Er det bare jeg som føler at ting er forbanna meningsløst?

[djgudleif]

Det er svært få ting jeg ser på som viktig i verden.

Synes det meste er veldig meningsløst.

 

F.eks utdanning.

Alle snakker om hvor viktig det er å utdanne seg og tjene bra.

Hvorfor? Blir man liksom automatisk lykkelig da?

Er det givende? Man oppnår jo stort sett bare det andre vil at man skal bli.

Hvis jeg ble født utenfor samfunnet, og ikke hadde noen som helst påvirkning derfra, tviler jeg på at jeg ville ønsket å utdanne meg og få et yrke.

Altså, det er ikke medfødt eller noe man har valgt helt av seg selv.

 

Jeg valgte ikke selv å bli født, men jeg blir likevel dratt inn i masse stress, mas, jag og drit.

Det er jo nærmest en form for tortur å være i live.

 

 

Det er ikke noe veldig spesielt jeg vil gjøre i livet.

Jeg har mine kreative og fysiske evner som jeg brenner for å utvikle.

Men når jeg ikke kan tjene noe særlig penger på det? Da må jeg vel bare droppe det til slutt... Og heller gjøre noe jeg tjener penger på?

Og så skal jeg bli lykkelig av pengene jeg får?

 

Jeg fatter ingenting.

Endret 14. juni 2011 av ikkespisgress

[snillekim]

Alle er forskjellige.

 

Jeg personlig syntes det viktigste er å jobbe med noe du trives med, at man jobber en plass med god arbeidsmiljø, og syntes det er viktigere enn kjempegod lønn.

Noen blir faktisk lykkelige av penger, og andre blir lykkelige av andre gleder.

 

Men det fines ingen fasitsvar på dette. Det viktigste er at du selv gjør det du mener er best for deg og dine. Ikke bry deg om hva andre tenker eller sier. Det er dems liv. Men la dem leve livet sitt, uten at du blander deg altså.

 

Det finnes bare en hovedgrunn for at man blir født: Man skal sikre liv på jorden, også etter sin egen død.

 

Jeg syntes at du ikke trenger å tenke stort mer på dette, siden det vil ha liten nytte for deg. Ta heller godt vare på deg selv

Husk at det mange måter å være rik på. Det er ikke alltid det er penger som gjelder.

[Bozzeye]

F.eks utdanning.

Alle snakker om hvor viktig det er å utdanne seg og tjene bra.

Hvorfor? Blir man liksom automatisk lykkelig da?

Det er greit å overleve. En mulighet da er å få seg jobb, gjerne noe en liker å drive med (dette i seg selv kan føre til lykke), og få penger til blant annet mat og et sted å bo. Videre kan god lønn legge et godt grunnlag for lykke, selv om det ikke nødvendigvis betyr at rikdom fører til lykke.

 

Er det givende? Man oppnår jo stort sett bare det andre vil at man skal bli.

Jeg ser ikke helt hva du mener her. Det andre vil man skal bli? Så vidt jeg vet er dette noe man bestemmer selv, selv om noen kanskje blir påvirket av foreldre eller venner.

 

Hvis jeg ble født utenfor samfunnet, og ikke hadde noen som helst påvirkning derfra, tviler jeg på at jeg ville ønsket å utdanne meg og få et yrke.

Hvorfor skulle du hatt et yrke, når du ikke er med i et samfunn? I et samfunn dyrker man ikke maten sin selv; andre gjør det. Alle har sitt eget yrke, som et tannhjul i et klokkeverk. Hadde du vært alene utenfor samfunnet hadde du nok gjort litt av hvert innenfor forskjellige yrker, men i mindre grad enn en som er utdannet. Altså vil du bare dyrke mat til deg selv, ikke alle andre også.

 

Redigert: Skrivefeil.

Endret 14. juni 2011 av Bozzeye

[GeirGrusom]

Det er svært få ting jeg ser på som viktig i verden.

Synes det meste er veldig meningsløst.

 

F.eks utdanning.

Alle snakker om hvor viktig det er å utdanne seg og tjene bra.

Hvorfor? Blir man liksom automatisk lykkelig da?

Er det givende? Man oppnår jo stort sett bare det andre vil at man skal bli.

