14 år gammel jente tok sitt eget liv - kunne det ha vært avverget, hvis hun IKKE ble fulgt opp av psykolog?

[Lufen]

Det som fungerer på noen kan godt hende ikke fungerer like bra på andre.

 

Det er akkurat det som er min mistanke, ja.

 

Behandlingsmetoder snekret for føyelige og teite folk funker KANSKJE (*host*) ikke like bra på litt obsternasige og smarte folk.

 

Nei, det er behandlingsmetoder som baserer seg på mye kunnskap og erfaring, lagd etter mange forsøk og hypoteser. Men desverre så er ikke alle sin bevisthet lik og den blir formet av mye som kan gi konsekvenser som det er vanskelig å forutse på forhånd. Hadde psykologene kunne brukt tester på samme måte som en lege gjør når de tester etter virus så skal du se at de hadde hatt en betydelig enklere jobb med å velge riktig metode.

En psykolog vet ikke alt som har skjedd med pasienten og det kan være hendelser i fortiden til pasienten som gjør at visse former for behandling ikke fungerer, eller får motsatt effekt uten at det er mulig å se på forhånd.

[Hippocleides]

Det einaste du gjer er å komme med dårlege argument, samtidig som du slenger ut personangrep som "tjukk i hovudet".

 

Foreslår at du ikke hevder at jeg kommer med dårlige argument ene og alene fordi du ikke liker måten jeg presenterer dem på.

 

Kyss og klem.

[Hippocleides]

Nei, det er behandlingsmetoder som baserer seg på mye kunnskap og erfaring, lagd etter mange forsøk og hypoteser.

 

Paa flertalls-mennesker.

 

Ta et eksempel: En psykolog kan for eksempel si, "Hva om [piss], har du tenkt over det?".

 

Min reaksjon hadde da vaert aa si, "Ja hva om det staar en engel ved siden av deg naa har du tenkt over det [ditt mehe]".

Fordi et av vaapnene i "bryte ned og faa dem foeyelige"-arsenalet til disse folka, er aa presentere ting uten argumenter paa kvakksalver-vis - da sparer dem tid, og saa spinner dem deg rundt lille-fingeren sin og faar deg til ukritisk aa akseptere ting.

Da har dem kommet langt i aa faa deg til aa lystre.

 

En annen fremgangsmaate er aa late som om dem synes synd paa deg, for aa faa deg til aa aapne deg.

Og saa, naar du har fortalt om hvor vondt bla-og-bla var paa den tiden, saa slipper dem sympatien sin som en knasete runkeklut fordi hei en psykolog skal ikke komme for tett inn paa klienten og saa gaar vi kjapt videre med et eller annet teit spoersmaal for aa roa nerva og vaere litt fast og bestemt og avvisende.

Dette er utproevde metoder som man har forsket paa i tusener av aar, problemet er bare at noen fatter hva dem gjoer og blir baade provoserte og opproerte. I en saarbar situasjon kan man faktisk bli mer opproert enn provosert.

 

Saa erm. Jeg foreslaar at dere synsere klapper igjen.

 

EDIT: Og rent konkret i denne saken, saa foreslaar jeg at folk ikke faar tilbud om behandling hos psykolog saann helt umiddelbart, fordi jeg tror det er viktig aa mestre ting litt selv foerst. Samt at man faar tatt en eller annen form for test som kan avdekke om man er dum nok til aa vaere et lett offer, eller om det kan vaere feil for vedkommende aa gaa til psykolog.

Endret 11. juni 2011 av Hippocleides

[logaritmemannen]

Hippocleides, beklager for å måtte si det, men du fremstår som veldig lite troverdig i denne diskusjonen.

[Hippocleides]

Høres bittelitt ut som noe passiv-agressivt fjask en kvasi-intellektuel venstre-vridd feminist kunne ha sagt.

 

"logaritmemannen, beklager for å måtte si det, men du fremstår som veldig lite troverdig i denne diskusjonen."

 

Sånn, DER var vi innenfor barnehagen og lekte ikke bare i sandkassa.

