Hvordan vil fremtiden bli?

[sinnaelgen]

 

tror ikke du skjønner hva som kreves for at alle biler skal gå over til biogass produsert fra kubæsj. det går rett og slett ikke, det blir for lite energi til overs fra matproduksjonen. siden du virker så interessert i bioenergi så trodde jeg du hadde litt kunnskap fra før av. hvis bønder skal forsyne bilparken med biodrivstoff må de heller dyrke energivekster. og selv det er problem idag. det går utover matprisene. og som sagt er flytende brensel bedre enn gass.

 

jeg ser ikke overgangen til hydrogen som et problem. det går jo selvfølgelig gradvis. alle kjøper jo ny/nyere bil en eller annen gang de neste 30-40 årene.

 

jeg forstår mye siden jeg så en del eksperimenter på nettopp det .

Nå er det kun snakk om å dekke en del av etterspørselen.

 

du snakker om om man bare skal lage biogass fra planter og matt. det er ikke snakk om det , men å utnytte naturlige kilder som likevel er der.

 

Derimot så krever biodiesel at man bruker mat til produksjonen.

her burde man konsentrere seg om utnytte restene etter matproduksjon

[konrad_91]

 

tror ikke du skjønner hva som kreves for at alle biler skal gå over til biogass produsert fra kubæsj. det går rett og slett ikke, det blir for lite energi til overs fra matproduksjonen. siden du virker så interessert i bioenergi så trodde jeg du hadde litt kunnskap fra før av. hvis bønder skal forsyne bilparken med biodrivstoff må de heller dyrke energivekster. og selv det er problem idag. det går utover matprisene. og som sagt er flytende brensel bedre enn gass.

 

jeg ser ikke overgangen til hydrogen som et problem. det går jo selvfølgelig gradvis. alle kjøper jo ny/nyere bil en eller annen gang de neste 30-40 årene.

 

jeg forstår mye siden jeg så en del eksperimenter på nettopp det .

Nå er det kun snakk om å dekke en del av etterspørselen.

 

du snakker om om man bare skal lage biogass fra planter og matt. det er ikke snakk om det , men å utnytte naturlige kilder som likevel er der.

 

Derimot så krever biodiesel at man bruker mat til produksjonen.

her burde man konsentrere seg om utnytte restene etter matproduksjon

avfall fra matproduksjon er ikke en naturlig kilde, det er jo menneskeskapt.

 

som du sier, man får bare dekket deler av etterspørselen, hvordan skal da alle biler bytte fra petroleum til biodrivstoff?

 

for å dekke hoveddelen av behoved trenger vi større satsing fra både private og offentlige firmaer til å dyrke energivekster (her snakker jeg om vanlige trær), for så å utføre en forgasningsprosess. veien fra cellulose til etanol og biodiesel er idag ikke et problem.

men, man trenger veldig store arealer skog for å dekke behovet behovet, grunnet lav virkingsgrad. selve energien kommer jo fortsatt fra solen.

[sinnaelgen]

Det er uansett bedre å utnytte energien fra det en at det bare blir kastet .

Da reduser man ( lit ) av forbruket man eles ville bruke til produksjonene.

 

Når en bonde har en rimelig stor går så er det mye avfall som kommer fra kyrne.

 

hvis det plassers i en egn tank og ligger der og slipper gass så bruker man en annen tank for å samle opp gassen.

[konrad_91]

Det er uansett bedre å utnytte energien fra det en at det bare blir kastet .

Da reduser man ( lit ) av forbruket man eles ville bruke til produksjonene.

 

Når en bonde har en rimelig stor går så er det mye avfall som kommer fra kyrne.

 

hvis det plassers i en egn tank og ligger der og slipper gass så bruker man en annen tank for å samle opp gassen.

ja, det fungerer jo selvfølgelig. danmark er flinke til dette. men da blir det jo ikke "gratis", som du kalte det tidligere, pga bonden må kjøpe inn flere tanker både for lagring av bæsj og gass. en del av pensum til eksamen i vår var nettopp hvor mye energi man kan få ut av kuinnvoller og lignende.

