Juni - blade-bunny

[gard.]

Da var eksamen endelig over, og jeg har så å si sommerferie, så får begynne med å poste albumene fra de siste dagene.

 

1976

David Bowie - Station to Station

 

 

Ikke Bowies beste, men det klare valget for 1976. Med kokain i blodet lagde Bowie et funk-insipirert rock-album, som på sett og vis binder albumene før og etter seg. Tittelsporet, Golden Years og TVC15 er alle Bowie-klassikere, og albumet inneholder egentlig ingen dårlige spor. Man kan også si albumet er en stor forløper og inspirasjonskilde til post-punk-sjangeren, som de tre neste albumene jeg skal poste inngår i.

 

 

 

 

1977

Television - Marquee Moon

 

 

Amerika. Television. Marquee Moon. Gitarspill. Det som trengs å vites om dette albumet. Veldig lettfattelig og tøff, gitardrevet rocke-drevet musikk. Et av de beste eksemplene på post-punk sjangeren. Gitarspillet låtskriver Tom Verlaine og Richard Lloyd deler seg i mellom her, er rett og slett fantastisk og innovativt. Tittellåta er et 10 minutter langt punk-"epos" og er en klassiker i moderne musikk, sammen med resten av albumet.

 

 

 

 

1978

Wire - Chairs Missing

 

 

Enda mer post-punk. Mer tradisjonelt og britisk enn Television, men likevel veldig annerledes enn vanlig punk. Mange kunstneriske elementer som skaper sounden i de mange korte låtene i en tradisjonell punk-stil. Bruken av keyboard og elektroniske elementer gjør albumet til en forløper til mye senere kunst-musikk, som kanskje ikke har punk-preget Wire har her.

 

 

 

 

1979

Joy Division - Unknown Pleasures

 

 

Kongene av post-punk. Fire unggutter fra fattige Nord-England gjør alt riktig på Unknown Pleasures (bare se på coveret, hør tittelen, låtnavnene, men mest av alt; musikken!) Lite er så rått, ekte og fylt av sjel som Unknown Pleasures. Dystert er det også. Få album som er så saktegående og med såpas lite fokus på fengende vokallinjer eller riff har oppnådd en såpas stor plass i musikkhistorien. Viser til åpnings- og avslutningslåten for å vise hva musikken handler om. Merk også at det andre, og siste studioalbumet "Closer" er helt på høyde med denne. (Som en referanse til Bowie lenger opp her, het Joy Division i starten "Warzaw" etter Bowie-låta "Warszawa" fra albumet Low)

 

 

 

 

1990

Megadeth - Rust in Peace

 

 

Da var 70-tallet over, og jeg velger å stå over 80-tallet med glans. Orker ikke å poste mange halvflaue metal-album, blant enkelte perler (Tom Waits, Sonic Youth, Pixies ++). I stedet tar jeg for meg 90-tallet, og førstemann ut er vel en fin representant for hvorfor jeg vil stå over 80-tallet. På mange måter et fantastisk album som absolutt har fortjent sin plass i historiebøkene. Til tross for sin populære plass blant metal-fans, har nok Megadeth mer enn nok motstandere også. Det er et band jeg i all hovedsak ikke lengre hører på, men den har tidligere hatt sin plass i mitt hjerte også. Mye av æren av det skal nok gitarist Marty Friedman og frontmann Dave Mustaine ha som står for fantastisk gitarspill og mange sterke komponeringer. Hvem har vel ikke på et tidspunkt digget riffene i Holy Wars...The Punishment Due og Tornado of Souls eller soloene i Hangar 18?

 

 

Endret 11. juni 2011 av blade-bunny

["""]

Joy Division er krem, og Megadeth er utrolig kjipt.

 

Skal få gått igjennom resten en dag og.

[Kjeksmestern]

Mye trivelig her! Television og Bowie er jaggu lenge siden jeg har hørt på

[gard.]

