Bitter og lei, trenger hjelp til å komme i arbeid

[AnonymDiskusjon]

Hei.

 

Jeg er i starten av 20-årene. Meget intelligent, lærer fort, og skulle normalt sett være godt på vei med tunge og prestisjefylte studier akkurat nå. Men jeg orker ikke.

 

Jeg er bitter og lei - skulle gjerne sett verden brenne. Har egentlig et lite ønske om å dø tidlig, men ser ikke vitsen i å framprovosere det selv. Jeg vet at det går den veien om jeg ikke snart kommer meg i arbeid. Liker ikke andre mennesker, og vil helst isolere meg, men det krever litt inntekt for å komme dithen at jeg kan bo for meg selv i et lite hus.

 

Egentlig har jeg ikke lyst til å arbeide. Lysten til å gjøre en god jobb er totalt fraværende, og dermed hadde det beste vært en jobb med klart definerte grenser for hva som må gjøres. Jeg klarer heller ikke å med ren samvittighet drive med oppsøkende jobbsøking, og ser svart på det å kunne fremstille meg selv som en egnelig kandidat på et jobbintervju: å ansette meg er jo en stor feil, enhver sau med motivasjon kan gjøre en bedre jobb enn det jeg vil orke å gjøre.

 

Hva slags rettigheter har jeg? Jeg kan ikke gå hjemme uten å ha arbeid, da ender jeg opp med å ta mitt eget liv før året er over.

 

Fastlegen min tok meg ikke på alvor, og nå holder jeg på å bytte til en ny. AAP, evt. på sikt uføretrygd er uaktuelt, jeg takler ikke å gå hjemme uten noe å ta meg til stort lenger - men kan jeg gjennom helsevesenet få ekstra hjelp hos NAV til å komme meg direkte i arbeid?

 

Nå har jeg gått registrert som arbeidsledig hos NAV i mange måneder, og føler at de ikke tar meg på alvor. Jeg ble sendt på jobbsøkerkurs, og fikk ikke hjelp med noe av det som hindrer meg i å finne jobb på normalt vis. Jeg ble lovet praksisplass, og så plutselig snudde de og så at nei det var ikke mulig. Jeg har kun fått noen tusenlapper i støtte fordi jeg møtte opp på kurset, og går ellers uten noe å leve av.

 

Står jeg virkelig helt uten rettigheter som mislykket student?

 

Hva skal jeg gjøre?

 

Bitterheten kan ikke helsevesenet gjøre noe med. Slik det er nå er tilværelsen min nærmest uutholdelig. Det eneste som kan hjelpe er om jeg kommer meg i arbeid, og det klarer jeg ikke alene.

 

Postet av anonym: 9541428272e2a57ff8dba16460506a99

[Hyd]

Hørtes ut som en kjip situasjon du befinner deg i, kanskje du er litt deprimert? Helt ærlig sak det, jeg tror de fleste er det minst en periode i livet. Lett å bli det, så tullete dette samfunnet kan være til tider.

 

Angående situasjonen som mislykket student så er det desverre slik at man ikke har noen særlig rettigheter, slik man gjerne har som vanlig arbeidstaker, desverre. For å komme ut av denne hengemyra må du nesten trå til selv med mindre du er omgitt av folk som kan ordne deg en jobb.

 

For å få deg en jobb burde du finne ut hva du kunne tenke deg og hva som er oppnåelig med den kompetansen du har, du kan nok få til mange ting, er nok av jobber som ikke krever noe særlig kompetanse. Om de jobbene er spennende må du nesten se selv, men en jobb skal du nok finne. Da må du nok også klare å selge deg selv litt, formidle til arbeidsgiveren/intervjueren at dette kan du få til, vise litt vilje og motivasjon for jobben. Mange syns dette er vanskelig, men det er også en nødvendighet, du må lære deg og svelge det sure eplet om dette er vanskelig for deg.

 

Om du føler livet suger, folk er idioter og at du selv er en like stor idiot, kan det jo være en ide å søke litt hjelp et sted? Kjenner en som minner meg veldig om situasjonen du beskriver. Men for han jeg kjenner så ville mulighetene vært mange om han bare tok et grep selv.

 

Aner ikke om det hjelper noe, men håper du finner ut av det

[Kristine Ask]

Om du ikke er kin på å jobbe, eller sitte hjemme, hva med et år på folkehøyskole eller lignende? (Folkehøyskole er kanskje over snittet sosialt men...) Noe som er kort, målrettet og der du har stor frihet.