[sinnaelgen]

Det er uansett bedre å utnytte energien fra det en at det bare blir kastet .

Da reduser man ( lit ) av forbruket man eles ville bruke til produksjonene.

 

Når en bonde har en rimelig stor går så er det mye avfall som kommer fra kyrne.

 

hvis det plassers i en egn tank og ligger der og slipper gass så bruker man en annen tank for å samle opp gassen.

ja, det fungerer jo selvfølgelig. danmark er flinke til dette. men da blir det jo ikke "gratis", som du kalte det tidligere, pga bonden må kjøpe inn flere tanker både for lagring av bæsj og gass. en del av pensum til eksamen i vår var nettopp hvor mye energi man kan få ut av kuinnvoller og lignende.

 

om det ikke blir helt gratis så sparer man inne drivstoffkostnadene etter kort tid.

 

det var for en tid tilbake it tv program på Discovery der noen ingeniører dro rund og hjalp personer med å være miljøvennlig .

i det ene programmet brukte de en svær tank som ble del og lagt over en annen.

denne tanken ble tynget ned for å holde på trykket når det ble gass.

jeg tror at det var slik at den en tanken fløt i en dam

 

gassen ble brukt til å drive en presse som skulle gi olje til en korntørker.

bonden hadde et stort område med rasp

[konrad_91]

Det er uansett bedre å utnytte energien fra det en at det bare blir kastet .

Da reduser man ( lit ) av forbruket man eles ville bruke til produksjonene.

 

Når en bonde har en rimelig stor går så er det mye avfall som kommer fra kyrne.

 

hvis det plassers i en egn tank og ligger der og slipper gass så bruker man en annen tank for å samle opp gassen.

ja, det fungerer jo selvfølgelig. danmark er flinke til dette. men da blir det jo ikke "gratis", som du kalte det tidligere, pga bonden må kjøpe inn flere tanker både for lagring av bæsj og gass. en del av pensum til eksamen i vår var nettopp hvor mye energi man kan få ut av kuinnvoller og lignende.

 

om det ikke blir helt gratis så sparer man inne drivstoffkostnadene etter kort tid.

 

det var for en tid tilbake it tv program på Discovery der noen ingeniører dro rund og hjalp personer med å være miljøvennlig .

i det ene programmet brukte de en svær tank som ble del og lagt over en annen.

denne tanken ble tynget ned for å holde på trykket når det ble gass.

jeg tror at det var slik at den en tanken fløt i en dam

 

gassen ble brukt til å drive en presse som skulle gi olje til en korntørker.

bonden hadde et stort område med rasp

wow, de brukte en tank for å lage gass... det er jo det man gjør idag. du kan jo ikke basere din kunnskap på et program du så på tv. når denne tanken ble brukt til å lage gass til én presse, så kan du vel tenke deg hvor mye gass man trenger for å drive de 2 millioner personbiler vi har i norge.

 

med tanke på pris, hva hvis bonden bruker mer penger på å lage gass en det statoil bruker på å lage bensin? da blir det jo ikke billigere da. da har det ingenting å si at du bruker det som er til overs fra matproduksjon. bare fordi det er bio betyr det ikke at det er billigere.

[sinnaelgen]

nå det faktum at drivstoffprisen her i Norge er kunstig høy ( i forhold til produksjonskostnadene ) så en bonde vil tjen på det hvis han selv kan lage drivstoffet framfor det å kjøpe det fra oljeselskapene.

 

Angående hvor mye gass Norges personbiler vil trenge så vil jeg si alle monner drar .

