Hvor ofte treffer du familien din?

[CurSe]

Det slo meg her om dagen at jeg ikke ser familien min så veldig ofte, med det så mener jeg onkler, tanter, søskenbarn osv. Vi bor vel relativt nærme hverandre alle sammen, på det lengste så er det vel en kjøretur på rundt 1t og 30min. Vet ikke deres forhold til avstander, men for meg som er oppvokst på "bygda" er det bare en liten svipptur.

Det har vel blitt sånn at man kun ser dem hvis de fyller år hvis det feires og i høytider, men ellers i løpet av året så er det stort sett ingen sammenkomster. Har for eksempel en onkel og tante her i byen som jeg ikke har sett på veldig lenge, og syns det bare er litt pussig. Det er ikke noe "vondt blod" mellom noen av oss, men det virker som at det har gått lengre tid mellom hver sammenkomst jo eldre vi i søskenbarnflokken har blitt. Nå er vi i søskenbarnflokken relativt voksne alle sammen utenom et par-tre stykker som er yngre.

 

Har hørt noen andre si at "det har blitt sånn her også", man ser ikke hverandre så ofte, og jeg lurte på om det er flere som kjenner seg igjen?

[Nie]

Jeg har søskenbarn jeg ikke har sett siden, skal vi se, 16 år? Ikke noe vondt blod eller noe her heller. Så har jeg ett par søskenbarn jeg ser med jevne mellomrom, men sjelden oftere enn en gang i måneden, gjennomsnittlig. Og flere av dem ser jeg fordi de tilfeldigvis er på besøk hos mine foreldre samtidig som meg. Her snakker vi store nok aldersforskjeller til at flere av søskenbarna mine har egne unger som er noe eldre enn meg.

 

Tanter og onkler ser jeg også sjeldent. Har vel en tante som jeg ser jevnlig, og en tante jeg ser så ofte som mulig. Sistnevnte bor ca 5 timer bil unna, så det var oftere den tiden det var 20 minutter gange unna.

 

Jeg bor i Bergen og har farssiden av slekten spredd stort sett i Bergen og Nordhordaland. Ikke nødvendigvis lange reiseveien, men med buss og baby føles det veldig langt, så dermed blir det så sjeldent. Morssiden av slekten er spredd sør i Rogaland, og dermed er det med buss og baby VELDIG langt.

 

Så ja, jeg kjenner meg igjen i at det bare er blitt slik, selv om jeg ser en del medvirkende grunner.

[Gjest Harley Quinn]

Jeg har tre kusiner og en tante i området rundt her, men ser de nesten aldri, nå har jeg vel ikke sett de siden pappa fylte 50 og det er vel 5-6 år sia nå....

[V.I.C]

Jeg ser nærmeste familie(foreldre og søsken) relativt ofte for tiden. I skoleåret ser jeg dem sjeldnere pga skole. Men kusiner og fettre, onkler og tanter og slikt møter jeg svært sjelden. Jeg har ikke noe spessielt nært forhold til noen av dem og har derfor heller ikke noe ønsker om å tilbringe tid med dem...

[iChristian]

Kjenner meg absolutt igjen, men vet ikke om jeg kan si at jeg savner det.

[lillepy]

bestemor ser jeg veldig ofte, og selvfølgelig bestefar da han levde, samme med mormor. Tanta mi på farssiden ser jeg vel nest-oftest Men hun bor i trøndelag, og det er ganske langt unna så det er ikke så ofte det heller.

Ellers er det så stor aldersforskjell mellom meg og mine søskenbarn at vi har ikke så veldig stor interesse ovenfor hverandre. Jeg har søskenbarn som er like gamle som foreldrene mine..hun ene bor i italia med sine unger.. de ungene er på min alder, men siden de bor i italia så har jeg liksom aldri blitt ordentlig kjent med de.