[Stulle]

Déja vu? Denne tråden har jeg sett før..

[Hugo_Hardnuts]

Hei.

 

Jeg er i starten av 20-årene. Meget intelligent, lærer fort, og skulle normalt sett være godt på vei med tunge og prestisjefylte studier akkurat nå. Men jeg orker ikke.

 

Jeg er bitter og lei - skulle gjerne sett verden brenne. Har egentlig et lite ønske om å dø tidlig, men ser ikke vitsen i å framprovosere det selv. Jeg vet at det går den veien om jeg ikke snart kommer meg i arbeid. Liker ikke andre mennesker, og vil helst isolere meg, men det krever litt inntekt for å komme dithen at jeg kan bo for meg selv i et lite hus.

 

Egentlig har jeg ikke lyst til å arbeide. Lysten til å gjøre en god jobb er totalt fraværende, og dermed hadde det beste vært en jobb med klart definerte grenser for hva som må gjøres. Jeg klarer heller ikke å med ren samvittighet drive med oppsøkende jobbsøking, og ser svart på det å kunne fremstille meg selv som en egnelig kandidat på et jobbintervju: å ansette meg er jo en stor feil, enhver sau med motivasjon kan gjøre en bedre jobb enn det jeg vil orke å gjøre.

 

Hva slags rettigheter har jeg? Jeg kan ikke gå hjemme uten å ha arbeid, da ender jeg opp med å ta mitt eget liv før året er over.

 

Fastlegen min tok meg ikke på alvor, og nå holder jeg på å bytte til en ny. AAP, evt. på sikt uføretrygd er uaktuelt, jeg takler ikke å gå hjemme uten noe å ta meg til stort lenger - men kan jeg gjennom helsevesenet få ekstra hjelp hos NAV til å komme meg direkte i arbeid?

 

Nå har jeg gått registrert som arbeidsledig hos NAV i mange måneder, og føler at de ikke tar meg på alvor. Jeg ble sendt på jobbsøkerkurs, og fikk ikke hjelp med noe av det som hindrer meg i å finne jobb på normalt vis. Jeg ble lovet praksisplass, og så plutselig snudde de og så at nei det var ikke mulig. Jeg har kun fått noen tusenlapper i støtte fordi jeg møtte opp på kurset, og går ellers uten noe å leve av.

 

Står jeg virkelig helt uten rettigheter som mislykket student?

 

Hva skal jeg gjøre?

 

Bitterheten kan ikke helsevesenet gjøre noe med. Slik det er nå er tilværelsen min nærmest uutholdelig. Det eneste som kan hjelpe er om jeg kommer meg i arbeid, og det klarer jeg ikke alene.

 

Postet av anonym: 9541428272e2a57ff8dba16460506a99

Heisann.

 

Jeg tenker det beste du kan gjøre i første omgang er å oppsøke fastlegen din når du får en ny, og be om en henvisning til DPS. Det virker, ut fra det du skriver, som om du er inne i en depresjon, og ved DPS'et kan du både få hjelp til behandling av denne, og ikke minst hjelp av en sosionom til å få klarlagt hvilke rettigheter du har ift. NAV.

 

Ellers lurer jeg litt på hva du legger i det når du beskriver at du er en mislykket student? Det skal mye til for at det er for sent å komme i gang igjen med studier

 

Lykke til

[Kiwi-Kun]

Anbefaler deg å legge om kosthold slik at du får i deg alle vitaminer og mineraler som kroppen trenger.

 

Tro det eller ei, men vitaminer har veldig mye å si på den generelle dagsopplevelsen din, og tror du meg ikke kan du prøve med Gerimax daglig energi ett par uker så vil du merke forskjellen ganske umiddelbart.

 

Grunnen til at jeg anbefaler dette er pga. tidligere erfaring.

 

Jeg gikk rundt med ett stadig høyere ønske om å drepe alle rundt meg, gå amok på oslo S fordi altfor mange mennesker gikk rundt meg, osv.

 

Det kommer rett og slett av mangel på vitaminer, nettop fordi de gjør deg mer våken.

Våkenhet er cluet her.

Man får iløpet av en dag mange inntrykk og hjernen må bearbeide dem hele tiden.

