Tvunget til abort

[nahojp]

Altså, våkn opp kvinne! Han er ikke noe å samle på!

 

Støttes 100%.

 

Ærlig talt: Samboeren din høres ut som en manipulerende, egoistisk drittsekk. Han er ikke noe å samle på.

 

Jeg må si at ut fra det du sier om din økonomiske situasjon, så synes jeg at abort høres ut som en god ide. Men å være alenemor er slett ingen umulighet heller. Vanskelig, ja, men ikke umulig. Og dette er helt udiskutabelt ditt valg. Normalt vil jeg si at en kvinne bør ta barnefaren med på råd, men det presset samboeren din har utsatt deg for er ekstremt usympatisk, og du bør absolutt ikke la deg presse.

 

Mitt råd er: Bryt med samboeren. Uansett. Ikke aksepter at han opptrer så jævla egoistisk og bare tenker på seg selv i denne situasjonen. Ikke unnskyld ham med at det er panikken som snakker. Det du ser av ham nå, det er ham. Bryt med ham.

 

Så, når du har kommet deg vekk fra ham og sånn noenlunde på bena alene, da tenker du over om du har lyst til å beholde barnet. Og om du velger å beholde det, så før for all del opp rett far og krev barnebidrag fra ham.

 

Og forresten: Livet hans blir da for fanden ikke ødelagt av å få et barn med deg. Selv om han må betale barnebidrag for det.

[bonkytonk]

Jeg får ikke direkte sympati med fyren når jeg leser at han blir sint fordi DU "ødelegger" livet HANS. Klart han får noia når han ikke vil ha barn i utgangspunktet, men:

som du sier vil du ikke tvinge ham til å underholde deg og barnet, og

det er meget mulig han vil smelte når (om) han får se barnet sitt.

 

Dere har i alle fall vært to om det (du har jo ikke lurt ham ved å droppe p-pillen eller noe), og det er egentlig hans feil at han regner med at du vil ta abort, i stedet for å sterilisere seg med det samme. Som andre nevner kan det virke som om denne mannen ikke er den riktige å satse på for deg, en som har helt andre ønsker enn å være far til dine barn.

 

Jeg tror det vil være lettere for deg å leve med en bitter eks enn et barn som aldri ble født. Situasjonen med kjæresten din kan forandres. Det kan ikke en abort.

 

Du klarer mer enn du tror når du er gravid! Å bære et foster du ønsker vil gi deg mer enn nok krefter til å takle de utfordringene som følger med, og du trenger uansett ikke gjøre det alene. Du kan møte mange andre i din situasjon, og finne mange gode råd i forumene på www.babyverden.no.

 

Husk også på at det er mange som ønsker å adoptere. Jeg er selv i den situasjonen (vi kan ikke få flere egne barn pga. mors helse, men vil gjerne ha en til) - om kjæresten din ikke vil ha barnet er det mange andre som står klare med åpne armer.

[bjelleklang]

Hvem er det som er egoistisk? Hvis han har gjort det klart at han ikke vil ha barn påforhånd så er det vel ingen overraskelse at han ikke vil ha barnet. Med andre ord så har de blitt enige på forhånd. Å ombestemme seg i ettertid og ikke bry seg om samboerens ønsker det er egoistisk.

 

I dette tilfellet tror jeg alle tre parter vil tape hvis det ikke blir tatt abort. Det er bedre å vente til samboeren er klar for så å føde et barn i verden som er ønsket, istedet for et uønsket barn. Jeg vil påstå at hvis det ikke blir tatt abort så vil det barnet som kunne ha vært elsket av begge parter ikke få sjansen til å bli skapt, noe som enkelte ville kalt drap. Mao så er det et valg mellom to forskjellige barn, det i nær fremtid som ikke vil bli elsket av begge foreldre, eller det i længre fremtid som vil bli elsket av begge foreldre. Min argumentasjon er vel egentlig basert på at man skal tenke litt fremover og ikke bare i nuet som man fort gjør når man allerede er gravid.