 

Man kan til og med lagge bio drivstoff av all den maten butikkene kaster på søpla.

jeg vet at noe gies bort til de som lever av mat utgått på dato , noe går til dyrefôr mens resten blir kastet

[konrad_91]

nå det faktum at drivstoffprisen her i Norge er kunstig høy ( i forhold til produksjonskostnadene ) så en bonde vil tjen på det hvis han selv kan lage drivstoffet framfor det å kjøpe det fra oljeselskapene.

hvordan vet du det? har du noen kilder? vet du i det hele tatt hva et gass-anlegg koster?

 

Man kan til og med lagge bio drivstoff av all den maten butikkene kaster på søpla.

jeg vet at noe gies bort til de som lever av mat utgått på dato , noe går til dyrefôr mens resten blir kastet

å basere energien vår på et bi-produkt av forbruket vårt er ikke bærekraftig idet hele tatt. avfall kan bare brukes som et miljøvennlig tilskudd på et lokalt plan, energimengden er alt for liten til å brukes i bilparken...

[SeaLion]

nå det faktum at drivstoffprisen her i Norge er kunstig høy ( i forhold til produksjonskostnadene )

Dette er feil. Statens avgifter er kun noen få kroner per liter, har ikke blitt endret de siste årene og øker ikke med høyere drivstoffpris. All prisøkningen de siste årene skyldes økt råvarepris. Selv om alle statlige avgifter fjernes, så vil prisen fortsatt være nesten 10 kroner per liter. Prisøkningen skyldes at den gjenværende oljen blir stadig vanskeligere og dyrere få tak i.

 

For bensin er avgiften nå kr 4,52 per liter i veibruksavgift, og 86 øre per liter i CO₂-avgift. I tillegg kommer selvsagt mva (moms), som er den eneste avgiften som regnes i prosent (25%). Resten av bensinprsen går til forhandler og oljeselskapet.

 

For diesel er veibruksavgiften kr 3,56 per liter, i tillegg kommer CO2-avgift på 58 øre per liter. For biodiesel er veibruksavgiften kr 1,78 per liter. Også for begge disse kommer det 25% mva i tillegg.

 

Grunnen til at diesel nå omtrent koster det samme som bensin i pumpene er at produktet nå faktisk er dyrere å produsere enn bensin. Tidligere var diesel et overskuddsprodukt som ble solgt med tap, men nå er etterspørselen etter diesel det som krever stadig større volumer i oljeproduksjonen, diesel har tatt over rollen som den prisdrivende faktoren. Om få år vil faktisk diesel kunne bli vesentlig dyrere enn bensin, fordi stadig flere kjøper biler med dieselmotor.

 

Drivstoffprisene er faktisk ikke vesentlig høyere i Norge nå enn resten av Europa.

Endret 28. august 2011 av SeaLion

[sinnaelgen]

Prisen på drivstoff i Norge er satt der fordi det er en masse miljø avgifter og avgifter for å begrense forbruket .

bl.a. er det sterke indisier på at det man betaler for bensinen så er 80 % avgifter ( 8 /10 kr ) .

her i område er bensin prisen over 14 kr for tiden

 

Det er nettopp tilskudd som var poenget mit.

 

 

paradokset her er at ingen forsøk på lage alternativ energi har vær bærekraftig nok til å dekk det totale markedet til nå .

Derfor bør man bruke så mange alternativer som mulig på en gang i forsøk på dekke markedet

Endret 28. august 2011 av den andre elgen

[konrad_91]

det er jo derfor man må satse på hydrogen fra fornybare kilder, og biodiesel og bioetanol fra energivekster!

[SeaLion]

nå det faktum at drivstoffprisen her i Norge er kunstig høy ( i forhold til produksjonskostnadene )

Dette er feil.

For bensin er avgiften nå kr 4,52 per liter i veibruksavgift, og 86 øre per liter i CO₂-avgift. I tillegg kommer selvsagt mva (moms), som er den eneste avgiften som regnes i prosent (25%).

