Hvordan leve uten tro?

[Ph.D]

Tobias: Hva med å svare på mine problemstillinger? Denne tråden handler om hvordan å leve uten tro.

[Tobeass]

Har ikke lest dine problemstillinger dessverre. Tar'e i morgen.

Greit nok at tråden handler om det å leve uten tro, men det må da være greit og få litt flere synspunkter og reflektere saken skikkelig fra flere ståsteder for å få i gang en ordentlig diskusjon.

[insolvent]

Religion er en naiv tro på en (eller flere) eventyrfigur(er). En enkel og stakkarslig forklaring til tilværelsens mange spørsmål. Jeg har ikke plass til noe slikt i mitt liv.

 

Hvilken grunn har vi til å tro på noe slikt? Ingen håndfaste beviser, ingen historiske bevis (Bibelen, Koranen og andre "hellige" skrifter teller ikke som bevis.). Ingen beviselige mirakler.

 

Man kan spørre seg hvordan verden ville vært uten "Gud".

 

Tipper den ville være full av lidelse, sult, naturkatastrofer, krig og terror - Hey, er det ikke slik den er nå? Begås ikke mye av verdens lidelse i religionens navn? Hmm.....

 

Kanskje det til og med er slik at verden ville vært et (muligens marginalt) bedre sted uten religion??

 

Jeg anbefaler alle å lese Richard Dawkins "The God Delusion"

 

Bonusvideos:

 

http://www.youtube.com/watch?v=_Hf2wcCoWCM

 

 

 

 

 

http://www.youtube.com/watch?v=MeSSwKffj9o&feature=player_embedded

 

 

 

 

Edit: videolink

 

 

 

 

 

Endret 6. juni 2011 av insolvent

[about]

Noen i min familie er kristne, de andre er så langt jeg vet, ateister. Mange av mine venner er ateister.

 

For å komme til himmelen må du tro på Jesu forsoningsverk. Og troen er synlig gjennom dine gjerninger. Men det er selve troen som frelser.

 

Da lurer jeg på hvilken himmel du ser for deg, hvis store deler av din familie og venner skal til helvete. Forklar meg da hvordan himmelen kan være et godt sted for deg, når folk du bryr deg har det vondt/er et ondt sted. Eller hvordan himmelen kan være et godt sted/god sinnstilstand om du ikke er sammen med familie og venner.

[Bozzeye]

@Ph.D: Hva med å gjøre det samme?

 

Uansett. Argumentasjonen din feiler. Jeg skal forklare hvorfor. Jeg tar for meg to påstander:

1: «bare Gud kan gi oss mening med livet. Fins han ikke, er all mening borte.»

2: «Du kan si at Gud ikke fins, og fortsatt leve som en som tror på Gud.»

 

I første påstand mener du at Gud er nødvendig for at mening skal være. I neste påstand mener du at hvorvidt Gud finnes eller ikke er irrelevant, det er troen som betyr noe. Dersom Gud ikke finnes, så har ingenting mening i følge deg. Da hjelper det fint lite å tro. Det betyr bare at meningen for deg er den man finner i bibelen, uavhengig av Guds eksistens. Det er du som verdsetter kristne verdier og bibelens ord om meningen med livet. Du gjør det uavhengig av Guds eksistens.

[Tobben70]

Innser du hva dette betyr? Hva hvis jeg verdsetter livet til hvite høyere enn mørkhudede? Da er det evolusjon som tillot og muligens forårsaket at jeg mente dette. Hvis all mening kommer fra individed, hvordan kan dere arrestere meg hvis jeg dreper en mørkhudet? Eller omvendt, for den saks skyld.

 

Ateisme gjør livet absurd. Du kan si at Gud ikke fins, og fortsatt leve som en som tror på Gud. Men da forstår du bare ikke hva det innebærer at Gud ikke fins. Hadde ikke Gud funnes, da ville vi vært dyr. Vi ville ikke hatt noen moral, vi ville fortsatt med slaveri dersom vi syntes det var nyttig. Hva har intellekt med moral å gjøre? Ja, vi skjønner at å skade andre er noe vi selv ikke vil bli utsatt for, men hvorfor skal jeg være god av den grunn? Jeg snakker ikke her om lønn i himmelen eller ikke. Jeg snakker om forskjellen mellom godheten og ondskapens betydning i våre liv. Fins ikke godhet, fins ikke ondskap heller. Da kan ting gå veldig galt. Ateister klager til Gud angående verdens ondskap, men har dere tenkt over det faktum at uten Gud, fins ikke ondskap heller? Så selv om argumentet om ondskap er et argument imot Gud, bekrefter det uansett at Han fins.

