Spørsmål om mitt patetiske kjærlighetsliv

[Camlon]

Det er 3 uker siden jeg spurte henne, 1 uke siden jeg spurte om det passet dagen etter. Jeg har da valgt å overse henne de få gangene jeg har sett henne (på face). Jeg har egentlig følt at det faktisk er henne som bør ta kontakt (ikke at jeg skal synke til det nivået om hvem som skal ta kontakt) og det føles sårende at hun ikke har gjort det.

 

Forbedre forholdet? How? Jeg syntes liksom vi har vært innom det meste egentlig... Tro det eller ei (jeg som alltid har foretrukket kontakt via sms/chat osv med alle) føler jeg har lyst til møtes fysisk... Okei, jeg kan holde på med chat jeg men... jeg vet ikke...

 

Postet av anonym: 65b8b908e123c51436145a0c25ed98bc

Faktumet er at hun ikke liker deg, du virker desperat, og needy. Du skriver at du er flink til å prate på Facebook, så hvorfor ikke bruke den fordelen din til å forbedre forholdet mellom dere. Kontakt henne, drit i hvem som bør kontakte hverandre først, men ikke nevn dine tidligere avtaler. Bare ha en morsom samtale. Gjør det samme de neste gangene til dere har fått et bedre forhold. Jeg tipper du har mobilen hennes, så da kan dere sende SMS-er til hverandre. Etterhvert så kan du spørre om dere kan treffes, ikke gjør det formelt. Da har du reparert forholdet mellom dere.

 

Du har sikkert lyst til å møte fysisk, fordi du er kåt. Men hun har ikke lyst til å treffe deg, og da hjelper det lite å presse. Enten må du bygge opp forholdet igjen og få henne til å like deg igjen, eller så kan du bare gi opp.

 

Det er kanskje sårende at hun ikke vil treffe deg, men hun kan ikke noe for at hun ikke liker deg. Følelser er ikke noe du velger og din desperathet er et kraftig turn-off.

[1245112654122755325882462]

Bare ikkje stress for masse med det, vent til en spesiell ting skal skje, konsert, festival ett eller annent som dere begge skal på og vær sammen da.

 

Det værste som finnest, gjedler for kvinnfolk også (!!!) er når dem maser om ditten go datten, då er det vertfall rett ut her i gården

[AnonymDiskusjon]

Kontakt henne, drit i hvem som bør kontakte hverandre først, men ikke nevn dine tidligere avtaler. Bare ha en morsom samtale.

Heh, det kunne ikke falle meg inn å ta opp det med henne. Det er bare noe jeg føler. Men hvis jeg starter 9/10 eller 10/10 ganger så vil vell det bety null sjanse..?

 

Gjør det samme de neste gangene til dere har fått et bedre forhold. Jeg tipper du har mobilen hennes, så da kan dere sende SMS-er til hverandre. Etterhvert så kan du spørre om dere kan treffes, ikke gjør det formelt. Da har du reparert forholdet mellom dere.

Ok, det skulle gå greit... Hvor ofte bør det være kontakt? Altså jeg vet det ikke finnes noe universalt svar men... Hver dag, om mulig? Og hvis det er sånn at jeg starter konakt hver gang, hvor lang tid før jeg bør skjønne at nok er nok? Igjen vanskelig å svare på, og jeg føler meg dum som spør om det...

 

Du har sikkert lyst til å møte fysisk, fordi du er kåt. Men hun har ikke lyst til å treffe deg, og da hjelper det lite å presse. Enten må du bygge opp forholdet igjen og få henne til å like deg igjen, eller så kan du bare gi opp.

Vel, alle mannfolk vil vell ha sex, men faktisk så er det noe av det siste jeg tenker på. Ikke fordi hun ikke er pen/hot, men fordi det er ikke det som er viktig for meg (nå). Har aldri prøvd å presse henne. Men på en annen side, slik jeg kjenner meg selv så må jeg bli pushet litt for å gjøre enkelte ting. Ellers greier jeg det ikke. Og det var noe av det de felles vennene våre sa til meg.

 

Det er kanskje sårende at hun ikke vil treffe deg, men hun kan ikke noe for at hun ikke liker deg. Følelser er ikke noe du velger og din desperathet er et kraftig turn-off.

Det var ikke det jeg sa/mente. Det jeg mente var at jeg er såret over at hun ikke har gitt noen form for svar. Det å bare si "sorry, har ikke tid denne uka" ville hjulpet mye.