Prisen på drivstoff i Norge er satt der fordi det er en masse miljø avgifter og avgifter for å begrense forbruket, bl.a. er det sterke indisier på at det man betaler for bensinen så er 80 % avgifter ( 8 /10 kr ). Her i område er bensin prisen over 14 kr for tiden

Av en utsalgspris på 14 kroner per liter er det kr 2,80 mva, kr 4,52 i veibruksavgift og kr 0,86 i CO₂-avgift, totalt kr 8,18.

Bortsett fra mva er de andre avgiftene faste avgifter per liter, uten tilknytning til utsalgsprisen. Dess dyrere bensin blir dess mindre andel er avgifter.

Kr 8,18 utgjør 58% av 14 kroner, ganske langt unna dine "sterke indisier".

 

Et fat råolje koster nå ca 110 US-dollar per fat, et sånt internasjonalt oljefat inneholder 159 liter olje. 1 USD = kr 5,40.

Råolje (før transport, raffinering og distribusjon) koster altså nå ca kr 3,75 per liter. Før avgifter er pumpeprisen på bensin kr 5,82. Dette gir litt over 2 kroner per liter for å dekke transport, raffinering, distribusjon og fortjeneste.

Endret 28. august 2011 av SeaLion

[konrad_91]

nå virker det som om de som klager på høy bensinpris står veldig alene. det har jo vært mange artikler som viser at norge har billigst bensin i europa i forhold til inntekt.

http://bit.ly/g8SlfV

 

for min del er det en selvfølge at det skal være avgift på bensin. feks NOx og partikkelutslipp fra biler er jo nesten som gift for mennesker. og i tillegg kommer den globale oppvarmingen fra CO2, hvor man bør tenke "bedre føre var, enn etter snar", selvom mange fortsatt er uenige om konsekvensene.

 

 

 

uansett, er det noen andre som har innspill om hydrogen som energibærer?

Endret 29. august 2011 av konrad_91

[aklla]

Ang. biler, så er jeg ganske sikker på at dette vil ta av, kanskje ikke pga økt batteritid eller økt rekkevidde på batteriene, men fordi dette kommer på alle bensinstasjoner:

 

http://www.youtube.com/watch?v=P0fgVbGHKtQ

 

Strøm er den eneste energien vi kan få "gratis" fra natturen, dermed vil det være natturlig at biler og andre ting som krever mye energi vil gå over til å kun bruke strøm etterhvert.

[konrad_91]

Ang. biler, så er jeg ganske sikker på at dette vil ta av, kanskje ikke pga økt batteritid eller økt rekkevidde på batteriene, men fordi dette kommer på alle bensinstasjoner:

dette var en morsom idé, men et åpenbart problem er at alle el-biler må bruke samme batteri, og i tillegg må det være et lager av batterier på fyllestasjonen. men det kan bli mulig, hvis japanske, amerikanske og europeiske bilprodusenter samarbeider og satser på dette.

 

det letteste ville jo vært å ha hurtigladestasjoner, med opp til 100 kilowatt som lader bilen på 20-30 min. dette har man ikke mulighet til hjemme.

 

Strøm er den eneste energien vi kan få "gratis" fra natturen, dermed vil det være natturlig at biler og andre ting som krever mye energi vil gå over til å kun bruke strøm etterhvert.

nei.

man får ikke strøm fra naturen. man må omforme sollyset til strøm. det blir det samme som å omforme sollys til cellulose (i trær), og så lage bioetanol av cellulosen.

[aklla]

Strøm er den eneste energien vi kan få "gratis" fra natturen, dermed vil det være natturlig at biler og andre ting som krever mye energi vil gå over til å kun bruke strøm etterhvert.

nei.

man får ikke strøm fra naturen. man må omforme sollyset til strøm. det blir det samme som å omforme sollys til cellulose (i trær), og så lage bioetanol av cellulosen.

Greit, omforme da...