Livet har ingen større mening, det er livet som er meningen i seg selv.

 

Det er derimot hvis gud finnes, livet her på jorden blir meningsløst.

Hvorfor skal vi leve 70-80 år her på jorden, når evigheten egentlig er målet?

Hvorfor skal vi gjennom denne "testen" når han allerede vet resultatet?

Hvorfor får vi så ulike utgangspunkt for denne testen?

 

Og angående moral.

Er det redselen for å ikke komme til etterlivet som gjør at du er "god", og ikke dreper alle du vil? Og er du da egentlig god?

Eller er det hvis du er god selv om du ikke tror det har noen annen gevinst enn den gode handlingen i seg selv?

[Slimda]

Litt skummelt å tenke over at Gud er den eneste grunnen til at kristne mennesker løper rundt og dreper enhver de misliker.

[KarlRoger]

Litt skummelt å tenke over at Gud er den eneste grunnen til at kristne mennesker løper rundt og dreper enhver de misliker.

 

Ja, det er det. Men jeg tror at de fleste som kommer med slike påstander, lyver. Om de er klar over det eller ikke. De vet at Gud er svært viktig for dem, men ofte ikke hvorfor eller hvordan, så det hjelper å komme med slike påstander. "Jo, Gud må eksistere, hvorfor ellers skulle jeg oppføre meg som jeg gjør?", "Hvis Gud ikke fantes, så ville det ikke være mening med noe som helst" osv., for å overbevise seg selv om at deres tro gir mening. Om de skulle miste troen, så vil nok flertallet ikke gå berserk på omgivelsene. De vil isteden oppdage at de selv kan kontrollere sine handlinger, og at det er de som hele tiden har vært ansvarlige for hva de har gjort og ikke gjort.

Endret 7. juni 2011 av KarlRoger

[Ph.D]

Noen i min familie er kristne, de andre er så langt jeg vet, ateister. Mange av mine venner er ateister.

For å komme til himmelen må du tro på Jesu forsoningsverk. Og troen er synlig gjennom dine gjerninger. Men det er selve troen som frelser.

Da lurer jeg på hvilken himmel du ser for deg, hvis store deler av din familie og venner skal til helvete. Forklar meg da hvordan himmelen kan være et godt sted for deg, når folk du bryr deg har det vondt/er et ondt sted. Eller hvordan himmelen kan være et godt sted/god sinnstilstand om du ikke er sammen med familie og venner.

Alle må gjøre sitt eget valg. De som velger døden fremfor livet, kan ikke komme til himmelen. Så enkelt er det. Det står ikke så mye om himmelen i Bibelen, så jeg vet ikke om jeg for eksempel glemmer disse tidligere familiemedlemmene i etterlivet. Vi blir en ny familie i himmelen, og denne familien valgte Jesus.

 

@Ph.D: Hva med å gjøre det samme?

 

Uansett. Argumentasjonen din feiler. Jeg skal forklare hvorfor. Jeg tar for meg to påstander:

1: «bare Gud kan gi oss mening med livet. Fins han ikke, er all mening borte.»

2: «Du kan si at Gud ikke fins, og fortsatt leve som en som tror på Gud.»

 

I første påstand mener du at Gud er nødvendig for at mening skal være. I neste påstand mener du at hvorvidt Gud finnes eller ikke er irrelevant, det er troen som betyr noe. Dersom Gud ikke finnes, så har ingenting mening i følge deg. Da hjelper det fint lite å tro. Det betyr bare at meningen for deg er den man finner i bibelen, uavhengig av Guds eksistens. Det er du som verdsetter kristne verdier og bibelens ord om meningen med livet. Du gjør det uavhengig av Guds eksistens.

Nei, dette er ikke riktig.

 

La oss si at Gud fins, men du tror ikke på ham. Da er det mening med livet ditt, siden Gud da har skapt deg med en hensikt, selv om du mener den bare kan komme fra deg selv. På samme måte, hvis Gud ikke fins, og jeg tror på ham, da lever jeg en løgn, og livet er faktisk absurd, selv om jeg innbiller meg at livet mitt har mening som kommer utenfra meg.