[Hotel Papa]

I dette tilfellet tror jeg alle tre parter vil tape hvis det ikke blir tatt abort. Det er bedre å vente til samboeren er klar for så å føde et barn i verden som er ønsket, istedet for et uønsket barn. Jeg vil påstå at hvis det ikke blir tatt abort så vil det barnet som kunne ha vært elsket av begge parter ikke få sjansen til å bli skapt, noe som enkelte ville kalt drap. Mao så er det et valg mellom to forskjellige barn, det i nær fremtid som ikke vil bli elsket av begge foreldre, eller det i længre fremtid som vil bli elsket av begge foreldre. Min argumentasjon er vel egentlig basert på at man skal tenke litt fremover og ikke bare i nuet som man fort gjør når man allerede er gravid.

 

Beste innlegget so far!

Endret 15. juni 2011 av Hotel Papa Echo

[BuffyAnneSummers]

Hvem er det som er egoistisk? Hvis han har gjort det klart at han ikke vil ha barn påforhånd så er det vel ingen overraskelse at han ikke vil ha barnet. Med andre ord så har de blitt enige på forhånd. Å ombestemme seg i ettertid og ikke bry seg om samboerens ønsker det er egoistisk.

 

I dette tilfellet tror jeg alle tre parter vil tape hvis det ikke blir tatt abort. Det er bedre å vente til samboeren er klar for så å føde et barn i verden som er ønsket, istedet for et uønsket barn. Jeg vil påstå at hvis det ikke blir tatt abort så vil det barnet som kunne ha vært elsket av begge parter ikke få sjansen til å bli skapt, noe som enkelte ville kalt drap. Mao så er det et valg mellom to forskjellige barn, det i nær fremtid som ikke vil bli elsket av begge foreldre, eller det i længre fremtid som vil bli elsket av begge foreldre. Min argumentasjon er vel egentlig basert på at man skal tenke litt fremover og ikke bare i nuet som man fort gjør når man allerede er gravid.

 

Jasså? Han er den egoistiske når han i begynnelsen sa ''jeg har lyst på barn med deg'', for så å skifte mening senere og bortforklare det med at han var i ''forelskelsens rus''?? Hvem er det som LURTE hvem her???

 

EDIT: Jeg er forøvrig enig i at i utgangspunktet så fortjener det eventuelle barnet å ha to foreldre som elsker h*n, men det er fremdeles hun valget står og faller på - og de psykiske og fysiske konsekvensene som følger etterpå.

Endret 15. juni 2011 av BuffyAnneSummers

[Malvado]

Relativt idiotisk hele opplegget mener jeg :

 

*Uansett hva man bruker av prevensjon så finnes det null garanti på at man ikke kan bli gravid, dvs SEX = Risiko.

*Man HAR IKKE PEILING på hvordan man kommer til å reagere når man får høre at man er gravid , her er det ikke FAR SOM HAR ET FOSTER I MAGEN og som er påvirket av både hormoner og følelsen av at noe levende er inne i deg.

*Å komme med tåpelige kommentarer som at du må ikke ødelegge for meg , argumentere for barnebidrag etc etc er patetisk , kjenner flere fedre som lever et helt normalt og bra liv selv med 2 barnebidrag og egen familie.

 

Tror folk må vokse litt opp og slutte å se så fryktelig materialistisk på ting , greit må man betale penger til barnet blir 18 år så er det jo kjipt, men tenk heller på gleden man kan få erfare ved å bidra til at noen kan vokse opp i et stabilt og bra samfunn med foreldre som kan stille opp når det behøves og som fokuserer på barnet. Om far ikke ønsker å bidra så kan han jo betale bidraget sitt og la mor ha 100% foreldreansvaret og bare fortsette å leve slik han ønsker og late som ingenting har skjedd.