Derfor er det viktig med disse vitaminene, nettop fordi uten de blir alle inntrykkene overhvelmende.

 

 

Håper dette kaster litt lys i situasjonen.

[Hyd]

Ja, ikke minst vitaminbjørner.

[Kiwi-Kun]

Var ikke akkurat snakk om vitamintilskudd.

Kanskje jerntilskudd, samt andre mineraler, men bare spis sunt!

Få i deg en liter med grønsaksjuice hver morgen i en uke så merker du forskjell, allerede etter første dagen.

[Hyd]

Joa, men poenget mitt var litt at jeg tror ikke dette skyldes bare vitaminmangel. Selvom du har et godt poeng, men ville ikke dratt en konklusjon om at det er eneste grunnen her.

[Kiwi-Kun]

Drar ingen slik konklusjon, men jeg tror ikke trådstarter kan komme seg noen vei uten å faktisk være aktiv og oppegående.

 

Litt av problemet med slike tilfeller er at den berørte alltid anser problemet for såpass stort at det er umulig å løse det, mister motivasjon til å i det hele tatt prøve osv.

 

Å spise sunt er en start på en mer appellerende hverdag, men ikke den permanente løsningen på problemet.

Den løsningen må taes når den tid kommer.

 

[AnonymDiskusjon]

#2. Nei, jeg er ikke deprimert, jeg er "bare" bitter. Vet hvordan det er å være deprimert, siden jeg har blitt deprimert 3 ganger av å flytte hjemmefra + prøve meg på utdanning.

 

#3: folkehøyskole er for idioter, og det å kalle det for målrettet er ren idioti. det er målrettet borkasting av et helt år. greit nok, men det fins bedre måter å kaste bort et år på.

 

#4: har i en tidligere tråd fått medhold i mitt syn på depresjon vs bitterhet, så det kan godt hende du har sett meg her før.

 

#5:

 

det er fint lite DPS kan gjøre for bitterhet. det eneste jeg trenger ammunisjon jeg kan bruke for å få hjelp av nav til å komme meg i arbeid. spør om jeg må gjennom noen frustrerende timer hos dps før jeg kommer så langt. :/

 

det jeg legger i at jeg er en mislykket student er at jeg har prøvd meg 5 semestre som student, står igjen med noen og 70 studiepoeng, et stort studielån, og tre påbegynte utdanninger som ikke førte noen vei. å prøve på noe nytt igjen vil bare mislykkes. om noen år kan jeg vurdere å gå tilbake til studenttilværelsen, men akkurat nå vet jeg at det kun ender dårlig.

 

#6: hold det jævla kostholdsevangeliserende pisset unna tråden min. jeg har nok med å holde meg i live. må stappe i meg dårlig mat for å overhodet klare å holde vekten stabil. har grei kontroll på nødvendige næringsstoffer, og vet at problemet ikke ligger der. dette er ikke vondt ment, men det høres ikke ut som om du har peiling overhodet - det er faktisk ikke så enkelt. (kosthold er en del av puslespillet, men våkenhet og for mye inntrykk... nei.)

 

#10: jeg er aktiv og oppegående, men det er begrenset hvor aktiv man kan være når man bare går hjemme dagen lang. som sagt, jeg trengler hjelp til å komme meg i arbeid, og er ikke istand til å skaffe meg jobb selv. det er kun en permanent løsning og det er døden. depresjon kan drepe meg, og det vil også bitterhet gjøre - men ikke før jeg er gammel og grå. jeg trenger midlertidlige løsninger fram til da.

 

Postet av anonym: 9541428272e2a57ff8dba16460506a99

[dag1234]

Hvis det stemmer det du sier, at bitterhet er hovedproblemet ditt, så kan DPS gjerne ikke gjøre så mye. Men jeg har fulgt med på tråden din, og er ganske så sikker på at du er deprimert og at du har vært det så pass lenge at du har vent deg til det.

 

Depresjon finnes det mye og god hjelp for. Du trenger ikke ha det slik du har det. Men hvis du har bestemt deg får at ingen ting hjelper, så nytter det jo selvsagt ikke.

 

Mvh

Dag

[Isbilen]

Hvis du har vært registrert arbeidsledig i flere måneder skal det gå an å skaffe seg en praksisplass (du får lønn av Nav). Mange bedrifter er åpne for dette, og med litt flaks skaffer du deg verdifull erfaring du vanskelig kunne fått via det vanlige jobbmarkedet.