Skal vi legge puslespill eller leke med klosser?

 

EDIT: Forresten, let me google that for you little boy.

 

When therapy causes harm

 

When someone undergoes psychotherapy, the hope, obviously, is that they will recover. But if they don’t, what is the worst that can happen? That the therapy will prove ineffective? In fact, therapy can be harmful, with research showing that, on average, approximately 10 per cent of clients actually get worse after starting therapy.

 

Yet belief in the innocuousness of psychotherapy remains persistent and prevalent. In 2006, for example, when Charles Boisvert at the Rhode Island Centre for Cognitive Behavioral Therapy and David Faust at Brown University Medical School surveyed 181 practising psychologists across America, they found that a significant portion (28 per cent) were unaware of negative effects in psychotherapy.

. Endret 11. juni 2011 av Hippocleides

[Sheasy]

Det er ulovlig å ta selvmord i Norge, så hadde de visst at hun kunne gjøre det, hadde hun selvsagt blitt innlagt.

 

Da er jo saken grei for Heffalumpen.

 

Man kan ikke gi behandlingsmetodene skylden for at kapasiteten på psykisk helse er elendig.

 

Enda bra at disse "kapasitetsproblemene" hverken kommer av at behandlingsmetodene er elendige i utgangspunktet og medfører lang tids pjatt og piss og graving i uvesentlige ting, eller medfører at selve kvalitetskravene til "behandlerne" blir driti i.

 

 

 

Så du avviser ting som har blitt forsket på i over 100 år uten at du kan forklare hvorfor? Du er vel fan av alternativ medisin også du?

 

Skal du kritisere behandlingsmetodene til psykologer, foreslår jeg at du setter deg inn i dem først. Det finnes mange metoder, og selvssagt har ikke alle like stor effekt, og noen av disse gamle metodene har gjerne motsatt effekt. Det er derfor mange har forsvunnet og mange er på vei bort.

 

Prøv å være litt mer saklig om du vil kommentere.

 

Hvilken forskning er det du sikter til? Nå har jeg ikke kildene mine tilgjengelig dessverre, men det første jeg lærte om klinisk psykologi på psykologistudiet var at behov for såkalt krisehjelp (samtaler med psykolog etter en traumatisk opplevelse) ikke har blitt påvist å ha positiv effekt. Forskningen viste at behov for behandling/terapi er svært individuelt, og man kan ikke med stor treffsikkerhet vite hvem som trenger dette før 2-4 uker etter hendelsen.

[logaritmemannen]

Sånn, DER var vi innenfor barnehagen og lekte ikke bare i sandkassa.

Skal vi legge puslespill eller leke med klosser?

 

Haha, du har helt rett

[Irrasjonell]

Det er ulovlig å ta selvmord i Norge, så hadde de visst at hun kunne gjøre det, hadde hun selvsagt blitt innlagt.

 

Da er jo saken grei for Heffalumpen.

 

Man kan ikke gi behandlingsmetodene skylden for at kapasiteten på psykisk helse er elendig.

 

Enda bra at disse "kapasitetsproblemene" hverken kommer av at behandlingsmetodene er elendige i utgangspunktet og medfører lang tids pjatt og piss og graving i uvesentlige ting, eller medfører at selve kvalitetskravene til "behandlerne" blir driti i.

 

 

 

Så du avviser ting som har blitt forsket på i over 100 år uten at du kan forklare hvorfor? Du er vel fan av alternativ medisin også du?

 

Skal du kritisere behandlingsmetodene til psykologer, foreslår jeg at du setter deg inn i dem først. Det finnes mange metoder, og selvssagt har ikke alle like stor effekt, og noen av disse gamle metodene har gjerne motsatt effekt. Det er derfor mange har forsvunnet og mange er på vei bort.

 

Prøv å være litt mer saklig om du vil kommentere.

 

Hvilken forskning er det du sikter til? Nå har jeg ikke kildene mine tilgjengelig dessverre, men det første jeg lærte om klinisk psykologi på psykologistudiet var at behov for såkalt krisehjelp (samtaler med psykolog etter en traumatisk opplevelse) ikke har blitt påvist å ha positiv effekt. Forskningen viste at behov for behandling/terapi er svært individuelt, og man kan ikke med stor treffsikkerhet vite hvem som trenger dette før 2-4 uker etter hendelsen.