 

Og bare så det er sagt, tror ikke jeg har virket så desperat som de kanskje ser ut som. Jeg vet at jeg ser veldig desperat ut her, men her legger jeg ut litt mer om følelsene enn det jeg har gjort til henne.

 

Postet av anonym: 65b8b908e123c51436145a0c25ed98bc

[AtheusNor]

OK, jeg skal si deg hva jeg tror.

 

Så jeg sa at hu skulle si fra når hun hadde tid, siden jeg har mye fritid for tiden, mens hun har skole og det som er.

 

Ved å si til henne sier du egentlig: "Jeg vet du er opptatt og sånn, men jeg har mye fritid og venter mer enn gjerne på deg. Bare ta deg din tid, jeg kommer jo alltids til å være her." Hvilke signaler sender dette? Jo, det sender signaler om at du ikke har så mye gående i livet ditt forutenom henne. I tillegg, du gir henne all makten ved å si: "Bare si ifra når du kan." Da gir du fortsatt signaler om at det er en sjelden hendelse at du omgås jenter, og du er redd for at det du sier kommer til å ødelegge det dere har, noe hun ikke anser som en attraktiv væremåte. Misforstå meg ikke; det å få henne til å si når det passer for henne er ikke katastrofalt per se, men jeg mener, og har erfart, at jeg får en bedre respons ved at jeg selv sier "HVOR, NÅR og HVA". Passer det ikke for henne, vil hun si i fra, dog kommer du overens som en bestemt kar som har en plan.

 

Så jeg spurte om hun hadde glemt meg (med et smil) eller om det hele var en dum idè.

 

Dette OSER av usikkerhet, og det at du gjør det egentlig bare verre. Å spørre en jente ut på en date er IKKE en dum idé, så aldri formuler det hele som om det var en dum idé. Tenk heller på hvordan en person, som hadde mange jenter å velge mellom, ville han spurt om hun hadde glemt han, eller hadde han spurt om hun syns det var en dum idé? Neppe.

 

Før dere sier at jeg skal se etter en annen hest så les følgende; Hun sa rett før første date at hun var nervøs. Hun har sagt under en samtale at hun har dårlig selvtillit.

 

Personlig synes jeg det at hun har dårlig selvtillit kan være en god grunn til å "se etter en ny hest". Ikke at jeg ønsker å diskriminere folk med dårlig selvtillit, men i mitt liv ønsker jeg bare folk som er gode for meg; folk som inspirerer meg selv til å fortsette å ha god selvtillit. Folk som har dårlig selvtillit har ofte problemer med å forstå hva de egentlig er verdt, i tillegg har desperasjon har tendens til å ofte være tilknyttet folk med dårlig selvtillit. Selvfølgelig finnes det unntak, for jeg generaliserer nå, men som en tommelfingerregel ønsker jeg å omringe meg med folk som har god selvtillit - mindre drama, mindre tendenser til dårlig selvbilde og mindre desperasjon.

 

Og igjen, hvorfor ikke bare si det rett ut (på en forsiktig måte). Jeg vil heller høre "faen, skjønner du ingenting" enn "vi får se når det passer" (og at det så aldre "passer").

 

Det ville vært mye enklere for oss menn om damer hadde ting på en mer logisk måte; dessverre er tilstanden ikke slik. Hvis du leser litt om kvinnelig psykologi vil du forstå at de fleste damer, generelt, responderer mer på et emosjonelt plan enn et logisk plan. Mitt forslag: Forhold deg til virkeligheten og ikke hvordan du skulle ønske den var.

 

Videre: Prøv fra nå av å ta litt styringen, vær den dominerende part. Du sier hun har dårlig selvtillit og er litt usosial, så ikke gå for hardt til verks med dominansen, men prøv å være mer bestemt. Si klokkeslett, lokasjon og dato. Hvis dette heller fungerer gjør du som en person som har mange å velge i - noe du faktisk har, hvis du tenker deg om -, du kommer deg videre!

[AnonymDiskusjon]

Skal prøve det. Jeg tenkte jo egentlig at det kunne være dumt å la henne "få styringa" her, men at det kom til å gå greit. Men det gjorde det tydeligvis ikke.

 

Alle kan jo ha dårlig selvtillit til tider. Jeg har det vel forholdsvis ofte egentlig. Tror ikke hun har det så ofte, men vi snakka om det en gang da.