Tror de fleste andre skjønte det men...

 

Nå tenkte jeg heller ikke bare på sol-lys heller da, men også f.eks omformeing av potensiell energi, kinetisk energi og termisk energi.

[sinnaelgen]

Av en utsalgspris på 14 kroner per liter er det kr 2,80 mva, kr 4,52 i veibruksavgift og kr 0,86 i CO₂-avgift, totalt kr 8,18.

Bortsett fra mva er de andre avgiftene faste avgifter per liter, uten tilknytning til utsalgsprisen. Dess dyrere bensin blir dess mindre andel er avgifter.

Kr 8,18 utgjør 58% av 14 kroner, ganske langt unna dine "sterke indisier".

 

Et fat råolje koster nå ca 110 US-dollar per fat, et sånt internasjonalt oljefat inneholder 159 liter olje. 1 USD = kr 5,40.

Råolje (før transport, raffinering og distribusjon) koster altså nå ca kr 3,75 per liter. Før avgifter er pumpeprisen på bensin kr 5,82. Dette gir litt over 2 kroner per liter for å dekke transport, raffinering, distribusjon og fortjeneste.

 

Kommer ikke MVA helt til slutt ( som er normalt ved evner annen handel) ?

 

 

 

Nå vil jeg se kildene dine.

likevel så tar staten inn over halvparten i avgifter på bensinene , uten å gi noe tilbake.hvis det ikke er kunstig høy pris så vet ikke jeg hva det er

( husk at jeg skrev 80 % som ikke er så fryktelig langt unna)

 

siden avgiftene utgjør mere en halvparten av pumpe prisen så tyder mye på at prisen er satt der i den tro å minske forbruket ( det samme som de gjør med tobakk og alkohol)

[konrad_91]

Greit, omforme da...

Tror de fleste andre skjønte det men...

 

Nå tenkte jeg heller ikke bare på sol-lys heller da, men også f.eks omformeing av potensiell energi, kinetisk energi og termisk energi.

alle fornybare kilder kommer fra solen, unntatt geotermisk energi og bølge/tidevannskraft, som kommer fra henholdsvis jordens indre og gravitasjonen fra månen.

 

men hva tror du om hydrogen i fremtiden? det er jo det som skal komme etter el-biler igjen.

[aklla]

Greit, omforme da...

Tror de fleste andre skjønte det men...

 

Nå tenkte jeg heller ikke bare på sol-lys heller da, men også f.eks omformeing av potensiell energi, kinetisk energi og termisk energi.

alle fornybare kilder kommer fra solen, unntatt geotermisk energi og bølge/tidevannskraft, som kommer fra henholdsvis jordens indre og gravitasjonen fra månen.

Når du sier "omforme sollyset til strøm"(noe du forresten garantert hadde pirket på om jeg hadde sagt), så antar jeg jo at du mener faktisk sollys, altså via solcelle-paneler, noe som egentlig er termetisk energi da solstrålene blir omdannet til termetisk energisom blir omdannet til elektrisitet.

Strengt tatt er all vår energi fra fusjon da det er det som driver solen.

Men, gidder ikke diskutere prik mer.

Forumet har heldigvis en fantastisk funksjon som gjør at jeg kan fortsette å følge med på diskusjoner uten at jeg trenger å se at folk pirker bortpå alt

 

For å svare på ditt siste spørsmål, fusjon, da all fornybar energi på jorden stammer fra fusjon på sola, også geotermiske og tidevannskraft bunner ut i fusjon på sola.

 

*ignorert*

Endret 29. august 2011 av aklla

[konrad_91]

For å svare på ditt siste spørsmål, fusjon, da all fornybar energi på jorden stammer fra fusjon på sola, også geotermiske og tidevannskraft bunner ut i sola.

jeg prøvde å skape en debatt om hydrogen som energibærer (som bruk i biler blant annet), ikke hydrogenfusjon