 

Forskning og erfaringer gjort innenfor psykologien. Ingen spesiell, men etterhvert som man forstår mennesket bedre og man finner ut hvordan forskjellige behandlingsmetoder fungerer, utvilker man mer kunnskap om dette.

 

Det er jo frivillig om man vil ha psykisk hjelp - med mindre man har tanker om å ta selvmord.

 

At ikke alle har like stort behov for hjelp og at det ikke alltid er vellykket, kommer vel av flere faktorer som hvor alvorlig deres lidelse er, hvilke metoder som benyttes, hvor flink terapauten er, om behandlingen fullføres, osv?

Endret 11. juni 2011 av AHP3475

[Hippocleides]

Bare sånn helt generelt altså, asså jeg mener framskrittet da ikke sant, bare se på mikrochipen erru me *tygger tyggegummi*

 

EDIT:

At ikke alle har like stort behov for hjelp og at det ikke alltid er vellykket,

 

Kommer av at ikke alle har behov for hjelp og ei heller utbytte av den.

Endret 11. juni 2011 av Hippocleides

[del_diablo]

When therapy causes harm

 

10% i det landet hvor helsevesnet er privat, og de tjener ingenting på å gjøre deg friskt? Det hørtes faktisk ganske bra.

Hva er den norske på i kontrast?

 

Men jeg er enig i at noe burde gjøres med hvordan psykologien gjøres, eller for å presisere: Hvordan rapportering og overvåking av vårt helsevesen er generelt.

Med det vanlig helsevesenet så er det generelt greit, bortsett fra noe statelig politikk(f.eks tenke økonomi i stede for behandling), mens du har inget organ som sitter og overvåker eller gjør stikkprøver på helsevesenet.

På psykologi så vil ingen gjøre noe med dårlige psykologer med mindre folk begynner å ta livet av seg, og selv da trenger det ikke å bli satt i gang etterforskning på psykologene.

Og joda: Du har lov å klage, på en rar måte, men det er for utilgjengelig samt at behandlingen tar alt for lang tid.

[Hippocleides]

10% i det landet hvor helsevesnet er privat, og de tjener ingenting på å gjøre deg friskt?

 

Du mener at det blir gitt mye unødig behandling fordi man tjener penger på det?

Mulig, jeg har ikke lest rapporten, ei heller hele artikkelen.

Dog var vel ikke det det eneste poenget.

 

Med det vanlig helsevesenet så er det generelt greit, bortsett fra noe statelig politikk(f.eks tenke økonomi i stede for behandling), mens du har inget organ som sitter og overvåker eller gjør stikkprøver på helsevesenet.

 

Et noe annet problem: Det er for vanskelig å komme inn, og det er for vanskelig å komme ut.

 

Og joda: Du har lov å klage, på en rar måte, men det er for utilgjengelig samt at behandlingen tar alt for lang tid.

 

Vi har et liv å leve, og det skal vi ikke bruke på å bidra til å fikse opp i systemfeil i et opplegg som i utgangspunktet er fucka all den tid det er offentlig nettopp for å unngå konkurranse med det private slik at man slipper å ta stilling til at det presser seg fram krav til kvalitetshøyning.

[del_diablo]

10% i det landet hvor helsevesnet er privat, og de tjener ingenting på å gjøre deg friskt?

 

Du mener at det blir gitt mye unødig behandling fordi man tjener penger på det?

Mulig, jeg har ikke lest rapporten, ei heller hele artikkelen.

Dog var vel ikke det det eneste poenget.

 

Joda, så det du kopierte over om utvitenheten rundt det. Men det samme gjelder f.eks det politske systemet, legesjekker, og mye annet. Så i prinnsippet er det ikke et problem.