Tanta mi på morsiden har flytta til gran canaria med søstra si, som har blitt litt tullete etter at sønnen hennes døde. Men det har vært mye problemer og tull i den familien, så foreldra mine har ikke tatt meg med på besøk dit så ofte... Det var mer da vi var små, og alt var mer rolig

 

Har også slekt i Danmark siden bestefar var derfra, men vi er sjeldent i Danmark, og jeg skjønner ikke dansk heller.. så om de er i Norge så tør jeg knapt å snakke med de for jeg skjønner ikke hva de sier

 

Søskenbarna mine på farssiden ser jeg nok litt oftere, men han ene er alltid rundt og farter i verden, og hun andre har stifta familie, og de har helt andre interesser...

 

Er mest med slekta på farssiden, siden de er de mest 'oppegående'... Men det var mer før da besteforeldra mine bodde i stort hus og det var enklere å ha flere på besøk. Da pleide vi alltids å samles der og spise og prate og ha det koselig... Men det blir nå noen bryllupp og bursdagsfester da vi samles.

Endret 9. juli 2011 av lillepy

[€uropa]

Søskenbarna mine på farssiden ser jeg en-to ganger i året, da vi er på ferie hos besteforeldrene våre. Faren min har tre brødre. De er spredt med noen timers mellomrom. Den yngste bor fortsatt i hjembygda i Sør-Trøndelag. Han som er litt eldre bor langt uti skogen på fjellet i Hedmark. Han eldste bor midt i Oslo. Faren min bor i Indre Østfold. Brødrene treffer hverandre sjeldent, dermed treffer ikke jeg søskenbarna mine heller.

 

Mora mi har to brødre med barn. Søskenbarna er litt eldre enn meg. To av dem traff jeg ganske ofte i 8-12-årsalderen. Nå har jeg ikke sett dem siden konfirmasjonen min for tre år siden, bortsett fra at jeg traff han ene tilfeldig på jobb i Oslo et par uker tilbake. To fettere og ei kusine traff jeg færre ganger enn jeg kan telle på to hender gjennom oppveksten vår, på grunn av et dårlig forhold mellom mora mi og onkelen min. Nå er jeg 18 år gammel, og de er 19-26 år gamle og har alle flyttet ut. Fetterne mine bor og studerer i Trondheim. Kusina mi fikk jobb og flyttet til hjembyen til mora mi for et par år siden. Det er litt mer enn to timer herfra. Jeg har hatt litt kontakt med henne etter det. Hun inviterte meg på besøk, så jeg var der forrige helg. Jeg håper at vi holder kontakten fremover, og at det ikke blir så lenge til jeg drar dit igjen.

[Bonna86]

Jeg har ikke sett mine fettere på flere år, det er ikke naturlig rett og slett. Jeg ser generelt sett lite til familien min, men så har jeg flyttet et godt stykke unna familien også som gjør at det blir unaturlig med mye besøk.

[stasomfaen]

tanta mi er/var doper så ser hu aldri selv om hu bor 1 km unna, ene onkelen min ser jeg av og til (litt sjeldnere enn 1 gang i mnd.) han andre kanskje 2 ganger i året.

 

Mora mi ser jeg når jeg vil siden hu er en gåtur unna (bor hos pappa+besteforeldre).

 

Når jeg flytter for meg selv kommer jeg nok bare til å besøke mora mi en del og de jeg bor hos nå en SJELDEN gang. Pappa er bare et menneske i huset, besteforeldrene mine gjør ALT han skulle gjort, så neh. Familie er ikke så viktig som venner for min del i hvertfall.

 

En del vondt blod i familien min, så jeg gir egentlig bare F. Bryr meg ikke lengre.

[Kjeven]

Så farmor i fjor en gang, vi bor fem minutter unna hverandre. Har en fire onkler og tanter på farssida hvor den nærmeste bor 1 1/2 time unna, har ikke sett dem på åtte år. Men nå hater slekta vår hverandre, så det er vel en naturlig forklaring på det. Ser dessverre mora og søstera mi altfor ofte, da jeg fremdeles bor hjemme, men når jeg en gang endelig flytter ut, da blir det slutt på det!