1991

Talk Talk - Laughing Stock

 

 

En av de mest behagelige og fantastiske lytteopplevelsene man kan få, oppnås ved Talk Talk. Vanskelig å beskrive musikken konkret, men en solid sjangerblanding i improvisatorisk stil er muligens beskrivende nok. Musikken gir meg også en slags guddommelig og "eterisk" følelse, noe som skyldes alle de herlige stemningene albumet maner frem. Bandet og albumet blir gjerne sett på som en forløper, eller tidlig versjon, av post-rock sjangeren, noe man skjønner av det spesielle lydbildet, ulikt både Sigur Rós og Godspeed You! Black Emperor.

 

http://www.youtube.com/watch?v=dt0OJsXkl6g

 

 

 

1992

Pavement - Slanted and Enchanted

 

 

Rølpete, løst, bråkete, håpløst, men samtidig full av genuin låtskriving og sjel. Gutta i Pavement bryr seg ikke om hvordan musikken treffer lytteren, så lenge den treffer. Lite fokus på produksjon, flotte arrangementer og vakker vokalføring. Her er det indie rock i sitt "rette" element som gjelder. Det tar noen gjennomlyttinger å få fatt på Slanted and Enchanted, men når den sitter så er det mulig å se det nydelige og fantastiske i den "forferdelige", kaotiske musikken.

 

 

Endret 13. juni 2011 av blade-bunny

["""]

Til nå er det lite som har truffet meg, men kult med alle de artistene jeg aldri har hørt om.

[gard.]

Forventer at mye av musikken ikke vil treffe alle, men nå kommer det første "skikkelig" metal-albumet mitt, så håper noen fatter interesse over det hvert fall!

 

1993

Death - Induvidual Thought Patterns

 

Mitt fødeår, og et godt år for musikken. Hadde tenkt å poste noe hip-hop her, men CyhperoN kom meg i "forkjøpet". Så da får det bli death metal i stedet. Bandet Death trenger vel ikke noe øvrig introduksjon. For de som er nye til musikken, kan jeg oppsummere plata ganske kort; herlige, tekniske, harmoniske gitarriff og -soloer, supertight tromming, eksepsjonell "bassing" og fantastisk helhetlig komponert, produsert og fremført dødsmetall. Alt ledet an av avdøde gitarist/vokalist Chuck Schuldiner. Nyt (de som kan)!

 

 

["""]

Ikke min Death-favoritt, men med tanke på at alt bandet ga ut var max knall så er det jo liten tvil om at også denne skiva er dritbra.

[gard.]

Enig og enig.

 

1994

Portishead - Dummy

 

 

Et album perfekt på en regnfylt og dyster dag. Den fantastiske stemmen til Beth Gibbons leder an, stemningsfylt "kompet" og støttet opp av gutta hun har med seg. Albumet regnes som et høydepunkt og en populæriseringsfaktor innenfor trip-hop, noe som er godt forståelig. Beatsene er behagelige å høre på, og har flere lag med velkomponert musikk over seg som skaper den litt dystre, nydelige sounden. Anbefaler denne til alle som verdsetter stemningsfull musikk, trip-hop eller ei.

 

 

Endret 15. juni 2011 av blade-bunny

[gard.]

1995

Radiohead - The Bends

 

 

Hmm.. Denne var egentlig litt vanskelig. Klart beste plata fra '95, men tenkte først å ha Radiohead i 2000, men så var det allerede tatt, så da ble det 1997, men 1997 hadde flere bra valg, så da ble vanskelig 1995 ikke så vanskelig likevel da.

Jeg skal ikke legge skjul på Radiohead er det beste bandet som eksisterer. Alt de har utgitt etter denne plata er fantastisk. The Bends er ei plate stappfull med fengende poplåter, med et noe dystert og dypere preg enn forgjengeren, Pablo Honey. Her finner du mange fine ballader, rockelåter og noen salige blandinger. Albumet er rett og slett en "indie rock fanfare" fra topp til tå, og er nok Radiohead på sitt mest "tilgjengelige", før de videreutviklet stilen sin og ble noe vanskeligere å få fatt på.

