Tvunget til abort

[Naiits]

Du setter deg selv i en veldig vanskelig situasjon om du velger å ikke ta abort. Det er selvfølgelig utrolig leit å fjerne barnet, men det kommer til å ha enorm innvirkning på fremtiden din om du velger å beholde det. Jeg vet ikke hvor gammel du er, men siden du fortsatt ikke har egen leilighet er det gjerne en mulighet for at de fortsatt ikke er ferdig utdannet eller har fått en jobb du kunne tenke deg.

 

Det er en kjip måte typen din reagerte på, når du føler deg truet til å ta abort, men det kommer til å ha stor påvirkning på han også (jeg tviler på at han hadde løpt fra alt ansvaret), og han føler seg gjerne ganske maktesløs, siden valget er fullt og helt ditt.

[Coa]

beklager og måtte si det men i dit tilfelle er nok abort d beste.

Kan du utdype hvorfor du synes abort er det beste valget i dette tilfellet?

 

fra ts sitt inlegg: jeg har ikke my penger, og ikke egen leilighet.

 

i rest my case

Heldigvis bor TS i Norge, har dermed krav på flere ulike støtteordninger dersom hun ikke har jobb, som blant annet overgangsstønad og barnetrygd. I tillegg kommer barnebidrag fra far på toppen. Dersom TS ikke har bolig er det fullt mulig å søke om bostøtte.

 

Å hevde at abort nødvendig fordi man har dårlig økonomi er et dårlig argument. Hun får kanskje lite penger å rutte med, men det er en situasjon som det er mulig å gjøre noe med. Har man først tatt abort er det et valg man må leve med resten av livet.

Endret 15. juni 2011 av Coa

[Isbilen]

En skulle tro dårlig økonomi var ganske vanlig blant førstegangsfødende.

[Imsvale]

Ja, men den konsikvensen har man godtatt viss man har hetrofil sex, alle bør være klar over at ingen prevansjons metoder er 100% sikkere.

Da regner jeg med det også er greit for deg å bli smittet av HIV i tilfelle kondomet sprekker mens du har sex med en HIV-positiv som ikke gadd å fortelle deg det. Det er jo også en mulig konsekvens, når prevensjonsmiddelet svikter. Og den dagen flyet ditt styrter, så er det også greit, for du hadde jo godtatt alle mulige konsekvenser ved flyturen du bega deg ut på.

 

Sier ordet urealistisk deg ingenting?

 

Viss du virklig er SÅ redd for å få barn, ja, eventuelt ha sex med en dame som har fjernet livmoren.

«Hei, har du livmor?» Særlig. Nei, sterilisering av en selv er nok eneste utvei sånn sett.

 

I dette tilfellet er skaden allerede skjedd, og mor må ta et valg. Valget får konsekvenser for andre enn henne; konsekvenser som faren overhodet ikke har akseptert noe mer enn du aksepterer enhver skade som kunne skje deg på et hvilket som helst tidspunkt i livet.

[€uropa]

Samboeren min har hele tiden gitt klar beskjed om at han ikke ønsker barn

 

Gikk du med på denne betingelsen da han fortalte dette? Avtalte dere hva som skulle skje hvis uhellet var ute?

 

I så fall, synes jeg ikke at han har gjort noe galt. For ham vil det være like urettferdig at du beholder barnet, som det vil være hvis du må ta abort. Hvis du velger å beholde barnet, så bør du gjøre det på egenhånd, og godta at han ikke ønsker å ta del i det.

[ORLY?]

Barnet du har i magen er en liten hudklump uten hjerne; dropp ungen, så går du heller til sædbanken å får donert noe sæd. Så slipper du å slite med samboeren din, og han står fritt til å forlate deg og IKKE betale bidrag i 18 år.

[Gunfreak]

Da regner jeg med det også er greit for deg å bli smittet av HIV i tilfelle kondomet sprekker mens du har sex med en HIV-positiv som ikke gadd å fortelle deg det. Det er jo også en mulig konsekvens, når prevensjonsmiddelet svikter. Og den dagen flyet ditt styrter, så er det også greit, for du hadde jo godtatt alle mulige konsekvenser ved flyturen du bega deg ut på.

 

Sier ordet urealistisk deg ingenting?

 

 

Nei fordi å ha sex med en dame med mindre hun er steril vil altid følge med risikoen for graviditet, å ha sex med en dame vil nesten aldri føre med risikoen for HIV.

 

Men ja, hver gang du har sex, går du med på en muntlig avtale om at du riskikerer alle sexuelle sykdommer som finnes. Det er en risiko du tar når du har sex, med kondom blir rikikoen veldig liten, men den er der. Og du kan ikke saksøke kondom produsenten om den ikke virker da det står på pakkinga at den ikke er 100% effektiv.

[Konto brukes ikke]

Selv om det er kroppen til kvinnen det er snakk om, så er og bør man være 2 i avgjørelsen - barnet er et resultat av 2 og ikke bare kvinnen.