[Imsvale]

Det får være opp til far å vurdere om han vil være så "materialistisk". Hvis mor virkelig ønsker å beholde barnet så foreslår jeg en kontrakt der hun frasier seg eventuelle rettigheter til å kreve noe som helst av bidrag fra faren (aner ikke hvilke faktiske rettigheter hun eventuelt har her, dersom faren ikke aksepterer det), mot at hun får beholde barnet om hun så vil. Det er vel den beste løsningen med tanke på at begges ønsker skal best mulig ivaretas.

 

Så er det et helt annet spørsmål om mor burde beholde barnet i det hele tatt med tanke på hennes livssituasjon.

[BuffyAnneSummers]

Det får være opp til far å vurdere om han vil være så "materialistisk". Hvis mor virkelig ønsker å beholde barnet så foreslår jeg en kontrakt der hun frasier seg eventuelle rettigheter til å kreve noe som helst av bidrag fra faren (aner ikke hvilke faktiske rettigheter hun eventuelt har her, dersom faren ikke aksepterer det), mot at hun får beholde barnet om hun så vil. Det er vel den beste løsningen med tanke på at begges ønsker skal best mulig ivaretas.

 

Tror ganske enkelt at han mister alle rettigheter hvis han ikke gidder å ta ansvar fra starten av, så det kan bli ganske vanskelig hvis han ombestemmer seg ved en senere anledning.

[krikkert]

Det får være opp til far å vurdere om han vil være så "materialistisk". Hvis mor virkelig ønsker å beholde barnet så foreslår jeg en kontrakt der hun frasier seg eventuelle rettigheter til å kreve noe som helst av bidrag fra faren (aner ikke hvilke faktiske rettigheter hun eventuelt har her, dersom faren ikke aksepterer det), mot at hun får beholde barnet om hun så vil. Det er vel den beste løsningen med tanke på at begges ønsker skal best mulig ivaretas.

 

Jeg ser ikke helt hvordan en slik kontrakt skulle være bindende. Mor kan strengt tatt ikke gi avkall på barnets rettigheter, noe som også følger av barnelova § 67 første ledd: "Ingen kan gje avkall på den retten barnet har (fostringstilskot/barnebidrag, min anm.) etter dette stykket". Bidragsfogden ("tilskotsfuten") skal også fastsette bidrag av eget tiltak hvis foreldrene ikke bor sammen når barnet blir født og ikke har bidragsavtale, jfr. § 70 femte ledd.

[Imsvale]

Da så. Hvis mor da fremdeles ønsker å respektere farens ønske fremfor å overkjøre ham, virker det som om abort er eneste utvei - og han bør sterilisere seg så fort som mulig for å unngå at slikt skjer igjen.

 

Edit: Det vil si at i praksis, når jenta først er blitt gravid er det hun (og etter hvert barnet) som har alle rettighetene i dette henseendet, mens han ikke har noe han skulle ha sagt - med mindre hun er snill og lar ham få et ord med i spillet. Kan det virkelig stemme?

Endret 16. juni 2011 av TrondH86

[bjelleklang]

Ja det er riktig. De hadde en lang diskusjon om det på NRK P1. Du kan finne sendingen på nrk podcast under Ekko.

[krikkert]

Edit: Det vil si at i praksis, når jenta først er blitt gravid er det hun (og etter hvert barnet) som har alle rettighetene i dette henseendet, mens han ikke har noe han skulle ha sagt - med mindre hun er snill og lar ham få et ord med i spillet. Kan det virkelig stemme?

 

Hovedomsorgsperson sitter med bukta og begge ender, ja. Dette er svært sjelden far.

[Imsvale]

Vel, nå er vi ikke riktig kommet til selve omsorgssituasjonen. Far kan jo ikke ha omsorg alene før barnet er født. Her er det et fire uker gammelt foster, formodentlig uten egne rettigheter(?) enn så lenge. Du fremholder at det likevel er mor som sitter med "bukta og begge endene" angående denne avgjørelsen?

[Stonescream]

Først av alt, ingen kan tvinge deg til abort.

