboeren eide hver sin halvpart i bilen jf. sameigelova § 2.

 

Det vanskelige blir da hvem som skal få bilen. Hadde din mor og samboeren vært gift, hadde det vært opplagt at samboeren ville hatt krav på bilen jf. skifteloven § 63. Opplagt ville det også være dersom det var snakk om felles bolig eller vanlig innbo som var i sameie jf. husstandsfellesskapsloven § 2. Bil er imidlertid ikke omfattet av denne loven.

 

Utgangspunktet må dermed tas i skifteloven § 61 annet ledd annet punktum: “Er det uenighet om en loddeier skal få utlagt bestemte eiendeler, kan de bare legges ut til han dersom gode grunner taler for det, og det ikke er noen rimelig grunn for de andre loddeiere til å sette seg mot det.”

 

De to sentrale spørsmål blir derfor:

1. Hvem har gode grunner for å få bilen utlagt til seg

2. Har motparten rimelig grunn til å motsette seg kravet

 

Jo flere gode grunner den ene har, desto mer skal det til av rimelig grunn for de andre til å motsette seg dette.

 

Den som overtar bilen, må naturligvis betale ut den andre jf. skifteloven § 65.

[Troll-I-Hatt]

@Ole-Jakob:

(Med forbehold om feil kl 04 ) Går ikke skifteloven § 61 på særskilte eiendeler innad i et bo, hvor selve eierskapet er avklart? Eksempelvis at Peder vil ha snekkerbenken til bestefaren, Mens Marte vil ha te-serviset etter bestemor i et bo der det er gitt at de skal ha disse tingene, men selve fordelingen er usikker?

 

Basert på informasjonen som er lagt frem, er det vanskelig å kartlegge eierforholdet. En enkel 50/50 fordi det ikke foreligger andre holdepunkter, blir noe enkelt.

 

@dobbelmann:

- Hvem betalte for bilen?

Du sier at pengene gikk fra kontoen til din mors samboer. Var hun med på å betale noe av den, eller sto den kun i hennes navn?

- Gikk pengene for salg av deres gamle biler til innkjøp av den nye?

Det virker naturlig å gjøre når man har solgt en bil. Det kan i så fall være med å sannsynliggjøre at hun har vært medeier i bilen. Brøken som bevises derimot, er muligens ikke så stor.

- Hvem har betalt for større utgifter til bilen, som verkstedregninger og lignende, og evt utbedringer til bilen, som installering av ekstrautstyr (stereo, dekk, takboks osv.)?

 

Er det ting som kan sannsynliggjøre at det var en gave? Det skal litt til å bevise at han har gitt bort en bil til 200 000. At den sto i din mors navn, vil jeg ikke si er tilstrekkelig.

 

Det ender muligens med en deling som ole-jakob har skissert, men det er vanskelig å vite uten mer informasjon vedrørende selve kjøpet. Deling er heller ikke nødvendigvis 50/50. Din mor kan ha vært med å betale 20 000, og vil således som utgangspunkt ha en eierandel på 10%. Som sagt: jeg føler vi trenger mer informasjon.

[Antatra]

Jeg ser heller ikke at skifteloven kommer til anvendelse her.

 

Et par avklaringer som hadde hjulpet.

 

• Hadde de samboeravtale, eventuelt hva står i denne?
  
• De var ikke gift, og hadde heller ikke noe testament?
  
• Ellers punktene som Troll-I-Hatt viser til.
  

 

Ellers ser det ut som at det er din mor er den formelle eier av bilen, den står i hennes navn. Men er betalt av samboeren fult ut, eventuelt med pengene den gamle bilen ble solgt for?

 

Det foreligger heller ingen avtale mellom dem om eierskapet, eller om hva som skjer med det de senere erverver.

 

Da må en nødvendigvis ta utgangspunkt i sameieloven.

 

Edit:

 

Kan også vise til Rt. 1984 s. 497, hvor Høyesterett uttalte at det mellom samboere var rom for vederlagskrav basert på ”alminnelige berikelses- og restitusjonsprinsipper og på rimelighetsbetraktninger.”

Endret 16. juni 2011 av Antatra

[ole-jakob]

Jeg innser nå at det naturligvis ikke kan bli aktuelt med skifteloven, all den tid samboeren faktisk ikke er loddeier i noe bo.

Endret 16. juni 2011 av ole-jakob