Ansette - ikke ansettes

[MakeorBreak]

Hei

 

Hvordan oppfattet du intervjuer i ditt siste intervju?

Det er selvsagt stor forskjelle mellom når fremtidig leder intervjuer, og når Hr konsulent intervjuer.

 

Noen gode historier?

 

Stine

Makeorbreak.blogg.no

[Twinflower]

Siden dette var en så fersk og ubesudlet tråd så benytter jeg sjansen til å starte:

 

Jobben var altså serviceingeniør i et stort konsern som leverer kraft- og automasjonsløsninger til skip og offshore.

 

Det var to intervjuere, en mellomleder og en personalsjef.

Stemningen ble umiddelbart hyggelig i det jeg steg inn i "avhørsrommet", med masse fleiping og generell feel-good.

 

De insisterte på å fortelle om hele firmaets historie (100 år med ting jeg kunne på rams fra før) som jeg noe utålmodig lyttet meg gjennom. Jeg prøvde meg også på et par korrigeringer, noe jeg ikke vet helt hvordan de reagerte på innerst inne. De prøvde iallefall å smile.

Neste tema var HMS, ettersom dette er noe alle moderne bedrifter med respekt for seg selv tar veldig høytidelig. Deretter var det litt prat om meg, hvordan jeg er hvordan jeg har det osv. Ettersom jobben min krever en del reising (ca 200 døgn i året) var det mye fokus på hvordan forholdet hjemme kom til å takle en slik hverdag.

 

De vekslet litt på å spørre siden de åpenbart hadde forskjellige interesseområder. Mellomlederen lurte mye på de praktiske tingene, mens personalsjefen var mer opptatt av overfladiske rariteter. Ikke så rart, ettersom han ikke har så god greie på hva jobben faktisk går ut på.

 

Intervjuet tok en times tid, og det var fleiping og småvitsing hele tiden. Selv om jeg var ganske nervøs før jeg kom inn, så roet jeg meg betraktelig i det jeg skjønte at de kjørte "kompis-stilen".

 

De begynte også spørre meg om ting jeg har skrevet i CV-en. Ettersom jeg sjelden skryter, følte jeg at jeg hadde slått på stortromma ved å skrive at jeg skrev godt norsk og snakket bra engelsk. Dette gravde de voldsomt i. Hvorfor snakket jeg bra engelsk? Hadde jeg bodd i utlandet? Takk ekstra fag? Jeg hadde ingen gode svar, og følte meg ganske ille til mote - som om de tok meg i løgn. Uansett fikk jeg til slutt forklart at jeg snakker faktisk god engelsk uten å ha bodd hverken her eller der.

 

 

Intervjuerene stilte ingen smart-ass spørsmål i microsoft-stil, noe jeg er ganske takknemlig for. Jeg ser virkelig ikke vitsen med spørsmål som "hvordan ville du gått frem for å flytte et fjell fra A til B?" eller "fortell oss en hemmelighet om deg selv". Den kunstige situasjonen et jobbintervju er fører aldri til særlig representative svar likevel.

 

 

 

Jeg fikk forresten jobben, og mellomlederen er i dag en av de jeg har best forhold til selv om han ikke er min mellomleder.