 

 

http://www.youtube.com/watch?v=IrTB-iiecqk

 

 

1996

Tool - Ænima

 

 

Kompleks musikk og "intellekltuelle", obskure, "useriøse" tekster. En knakende sammensetting om man drar frem Tool som eksempel. Tool kan vel beskrives bedre, men alle baktankene og meningene bak tekstene er vanskelige å oppfatte uten å virkelig sette seg inn i det. Det musikalske derimot, er generelt ganske progressivt, men samtidig repetivt, har fokus på ujevne rytmer og gjennomføres i en stil mange ville kalt alternativ metall. Ænima er ikke lett å sette seg inn i, men det anbefales å prøve hvert fall!

 

http://www.youtube.com/watch?v=07pLGIgyfjw

 

http://www.youtube.com/watch?v=uCEeAn6_QJo

Endret 17. juni 2011 av blade-bunny

["""]

Hverken Radiohead eller Tool er noen favoritt, men greier fint og sette pris på mye av det begge bandene har gjort. Helt kurrante band.

[Vowels]

Radiohead er kanon, synes The Bends er en av de beste platene deres sammen med KiD A og OK Computer. Tool er litt småkjipt

 

e: Så forrige posten nå. Portishead er heller ingenting å klage over og Death er alltid ålreit, men Individual er ikke spesielt bra sammenlignet med de forrige albumene.

Endret 17. juni 2011 av Vowels

[gard.]

1997

Björk - Homogenic

 

 

Islandske Björk stjeler den prestisjetunge plassen for 1997. Noe i samme gate som Portishead, men det låter egentlig helt annerledes. Stemmen til Björk er noe helt for seg selv, og sammen med trommemønstrene og de elektroniske orkestreringene skapes herlig, spesiell popmusikk.

 

http://www.youtube.com/watch?v=PxRXcXOG2dw

 

["""]

Björk er jo ålreit, det. Ikke noe jeg hører masse på, men heller ikke no jeg har problemer med å kose meg med.

[Glutar]

Homogenic er lett ett av mine absolutt favorittalbum. Björk er en helt unik artist som virkelig ikke har ett eneste svakt album på CVen. Hun slipper nytt album til høsten og om 2 uker skal jeg til Manchester og se henne premiere det nye prosjektet live

[Spider]

Her var det rett og slett latterlig mye bra musikk. Kudos.

[wingeer]

Flere som setter pris på Talk Talk! Jeg liker det. Synes også Ænima er et godt album. Kommenterer mest for å ha tråden i mine innlegg. Hehe.

[gard.]

1998

Neutral Milk Hotel - In the Aeroplane over the Sea

 

 

Indie-rockens svar på.. Sgt. Peppers? Dette er enkelt, fengende, sjelfylt, tynt, fyldig, stygt og vakkert. Jeff Mangums gitar og vokal er alt som trengs en vakker sommerdag, så vel som en kald og dyster vinteraften. Man skal ikke se på produksjonen og ferdighetene som vises frem, albumet lever på sjarmen, stemningen, tekstene og den vennlige, men likevel noe uimøtekommende lytteopplevelsen man bli servert. Musikken er nok ikke for alle, men In the Aeroplane over the Sea er en av 90-tallets aller største perler, uavhenging av sjangre. Lytt, lytt!

 

 

Endret 19. juni 2011 av blade-bunny

[Kjeksmestern]

In An Aeroplane Over the Sea har vel blitt "tatt" i en annen månedsstafett? Men det spiller vel ingen rolle, mulig jeg bare farer med BS her Konge album uansett! Skaffet den nylig på LP. Må si "Oh Comedy" er min favorittlåt for øyeblikket

[gard.]

Hmm.. føler den har blitt det sjøl, men finner ikke ut hvor Samma det, spiller ikke så mye rolle. Kan bli vanskelig å ikke gjenta et album for '99 også.

[Lawliet]

Mye pent her ja. Spent på 00-tallet.