 

Innser du hva dette betyr? Hva hvis jeg verdsetter livet til hvite høyere enn mørkhudede? Da er det evolusjon som tillot og muligens forårsaket at jeg mente dette. Hvis all mening kommer fra individed, hvordan kan dere arrestere meg hvis jeg dreper en mørkhudet? Eller omvendt, for den saks skyld.

 

Ateisme gjør livet absurd. Du kan si at Gud ikke fins, og fortsatt leve som en som tror på Gud. Men da forstår du bare ikke hva det innebærer at Gud ikke fins. Hadde ikke Gud funnes, da ville vi vært dyr. Vi ville ikke hatt noen moral, vi ville fortsatt med slaveri dersom vi syntes det var nyttig. Hva har intellekt med moral å gjøre? Ja, vi skjønner at å skade andre er noe vi selv ikke vil bli utsatt for, men hvorfor skal jeg være god av den grunn? Jeg snakker ikke her om lønn i himmelen eller ikke. Jeg snakker om forskjellen mellom godheten og ondskapens betydning i våre liv. Fins ikke godhet, fins ikke ondskap heller. Da kan ting gå veldig galt. Ateister klager til Gud angående verdens ondskap, men har dere tenkt over det faktum at uten Gud, fins ikke ondskap heller? Så selv om argumentet om ondskap er et argument imot Gud, bekrefter det uansett at Han fins.

Livet har ingen større mening, det er livet som er meningen i seg selv.

 

Det er derimot hvis gud finnes, livet her på jorden blir meningsløst.

Hvorfor skal vi leve 70-80 år her på jorden, når evigheten egentlig er målet?

Hvorfor skal vi gjennom denne "testen" når han allerede vet resultatet?

Hvorfor får vi så ulike utgangspunkt for denne testen?

Det er jo her vi gjør valget vårt. Spørsmålene dine er det nesten bare Gud som kan svare på. Det fins bøker på emnet, men det blir bare spekulasjoner. Vi kan ikke vite svaret.

 

La meg foreslå et svar på hvorfor vi får så ulike utgangspunkt for "testen."

 

Siden Gud allerede vet hva vi kommer til å velge lenge før vi ble født, så vet han også hvem som uansett ikke kommer til å velge han, uansett hvilken situasjon de blir født inn i. Så kanskje de som aldri kom til å velge Gud, ble født et sted der det var vanskelig eller umulig å bli kristen? Og de som under visse omstendigheter blir kristne, blir født inn i disse omstendighetene? Jeg må gjenta; høyt spekulativt, men fortsatt en løsning.

 

Og angående moral.

Er det redselen for å ikke komme til etterlivet som gjør at du er "god", og ikke dreper alle du vil? Og er du da egentlig god?

Eller er det hvis du er god selv om du ikke tror det har noen annen gevinst enn den gode handlingen i seg selv?

Litt skummelt å tenke over at Gud er den eneste grunnen til at kristne mennesker løper rundt og dreper enhver de misliker.

De fleste vil være gode. Men godhet har ikke noen plass i dyreriket. Hadde jeg mistet troen på Gud, hadde jeg selvfølgelig ikke oppført meg som et dyr. Jeg har en "indre stemme" som forteller meg når jeg gjør noe godt eller vondt. Denne stemmen fins uansett hva jeg tror på. Du kan si at den indre stemmen er evolusjonens måte å "styre" meg til å gjøre hva den vil på. Men hvorfor skal jeg høre på den? Hvorfor ikke mate egoet mitt? Hva evolusjon sier har ingenting med godhet og ondskap å gjøre, uansett. Som jeg sa tidligere; det har ingenting å gjøre med lønn i himmelen. Jeg snakker om det faktum at vi er moralsk ansvarlige mennesker, med verdi og rettigheter. Alt dette forsvinner i ateismen.

 

Litt skummelt å tenke over at Gud er den eneste grunnen til at kristne mennesker løper rundt og dreper enhver de misliker.

