Tvunget til abort

[grovetussen]

Mitt tips: Ikke sett et uønsket barn til verden.

[krikkert]

Vel, nå er vi ikke riktig kommet til selve omsorgssituasjonen. Far kan jo ikke ha omsorg alene før barnet er født. Her er det et fire uker gammelt foster, formodentlig uten egne rettigheter(?) enn så lenge. Du fremholder at det likevel er mor som sitter med "bukta og begge endene" angående denne avgjørelsen?

 

Omsorg. "Det å sørge for noen". Omtrent per definisjon det moren gjør i perioden fosteret tilbringer i hennes liv.

 

Det får være opp til far å vurdere om han vil være så "materialistisk". Hvis mor virkelig ønsker å beholde barnet så foreslår jeg en kontrakt der hun frasier seg eventuelle rettigheter til å kreve noe som helst av bidrag fra faren (aner ikke hvilke faktiske rettigheter hun eventuelt har her, dersom faren ikke aksepterer det), mot at hun får beholde barnet om hun så vil. Det er vel den beste løsningen med tanke på at begges ønsker skal best mulig ivaretas.

 

Jeg ser ikke helt hvordan en slik kontrakt skulle være bindende. Mor kan strengt tatt ikke gi avkall på barnets rettigheter, noe som også følger av barnelova § 67 første ledd: "Ingen kan gje avkall på den retten barnet har (fostringstilskot/barnebidrag, min anm.) etter dette stykket". Bidragsfogden ("tilskotsfuten") skal også fastsette bidrag av eget tiltak hvis foreldrene ikke bor sammen når barnet blir født og ikke har bidragsavtale, jfr. § 70 femte ledd.

 

Dette er vel ikke interessant hvis mora fører barnefaren som ukjent?

 

Tja... Barnelova § 5. Bestemmelsen lyder som følger: "Dersom barnet korkje har far eller medmor i samsvar med reglane i §§ 3 (pater est, min anm.) og 4 (erkjennelse, min anm.), skal det offentlege ta seg av å få fastsett kven som er faren eller medmora, jf. kapittel 3 og 4."

 

Det skal ellers påpekes at en "avtale" om ikke å oppgi far på fødselsmeldingen heller ikke kan sies å være juridisk bindende.

[Nie]

Når det gjelder det med å føre opp far som ukjent, så er det som krikkert påpeker fyfy om du vet. En annen ting å ta med i beregningen om TS beholder barnet, er hvem sine "rettigheter" som skal få topp prioritet. De rettigheter far bare ønsker at han har eller de faktiske rettigheter barnet har?

[iChristian]

Da har jeg vært på ultralyd, og samboeren ble med. Legen min skjønte nok ganske fort at aborten ikke var min ide, men hans, så hun ba meg komme å snakke med henne alene i løpet av uka. Han sa hele veien hjem at jeg forhåpentligvis snart skjønner at dette er det rette å gjøre.

Og det er nok den eneste utveien, men jeg kommer aldri til å klare å få noe godt forhold til kjæresten min igjen på grunn av måten han har håndert dette på. Jeg har ikke klart å ta på ham en gang siden dette startet. Følelsene mine har sluknet helt. Det er så jeg nærmest hater mannen.

Takk igjen for svar alle sammen!

Hvis du vil ha barnet, behold det. Barn er fantastisk

 

Men forlat typen din, han er ingenting å samle på. Så får du heller prøve å involvere han så mye du får til i barnets liv. Man kan samarbeide relativt godt allikevel.

 

Selvfølgelig skal han være med å betale for moroa... men heldigvis bor du i Norge og det er flust med gode støtteordninger som hjelper deg gjennom den første, økonomisk, vanskelige tiden.

[BuffyAnneSummers]

Hvordan gikk det, TS?

[iChristian]

Mitt tips: Ikke sett et uønsket barn til verden.

Barnet er vel strengt tatt ikke uønsket når en av dem ønsker det...

[Prusk]

Barn er kjempestress, likevel noe mange ser på som et nødvendig onde...

 

Synes forøvrig X-en din høres lite fornuftig ut. Bedre å få barn når man er i midten av 20-årene enn når man er passert 30.

 

Edit:

Nå har ikke jeg kjempelang erfaring med barn, men jeg må bare legge til at det ikke virker som kjempestress. Det var bare det første som falt inn hos meg. Faktisk er det egentlig ganske lite stress, men det tvinger samtidig frem en livsstilsendring for mange.