Hvis jeg ble født utenfor samfunnet, og ikke hadde noen som helst påvirkning derfra, tviler jeg på at jeg ville ønsket å utdanne meg og få et yrke.

Altså, det er ikke medfødt eller noe man har valgt helt av seg selv.

 

Jeg valgte ikke selv å bli født, men jeg blir likevel dratt inn i masse stress, mas, jag og drit.

Det er jo nærmest en form for tortur å være i live.

 

 

Det er ikke noe veldig spesielt jeg vil gjøre i livet.

Jeg har mine kreative og fysiske evner som jeg brenner for å utvikle.

Men når jeg ikke kan tjene noe særlig penger på det? Da må jeg vel bare droppe det til slutt... Og heller gjøre noe jeg tjener penger på?

Og så skal jeg bli lykkelig av pengene jeg får?

 

Jeg fatter ingenting.

Hva klager du over? At du får det du vil, og ingen forventer annet enn at du bruker noen timer av dagen for å hjelpe samfunnet, og tilbake får du det meste du kan ønske deg?

 

Men du vil ikke utdanne deg? Ingen krever det heller av deg! Du kan fint leve og vel så det uten noen som helst utdanning. Kanskje du ikke liker jobben din, men alle blir lei av joben sin til tider. Iskremsmakere og pornoskuespillere har også dårlige dager.

 

/r/firstworldproblems

 

Du kan selvsagt flytte ut i skogen og bli jeger/samler.

[Aenema]

Trikset er egentlig bare å ikke tenke så mye på hva som er «meningen» med alt og slutte å overanalysere. Snakker etter erfaring.

 

Når vi først er inne på meningen med livet så er det f.eks viktig for meg å ha en bra utdannelse. Vissheten om at jeg mestrer ting og utvikler meg er med på å bygge opp min generelle lykke/tilfredshet. Det er opp til deg å finne ut hva som gir ditt liv mening.

 

 

Det er svært få ting jeg ser på som viktig i verden.

Synes det meste er veldig meningsløst.

Tror du bør friske opp livet ditt på en eller annen måte. Reis, skaff deg nye interesser, treff nye mennesker, skift jobb etc. Det skal ofte ikke store endringer til for å endre situasjonen.

 

 

Når alt det er sagt så skjønner jeg godt hva du mener. Har hatt lignende tanker, men de går heldigvis fort over.

Endret 14. juni 2011 av Aenema

[soulless]

Nyt denne meningsløsheten mens du kan. Du kan begynne å syte over livet når du har kids som nekter å sove før kl 4 (!!) og du må opp kl 0600.

 

http://www.couchsurfing.org/ <-- Reis, opplev verden - jobb som frivillig på Bali eller et annet sted hvor du kan bidra med noe, det er ingen som tvinger deg til å sitte hjemme, stirre i veggen og deppe over meningsløshet.

 

Whatever you do will be insignificant, but it is very important that you do it.

[KjemikerJon]

Det er ikke noe veldig spesielt jeg vil gjøre i livet.

Jeg har mine kreative og fysiske evner som jeg brenner for å utvikle.

Men når jeg ikke kan tjene noe særlig penger på det? Da må jeg vel bare droppe det til slutt... Og heller gjøre noe jeg tjener penger på?

 

To valg lyser opp:

 

1. Utvikle disse såkalte kreative/fysiske evnene, satse på at du blir flink nok til at noen et eller annet sted er villig til å lønne deg for hva enn dette er.

 

2. Finne deg en annen jobb som du sansynligvis vil trives ganske greit i, som igjen kan betale for en livsstil hvor du utvikler disse kreative/fysiske evnene på fritiden.

 

I all denne post-modernistiske meningsløsheten har du det ganske greit. Du lever i Norge, du har backup og du trenger ikke dyrke ørkentørr jord i håp om å få noen stusselige riskorn. Du har altså et valg.

[For Your Eyes Only]

Det er svært få ting jeg ser på som viktig i verden.

Synes det meste er veldig meningsløst.

 

F.eks utdanning.

Alle snakker om hvor viktig det er å utdanne seg og tjene bra.

Hvorfor? Blir man liksom automatisk lykkelig da?