 

Har selv vært sammen med noen som avgjorde abort uten å engang diskutere med meg. Hun kuttet jeg ut umiddelbart - selv om jeg også mente abort på det tidspunktet var best. Er man 2 som skal dele og leve livet sammen, så SKAL man også være 2 i slike avgjørelser som er såpass alvorlige.

 

Sammen skal og bør man ta en avgjørelse og valg - sammen står man også for disse valgene i ettertid.

[Baranladion]

For en mann betyr abort lite, eller ingenting. For en kvinne kan det bety mye, samt at man fysisk kan ta skade av det.

 

Selvfølgelig kan dette bli kjipt for typen din, men det er som krikkert så fint sa det:

 

"Hvem skal du se i øynene hver gang du ser i speilet resten av ditt liv? Deg.

 

Det er din samvittighet. Dine grenser. Ditt liv."

 

Dere har enda god tid til å prate om dette, ikke ta en forhastet konklusjon fordi du er redd typen din blir sinna.

[BuffyAnneSummers]

En skulle tro dårlig økonomi var ganske vanlig blant førstegangsfødende.

 

Det virker heller som om mange forventer at man skal være over 30, eie leilighet, ha ett stabilt forhold og ha en formue i bakhånd før man får barn, selv om det sikreste for både det potensielle barnet og moren er at man får barn så ''fort som mulig''.

[Konto brukes ikke]

For en mann betyr abort lite, eller ingenting.

 

For noe tull. For en MANN betyr et liv mye og det er et vanskelig valg. At du ikke verdsetter et liv får du stå for - ikke legg det som mal for MENN

[AnonymDiskusjon]

Vanskelig valg! Jeg selv ble uplanlakt gravid med samboer for 18 mnd siden, vi begge hadde barn fra før, og vi hadde nett blitt sammen! Jeg fikk valget, at han ikke kom til å støtte meg om jeg beholdt barnet! Jeg tok abort, og idag sier han at han selvsakt aldri hadde gitt faen, men sa det til meg, for at jeg sku gjøre det... Han sier og at han ikke ønsker flere barn, så visst det er han jeg vil være med, så må jeg respektere det... Kjenner selv at jeg ønsker flere barn, da jeg bare er 26år... så det er jo en ting jeg og må tenke over...

 

Men det er din avgjørelse, det er du som bestemmer, og han har selv vært med å laget det barnet, og om du beholder, så kan han fort forandre mening og bli verdens beste pappa!

 

Postet av anonym: 56011491415d7fca77500efd97577824

[Baranladion]

For en mann betyr abort lite, eller ingenting.

 

For noe tull. For en MANN betyr et liv mye og det er et vanskelig valg. At du ikke verdsetter et liv får du stå for - ikke legg det som mal for MENN

 

Ser den, men det er nok stort sett ett lettere valg for en mann å velge abort enn en kvinne.

 

Grunnen til at jeg sier det, er at kvinnen faktisk knytter bånd til livet i magen, imotsetning til en mann som bare planter en sædcelle.

[AnonymDiskusjon]

Jeg har et råd til deg, oppsøk profesjonelle som kan snakke med deg om dette i rolige omgivelser. Og ikke vent for lenge. Jeg regner med at legen din har tipset deg om noe lignende?

 

 

http://www.amathea.no/index.aspx?cat=1003

 

 

En abort er 100% kvinnens valg, og mannen har ingen rettigheter når det kommer til dette i følge loven. Brutalt kanskje, men det er faktisk kvinnen sin kropp, helse og psyke. Mannen kan i verste fall slippe unna med barnebidrag, noe som faktisk ikke er verdens undergang. I tillegg; han sier at du vil ødelegge livet hans ved å få dette barnet. Det burde han kanskje tenkt på før. Som mange andre har sagt her er graviditet et mulig utfall av selv sikker sex.

 

Uansett utfall; lykke til, det blir nok bedre med tiden

 

Postet av anonym: 1f7a35cfba037fa24c070d752d32c878

[krikkert]

Hvem skal du se i øynene hver gang du ser i speilet resten av ditt liv? Deg.

 

Det er din samvittighet. Dine grenser. Ditt liv.

Og hvem er det som blir sittende med barnebidrag i 18 år?

 

All den tid barnebidrag er et mindre økonomisk tap sammenlignet med den tids-, og følelsesmessige ekstrabelastning det er å faktisk ha ungen i seg selv, kommer far langt fra dårlig ut av det hvis han velger å ikke delta direkte i barnets liv.

 

For øvrig er det ganske interessant hvor mange som argumenterer med at det er urimelig at de skal tape penger når de ikke har et valg. Jeg forestiller meg at dette er mye de samme personene som syter hvis boligen deres synker i verdi også - der har de jo heller ikke noe valg.

[BuffyAnneSummers]

Vanskelig valg! Jeg selv ble uplanlakt gravid med samboer for 18 mnd siden, vi begge hadde barn fra før, og vi hadde nett blitt sammen! Jeg fikk valget, at han ikke kom til å støtte meg om jeg beholdt barnet! Jeg tok abort, og idag sier han at han selvsakt aldri hadde gitt faen, men sa det til meg, for at jeg sku gjøre det... Han sier og at han ikke ønsker flere barn, så visst det er han jeg vil være med, så må jeg respektere det...