 

Postet av anonym: 65b8b908e123c51436145a0c25ed98bc

[AnonymDiskusjon]

Nei, screw it. Jeg orker ikke. Jeg er så usikker og deprimert over det hele at jeg gråter. Jeg har nå sitti noen dager å tenkt å skulle ta kontakt når hun logger på, men har ikke orket eller tørt. Hvorfor kan ikke hele greia være enkelt? Gleder meg så sykt til å få en kjæreste en gang, men fy f så jævlig det føles nå. Det er jævlig å være singel, og dating er ikke morsomt i det hele tatt. Det føles surt å ha få venner, enda færre jente-venner.

 

Postet av anonym: 65b8b908e123c51436145a0c25ed98bc

[Bovers]

Hei, trådstarter. Mitt tips til deg er å begynne å jobbe med selvtilliten og selvbildet ditt før du går inn i et forhold. Alt denne usikkerheten din blir bare ekstra bagasje, unødvendig bagasje. Du sier selvtilliten er ofte dårlig og at du synes singel-livet er jævlig. Prøv å snu om denne vonde følelsen om til noe positivt heler. Ikke la noe hindre deg fordi du er singel, lev livet ut! Jeg har på følelsen at du blir alt for lett påvirket emosjonellt av andre, jobb med dette. Lykke til!

[AnonymDiskusjon]

Meste parten av livet har jeg ikke brydd meg særlig at jeg har vært singel. Det er vel først de 3 siste åra det har begynt, og først og fremst de siste 8 månedene. Og ja, selvtilliteten er ikke på topp. Det er fordi jeg er singel og fordi jeg sliter litt med sosial angst. Det er deprimerende å føle at man aldri har blitt elsket (av en jente). Og ja, jeg blir lett emosjonelt påvirket. Jeg er typen som får tårer av filmer.

 

90% av året er humøret greit/bra, men høytider foreksempel er tunge.

 

Jeg føler at det eneste som kan "kurere" meg er å komme inn i et forhold. Det er ikke noe jeg kan gjøre for å føle meg bedre. Jobbe med den sosiale angsten sier du? Joda, jeg merker en framgang.

 

Hvorfor kan ikke ting bare være enkelt?

 

Postet av anonym: 65b8b908e123c51436145a0c25ed98bc

[Bovers]

Edit

Endret 13. april 2015 av Bovers

[AnonymDiskusjon]

Stort sett så er jeg jo lykkelig. Men nå feiler jeg nok en gang i å få et forhold. Jeg har egentlig aldri vært deppa over å være singel. Det er først nå som jeg prøver at det er tungt. Høytider og sommeren gjør ting noe værre.

 

For 1 år siden gikk jeg på en medisin som funket veldig bra og hadde ingen bivirkninger. Etter det har jeg fått meg jobb, flere venner og spurt jenter på Date. Alt er ikke på plass enda, men ting har gått dramatisk bedre. Det jeg føler jeg trenger er en kjæreste.

 

Postet av anonym: 65b8b908e123c51436145a0c25ed98bc

[AtheusNor]

Hvorfor kan ikke hele greia være enkelt? Gleder meg så sykt til å få en kjæreste en gang, men fy f så jævlig det føles nå. Det er jævlig å være singel, og dating er ikke morsomt i det hele tatt. Det føles surt å ha få venner, enda færre jente-venner.

 

Les over det du faktisk skriver her: "Det er jævlig å være singel", "dating er ikke morsomt i det hele tatt". For å være litt direkte: Tror du virkelig at folk, da spesielt jenter, ønsker å være rundt en person som tenker slik? Jeg skal love deg dét at ingen ønsker å være rundt en negativ person.

 

Det du må gjøre her er å omgjøre denne negative energien til positiv energi, som DrunkenRattleHead sa. I stedet for å være i negative tankebaner - "Jeg hater å være singel. Ingen elsker meg for den jeg er." - før det heller over til noe positivt. Tenk heller at nå skal du virkelig jobbe med deg selv slik at du blir en kul, attraktiv, avslappet og kontrollert fyr som jenter elsker å være sammen med. Forresten, hva er det som er så galt å være singel? For øyeblikket er jeg også singel, men jeg digger det. Jeg får jobbe med mine interesser og jobber meg opp til å bli den beste personen jeg kan bli, slik at når en jente som lever opp til min standard endelig kommer, vil jeg være klar til å være den mannen hun ønsker - faktisk begjærer.

