Hva ville du tenkt om du fikk et anonymt kjærlighetsbrev?

[AnonymDiskusjon]

For å gjøre en lang historie kort, så er det ei jente på jobben min som jeg er stupforelsket i. Hun er "out of my league" som man sier, ikke det at jeg hadde vært sosialt i stand til å be henne med ut hadde jeg vært heldigere med utseendet. Så, å realisere denne forelskelsen er altså ute av bildet. Saken er at hun skal slutte om et par måneder, sannsynligvis vil jeg aldri se henne igjen. Jeg har lekt med tanken om å skrive henne et anonymt kjærlighetsbrev hvor jeg erklærer min kjærlighet til henne, og forteller hvor vakker jeg synes hun er, og at jeg har følt det slik siden jeg begynte i jobben for snart et år siden.

 

Problemet er bare at min innsikt i den kvinnelige psyke er sterkt begrenset, så jeg er usikker på hvordan hun ville reagert på et slikt brev. Søtt og koselig, eller "hjelp, besøksforbud!". Så jenter (og forsåvidt gutter, hvis dere mener dere har noe kreativt å bidra med), hvordan ville dere reagert om dere fikk et brev hvor noen erklærte sin totale hengivenhet til dere, rett før dere sluttet i en jobb? Burde jeg gjøre dette? Jeg vet ikke om jeg orker å brenne inne med følelsene mine, jeg tenker på henne hele tiden, da er det bedre at hun vet at noen hadde et godt øye til henne, selv om hun ikke vet hvem... Men jeg vil ikke at hun skal føle frykt eller sorg eller hva man nå føler etter å ha lest et slikt brev... Hjelp...

 

Postet av anonym: 3adf52b0de06f1109aaedafb86e85acf

 

Postet av anonym: 3adf52b0de06f1109aaedafb86e85acf

[Blåbær]

Creepy!

 

Ikke gjør det.

[Twinflower]

Et hyggelig og ærlig kjærlighetsbrev tror jeg de fleste ville syntes var ålreit og fører sjeldent til besøksforbud

[Constanse]

Jeg tror reaksjonen hennes vil avhenge veldig mye av hvordan du skriver brevet, og hva du fokuserer på.

 

Alle blir jo glade for komplimenter, så om du fokuserer på henne og hvor fantastisk du syns hun er vil hun nok bli glad. Jeg tror det også er viktig å ikke gå for mye i dybden, slik at hun ikke føler at det er noen som vet alt om henne og som overvåker henne 24/7.

 

Altså ikke: "Hei, jeg elsker deg, du er så vakker når du står på Kiwi-butikken ved hjørner og handler grønnsaker til fiskemiddagen du alltid har på mandager"-type ting.

[AnonymDiskusjon]

Jeg kommer definitivt ikke til å gå i dybden, mer av at jeg forteller hvor vakker jeg synes hun er, at jeg har tenkt på henne daglig i snart et år, at jeg liker smilet hennes, at det ikke er noe jeg heller ønsker enn å ha mot nok til å fortelle henne hva jeg føler ansikt til ansikt, osv osv. Romantiske komplimenter alle blir glade for å høre. Det jeg er redd for er at hun kan komme til å utvikle følelser for forfatteren av brevet, at hun kanskje dikter opp en super fyr, eller tror at noen andre har skrevet brevet. Jeg er ikke den mest sexy gutten som jobber her... Jeg vil ikke at hun skal føle det jeg har følt altfor lenge nå, å være forelsket i en man aldri kan få. Det er den verste følelsen...

 

Postet av anonym: 3adf52b0de06f1109aaedafb86e85acf

[nolongeravailable]

-snip-

Endret 26. april 2016 av coyote93

[DBM]

Du måtte skrevet at det var deg, da. Men jeg har ikke noen tro på opplegget i seg selv.

Endret 4. juni 2011 av DBM

[minken222]

Det hadde ikke jeg ville gjort om jeg hadde vært deg. Jeg har fått brev/lapper to ganger og jeg skal innrømme jeg tar det ikke bare positivt. Iallefall om det ikke står navn og nr. Den ene fant jeg ut hvem var da han fortalte det var han (dobbelt så gammel som meg :/). Men den andre vet jeg fortsatt ikke hvem er, og nei det er ikke noe kult å tenke at det er noen der ute som har lagt merke til megog vet hvem jeg er. For alt jeg vet kan det være en ustabil mann i 50 årene -creepy!