Er det givende? Man oppnår jo stort sett bare det andre vil at man skal bli.

Hvis jeg ble født utenfor samfunnet, og ikke hadde noen som helst påvirkning derfra, tviler jeg på at jeg ville ønsket å utdanne meg og få et yrke.

Altså, det er ikke medfødt eller noe man har valgt helt av seg selv.

 

Jeg valgte ikke selv å bli født, men jeg blir likevel dratt inn i masse stress, mas, jag og drit.

Det er jo nærmest en form for tortur å være i live.

 

 

Det er ikke noe veldig spesielt jeg vil gjøre i livet.

Jeg har mine kreative og fysiske evner som jeg brenner for å utvikle.

Men når jeg ikke kan tjene noe særlig penger på det? Da må jeg vel bare droppe det til slutt... Og heller gjøre noe jeg tjener penger på?

Og så skal jeg bli lykkelig av pengene jeg får?

 

Jeg fatter ingenting.

Jeg har akuratt samme opfatning av livet som deg, sesielt i forhold til skolen, der føler jeg at jeg ikke får noen tilbake for innsatsen.

[Ozelot]

 

Jeg har akuratt samme opfatning av livet som deg, sesielt i forhold til skolen, der føler jeg at jeg ikke får noen tilbake for innsatsen.

 

 

Hvis du ikke lærer noe, så gjør du noe feil...

[snillekim]

 

Jeg har akuratt samme opfatning av livet som deg, sesielt i forhold til skolen, der føler jeg at jeg ikke får noen tilbake for innsatsen.

 

 

Hvis du ikke lærer noe, så gjør du noe feil...

Eller ikke har interesse av faget?

[del_diablo]

kakemot: I postmodernismens harde og realistiske verdensbilde så.... hvorfor trenger vi å fatte noe som helst? Hvorfor ikke bare leve, og nyte det?

Ingen vits å stresse, for ting tar tid, og tid har man alltid nok av.

 

På en annen side så trenger du ikke å arbeide store mengden for å tjene godt nok til livets opphold, så med 60% stilling på en plass eller noe så kan du fint sette deg opp til å arbeide noen dager, mens du lever ut i kunstens navn andre dager.

 

Og husk: vanelige mennesker er biaserte dyr som ikke ser skogen for trærne. Ikke tro på hva de sier, og ikke hør på dem. Ingen av dem vil noe, og vis de vil noe så vil de aldri innrømme det.

Lykke er å finne noe å bry seg om, for å sloss for det.

Eller så er ulykken å finne ut hva man skal sloss for, for å så finne ut at alle slagene er kjempet.

[djgudleif]

Når vi først er inne på meningen med livet så er det f.eks viktig for meg å ha en bra utdannelse. Vissheten om at jeg mestrer ting og utvikler meg er med på å bygge opp min generelle lykke/tilfredshet.

Er enig om det med mestring, bare at jeg følte aldri at jeg måtte mestre skolen og slikt.

Jeg liker heller å lese om ting på egen hånd. Seneste i dag kjøpte jeg f.eks "On the Origin of Species" av Darwin.

 

 

 

1. Utvikle disse såkalte kreative/fysiske evnene, satse på at du blir flink nok til at noen et eller annet sted er villig til å lønne deg for hva enn dette er.

Det er godt råd. Kanskje jeg bare føler at jeg ikke kommer dit kjapt nok.

Stresser nok for mye, og føler at tiden løper ifra meg.

F.eks når jeg tok friår etter videregående, følte jeg at det var forsent å bli noe som helst etterpå.

 

 

 

Jeg har akuratt samme opfatning av livet som deg, sesielt i forhold til skolen, der føler jeg at jeg ikke får noen tilbake for innsatsen.

Hvis du ikke lærer noe, så gjør du noe feil...

Eller ikke har interesse av faget?

Enig. Alt jeg har lært, lærte jeg fordi jeg selv ønsket å kunne det.

 

 

kakemot: I postmodernismens harde og realistiske verdensbilde så.... hvorfor trenger vi å fatte noe som helst?

Hvorfor ikke bare leve, og nyte det?