 

"Hvorfor kan det ikke bare være enkelt?" Nå lever du i ønsketenkningens grufulle, dog fristende, tankegang igjen; dette er bare fantasien din. Lev heller i den virkelige verden, uansett hvor vanskelig den måtte føles akkurat nå.

 

Jeg føler at det eneste som kan "kurere" meg er å komme inn i et forhold. Det er ikke noe jeg kan gjøre for å føle meg bedre.

 

Nei, nei og atter nei. Kuren er DEFINITIVT IKKE ET FORHOLD. For å være litt direkte med deg, du ville vært vanskelig å hatt med å gjøre i et forhold. Dette er dog ikke noe jeg nødvendigvis klandrer deg for. Samfunnet har hjernevasket deg til å tro at du trenger å være med en jente for å ha selvtillit. Dette er IKKE sant - dette er kanskje den største bløffen i hele historien. Tenk over det, du trenger egentlig ingenting; alle dine behov er tatt hånd om - du har mat, husly og, forhåpentligvis, en jobb eller studentliv. Det betyr virkelig INGENTING, og jeg presiserer igjen, INGENTING hva en jente tror om deg, hvis ikke du LAR det bety noe. Igjen, tenk over dette: Du er akkurat den samme personen om noen liker deg eller ikke. Du som person blir ikke forandret en DØYT.

 

Det du trenger er ikke et forhold, men selvtillit. Hvordan få dette? Å få selvtillit er ikke alltid en enkel oppgave. Det kommer helt an på hvor mye du er hjernevasket av samfunnet, men du kan starte med dette.

 

1. Slutt å se filmer, hør musikk eller omgås med personer som er negative. Hør heller på musikk som ikke omhandler en gutt som syter over hvor mye han savner den gamle kjæresten sin. Se heller filmer med selvsikre personer - Han Solo i "Star Wars", Indiana Jones i Indina Jones-filmene og James Bond.

 

2. Ta vare på deg selv. Barber deg, kle deg kulere enn du tror du har lov til, ta skikkelig vare på kroppen din med å trene og spise sunt og se til å få deg en kul frisyre.

 

3. Begynn å oppføre deg som folk som har selvtillit gjør. Ved å kopiere fysiologien til folk som har selvtillit, vil du til slutt også påvirke sinnet ditt til å bli mer selvsikkert også.

 

Dette er en bra plass å begynne. Igjen, jeg klandrer ikke deg personlig for dette, for du er definitivt ikke alene.

[AnonymDiskusjon]

Jeg ser at tankene jeg har nå er turn-off. Men jeg er jo ikke akkurat en negativ person selvom det virker sånn akkurat nå.

 

Du sier du er singel og nyter det. Jeg hører det er en del som sier det. Ofte de som har hatt et forhold. Vel jeg har aldri hatt noe ordentlig forhold og det er noe jeg "savner". Jeg vet jeg ikke trenger et forhold for å ha det godt, men det er noe jeg vil ha.

 

Jeg kan jo selvsagt jobbe med å slutte høre på musikk/filmer som gjør meg trist. Men hva så - jeg er fortsatt alene/singel og det er ikke det jeg vil.

 

Og bare så det er sagt, dette er ikke noe jeg går rundt å snakker med alle om. Det er noe jeg tar opp her.

 

Postet av anonym: 65b8b908e123c51436145a0c25ed98bc

[Windoge]

Slett.

Endret 15. juni 2011 av ^Th0mas^

[Ajaco]

Nei, screw it. Jeg orker ikke. Jeg er så usikker og deprimert over det hele at jeg gråter. Jeg har nå sitti noen dager å tenkt å skulle ta kontakt når hun logger på, men har ikke orket eller tørt. Hvorfor kan ikke hele greia være enkelt? Gleder meg så sykt til å få en kjæreste en gang, men fy f så jævlig det føles nå. Det er jævlig å være singel, og dating er ikke morsomt i det hele tatt. Det føles surt å ha få venner, enda færre jente-venner.

 

Postet av anonym: 65b8b908e123c51436145a0c25ed98bc

Det trenger ikke være så komplisert. Du spør hvorfor hele greia ikke bare kan være enkelt... vel, det er hva du gjør det til.

 

Jenta er ikke intressert, get over it, move on. Lær av dine feil, og prøv igjen. Kjæresten kommer i tide.

[AnonymDiskusjon]

Jeg var kanskje dum når jeg sa hun skulle si fra når det passet, men det er ikke akkurat jeg som har komplisert det syntes jeg. Å si at man ikke er interessert er en ganske lett sak.

