Demokrati som vi kjenner det, utgått på dato?

[Broken arrow]

Jeg vil fremsette føgende teori: Har dagens samfunnsordning med dempkrati blitt utdatert?

 

Kan dette skyldes at folk forflytter seg og bosetter seg på tvers av nasjonale og kulturelle grenser? Vi har de siste 20 årene fått en blanding av kulturer og nasjonaliterer som historisk sett er ganske unik. Vil dette tilslutt svekke demokratiet?

 

For at ett demokrati skal fungere, så må det føres en politikk som store deler av befolkningen kan identifisere seg med, samle seg om eller være uenig i, danne partier, stemme på eller i mot og til slutt danne flertalls regjeringer. Dette er et premiss for at en skal få ett effektivt styre. Dette var hva vi så i Norge og Europa de første 30 årene etter krigen. Da var det europa preget av frihets ideer, politisk entusiasme og en oppfinnsomhet og kreativitet som ga grunnlaget for den velstands systemet vi har i dag.

 

Kan vi hevde at samlings regjeringer er ett "status quo"? Hva har vi sett av radikale poilitske vedtak de siste 15-20 årene? Har det vært noen vedtak som det regjeringen gjorde på 50, 60 og 70 tallet når de bestemte seg for å bygge ut jernbanen mellom Oslo og Bergen? Satsingen på olje? Utbyggingen av vannkraft og satsing på tung industri i utkanstrøk? Dette er alle politiske vedtak som krever vilje, overbevisning og oppslutning. Alle har ikke vært like vellykkede, men de dannet på hvert sitt vis grunnlag for den velstanden landet har i dag og brakte det videre. Det utviklet landet. Det som vi ser i Norge og i økende grad i Europa de siste 20 årene er en politikk som preges av kompremiss og lite foradring om det er borgelig, rød-grønt, eller sosilalistik dominerte regjeringer.. Og nå ser vi i tillegg en sterkt voksende politiker skepsis bre seg i Norge og Europa generelt. Vil denne situasjonen bygge grunnlag for en fremtidig lys fremtid? Bare se hva den svenske undersøkelsen peker på: At 25% av svensk unddom mener at diktatur er bra! -Bør ikke samfunnsvitere da dra i nødbremsen og begynne å tenke nytt? Jeg mener at vi ikke skal stenge grensene, Norge for Nordmenn osv, jeg bare spør om det politiske systemet vi har, takler dagens situasjon?

 

Er slike tanker dømt til å bli stemplet som nasjonalistiske, rasistiske, stemplet som fremmedfrykt og bli forkastet, eller tør vi å tenke slike tanker og prøve å se kritisk på det vi har?

[iChristian]

Bergensbanen ble åpnet i 1909: http://no.wikipedia.org/wiki/Bergensbanen

Utbyggingen av vannkraft ble også gjort både lenge før 50-70-tallet og langt ut på 80-tallet: http://no.wikipedia.org/wiki/Liste_over_vannkraftverk_i_Norge

 

Jeg ser heller ikke hvorfor tankene dine om å gjøre forandringer på dagens system skulle bli stemplet som nasjonalistiske, rasistiske osv med tanke på at du ikke vil stenge grensene og kaste ut innvandrerne.

 

Men jeg ville forsåvidt anta at demokratiet trenger forandring, det trenger at en del av bestemmelsene taes på et mer lokalt nivå, men i seg selv anser jeg demokratiet, også representativt demokrati, for å være den beste løsningen av mange, fordi at det gir muligheter for medbestemmelse, kontroll og frihet, selv om vi ikke alltid benytter oss av dette.

[Broken arrow]

Ha, skulle sjekket opp datoen på åpningen av Bergensbanen.. Men ok. Poenget var at den kostet 2-3 nasjonalbudsjett og krevde enorme resurser for ett fattig land som Norge den gang var.

[Teardrop]

USA: Folk fra mange forskjellige kulturer samlet og demokrati.

[Broken arrow]

USA: Folk fra mange forskjellige kulturer samlet og demokrati.

 

 

Samlet? Det er vel bare et glansbilde -Lander er jo ifølger mange, på randen av borgerkrig pga indre konflikter mellom gupperinger, økonomisk på randen av konkurs osv...