Jeg gjør som oftest det, men det kommer enkelte stunder der jeg ikke klarer å nyte det, og siden lykken min egentlig ikke er basert på noe som helst så blir det litt fortvilelse.

Men det går over ganske fort.

 

Ingen vits å stresse, for ting tar tid, og tid har man alltid nok av. På en annen side så trenger du ikke å arbeide store mengden for å tjene godt nok til livets opphold, så med 60% stilling på en plass eller noe så kan du fint sette deg opp til å arbeide noen dager, mens du lever ut i kunstens navn andre dager.

Det får nok bli målet mitt.

 

Og husk: vanelige mennesker er biaserte dyr som ikke ser skogen for trærne. Ikke tro på hva de sier, og ikke hør på dem. Ingen av dem vil noe, og vis de vil noe så vil de aldri innrømme det.

Jeg har hatt jobber der det kryr av slike. Hvorfor forteller de ting til meg, om hva jeg bør gjøre og ikke? Jeg har da aldri fortalt noe lignende til dem, og kommer aldri til å gjøre det. Ender stort sett opp med at jeg leser bøker i lunsjen, hvor enn jeg jobber.

 

 

 

Nyt denne meningsløsheten mens du kan. Du kan begynne å syte over livet når du har kids som nekter å sove før kl 4 (!!) og du må opp kl 0600.

Hører folk si det der. "Vent til du blir voksen, da blir det ille da..."

Hvorfor ikke gjøre noe med det da, eller prøve å unngå en slik fremtid?

 

 

Whatever you do will be insignificant, but it is very important that you do it.

Veldig fin quote det der. Endret 15. juni 2011 av ikkespisgress

[Ozelot]

 

Jeg har akuratt samme opfatning av livet som deg, sesielt i forhold til skolen, der føler jeg at jeg ikke får noen tilbake for innsatsen.

 

 

Hvis du ikke lærer noe, så gjør du noe feil...

Eller ikke har interesse av faget?

Jeg har da lært ting selv om jeg ikke har vært interessert i faget.

[snillekim]

Jeg har da lært ting selv om jeg ikke har vært interessert i faget.

Selvsagt lærer man noe da og. Men om det er et fag man er ekstra glad i, så vil man selvsagt og få med seg mye mer. Er man ikke interessert, så havner og mange av tankene en helt annen plass. Men gjør man sitt beste, så kan ingen andre kreve noe mer.

[nolongeravailable]

-snip-

Endret 26. april 2016 av coyote93

[Yoshii]

Forstår TS veldig godt, nå er sommeren her, å alt alle tenker på er sommerjobb, hvor ble det av fritiden, bruker jeg å tenke når jeg hører alle de desperate tenåringene som ser etter sommerjobb.

 

Natur sa du? hva skal man gjøre der?

Endret 16. juni 2011 av Yoshii

[BuffyAnneSummers]

Skjønner TS godt jeg. Det virker som om alle jobber for den neste ferien deres, som skal være så dyr og ekstravagant som mulig, så man har noe å skryte av i jobblunsjen når de kommer tilbake eller over en kopp kaffe man har med venner.

 

Det er dessverre slik at de aller fleste tenker at den som dør med de mest leker, vinner, selv om ingen av oss vinner til slutt uansett. Vi bare forsvinner, og sjansen til å leve livet ut til det fulleste forsvinner med..

[Akin]

Meningen med livet er Übermensch.

[Frohman]

Hva klager du over? At du får det du vil, og ingen forventer annet enn at du bruker noen timer av dagen for å hjelpe samfunnet, og tilbake får du det meste du kan ønske deg?

 

Men du vil ikke utdanne deg? Ingen krever det heller av deg! Du kan fint leve og vel så det uten noen som helst utdanning. Kanskje du ikke liker jobben din, men alle blir lei av joben sin til tider. Iskremsmakere og pornoskuespillere har også dårlige dager.

 

/r/firstworldproblems

 

Du kan selvsagt flytte ut i skogen og bli jeger/samler.

Jeg tror det er feil å mene at vi skal ha det bra fordi vi har mat på bordet, tak på huset, og vel så det.

[Bozzeye]

Jeg mener du har rett, Frohman. Det du nevner legger et godt grunnlag, men er ikke nødvendigvis lykkegivende i seg selv.