Dog, 10% blir verre, det vil si at 90% ikke blir verre, men noen oppgitt % på folk som blir bedre kontra de som forble nøytral er kanskje ikke oppgitt? Vi må kanskje lese artikkelen, men det høres grufult ut å gjøre.

Savner resten av det du siterer fra meg, men pytt pytt.

 

Med det vanlig helsevesenet så er det generelt greit, bortsett fra noe statelig politikk(f.eks tenke økonomi i stede for behandling), mens du har inget organ som sitter og overvåker eller gjør stikkprøver på helsevesenet.

 

Et noe annet problem: Det er for vanskelig å komme inn, og det er for vanskelig å komme ut.

 

Jeg er enig.

Per dags dato så må du bli sendt fra fastlegen din, som ofte kan være meget prolematisk å prate til, samt at kontoret kan være vanskelig å komme til på toppen av dette.

Det andre problemet er et informasjonsproblem: Hvordan skal du vite hvor du skal ringe hen? Og hvordan skal du få tak i den informasjonen.

Å gjøre fastlegen allmen tilgjengelig på mail kunne ha vært en løsning. Ikke en god løsning, men det vil hjelpe litt.

 

Og joda: Du har lov å klage, på en rar måte, men det er for utilgjengelig samt at behandlingen tar alt for lang tid.

 

Vi har et liv å leve, og det skal vi ikke bruke på å bidra til å fikse opp i systemfeil i et opplegg som i utgangspunktet er fucka all den tid det er offentlig nettopp for å unngå konkurranse med det private slik at man slipper å ta stilling til at det presser seg fram krav til kvalitetshøyning.

 

Jeg er enig.

På en annen side så tror jeg ikke gevisten på å la det private herje fritt er så spesielt sto, men vi vil sikkert tjene på det med å tillate litt konkuranse.

På en annen side så fremmer ikke konkuranse kvalitet, det fremme et krav om profit. Vis man ikke får mer profit på kvalitet, så dumper man kvaliteten. Og dette ser du i f.eks USA.....

Dog, vi trenger mer skjult intern kontrol for å forhøye kvaliteten. På en annen side så er dagens kvalitet meget høy(fult klar over at dette kan tolkes til at vi ikke skal forbedre, men det må forbedres).

[Hippocleides]

Det jeg ønsker å fokusere på i denne saken, er hovedsakelig en ting: Påkjenningen som ligger i å underkaste seg det psykiatriske helsevesenet.

 

Dette pisset som enkelte løker driver og fantaserer om, hvor de forsøker å late som at det ikke er en belastning eller at det ihvertfall stort sett ikke er det eller at selv om det nok ofte er det så skal det jo ikke være slik i teorien og ting blir jo bedre da fordi vel de pleier jo å bli det og så var det litt om forskning i C-dur og teorier i D-moll og gammel-praksisen som vi kjenner så godt til ja den er der fremdeles ja den kjenner vi til ja knirk knirk.

 

- Please be quiet when the adults are talking, dear.

 

Å sitte som en fjorten-åring og utlevere sine innerste følelser, og drive å eksponere en såpass traumatisk opplevelse, har i utgangspunktet lite med kvalifikasjonene til personen som sitter og hører på, det har med selve konseptet, selve måten som dette blir gjort på.

OG over hvor lang tid man stadig driver der og GJENOPPLEVER denne saken.

 

Å bli voldtatt er noe man kan takle, for det går over.

Å gå i terapi for dette i all uendelighet, hvor man hele tiden går og ripper opp i opplevelsen og følelsene rundt den, uten å ha forespeilet en sluttdato for at "innen tre-fire uker blir vi ferdige med dette du for tross alt går livet videre", DET er en annen ting.

 

Pluss dette med offer-stempelet, hvor alle ser på deg med medlidenhet, synes synd på deg, og vet NØYAKTIG hva som har skjedd.

 

Og spør hvordan det går, som om dem brydde seg.

 

Nei, jeg liker ikke opplegget med offer-stempel og herregud må skaffe masse hjelp ja sjø MASSE HJÆLP HÆLST ENDA MEIR

 

I BØTTER OG SPANN

 

OG SYDRE-DUNKER

 

Hva gjør det egentlig med et menneske, å bli utsatt for så mye hjelp?