 

Ja, men funker dette demokratiet? Den størte "velgergruppen" er hjemmesitterene.

 

Demokrati fungerer bare hvis alle eller ihvertfall de fleste deltar...

[del_diablo]

Jeg kan i farten komme på 2 store punkt som feiler i dagens demokrati:

 

1. Det finnes ingen uavhengig domstol som kan dra i gang saker fortløpende, og slå ned på overgrep. La oss f.eks ta DLD eller EU direktiver. Ingen av delene ville ha blitt godkjent under norsk lov, men de blir det fordi poltikerne blir ikke stilt til ansvar.

På samme vis så er det også et problem et poltikerne driver med PR, og de har ikke peiling på hva de sier. De blir ikke holdt til ansvar for dette.

Poenget med denne domstolen er at man kan f.eks melde inn noen statsråd for å uttale seg idiotisk pga mangel på kunnskap, eller NAV pga overtramp av Norsk lov, eller lignende.

Så lenge denne domstolen ikke finnes, så vil det alltid være poltikere som skadelige agendaer, og NAV blir ikke stilt til ansvar før enn man har vært igjennom en 2-3 år lang rettsak.

 

Litt mer om dette her: https://www.diskusjon.no/index.php?showtopic=1346593&view=findpost&p=17806390

Undernotat: Dette kan også brukes til å stanse radikale ting som f.eks å legaliere stemmerett til kvinner vis det hadde funnet plass i sin tid, MEN selv sånne ting var en hard lang sosial kamp, og derfor vil ikke en domstol kunne stanse det.

Og poenget med domstoler ikke å stagnere, men å stille til ansvar. Vis noen lar noen andre dø av blyforgifting, og de vet dette, så blir de i vanelig rettpraksis stilt til ansvar. Poltikerne derimot blir ikke det.

 

2. Sofavelgerne er et meget stort problem. Begrepet omfatter folk som ikke stemmer, og folk som stemmer på "deres party" uansett hva det står for.

Eksempler må vel være AP sin velgerbase. De står ikke engang for hva de sto for, men pga mye bra historie siden krigen så står det meget sterkt, selv om de ikke engang står for det folket tror de står for.

Og det finnes heller ingen fornuftig løsning på dette.

En løsning blir å redusere stemmeretten, men da drar du også bort mange som fortsatt vet hva de stemmer på.

En annen blir å spørre hva partiene står for, og vel.... det kan virke som en fornuftig løsning intil vi krangler om hvordan det skal implenteres.

 

 

3. Disse 2 punktene kombinert gir poltikerne en latterlig jobbsikkerhet, og de trenger ikke å gjøre noe fordi de vil ikke bli stilt til ansvar.

Det gjør også at partiene som egentlig i virkeligheten ikke er mer enn dovenhet personlifisert får makt, og de sitter og gjør ingenting. Det blokkerer også partier som VIL gjøre noe, og befolkningen som VIL ha en forandring til det bedre.

 

 

Et annet notat er at Kongen burde få mer makt, eller avskaffes. Vis vi f.eks får en Konge som handler ala Spania sin, så er det vel greit at han får makt.

Det kan vel være greit nok at Kongen kan fremme saken fordi han har et meget stort media dekkning vis han sier noe, men ellers står han vel og gjør en lite funksjonel jobb.

Og man må aldri glemme maktfordeling.

[Tå.]

Demokrati var sikkert en fin ting å ha på 1800tallet, i dag er det derimot utgått på dato.

 

Å tro at folket har viten nok til å kunne avgjøre hvem som er den beste til å styre landet er en naiv tanke. Alt fra tilbakestående personer til

 

La oss se på en forenklet vri av et "demokrati".

30 elever skal begynne på barneskolen. De skal selv få velge hvem som skal være lærer. Valget står mellom en snill dame som forteller barna at de skal få oppleve mye lek og moro og en annen snill dame som forteller barna at hun skal lære dem om kaptein sabeltann. Begge kandidater har for orden skyld planer om å faktisk være lærere og gjøre "lærerting". Hva er det som avgjør valg av lærer? Er det urimelig å påstå at det er elevenes egoistiske ønsker, samt kandidatens retoriske/kommunikasjons evne som er avgjørende? Om så er tilfellet, hva i alle dager er forskjellen på dette systemet og det systemet vi har i Norge i dag når det kommer til valg?

