Hjelp til å skrive om demokratiet i Norge.

[Emils.]

Hei.

Jeg har kommet opp i muntlig i historie og har problemstillingen:

Hvordan har opplysningstidens ideer hatt påvirkning for demokratiet i Norge i dag?

 

Akkurat nå sliter jeg med å finne på noe å skrive om problemstillingen.

Det jeg så langt har fått med er at blant annet demokratiet utviklet seg veldig i opplysningstiden og vi bruker det enda. Det samme gjelder at grunnloven er basert på tenking og frihet fra opplysningstiden.

 

Det jeg sliter med er å finne ut om det har vært noen utvikling fra ideer tilbake til opplysningstiden som man kan se i et demokrati?

Om mange av de samme prinsippene som da var i bruk fortsatt er i bruk?

Se om det er noe som særlig gjenspeiler seg.

 

Takk for all hjelp!

[Melkesjokoladen]

Hei.

Jeg har kommet opp i muntlig i historie og har problemstillingen:

Hvordan har opplysningstidens ideer hatt påvirkning for demokratiet i Norge i dag?

 

Akkurat nå sliter jeg med å finne på noe å skrive om problemstillingen.

Det jeg så langt har fått med er at blant annet demokratiet utviklet seg veldig i opplysningstiden og vi bruker det enda. Det samme gjelder at grunnloven er basert på tenking og frihet fra opplysningstiden.

 

Det jeg sliter med er å finne ut om det har vært noen utvikling fra ideer tilbake til opplysningstiden som man kan se i et demokrati?

Om mange av de samme prinsippene som da var i bruk fortsatt er i bruk?

Se om det er noe som særlig gjenspeiler seg.

 

Takk for all hjelp!

 

Hvilket klassetrinn?

 

Dersom det er snakk om VGS, sjekk ut kapitelet Opplysningstiden i boka Politisk Idehistorie.

 

Momenter jeg tenker er svært naturlig å ta med (ikke i rekkefølge);

- Menneskerettighetenes utvikling

- John Locke

- Montesqieu (maktfordelingsprinsippet)

- Den franske revolusjonen -> menneskerettigheter

- Den amerikanske revolusjonen -> menneskerettigheter -> grunnlover(Frankriket, USA og så Norge som bygger på disse to=

- Kongeveldets fall i England -> hvordan parlamentarisme kom inn som en mer styrende politisk ide.

- Parlamentarismen vi fikk på slutten av 1800-tallet. (et must dersom du vil ligge i den øvre karakterskalaen)

 

Jeg ser det mest naturlig å trekke opplysningsfilosofene/ideene opp mot hvordan den norske grunnloven ble laget i 1814. Grunnloven vi fikk var den mest liberale og demokratiske i sin sanntid.

 

I det norske demokratiet i 1814 var det ikke særlig mange som fikk stemme, det var først og fremst "eliten". I takt med politiske partier sin fremvekst, og samfunnets endring (realismen, nyrealismen, kvinnesyn(Collet) og menneskesyn(Wergeland)) ser vi en mer dreining mot et demokratisk samfunn som inkluderer alle.

 

Ta gjenre kort med hvordan opplysningsfilosofene var påvirket av antikkens filosofi, og at dette var grunnmuren for opplysningstiden.

Endret 9. juni 2011 av Melkesjokoladen

[Antatra]

Jeg kan kanskje hjelpe litt på vei.

 

Grunnloven vår er som du sier et resultat av opplysningstiden og både Amerikas og Frankrikes revolusjon. Grunnloven vår er gammel (1814), men er jo endret noe siden den gang.

 

Sentrale demokratiske prinsipper som fremdeles er med kan nevnes maktfordelingsprinsippet. Dette er meget sentralt i et demokrati, og er basert på Montesquieus filosofi. Akkurat hvordan maktfordelingen og kontrollen skjer i praksis faller kanskje utenfor oppgaven, men prinsippet i seg selv står fremdeles.

 

Demokratiet kommer også til uttrykk gjennom grunnlovens § 49 - "Folket udøver den lovgivende Magt ved Storthinget."

 

Ellers kan en jo si litt om forutsetningene for at demokratiet faktisk skal fungere. Her kan ytringsfrihet osv. trekkes inn.

[Emils.]

takk begge to

Det jeg har skrevet er hvordan mennesket har fått flere muligheter ved valg, som f.eks. av alle over 18 er myndig til å stemme og at alle kvinner er satt likt som menn. Jeg har også skrevet om Locke og den franske filosofen. Har også et avsnitt hvor jeg skriver at grunnloven bygger både på den franske og amerikanske revolusjon og uavhenighetserklæring, dog mest den franske.

Det du skriver om Parlamenterismen har jeg ikke tatt med så det skal jeg prøve å sette meg mer inn i!

 

Er forresten Vg3.

 

Takk til deg også Antatra, skal se litt på grunnloven og trekke inn det sitatet. Det kan være et pluss vil jeg tro!

[Melkesjokoladen]

Kanskje du kan ta med at 16-åringer ved enkelte kommuner kan velge dette året?

 

Parlamentarisme kan være vanskelig å få teken på. Jeg vet at dette er pensum innen Politikk og menneskerettigehter.

[Emils.]

Takk for tips! Skal jeg se på.

[Antatra]

Takk til deg også Antatra, skal se litt på grunnloven og trekke inn det sitatet. Det kan være et pluss vil jeg tro!

 

Sitatet er grunnlovens § 49. Slik det tolkes er det jo ikke folket i den egentlige forstand, men det representative demokratiet vi har i dag. Idet vi velger politikere som styrer for oss.

 

Det med parlamentarismen kan være litt vanskelig å få tak på. Enkelt forklart ble det som nevnt til på slutten av 1800-tallet. Det har vært ansett som konstitusjonell sedvane frem til grunnlovsfestingen i 2007. Nå Grl. § 15

 

Det går ut på at Stortinget når som helst kan kaste den sittende regjeringen. Dette er en av mange kontrollfunksjoner som inngår i maktfordelingen. Regjeringen selv kan stille kabinettspørsmål, slik Bondevik 2 regjeringen gjorde i sin tid.

 

Når det gjelder menneskerettigheter så kan en nevne at Norges grunnlov ikke inneholder noe særlig om dette. Bare religionsfrihet etter §2, ytringsfrihet etter §100, krav om dom for straff etter §96, det ulovfestede legalitetsprinsippet, erstatning for ekspropriasjon grl. §105.

 

Likevel har man styrket menneskerettighetene ved grl. §110.c og ved å gjennom menneskerettsloven inkorporere EMK og gi EMK forrang i forhold til norsk lov.

 

I den grad jeg kan hjelpe deg videre, er det kun med det rettslige. Så hvis du har spørsmål angående grunnloven, EMk osv. så forklarer jeg gjerne.