 

Ja, jeg kommer meg videre her i livet. Har vel sånn halvveis forventa det de siste ~2 månedene. Jeg bare hater det å være på bar bakke igjen. Hater "hønsejakta"...

 

Postet av anonym: 65b8b908e123c51436145a0c25ed98bc

[AtheusNor]

Jeg bare hater det å være på bar bakke igjen. Hater "hønsejakta"...

 

Postet av anonym: 65b8b908e123c51436145a0c25ed98bc

 

Igjen, jeg ser fortsatt ikke problemet. Nå skal du ut og treffe masse nye, interessante jenter som, hvis de er kule, trofaste og greie nok, får sjansen til å være mer med deg. Du kan møte jenter som er bedre enn hun andre på alle mulige plan, men først må du komme deg ut av denne negative tankegangen. Husk å omgjøre situasjonen din om til noe som er til din fordel, slik jeg har gjort nå.

[AnonymDiskusjon]

Vel, jeg er typen som ikke drikker eller henger mye ute. Bor heller ikke i byen. Så jeg vurderer kanskje nett-dating.

 

Men uansett hvordan en vrir og venner på det så syntes jeg ikke det er noe morsomt. Vi får se om jeg mener noe annet hvis jeg skulle finne èn og deretter bli singel igjen...

 

Postet av anonym: 65b8b908e123c51436145a0c25ed98bc

[AnonymDiskusjon]

Tenkte jeg skulle legge ut en oppdatering...

 

Internet-dating

Siden sist har jeg startet med internet-dating. Og det går jo ikke en døyt bedre... I slutten av juli så kom jeg i kontakt med ei. Jeg møtte henne i virkligheten etter bare et par timers chatting på MSN, siden hun bodde så nærme. Det var nok litt for kjapt for hun var ikke min type. Synd, for det virket som hun likte meg godt. Og for første gang i mitt liv, så var det jeg som måtte avslå noen. Jeg lå halve natten og hele dagen etter møtet med henne, for å finne ut hvordan jeg skulle formulere avslaget på. Men det gikk bra, jeg fikk sagt det på en god måte. Et par uker senere, kom jeg i kontakt med ei ny ei. Vi pratet hver dag i over en måned. Jeg hintet at jeg ville vi skulle treffes, men ville ikke presse henne heller. Til slutt så ble det stopp. Ikke pga hun ikke ville møtes riktig enda, men av andre ting.

 

Dette er faktisk de to eneste som i det hele tatt har svart på meldinger jeg har sendt til dem... Har sendt ut en del for å si det slik. Og jeg begynte like etter jeg postet siste innlegg her, altså rundt 20. juni. To svar!

 

Nå har jeg til og med opprettet bruker på skybyen.no. Da føler jeg meg desperat... Nå har jeg riktig nok kun vært der noen dager, men responsen er utrolig dårlig der også. Jeg snakket med to den første kvelden der, men så har de ikke svart siden. Noen andre har ikke svart enda. Legger merke til at "ingen" er innom og ser på profilen heller.

 

"Depresjon og negative tanker

De siste 2 ukene så har jeg gråtet meg selv til søvne, inkludert idag, 4 ganger. Humøret er rett og slett på bånn. Men det er det ingen andre som vet, da jeg skjuler det så godt jeg kan. Har mange negative tanker for tiden. Ikke så mye akkurat om det med kjæreste, men relasjoner. Hvor mange ville merket om jeg ble borte? Såklart nærmeste familie, men hvem andre? Jeg ser for meg min egen begravelse. Jeg ser egentlig bare for meg nærmeste familie som fyller første rad. Kanskje kollegene fra jobben. Ikke misforstå, jeg vurderer ikke selvmord. Ikke hadde jeg tørt og det er dessuten irrasjonelt, egoistisk og vil såre de nærmeste. Flykte fra alt? Flytte? Har vært innom tanken, men igjen - det vil såre de nærmeste. Og hva ville det uansett hjulpet? Har ingen tro på at grasset er grønnere noen andre steder.

 

Har også andre tanker som går ut på død/miste noen. Jeg aner ikke hvorfor så mange av de negative tankene handler om død, men det gjør det altså. Jeg tenker på feks om noen i familien kommer til å dø. Jeg tenker på at jeg skulle finne kjærligheten, og at hun skulle bli syk eller revet bort.