[Irrasjonell]

Som tidligere nevnt, man kan si nei takk til hjelp. Staten er vel pålagt å tilby hjelp etter enkelte hendelser, men man er ikke pålagt å si ja til det. Eneste unntaket er som sagt ved mistanke om selvmord eller muligens om man fremstår som en fare for samfunnet.

 

Det store problemet innen norsk psykisk helse er jo at de som ønsker hjelp og trenger hjelp, ikke får den hjelpen, og får de den har de først kjempet en kamp for å få den.

 

Å bli voldtatt er noe man kan takle, for det går over.

Å gå i terapi for dette i all uendelighet, hvor man hele tiden går og ripper opp i opplevelsen og følelsene rundt den, uten å ha forespeilet en sluttdato for at "innen tre-fire uker blir vi ferdige med dette du for tross alt går livet videre", DET er en annen ting.

 

Rett og slett følelsesløst. Hvordan kan du snakke for alle voldtektsofre og si at det går over? Kanskje det gjør det for noen, men for alle? Hvorfor er voldtekt så alvorlig da om det bare "går over"?

Endret 11. juni 2011 av AHP3475

[del_diablo]

Pluss dette med offer-stempelet, hvor alle ser på deg med medlidenhet, synes synd på deg, og vet NØYAKTIG hva som har skjedd.

 

Og spør hvordan det går, som om dem brydde seg.

 

Jeg er meget enig i at "offerstemplet" er et meget stort problem.

For folk synes ikke synd på deg, de er kun indoktrinert til å tro at å trampe på noen på værst tenkelig måte er en god ting.

Det alle verste er at det er sosialt akkseptabelt å plage noen med å spørre direkte tullete ting gang, på gang, på gang..................

 

Men den egentlige grunnen til å gå terapi er for å få bearbeidet det........ hjernen har en tullete funksjon som gjør at å prate om noe, vis du er klar for det, blir posetivt....

Vel.. for noen. Vis du klarer å bearbeide det selv, så trenger du ikke å uttale dem om det får å komme over det. Problemet er at veldig få er i stand til å gjøre det, siden det gjør jævelig vondt å trekke frem noe.

Så... jeg er usikker på om problemet ditt med psykologien er måten det er gjordt på, eller konseptet bak.

[Red Frostraven]

Hva er din hypotese om hva TRAUME er for noe, sånn rent psykologisk -- og hvordan tror du du best behandler mennesker som har opplevd noe traumatisk?

 

Siden du ikke stoler på menneskene som har studert hvordan menneskene sitt sinn fungerer, altså.

 

!!!

 

 

???

 

Lesestoff:

http://en.wikipedia.org/wiki/Psychological_trauma

Endret 11. juni 2011 av Red Frostraven

[Hippocleides]

Som tidligere nevnt, man kan si nei takk til hjelp.

 

Bortsett fra at man er "programforpliktet" til både å tilby hjelp og presse på for at man skal si ja til hjelp osv..

Å HERREGUD SIER DU 'NEI' TIL HJELP ER DU KLAR OVER HVA DET KAN GJØRE MED DEG NÅ MÅ DU FÅ HJELP MED EN GANG MASSE HJELP

 

Staten er vel pålagt å tilby hjelp etter enkelte hendelser, men man er ikke pålagt å si ja til det.

 

Du har en fascinerende evne til å servere plattheter. Tror jeg gjør meg ferdig med deg.

 

Det store problemet innen norsk psykisk helse er jo at de som ønsker hjelp og trenger hjelp, ikke får den hjelpen, og får de den har de først kjempet en kamp for å få den.

 

Viser til mitt innlegg.

 

Rett og slett følelsesløst. Hvordan kan du snakke for alle voldtektsofre og si at det går over? Kanskje det gjør det for noen, men for alle? Hvorfor er voldtekt så alvorlig da om det bare "går over"?