[AnonymDiskusjon]

#13:

NAV lovte meg praksisplass for noen uker siden. Så plutselig ombestemte de seg og mente at de ikke kunne skaffe meg praksisplass hos vanlig bedrift, men at muligens i august kunne det være mulig at jeg fikk praksisplass hos flyktningetjenesten her i komunen.

 

#12:

Bitterhet er hovedproblemet. Jeg er ikke deprimert akkurat nå, men jeg vet at om jeg blir gående hjemme med min nåværende situasjon lenge nok så vil jeg igjen bli deprimert.

 

Tar utgangspunkt I ICD-10-listen, og utdyper hvordan det ikke stemmer for min del nå, og sammenligner med hvordan det var når jeg har vært deprimert.

 

• Depressed mood

Nei. Muligens har jeg en baseline som ligger litt lavere enn normalt, men sett i forhold til hvordan humøret mitt generelt har vært gjennom hele livet så er det normalt. Merker mye forskjell ifra når jeg var deprimert.

• Decreased energy

Energinivået er greit, kan takle en normal dag med aktivitet. Kan ta en grei løpetur uten å kollapse totalt. Restituerer meg normalt etter aktivitet. På dette punktet merker jeg enormt til forskjell ifra når jeg var deprimert.

• Loss of interest or pleasure

Jeg interesserer meg for stort sett det jeg alltid har gjort, og opplever glede på normalt vis. Har jo alltid hatt få og snevre interesser sånn rent konkret, og en iver etter å tillegne meg ny kunnskap. Lysten etter å finne en kjæreste er også tilstede. Igjen, merkbar forskjell fra når jeg var deprimert og kun ville sove/stirre i løse luften dagen lang.

• Loss of confidence or self esteem

Selvtillit har jeg mer enn nok av. Selvrespekt har jeg. Jeg er ikke stort mer enn en bitter jævel, men det er nok. Ikke så enormt forskjell i forhold til når jeg var deprimert, men det kommer vel mer av at jeg prøvde å skule depresjonene mine.

• Abnormal self-reproach or inappropriate guilt

Nei. Opplevde heller aldri dette når jeg var deprimert.

• Recurrent thoughts of death or suicide/self-destructive behaviour

Døden er selvsagt noe jeg tenker over, men det holder seg på det teoretiske plan. Jeg vet at jeg vil ta mitt eget liv, men det blir først når jeg er gammel og grå. Når jeg var deprimert så slet jeg med selvmordstanker - og var forberedt til å søke hjelp når det ble for mye, noe jeg også gjorde. Har ikke tanker om å skade meg selv nå, men hadde det når jeg var deprimert.

• Diminished ability to think or concentrate, or indecisiveness

Vanskelig å vurdere. Ligger så langt over snittet at selv med vesentlig påvirkede kognitive evner så gjør jeg det bra. Konsentrasjonen var helt fraværende når jeg var deprimert, kunne knapt lese en vanlig bok. Nå er ikke det noe problem.

• Changes in activity with either slowing or agitation

Nei. Men merket det når jeg var deprimert.

• Sleep disturbance

Nei. Sover en normal natt, et par timer for seint, og våkner frisk og rask, med et ønske om å stå opp. I motsetning til når jeg var deprimert og opplevde perioder der jeg kunne sove hele dagen, og perioder der søvnen var fraværende.

• Increased or decreased appetite with associated gain or loss of

weight

Appetitten er lav som normalt. Har slitt med dårlig apetitt så lenge jeg kan huske.

 

Jeg ser ikke hvordan det er mulig å komme fram til konklusjonen at jeg er deprimert når man vet nok om meg. Jeg har vært deprimert, men akkurat nå er jeg ikke deprimert.

 

Årsakene til at jeg er bitter... vil jeg helst ikke gå for mye inn på. Men i korte trekk: mobbeoffer i et psykososialt miljø gjennom barneskolen som var et rent helvette. Selvfølgelig setter det spor, bla. bitterhet, stahet, et svart hull av en barndom jeg husker lite av, delvis manglende empati og problemer med å se vitsen i frivillig sosial interaksjon.

 

Jeg er bitter, og det er lite som kan gjøres med bitterhet. Sånn er det bare, og det aksepterer jeg. Men livskvaliteten min ville blitt bedre om jeg kom meg i arbeid, og på sikt er det en nødvendighet, siden jeg vil bo alene og isolert.