 

Det er ditt valg og du som bestemmer til slutt. Han kan være så imot dette barnet som han bare vil, men han kan ikke gjøre annet en å komme med sine synspunkt og prøve å overtale deg på den måten. Han har alternativene fra å kun betale barnebidrag og betale i mnd samme beløp som et nytt billån til å være en skikkelig far. Det er hans valg.

 

Dere kan ikke skrive en kontrakt hvor du sier at han ikke skal betale barnebidrag eller gjøre noe som helst med barnet. Det er barnets behov som står i sentrum og ikke deres, som andre har sagt tidligere i tråden.

 

 

Du sier at du kan "bare sette inn en p-stav og om 4-5 år. Det er ingen garantier når det gjelder dette og faren for barnet og sykdomer øker med alderen. Kanskje det ikke er så mange sjanser du har?

 

Du sier at du sliter med angst og ikke har det så bra med familien din og at du ikke har nettverk. Er du absolutt helt sikker på dette med familien din? At du ikke har noen å snakke med, eller som kan være en støtte? Har du ingen, og du er helt sikker på dette, så oppsøk helsestasjon eller lignende for grundig informasjon om mulighetene dine som alenemor.

 

Du er slettes ikke i en lett situasjon, men det trengs 2 til å danse tango og samme for å lage barn. Hadde han vært absolutt mot å få barn, hadde han tredd på seg 3 kondomer hver gang dere hoppa til køys. Når det er dags for å stå for sitt valg, forsøker han å ta den lette veien ut.

 

Det som det egentlig kommer ned til er at du må avgjøre om du mener du er i stand til å ta vare på og oppfostre et barn med alt det medfører. For hjelp i dette, snakk med helsestasjon eller legen din og han/de kan sende deg videre.

[€uropa]

Det får være opp til far å vurdere om han vil være så "materialistisk". Hvis mor virkelig ønsker å beholde barnet så foreslår jeg en kontrakt der hun frasier seg eventuelle rettigheter til å kreve noe som helst av bidrag fra faren (aner ikke hvilke faktiske rettigheter hun eventuelt har her, dersom faren ikke aksepterer det), mot at hun får beholde barnet om hun så vil. Det er vel den beste løsningen med tanke på at begges ønsker skal best mulig ivaretas.

 

Jeg ser ikke helt hvordan en slik kontrakt skulle være bindende. Mor kan strengt tatt ikke gi avkall på barnets rettigheter, noe som også følger av barnelova § 67 første ledd: "Ingen kan gje avkall på den retten barnet har (fostringstilskot/barnebidrag, min anm.) etter dette stykket". Bidragsfogden ("tilskotsfuten") skal også fastsette bidrag av eget tiltak hvis foreldrene ikke bor sammen når barnet blir født og ikke har bidragsavtale, jfr. § 70 femte ledd.

 

Dette er vel ikke interessant hvis mora fører barnefaren som ukjent?

 

Du er slettes ikke i en lett situasjon, men det trengs 2 til å danse tango og samme for å lage barn. Hadde han vært absolutt mot å få barn, hadde han tredd på seg 3 kondomer hver gang dere hoppa til køys. Når det er dags for å stå for sitt valg, forsøker han å ta den lette veien ut.

 

Å tre flere kondomer på penisen på en gang, vil føre til at de sprekker. Dermed er det mindre sikkert enn én enkel kondom.

 

Uansett hva trådstarter velger, så ønsker jeg at hun snakker mer med samboeren før hun gjennomfører noe. Jeg har inntrykk av at vi vet mer enn det han vet.

[Crowen87]

Da har jeg vært på ultralyd, og samboeren ble med. Legen min skjønte nok ganske fort at aborten ikke var min ide, men hans, så hun ba meg komme å snakke med henne alene i løpet av uka. Han sa hele veien hjem at jeg forhåpentligvis snart skjønner at dette er det rette å gjøre.