 

Ta heller å prate litt mer med henne, bli litt bedre kjent med henne. Så kan du jo om du virkelig er tøff høre om hun f.eks skal ut på byn til helga, eller om hun vil finne på noe en dag. Tror ikke løsningen ligger i å overøste henne med kjærlighetserklæringer, da tror jeg heller du bare skyver henne fra deg. Tror jenter er annerledes der enn dere

[AnonymDiskusjon]

Problemstillingen er ikke relevant, Minken. Det er ingen creepy menn i 50-årene her, og det går også klart fram av brevet at jeg ikke har noen skumle hensikter, at jeg ikke er noen stalker, eller lignende. Jeg kjenner henne ganske godt fra før, vi snakker sammen daglig-ish, men du må skjønne at hun er definisjonen på skjønnhet, mens jeg er overvektig og er ellers ikke så altfor attraktiv. Jeg har vært ganske asosial store deler av livet mitt, har få venner utenfor jobben, reker ikke på byen i helgene (jeg drikker blant annet ikke), jeg har rett og slett ikke sjangs på en som henne. Det er plenty av veltrente, sosiale menn på arbeidsplassen her, jeg kan tenke meg i hvert fall 10 som overgår meg i utseende og social skills. Et slikt anonymt brev er den eneste måten jeg kan få fortalt henne hva jeg føler...

 

Postet av anonym: 3adf52b0de06f1109aaedafb86e85acf

[DBM]

Et slikt anonymt brev er den eneste måten jeg kan få fortalt henne hva jeg føler...

 

Hva er det du oppnår ved å gjøre det?

[Baderom]

Uansett hva du gjør, så kommer du til å angre mye mer om du ikke gjør det..

 

Bedre å ha faila etter å ha prøvd, en å faile uten å prøve.

[Blåbær]

Er du sikker på det?

Med tiden til hjelp vil han heller forstå hvor idiotisk forelskelsen var, og at han burde heller bruke tiden på å finne jenter som passer han bedre og vil vise han den kjærlighet som han fortjener. Denne tenåringsforelskelsen har ingen livets rett og det er best han slutter å dagdrømme og komme seg videre.

 

Og for henne, hva har hun godt av å få ett slikt brev, en hun ikke vet hvem er stalker henne og er liksomforelsket i henne. Jeg kan ikke se at noen parter her vil gavne noe som helst av å sende brevet. Tør du ikke si hva du føler til henne, ansikt til ansikt, bør du ikke si det i hele tatt.

[Baderom]

jeg har rett og slett ikke sjangs på en som henne.

Postet av anonym: 3adf52b0de06f1109aaedafb86e85acf

 

Sorry Blåbær, men jeg mente egentlig å sitere dette..

Han kommer til å angre vis han ikke sier hva han følte face2face..

Jeg glemte bare å sitere denne teksten, unnskyld for det.

[Zeph]

Er du sikker på det?

Med tiden til hjelp vil han heller forstå hvor idiotisk forelskelsen var, og at han burde heller bruke tiden på å finne jenter som passer han bedre og vil vise han den kjærlighet som han fortjener. Denne tenåringsforelskelsen har ingen livets rett og det er best han slutter å dagdrømme og komme seg videre.

Det veit han ikkje så lenge han ikkje prøver. Statistisk sett er det kanskje liten sjans, men det finnes ingen absolutte sanningar i kjærleik.

[Girly]

Jeg syns at du bør fortelle det til jenta ansikt til ansikt. Hva har du å tape?

[Twinflower]

Jeg syns at du bør fortelle det til jenta ansikt til ansikt. Hva har du å tape?

 

Akkurat dét; Ansikt

[AnonymDiskusjon]

Jeg syns at du bør fortelle det til jenta ansikt til ansikt. Hva har du å tape?

Selvtillit? Hun hadde sagt nei, og jeg ville blitt såret. Dessuten, hun er så snill og god, jeg vil ikke tvinge henne til å avvise meg, det ville bare blitt kleint og trist for alle involverte.

 

Postet av anonym: 3adf52b0de06f1109aaedafb86e85acf

[Constanse]

Når jeg tenker meg om, ville jeg ha skrevet et veldig kort brev om jeg var deg. Du trenger nødvendigvis ikke å si henne alt, hvor håpløst forelsket du er osv.

 

Det viktigste, eller, det jeg hadde syntes var viktigst om jeg hadde skrevet et slikt brev, er å gjøre mottakeren glad. Booste selvfølelsen deres og gjøre dem oppmerksom på at noen syns de er fantastiske.

 

Om du gjør det rett kan det bli en søt liten hendelse hun tenker tilbake på de dagene hun har litt dårlig selvtillit, om du gjør det feil blir det en litt pinlig hendelse hun helst vil glemme.

[Gjest medlem-1432]

Ikke gjør det. Si i hvertfall hvem det er fra.

[Balthier]

Jeg synes du skal gå direkte til henne og fortelle henne hva du føler. Det værste som kan skje er at hun ikke er interessert og at du er en erfaring rikere. Det er bedre å angre på noe du ikke har forsøkt enn å angre på noe du aldri har hatt balle til å gjøre.