 

Oppsumering og spørsmål

Jeg vet at jeg snakker om to forskjellige ting her. Men sanheten er at de negative tankene jeg har er et resultatet på hvor mislykket jeg føler meg med å finne den rette. Jeg vet jeg kommer til å høre (igjen) at jeg må få orden på disse tankene før jeg begynner å tenke på å finne kjærligheten. Men disse tankene påvirker ikke meg akkurat i hverdagen. Dette er tanker jeg kun har i hodet, ikke viser/forteller til noen. Men når det er sagt så har jeg vært inne på tanken på psykolog. Så da kommer det første ordentlige spørsmålet her. Er dette noe som er gratis eller blir dekket? Hva er vanlig timepris eventuelt?

 

Men bare så det er sagt (igjen). Om jeg så går til psykolog og løser "alle" mine problemer, så vil likevel ikke alt bli løst. Jeg sitter fortsatt igjen alene. Som sagt så påvirker ikke disse tankene meg i hverdagen.

 

Og når det gjelder datingen... Hvorfor er det "ingen" som liker meg? Jeg er ikke kjekk, men heller ikke "stygg" (etter min egen mening), jeg har en personliget som alle burde kunne like, jeg bryr meg veldig om andre, har ofte mye like interesser og samme musikk/film-smak som jentene. Jeg er snill, gjør aldri noe galt. Jeg skjønner ikke hvorfor jeg ikke finner en som liker dette..? Jeg syntes ikke det er rettferdig. Jeg som gjør så mye godt for alle andre, får egentlig ingenting tilbake. Ikke at jeg tror på karma eller lignende, men hvor i helvette er karmaen?

 

Postet av anonym: 65b8b908e123c51436145a0c25ed98bc

[Shirmah]

Jeg tror ikke du ville hatt noen problemer med å få en henvisning til psykolog av fastlegen din, og det virker som om du kunne hatt veldig godt av det. Det koster en 2-3 hundrelapper per time til du treffer frikort-taket, som er på rundt 1800,- i året. (Jeg husker ikke nøyaktige summer i hodet).

 

Du sier disse tankene ikke påvirker deg i hverdagen, men etter å ha lest gjennom tråden virker det på meg som om dette er noe du bør oppsøke profesjonell behandling for, da det fort kan utvikle seg til et større problem. Jo tidligere slikt blir tatt tak i, jo enklere er det å gjøre noe med.

 

I mellomtiden anbefaler jeg deg å laste ned filmografien til Woody Allen og se gjennom det meste der. Da får du hvertfall et humoristisk innblikk i hvor føkka den menneskelige situasjonen er, spesielt i forhold til, ja... forhold...

[AnonymDiskusjon]

Trådstarter: Situasjonen din er så lik som min at det er helt skremmende. Største forskjellen er vel egentlig at jeg er 27 år, og jeg dermed føler meg enda mer patetisk.

 

Har veldig vanskelig for å akseptere situasjonen, spesielt siden jeg synes selv at jeg ser bra ut og er en meget trivelig kar. Økonomisk sitter jeg meget bra i det også. Jeg tror faktisk at jeg lettere hadde gitt blaffen i det om jeg var stygg/feit/mislykket.

 

I likhet med deg er jeg overbevist om at hvis jeg hadde kommet meg inn i et forhold ville problemene, om ikke blitt løst, i alle fall forbedret seg noe helt ekstremt.

 

I mitt tilfelle (antagelig ditt også) handler ikke dette om at jeg ikke klarer å være singel (jeg har jo alltid vært det...), det handler om at jeg aldri har opplevd å bli likt av en jente. Selv et ekstremt kortvarig forhold ville gitt meg en selvtillittsboost uten like - jeg hadde fått håp om at det faktisk er mulig at noen kan like meg.

 

Det virkelige tragiske er at det helt sikkert finnes jenter som hadde passet bra til oss - men vi kommer neppe til å noen gang komme i kontakt med de fordi de sliter med akkurat samme problemer som oss.

 

Skulle vært egne datingsider for "folk uten selvtillitt og sosiale skills"

 

Folk flest ser jo ned på denne type folk. Jeg gjorde det selv - tidligere ville jeg nok neppe prøvd meg på en slik jente. Men etter å blitt slik selv har det gått opp for meg at mange av disse jentene nok egentlig er fantastiske bare en blir kjent med de.

 

Postet av anonym: 21103da8b4d8f77b9c9d3199333ca17c