 

Her, la meg også trekke dritt ut av rumpa mi:

 

Det du sier er rett og slett følelsesløst. Hvordan kan du snakke for alle voldtektsofre og si at de trenger årevis med terapi? Kanskje noen folk med alvorlige sinnslidelser eller udekte sosiale behov gjør det, men alle? Hvorfor tilbys det ikke livsvarig terapi for voldtekt da, hvis det er så alvorlig at det ikke bare "går over"?

 

 

Så... jeg er usikker på om problemet ditt med psykologien er måten det er gjordt på, eller konseptet bak.

 

Jeg har opptil flere problemer med opplegget (konsept + måte).

 

Kanskje det største er at sårbare folk kommer til disse psykologene, i en årrekke, og sitter der med et behov for hjelp som gjør at dem godtar alt det psykologen sier, uten å mukke.

 

Hva gjør det med psykologen sin egen holdning til sin fortreffelighet og ufeilbarighet?

 

Og hva skjer når en person da påpeker at det psykologen sier er noe ugjennomtenkt vissvas av noen plattheter?

 

Da blir vedkommende "en vanskelig pasient" som "har tillitsproblemer" og "ikke er klar for å åpne seg".

 

Komme tilbake når du er klar for å sleike rumpa mi, gutten.

 

EDIT:

Naar jeg leser artikkelen Helseministeren: - Legene skal stilles til ansvar, tenker jeg paa AHP3475 sine svar i denne traaden, og jeg blir direkte daarlig over svadaet og roingen.

 

- Hvorfor tror du det er slik i Norge at leger kan dekke over for hverandre og ikke bli stilt til ansvar?

 

Spørsmålet er rettet direkte til helseminister Anne-Grete Strøm-Erichsen.

 

- Leger skal stilles til ansvar når det er grunn til det. Helsetilsynet har hvert år saker der leger kan bli fratatt retten til å praktisere, sier statsråden.

Endret 12. juni 2011 av Hippocleides

[Lilac1]

Her er en video med masse informasjon om emnet som du garantert ikke vil se fordi at den ligger på youtube.

 

Et argument er akkurat så bra som kilden som underbygger det. Med andre ord, dine argumenter eksisterer kun som fiksjon all den tid de er baserte på nyhetsspeilet.no

 

Vi har et liv å leve, og det skal vi ikke bruke på å bidra til å fikse opp i systemfeil i et opplegg som i utgangspunktet er fucka all den tid det er offentlig nettopp for å unngå konkurranse med det private slik at man slipper å ta stilling til at det presser seg fram krav til kvalitetshøyning.

 

Heldigvis har vi privat og offentlig helsevesen her i landet.

Endret 12. juni 2011 av Lilac1

[Bidalaka]

[

Her er en video med masse informasjon om emnet som du garantert ikke vil se fordi at den ligger på youtube.

 

 

Så forventet.

 

I spredning av rasismesølet ditt, så kler du offerrollen usedvanlig dårlig. Passiv-agressive uttalelser egner seg best for emo 15-åringer.

[del_diablo]

Så... jeg er usikker på om problemet ditt med psykologien er måten det er gjordt på, eller konseptet bak.

 

Jeg har opptil flere problemer med opplegget (konsept + måte).

 

Kanskje det største er at sårbare folk kommer til disse psykologene, i en årrekke, og sitter der med et behov for hjelp som gjør at dem godtar alt det psykologen sier, uten å mukke.

 

Hva gjør det med psykologen sin egen holdning til sin fortreffelighet og ufeilbarighet?

 

Og hva skjer når en person da påpeker at det psykologen sier er noe ugjennomtenkt vissvas av noen plattheter?

 

Da blir vedkommende "en vanskelig pasient" som "har tillitsproblemer" og "ikke er klar for å åpne seg".

 

Jeg må vel si meg så radikal at jeg er enig i dette.

Jeg vil tippe det dreier seg ikke om mer en 20-30% som kan finne på å tro de er ufeilbarlige, men siden de klarer å ødelegge liv pga dette så er det alt for mange.

La oss heller ikke glemme de som gjør noe i "beste tro", ved andre ord de som gjør det aller mest ille, fordi de trodde de skulle gjøre det.