Jeg tror ikke jeg vil ha samboeren min med på fødselen

[AnonymDiskusjon]

Hei!

 

Jeg venter mitt 1 barn om 4 uker, samboeren min har 2 barn fra før.

Jeg er en helt normal tynn søt jente, men har jo selvfølgelig lakt på meg, og alt har kommet på magen, altså jeg er stor, og uheldigvis fått strekkmerker Og problemet er at min samboer har poengtert flere ganger om at hans eks ikke ble noe stor eller fikk strekkmerker, og fødslene der gikk så fint, ingen skriking, uten epidural ol... Så han håper ikke jeg blir en som skal ha epidural eller skriker på fødestuen, og han skjønner ikke hvordan jeg kan bli såå feit

 

Og pga dette vet jeg ikke om jeg vil ha han med, elelr ha ham i det hele tatt, jeg kvir meg jo bare noe enormt til fødselen, for at jeg ikke skal klare det.. Tenk om jeg ikke takler smertene??

 

Postet av anonym: 381ea5e7558dccf4e12ca70e4c91c592

[iChristian]

Det hørtes ikke ut som han hadde helt den nødvendige respekten for deg spør du meg, jeg hadde vurdert forholdet...

 

Men du kan jo invitere med en venninne eller mor eller noe og si til han at du vil ha vedkommende med isteden.

 

Du klarer nok smertene og det gjør ingenting å få litt hjelp med dem heller

[AnonymDiskusjon]

Det hørtes ikke ut som han hadde helt den nødvendige respekten for deg spør du meg, jeg hadde vurdert forholdet...

 

Men du kan jo invitere med en venninne eller mor eller noe og si til han at du vil ha vedkommende med isteden.

 

Du klarer nok smertene og det gjør ingenting å få litt hjelp med dem heller

 

 

Han har aldri oppført seg sånn før, så lurer på om han rett og slett ikke liker gravide/tjukke jenter! Men er ikke noe kjekt å høre på noe sånt! Og det frister lite å ha han med på fødsel ja.

 

Men tenkte å spørre min søster

 

Postet av anonym: 381ea5e7558dccf4e12ca70e4c91c592

[iChristian]

Det hørtes bra ut. Det ordner seg

[1245112654122755325882462]

Viss du sier han slipper er eg sikker på at vi ser en post under "gledesutbrudd" 2 minutter senere

[Thrillseeker]

Jeg er mann og hørt skrekkhistorier fra fødestua. Jeg vil ikke være med når en evt. partner føder.

[-Léon-]

Hei!

 

Jeg venter mitt 1 barn om 4 uker, samboeren min har 2 barn fra før.

Jeg er en helt normal tynn søt jente, men har jo selvfølgelig lakt på meg, og alt har kommet på magen, altså jeg er stor, og uheldigvis fått strekkmerker Og problemet er at min samboer har poengtert flere ganger om at hans eks ikke ble noe stor eller fikk strekkmerker, og fødslene der gikk så fint, ingen skriking, uten epidural ol... Så han håper ikke jeg blir en som skal ha epidural eller skriker på fødestuen, og han skjønner ikke hvordan jeg kan bli såå feit

 

Og pga dette vet jeg ikke om jeg vil ha han med, elelr ha ham i det hele tatt, jeg kvir meg jo bare noe enormt til fødselen, for at jeg ikke skal klare det.. Tenk om jeg ikke takler smertene??

 

Postet av anonym: 381ea5e7558dccf4e12ca70e4c91c592

 

Typen din er helt blåst i skallen, kanskje han skulle hatt en epidural inn i den tomme hjernen sin.

Man sier ikke slik til dama si som skal føde ungen deres, jeezzzus.

 

Edit: Jeg er en smule morgengretten, burde vel kanskje ikke poste noe på forumet til jeg blir i et litt bedre humør.

Endret 9. juni 2011 av -Léon-

[iChristian]

Slapp av Leon, vi andre tenker det vi også

[unik42]

Jeg var med da vårt barn ble født og kan si det er den fineste opplevelsen jeg og kona har hatt. Å nekte barnets far den muligheten synes jeg er drøyt. Du må selvfølgelig vurdere det opp mot hans oppførsel.

 

Til den som ALDRI skulle være med en evt. partner i fødestua - det er ditt tap!

[Nie]

Det hørtes ikke ut som han hadde helt den nødvendige respekten for deg spør du meg, jeg hadde vurdert forholdet...

Han har to opplevelser med fødsel bak seg. To, dette er ikke mange. Dette er ikke nok til at man er vant med det, og at det er en helt hverdagslig ting. Selvsagt sammenligner man tidligere opplevelser med forventninger til neste gang, og utrykker håp og redsler. Helt idiotisk sagt av ham, for ikke å snakke om formulert, men nok til å revurdere forholdet? Alvorlig? Jeg hadde vært singel igjen bare ett par dager etter at jeg ble sammen med min kjære om terskelen skulle vært så lav. Og om jeg mot formodning holdt frem helt til fødselen med en slik terskel hadde jeg vært enke etterpå.

 

Mitt forslag er å snakke til ham. Fortell ham at fødsel er noe stort og er noe forskjellig fra kvinne til kvinne. Nevn at du for det første ikke liker at han sammenligner deg med en glorifisert versjon av eksen sin, og at du syns det er litt respektløst. Fortell også at fødsel er noe du er nervøs nok for fra før, om han ikke i tillegg skal gi deg presentasjonsangst. At han har gjort dette før kvalifiserer ham ikke til å fortelle deg hvordan din fødsel skal foregå. Jeg ville for å lette humøret og få frem hvor irritert jeg ville vært også nevnt noe om at du ville endt opp med lav fengselstraff om han plutselig forsvant, siden du er gravid og hormonell. 8D

[BuffyAnneSummers]

Det der hadde vært en dealbreaker for meg. Jeg gir respekt, så jeg krever det tilbake.