Endret 28. juni 2011 av Sovehest

[iChristian]

Hvis du ser på barn som et nødvendig onde og kjempestress bør du droppe å få barn...

[Prusk]

Nei, barn må jeg nok ha. Jeg er også fornøyd med å ha dem før jeg er langt oppi 30-årene. Bedre å ha barn på rundt 20 når man er 45 enn å ha barn på 10... =)

[iChristian]

Jeg er forøvrig enig med det siste punktet ditt. Mine er 2 og 3 nå og jeg er 26, ute av huset til jeg er 42 eller noe.

[Prusk]

Med fare for å overta hele tråden. 2 og 3 høres faktisk litt stress ut. 0,5 og 1,5 høres enda mer stress ut. Samtidig høres 13 og 14 svært behagelig ut, noe det sannsynligvis ikke er...

[iChristian]

Tja, tidvis litt stress, men overraskende lite, de leker veldig godt med hverandre slik at med unntak av større gråtescener (sjeldne) så er det ikke SÅ mye arbeid.

 

Når de var 0,5 og 1,5 var jeg og eks-kona fortsatt sammen slik at da var vi to om det.

 

De blir veldig bestevenner når de er så tette i alder

[mortalisk]

Når man har sex tar man en risiko for gravididtet. Man kan ikke regne med at partneren sin vil ta abort dersom noe skulle skje.

 

Gjør slik du tror er best for deg. Ingen valg du tar nå vil være ideelle, men det er ikke det livet handler om. Livet ditt vil nok forandre seg drastisk uansett hva du gjør, så vær sikker på at du ikke tar et valg fordi du er redd for forandring.

[MedaDwor]

Altså, et barn ønsket av mor, men ikke far, er fortsatt et ønsket barn!

Jeg som mann har betalt penger for en gutt i 20 år(ja, dersom barnet går i skole, må man betale i 20 år, ikke bare 18), dette har ikke ødelagt livet mitt på noen måte, selv om dette startet da jeg var 19år.

Vi diskuterte aldri abort, da vi ikke bodde ilag og jeg tror ingen av oss kunne tenkt oss det.

 

Jeg har aldri hatt annen kontakt enn bilder, pluss at jeg var tilstede i kirken i konfirmasjonen. Jeg har aldri hatt ønske om mer enn det, da gutten har en pappa som er glad i ham og tar godt vare på ham.

 

Begå ikke en feil og tro at ting blir bedre av abort, du kan finne deg en kjempegod mann som kommer til å elske ditt barn. Norge har en mengde gode støtteordninger for enslige mødre, så økonomi er ingen unnskyldning.

 

Du kommer til å få et barn du vil elske for all fremtid, et barn som elsker sin mor ihvertfall 90% av sine år(må regne bort noen tenår ) Dersom du velger å ta abort, for så senere i livet skaffe deg barn du blir glad i og elsker, vil du nok føle et stort hull i hjertet for den gutten/jenten du også kunne elsket på samme måte-

[iChristian]

Dagens mest innholdsrike innlegg ^

[Imsvale]

Enn om man skulle tenkt sånn om alle egg- og sædcellene det aldri ble noe barn av, som i prinsippet kunne blitt det. Man kan jo bare gå og henge seg av sorg først som sist.

[iChristian]

Det blir noe annet, de har aldri utviklet seg nok...

 

Det er utelukkende livs-potensial, ikke liv..

[Imsvale]

Alle celler er liv.

[iChristian]

Definitivt, men en enslig sædcelle og en enslig eggcelle har ikke noe annet enn potensial for liv alene.

[Gjest Slettet-SGxMysqw]

Kjip sak. Men det er faktisk ditt valg, uansett hva han sier. Likevel må du prøve å se saken fra begge sider, selvsagt vil man beskytte barnet, det vet jeg. Men hvor skal du gå om du beholder barnet og han dumper deg for det? Er det verdt det?

 

Som Demantios sier. Hva hvis han dumper deg hvis du vil beholde barnet? Er han virkelig verd din tid og oppmerksomhet da? Elsker han deg virkelig da?

Det finnes hjelpetjenster. Eventuelt fjernadoptere, eller næradoptere (hvis det er noe som heter det) til noen du kjenner.

 

Mitt tips: Ikke sett et uønsket barn til verden.

 

Mitt tips: Ikke drep et barn bare fordi det er uønsket