 

Folket er ikke skikket til å styre seg selv. Ønsker man gode ledere må man ha et system som sørger for at man som leder har et insentiv til å gjøre en god innsats for folket man styrer. I dag er de fleste politikere opptatt av å male sin egen kake og føre den politikken som er best for dem, ikke den politikken som er best for folket.

 

Gjør landets ledere en dårlig jobb? la dem henge i galgen! Eller siden vi lever i 2011 må man vel være litt mer human. Fengsel i 5-10år burde vel gjøre susen.

 

Et annet stort problem. Politiske ideologier. Dårlig helsetilbud er dårlig helsetilbud, dårlige veier er dårlige veier. Man finner ikke løsninger så lenge man har et fastsatt ideologisk grunnlag man må forholde seg til.

[Papegøye]

Jeg mener at en demokratisk form for meritokrati kunne ha fungert. Svært ofte må de som styrer ta avgjørelser rundt svært kompliserte temaer, og da mener jeg at man bør ha en viss kompetanse også. Jeg kan for eksempel se for meg et system der man hadde forskjellige råd for forskjellige saksområder, og for å bli valgt inn i disse rådene kreves det at du har en kompetanse for de saksfeltene disse rådene skal ta avgjørelser rundt. Da måtte det finnes insentiver til å gjøre en god jobb (jeg er ikke så fan av straff) og det måtte også være en mulighet for å kaste personer som ikke gjorde en god jobb.

 

Vi har på en måte delvis meritokrati i Norge allerede med tanke på alle komiteene der sakkyndige deltar både i Stortinget og departementene, problemet med disse er at det fremdeles er noen få mennesker som sitter med det endelige ordet og kan fullstendig ignorere rådene som kommer fra disse komiteene. Spesielt har regjeringen for stor makt.

 

Jeg har null tro på at et direkte demokrati noen gang kunne fungert. For eksempel så ville ikke befolkningen hatt noen idé om hva man risikerte om man sa nei til DLD og muligens satte EØS-avtalen på spill (dette er et eksempel og jeg vet ikke hvor realistisk det er). Poenget er at ofte kreves det kompetanse for å kunne ta riktige avgjørelser.

[Simon Aldra]

Folket er nok i særdeleshet bedre rustet til å styre seg selv i dag enn i 1850*. Og samfunnet er nok også langt mer samlet enn da også. Vi har i dag svært lite klassedeling av samfunnet (i 1850 ville samfunnet sett annorlunde ut, med en bondestand, en husmannsstand, et borgerskap, embetsmannskap og ikke minst en gryende arbeiderklasse som begynner å ta over for husmennene), langt flere dekkes av demokratiet; det er ingen krav om at man må eie eiendom, at man må ha penis eller lignende.

 

I tillegg kommer det at samfunnet ila. de årene som har gått siden 1850 har gjennomgått en revolusjon innen almennorientering. Vi kan gjerne rynke på nesen av de 18-åringene som ikke vet hvilket parti Erna Solberg tilhører og hvem som er finansminister i Norge, men de er fortsatt jevnt over langt bedre orientert enn den jevne 18-åring (eller 25-åring) ville vært i 1850. De forstår vitenskapen bedre (takket være naturfag fra barneskolen og utover), de har bedre forståelse for valgordning og politisk prosess i Norge (takket være samfunnsfag), de vet mer om historie (takket være historiefaget og filmer) og de har en helt annen evne til å følge med i det daglige nyhetsbildet (en 18-åring i 1850 visste neppe hvem Zachary Taylor eller Millard Fillmore var, mens dagens 18-åring vet hvem George W. Bush og Barack Obama er). Det de nok jevnt over vet mindre om er praktiske gjøremål og religion.

 

At dette demokratiet er mindre representativt eller nyttig enn det gamle, det tror jeg er å ta svært sterkt i.

 

* 1850 valgt som et tilfeldig, rundt år.