Postet av anonym: 56011491415d7fca77500efd97577824

 

Det der høres bare grusomt ut.. han løy til deg for at du skulle ta en abort? Hvor patetisk går det ann å bli?!

 

Du må være litt av ett menneske, for hvis det var meg så hadde jeg slått han ned med en stekepanne.

[Kirikovski]

Hvis typen tror at det ikke er verre enn en angrepille, bør du forklare ham at abort i verste fall kan gjøre en ufruktbar for resten av livet. Det burde få ham til å endre perspektiv.

Selv med diverse komplikasjoner som kan oppstå under abort, så er det "tryggere" statistisk sett enn hvis du føder barnet. Hele 10 ganger mindre dødelig.

 

Edit: Bare sånn til opplysning, har ikke noe med denne saken.

Endret 15. juni 2011 av Kirikovski

[Crowen87]

Tusen TUSEN takk for mange gode råd folkens. Det var utrolig deilig å få luftet dette og få tilbakemelding fra forskjellige mennesker.

 

For å svare på noen av innleggene: jeg bor i huset til kjæresten min, men dersom jeg velger å beholde barnet har jeg sviktet ham så grådig at han aldri kommer til å tilgi meg, og da er jeg nødt til å finne noe nytt. Jeg vet bare ikke hvordan jeg kommer til å klare tanken på at han for resten av livet kommer til å se på meg som jenta som ødela livet hans. Dersom jeg velger å beholde barnet, kommer jeg til å dra fra han og skrive opp faren som "ukjent" etter fødselen, og aldri kreve noe fra ham. Jeg tror bare ikke jeg kommer til å klare dette alene. Han kommer til å bli så rasende hvis jeg drar og beholder dette barnet at jeg får helt nervesammenbrudd av tanken (sliter allerede med mye angst og har gjort dette hele livet, er avhengig av trygghet rundt meg).

 

Det er nok best å godta kravet hans om å ta abort, men jeg vet med meg selv at jeg kommer til å hate meg selv for at jeg gjorde det Han kommer aldri til å forstå hvordan det føles, og jeg kommer ikke til å få noe ordentlig støtte fra ham i tiden etterpå. Han er en god kjæreste i bunn og grunn, men denne situasjonen har fått fram det verste i ham. Det er panikken hans som snakker, ikke ham.

 

De av dere som mener at det blir feil å bringe et barn til verden når alt er såpass usikkert som det er har nok helt rett. Jeg er bare så ufattelig redd og forvirret

 

For 2 år siden skilte han seg med kona si som han var sammen med i 10 år, fordi hun ville ha barn og han ikke. Så møter han meg, og en natt tok han meg til seg og fortalte meg at han ville ha barn med meg. Jeg kjenner to av de tidligere samboerene hans, og har et godt forhold til eks-kona hans, og vet at han aldri har hatt det så godt sammen med noen som han har med meg.Han diskuterte ALDRI barn med noen av dem...

 

Vi planla sammen hva barna skulle hete og hvor vi skulle bo etc. etc. Han gleded seg veldig til å bli pappa, og en natt prøvde vi å få barn. I siste liten fikk begge panikk og stoppet det. Så etter noen uker ble han plutselig nervøs når ordet "barn" kom inn i samtalen, og etterhvert bestemte vi oss for å legge planene på is og leve livet litt først. Sette inn en p-stav på meg og heller ta det om 4-5 år.

 

Jeg nevnte dette for ham i går fordi jeg ikke kan forstå hvorfor han plutselig har skiftet mening, og han sier at han i forelskelsens rus ikke tenkte klart, og nå har han bestemt seg; han skal IKKE ha barn, og det å beholde det er ikke noe alternativ uansett hva jeg måtte mene om saken. Han sa til meg tidligere i dag at han kommer til å sterilisere seg etter aborten. Bare tanken på at dette blir den eneste gangen i livet mitt jeg får ha følelsen av å være gravid dersom jeg fortsetter sammmen med samboeren min er utrolig vondt

 

Takker igjen for alle svar, og for at jeg fikk luftet problemet. Jeg håper jeg kommer gjennom dette uten "varige mén" og at jeg en dag kan få barnet jeg ønsker meg.

[€uropa]

Uansett hva du velger å gjøre, selv om du velger å dra fra ham, så snakk med ham først. Prøv å ta en avgjørelse sammen, så langt det lar seg gjøre.

[BuffyAnneSummers]

Altså, våkn opp kvinne! Han er ikke noe å samle på!

 

Greit at du er redd, og at det er vanskelig, men det finnes muligheter også for de som er i din situasjon! Når du kommer over kneika, har fått deg egen leilighet og ting i orden så vil det være verdt det. Ønsker du å leve med en person som kommer til å minne deg hver eneste dag om hvilken ufølsom drittsekk han egentlig er?