Sliter med å "være meg selv" og venner

[AnonymDiskusjon]

God ettermidag alle. Har slitt ganske mye det siste året og vært ute og kjørt. Har som regel alltid vært selvsikker, og har hatt mange venner. Helt til ungdomskolen sluttet. Alle forandret seg, jeg trivdes ikke på vidregående, okså vokste jeg bare fra vennene mine.

Så jeg har slitt en del det siste året no. Jeg droppet dessverre ut av vgs.

Føler jeg har mistet meg selv og den gamle energien. Jeg prøver men jeg fungerer ikke sosialt mere. Kan også nevne at jeg har asperger syndrom. Noe som kan ha med dette å gjøre.

Jeg har prøvd og vært så mye med andre som jeg klarer. men nå er jeg utslitt og orker ikke det mere. Mange sier at man må bare hoppe i det om man ikke vil. Men jeg vil, men klarer ikke. Jeg fungerer bare ikke med andre mennesker nesten. Jeg er som å snakke til en stein.

Jeg finner aldri på ting å snakke om. Missforstår ting hele tiden og føler meg bare kjedelig.

Jeg prøver når jeg er sammen med andre men jeg føler meg helt misslykket. De snakker og tuller hele tiden men jeg klarer ikke være med dem. Har prøvd å fått meg jobb men har ikke klart det enda. Jeg savner den gamle energien min og vil være meg selv bare. Nå har jeg veldig dårlig selvtillit og orker ingenting. Eller er motivert til noe. Hva skal jeg gjøre? orker ikke dette mere. Som sagt: Jeg finner ikke på ting å snakke om. Har problemer med å finne ord og svar. Føler meg bare som den kladden. Å jeg tenker på andre veldig mye okså. Klarer ikke slappe av lengre heller og bare tenke på meg selv.

 

Postet av anonym: 38fb9249ac11cb966b02515bfb734a8b

[AnonymDiskusjon]

De eneste gangene jeg klarer å være litt meg selv, slappe av og få litt god selvtillit. Er faktisk når det regner ute. Fordi da kan jeg være inne med god samvitighet. Merkelig nok.

Da gjør jeg som jeg vil gjøre, og får kjempe god selvtillit. Jeg føler jeg er noe i min egen lille verden da, kun jeg som teller.

 

Postet av anonym: da032bcd953c30b8d2130fee464fc9f9

[AtheusNor]

Hvis jeg har forstått deg riktig, Anonym, så går du ikke lenger på skole og ei heller jobber du? Det virker som om mye av "meningen", spenningen og de daglige sosiale situasjonene har blitt betydelig redusert i ditt liv. I tillegg til dette sitter du mye hjemme og tenker mye over situasjonen din. Jeg må bare være sikker på at jeg har forstått deg riktig, men hvis dette er situasjonen din, vil jeg gå frem på følgende måte:

 

 

1. Skaff deg en jobb og eventuelt start på skolen igjen til høsten

 

Dette mener jeg er veldig viktig for selvfølelsen med henhold til det å føle at en yter noe og at man får brukt evnene dine. Skulle du skaffe deg en jobb ville du fått nye kolleger, som sikkert er koselige og ønsker å finne på noe med deg, og ikke minst, du får en fast inntekt. Bestekameraten min hadde akkurat den samme situasjonen som deg, men etter han fikk seg en jobb, da forandret han seg totalt; han ble mer selvsikker og sosial. De problemene han hadde tidligere forsvant rett som det var.

 

2. Tving deg selv til å være sosial i alle situasjoner

 

Det var en periode der jeg var veldig opptatt av å bli mer sosial. Det jeg gjorde da var, rett og slett, bare å bli mye mer sosial i hver eneste situasjon. For eksempel, si at du er i butikken, da kan du snakke med h*n som sitter bak kassen. Jeg lover deg at de trenger virkelig noe spenning i hverdagen, og hvis du snakker med dem og er grei, da skal jeg love deg at du kommer til å ha det koselig hver eneste gang du skal i butikken. Når jeg går for å handle i nærbutikken min, har jeg alltid noen som kjenner som står bak kassen. Dette er bare ett eksempel, for dette kan du gjøre andre plasser: treningssenteret, bussen og hvor enn du skulle føle for å snakke med noen. Du vil alltid ha noen venner rundt omkring.

 

3. Ta skikkelig vare på deg selv

 

Hva jeg mener her er det at du burde være din egen bestevenn; du ville vel ikke behandlet din bestevenn dårlig? Dermed burde man, i alle fall, behandle SEG SELV bra. På akkurat dette punktet er jeg usikker på hvordan du ligger an på, dog fortsetter jeg bare uansett. Begynn å tren, - du vil føle deg mye bedre, friskere og sunnere - spis sunt - ikke spis søppelmat hele tiden og få i deg masse grønnsaker og frukt - og kle deg i klær DU føler er kule - ikke vær redd for å prøve noe nytt, for du vil vende deg til det etterhvert. Ved å gjøre disse tingene vil du sende et kraftig signal til hjernen din: "Jeg fortjener å bli behandlet bra!" Du kommer til å føle deg så utrolig mye bedre med deg selv, noe som igjen vil vise i din selvtillit i sosiale situasjoner.

Endret 5. juni 2011 av cissaman

[1245112654122755325882462]

Tvinge seg selv til sosial omgang vil bare gjøre ting værre siden det sosiale vil bli til slutt sett på som et enda større ork en det alerede er.

 

Viss du sliter med og komme i kontakt med nye mennesker kan det og skape en sosial syklus være noe, det og skape en ramme med ting og snakke om for også kunne lede samtalen over i andre sitt iniativ der du er den nøytrale "alltid enige" andre parten, sjekket en del damer med sånt, funker flesk.

 

Siden du har Aspergers er det fult forståelig at det og komme i kontant med andre mennesker er vannskelig selv om Aspergers skilles i fra autisme ved det Kognitive uten at eg skal trekke streker som er langt over mitt nivå.

 

Du burde kanskje prøve å komme litt i gang med små steg av gangen og ta tide litt til hjelp, få deg en jobb der du må omgåest andre og får et visst sosial liv der, jobb -> venner -> Sosiale aktiviteter.

 

Du kan også oppsøke en del av dine gamle venner som du tror du kan ha samme felles intresser med.

 

Har vært i en lignende situasjon da eg flyttet hjemmenfra i 3 år for og bryte all kontakt med alt og alle hjemme for og starte på nytt.

I ettertid har eg jo angret litt på det siden folk rett og slett har forandret seg, og det og reise heim i ferier ol. er meningsløst siden folk knapt kjenner meg igjen, eller eg dei, blir liksom litt sosial cockblock når det einaste en kan prate om er gamletider.

 

Men få en jobb, det er en start, ta resten pent og rolig, så orner det seg

[Ivana]

Start på skolen. Det er nesten den eneste plassen jeg er sosial, og har nesten bare venner fra skolen. Finn noe som du liker, utforsk aktiviteter, her kan du også finne venner. Når det gjelder å "være deg selv", finn noe som du kan finne på selv. Jeg for eksempel er veldig glad i å gå/sitte i naturen, høre på fuglene, lukte på blomster og tenke på livet. Gjør det til en vane, dette har gitt med så mye "energi", ro, og meg selv.