Bare idioter sier sånne dumme ting til sin GRAVIDE dame!

[iChristian]

Nie, jeg er forsåvidt enig med deg, men samtidig så synes jeg faktisk, på lik linje med BAS at slik oppførsel er langt over the top...

[Qumad]

Hei!

 

Jeg venter mitt 1 barn om 4 uker, samboeren min har 2 barn fra før.

Jeg er en helt normal tynn søt jente, men har jo selvfølgelig lakt på meg, og alt har kommet på magen, altså jeg er stor, og uheldigvis fått strekkmerker Og problemet er at min samboer har poengtert flere ganger om at hans eks ikke ble noe stor eller fikk strekkmerker, og fødslene der gikk så fint, ingen skriking, uten epidural ol... Så han håper ikke jeg blir en som skal ha epidural eller skriker på fødestuen, og han skjønner ikke hvordan jeg kan bli såå feit

 

Og pga dette vet jeg ikke om jeg vil ha han med, elelr ha ham i det hele tatt, jeg kvir meg jo bare noe enormt til fødselen, for at jeg ikke skal klare det.. Tenk om jeg ikke takler smertene??

 

Postet av anonym: 381ea5e7558dccf4e12ca70e4c91c592

Hei

Har ikke lest gjennom de andre svarene Du har fått i denne tråden og pleir ikke og begi meg ut på slike temaer som dette men så tilfeldigvis tråden på toppen i "Dette diskuteres nå" og tenkte jeg skulle gi mine tanker om det etter at jeg leste innlegget Ditt.

 

Du skal føde en liten baby som Du har gått og båret på i mange måneder. Dette burde være noe Du skal glede Deg til, det å treffe den lille for første gang.

At man gruer seg til en fødsel er noermalt men det blir feil at man skal grue seg til det for man føler at man ikke kan skrike hvis man føler man vil det eller hvis man ønsker epidural.

Hvis Du må skrike for å lette på trykket så gjør Du det (men alt med måte og prøve og beherske seg selvfølgelig), hvis Du ønsker epidural så spør Du etter dette.

På samme måte som med alt annet så er fødsler forskjellig fra gang til gang og fra person til person.

Noen tåler lite smerte andre mye, noen har hurtige fødsler noen langdragne, noen får små barn andre store osv. osv.

Jeg synest at Du i all hovedsak skal konsentrere Deg om den lille i denne perioden.

 

Men at Du må ta dette opp med Din samboer er selvsagt, for her må man snakke litt ut.

Som alltid så mener jeg at man bør sørge for at ikke den ene eller den andre har gått rundt og vært amper eller hatt en dårlig dag den dagen Du vil ta dette opp.

En annen ting er hvordan man snakker sammen, hvis man skal konfrontere så kan det fort ende opp med at den andre blir defansiv og "hissig" og så eskalerer det fra en samtale og opp til krangling.

 

For og sette ting litt på spissen så er jeg heller for en jeg er trist og lei meg kontra en jeg er sint og frustrert type samtale. Tror man kommer mye lenger med den første varianten.

 

Vær ærlig og si hva Du frykter og hvorfor Du er lei deg, men ikke øs ut med alt på en gang slik at Du lemper alt over på din samboer med en gang, få i gang praten slik at Dere prater om hvordan Du (og Dere) har det i denne situationen slik at det ikke blir at Du skal fortelle ham.

Så er det bare og legge til rette for at komunikasjonen forblir på et behagelig nivå.

 

Komunikasjon er det viktigeste man har i relasjon med andre mennesker, og den viktigeste Du har som Du må komunisere med er Din samboer, og ikke en gjeng med forståseg påere som vi som er her på forumet, venner og kjente som vet alt så alt for godt.

 

Lykke til, til Dere alle sammen

Kos Dere og ta vare på øyeblikkene nå når den lille kommer til verden, tiden går jo som klisjéen sier fort.

Endret 9. juni 2011 av Qumad

[V.I.C]

Enig med Qumad, snakk med din samboer. Fortell han at du blir såret av de tingene han har sagt og snakk med han om det. Ikke la noen forumbrukere fortelle deg at du ikke skal ha han med eller ha med venner eller familie. Det er noe du og han skal komme til enighet om:)

 

Lykke til:)

[AnonymDiskusjon]

Takke for alle svar

 

Har no snakket med han, at jeg blir såret og føler meg ikke tilpass med det han sier! For er ikke noe gøy å høre sånne ting!

 

Han vil jo selvfølgelig være med på fødselen, for han elsker jo meg som han sier (noe jeg vet), men skjønner likevel ikke ka han ville med det han sier... Fødselen får jeg bare ta som den kommer, vi skal på omvinsning på haukeland til uken, så kanskje vi får noen nyttige råd

 

Postet av anonym: 381ea5e7558dccf4e12ca70e4c91c592

[-Léon-]

Hadde jeg vært jente så hadde jeg gitt f*** beherske meg når det kommer til å skrike.

Ser overhode ikke behaglig ut på noen måter og føler du får å skrike så hadde jeg bare skreke som en stukken "gris".

 

Men uansett lykke til :-)

 

FYI, Haukeland sin parkeringsplasser er veldig kostbar, har jeg hørt hvertfall. Så sjekk at dere har +10 000 kr på konto.

Endret 11. juni 2011 av -Léon-

[1245112654122755325882462]

Min bror sa at det og være med på en fødsel er omtrent like gøy som det og stå og rette kroker i 8 timer, så eg trur eg ska stå over dei eventuelle eg kan møte på i vertfall.