 

Postet av anonym: 9541428272e2a57ff8dba16460506a99

[dag1234]

Det er ikke mitt ønske å prakke på deg plager du ikke har. Jeg antar likevel ut fra det du skriver at du er deprimert. Hvis du opplever at det ikke stemmer, så nytter det neppe hva jeg tror.

 

Håper du får hjelp til å finne en jobb du kan trives med og at det går bra med deg.

 

Vennlig hilsen

Dag

[Whist1er]

Hei.

 

Jeg er i starten av 20-årene. Meget intelligent, lærer fort, og skulle normalt sett være godt på vei med tunge og prestisjefylte studier akkurat nå. Men jeg orker ikke.

 

...

Egentlig har jeg ikke lyst til å arbeide....

Hva slags rettigheter har jeg?

 

...

Det eneste som kan hjelpe er om jeg kommer meg i arbeid, og det klarer jeg ikke alene.

 

Postet av anonym: 9541428272e2a57ff8dba16460506a99

 

Jeg har heller egentlig ikke lyst til å arbeide, men jeg vil gjerne ha alle godene som følger med det å motta en ganske grei bunke tusenlapper hver måned. Som følge av dette får jeg knapt andre rettigheter enn å betale skatt...

 

Du gidder ikke høre på de i tråden som ønsker å gi deg råd om hva du bør eller ikke bør gjøre. Sannsynligvis fordi du selv best vet hva som kreves. Det finnes pr i dag ingen medisiner mot det å være arbeidssky og lat, men det finnes behandling og medisin mot fysiske og psykiske plager.

Fem semestre og tre avbrutte studieretninger for et menneske som er "meget intelligent", "oppegående og aktiv" synes jeg peker i den retning at det enten er er et tilfelle av respektløshet overfor de forpliktelser man har overfor seg selv, eller så har det et medisink navn.

 

Hvis du har greid å søke deg inn på tre forskjellige studieretninger burde du også greie å skrive tre jobbsøknader.

[Isbilen]

#13:

NAV lovte meg praksisplass for noen uker siden. Så plutselig ombestemte de seg og mente at de ikke kunne skaffe meg praksisplass hos vanlig bedrift, men at muligens i august kunne det være mulig at jeg fikk praksisplass hos flyktningetjenesten her i komunen.

Postet av anonym: 9541428272e2a57ff8dba16460506a99

Du trenger ikke vente på at de skal få ut fingeren. Hør med steder du kunne tenke deg å jobbe om de kunne være interessert i en praktikant. Får du napp, sier du fra til saksbehandleren, som ikke burde være vond å be.

[AnonymDiskusjon]

#16: Ja, det har et medisinsk navn. Depresjon. Og det opplever jeg når jeg flytter langt hjemmefra for å studere. Akkurat nå er jeg ikke deprimert, men jeg er fremdeles bitter. Har skrevet mer enn tre jobbsøknader, men det hjelper lite. Nå har jeg søkt på alt som har vært utlyst siden januar, uten at det har gitt meg mer en ett enkelt jobbintervju. Jeg er verken arbeidssky eller lat, jeg har kun problemer med å komme meg i arbeid.

 

#17: Jeg har veldig vanskelig for å komme med lua i hånden og be om å få jobb. Jeg trenger hjelp med å komme i arbeid, og det å gå rundt å spørre slik er totalt uaktuelt.

 

Postet av anonym: 9541428272e2a57ff8dba16460506a99

[Isbilen]

Hvis ditt Nav ligner på mitt, har de ikke tid til sånt. Er det ingen bedrifter i nærheten du kunne ha lyst til å jobbe i? At du har vanskeligheter med å gå rundt med lua i hånda er ikke noe rart - sånn er det vel for de fleste, men av og til må man svelge noen kameler. Det virker som om du kunne ha godt av en slik opplevelse.

[Whist1er]

...

 

#17: Jeg har veldig vanskelig for å komme med lua i hånden og be om å få jobb. Jeg trenger hjelp med å komme i arbeid, og det å gå rundt å spørre slik er totalt uaktuelt.

 

Postet av anonym: 9541428272e2a57ff8dba16460506a99

 

Det er ikke du som kommer med lua i handa og ber om jobb. Det er du som kommer og tilbyr potensielle arbeidsgivere dine tjenester.