Og det er nok den eneste utveien, men jeg kommer aldri til å klare å få noe godt forhold til kjæresten min igjen på grunn av måten han har håndert dette på. Jeg har ikke klart å ta på ham en gang siden dette startet. Følelsene mine har sluknet helt. Det er så jeg nærmest hater mannen.

Takk igjen for svar alle sammen!

[Malvado]

Det får være opp til far å vurdere om han vil være så "materialistisk". Hvis mor virkelig ønsker å beholde barnet så foreslår jeg en kontrakt der hun frasier seg eventuelle rettigheter til å kreve noe som helst av bidrag fra faren (aner ikke hvilke faktiske rettigheter hun eventuelt har her, dersom faren ikke aksepterer det), mot at hun får beholde barnet om hun så vil. Det er vel den beste løsningen med tanke på at begges ønsker skal best mulig ivaretas.

 

Så er det et helt annet spørsmål om mor burde beholde barnet i det hele tatt med tanke på hennes livssituasjon.

 

Hallo!

 

Har du først pissa i buksa (dvs hun har blitt gravid) så er du selv fullstendig skyldig i situasjonen uavhengig av hva som er lovet dere i mellom. Viser det seg at hun er en hyklersk dame som kun er ute etter noen raske penger (-sic ) og du selv har falt for det ,mener jeg personlig at du har ingenting å si.

 

Vi mannfolk har faktisk valget mellom å ikke ha sex , ha sex med en viss risiko for at hun kan bli gravid uavhengig av hva vi gjør for å forhindre det (uflaks / skjebenen) eller vi kan fjerne ballan og bli en eunuk (faktisk så er man ikke 100% garantert at man er trygg ved å kun utføre Vasectomy ).

 

Når uhellet? først er ute så har vi selvsagt lov til å pent spørre om en abort kanskje er det beste valget på det tidspunktet , men det gir oss uansett ingen rettighet til å kreve det.

 

Å komme med tull som at det ødelegger livet til faren , er hyklersk og viser til i mine øyne et livssyn der man verdsetter penger mer enn et menneskeliv da man i bunn og grunn setter en pris på et menneskeliv og ikke minst det er ekstremt egoistisk.

Økonomi i seg selv er ikke en god grunn til å stoppe utviklingen av fosteret til å bli en baby , men livssituasjonen og andre usikkerhetsmomenter kan dog være avgjørende for et felles fornuftig valg.

 

Nå må jeg personlig påpeke at jeg faktisk ikke er imot abort , dog blir jeg rasende når jeg hører personer påpeke at det er så fryktelig ille å betale barnebidrag og at man har fått livet ødelagt pga den og den "hora" når det egentlig er man selv som er skyld i hele situasjonen.

[BuffyAnneSummers]

Da har jeg vært på ultralyd, og samboeren ble med. Legen min skjønte nok ganske fort at aborten ikke var min ide, men hans, så hun ba meg komme å snakke med henne alene i løpet av uka. Han sa hele veien hjem at jeg forhåpentligvis snart skjønner at dette er det rette å gjøre.

Og det er nok den eneste utveien, men jeg kommer aldri til å klare å få noe godt forhold til kjæresten min igjen på grunn av måten han har håndert dette på. Jeg har ikke klart å ta på ham en gang siden dette startet. Følelsene mine har sluknet helt. Det er så jeg nærmest hater mannen.

Takk igjen for svar alle sammen!

 

Snille deg, gå tilbake til legen og prat med han før du gjør noe drastisk. Dette høres ut som noe du kommer til å hate kjæresten din for resten av livet for, og deg selv..

Endret 16. juni 2011 av BuffyAnneSummers

[Baranladion]

Det virker som du vil beholde barnet? Hvis du tar abort nå, så vil du jo miste det, samt at du mister følelser for typen din.

 

Dra tilbake og prat med legen på egenhånd du, det er fortsatt noen uker igjen å vurdere situasjonen på.

[internet wizard]

få barn med noen som ønsker det.

 

det er bedre for alle parter

Endret 16. juni 2011 av supercz