Ja, det er det. Men jeg tror at de fleste som kommer med slike påstander, lyver. Om de er klar over det eller ikke. De vet at Gud er svært viktig for dem, men ofte ikke hvorfor eller hvordan, så det hjelper å komme med slike påstander. "Jo, Gud må eksistere, hvorfor ellers skulle jeg oppføre meg som jeg gjør?", "Hvis Gud ikke fantes, så ville det ikke være mening med noe som helst" osv., for å overbevise seg selv om at deres tro gir mening. Om de skulle miste troen, så vil nok flertallet ikke gå berserk på omgivelsene. De vil isteden oppdage at de selv kan kontrollere sine handlinger, og at det er de som hele tiden har vært ansvarlige for hva de har gjort og ikke gjort.

Det forundrer meg hvordan du skriver. Du skriver som om Gud finnes. På slutten legger du til at vi har fri vilje og at vi er ansvarlige for våre handlinger. Virkelig? Hvem legger dette ansvaret på meg, foruten Gud? Du? Samfunnet? Da er jeg jo ikke egentlig ansvarlig for handlingene mine. Dere kan straffe meg og gjøre meg til et eksempel for andre slik at ingen, inkludert meg, gjør det samme igjen. Men det betyr på ingen måte at jeg fortjener straff. Det er bare ifølge x antall mennesker x antall år inn i tiden at jeg fortjener straff.

[Abigor]

De fleste vil være gode. Men godhet har ikke noen plass i dyreriket.

The fuck?

 

http://www.youtube.com/watch?v=btuxO-C2IzE

http://www.youtube.com/watch?v=P3SbjjMChqw

http://www.youtube.com/watch?v=N8mzz8xt6AU

 

Mennesker er en del av dyreriket. Det som har plass i menneskeheten, har plass i dyreriket.

Endret 7. juni 2011 av Abigor

[Ph.D]

Du tror det har med godhet å gjøre? Har du hørt om dama som fikk ansiktet revet av av en av apene sine? De hadde aldri gjort noe skade før, men plutselig gjorde de noe slikt. Eller hva med isbjørner, som eter sine egne unger hvis de ikke har nok mat? Ungene vil dø hvis moren dør, uansett. Disse er groteske sett i et menneskes øyne, men helt naturlige i dyreriket. Tror du apen som rev av ansiktet til sin eier, ble straffeforfulgt? Dyr har ikke moralske verdier.

[Bozzeye]

Jeg snakker om det faktum at vi er moralsk ansvarlige mennesker, med verdi og rettigheter. Alt dette forsvinner i ateismen.

Du gjentar feilen. Hvorfor forsvinner verdi og rettigheter? Fordi Gud ikke gir det?

 

Det forundrer meg hvordan du skriver. Du skriver som om Gud finnes. På slutten legger du til at vi har fri vilje og at vi er ansvarlige for våre handlinger. Virkelig? Hvem legger dette ansvaret på meg, foruten Gud? Du? Samfunnet? Da er jeg jo ikke egentlig ansvarlig for handlingene mine. Dere kan straffe meg og gjøre meg til et eksempel for andre slik at ingen, inkludert meg, gjør det samme igjen. Men det betyr på ingen måte at jeg fortjener straff. Det er bare ifølge x antall mennesker x antall år inn i tiden at jeg fortjener straff.

«Så lenge det ikke er Gud som legger ansvaret på meg, så er jeg ikke ansvarlig.»

 

Hva er forskjellen på Gud og et samfunn her? Du gjør noe Gud mener er galt, Gud sender deg til helvete. Du gjør noe samfunnet mener er galt, samfunnet sender deg i fengsel. Hvorfor er du mindre ansvarlig overfor samfunnet?

 

Om jeg ligger med en annen mann, så betyr det på ingen måte at jeg fortjener straff. Det er bare i følge Gud jeg fortjener straff.

 

Imponerende. Du nevner enkelte tilfeller, og hele dyreriket er ondskapsfullt.

[Abigor]

Dyr har ikke moralske verdier.

 

"The belief that humans have morality and animals don't is a long-standing assumption, but there is a growing amount of evidence that is showing us that this simply cannot be the case.

 

Just as in humans, the moral nuances of a particular culture or group will be different from another, but they are certainly there. Moral codes are species specific, so they can be difficult to compare with each other or with humans."

 

-Marc Bekoff, a former Professor of Ecology and Evolutionary Biology at the University of Colorado

Endret 7. juni 2011 av Abigor

[insolvent]

Gud har bestemt at jeg skal leve uten å tro på ham....

Tror på mye rart jeg, men ikke noen som helst overnaturlig Gud, Allah eller Odin...

Allikevel har jeg en velutviklet sans for det jeg mener er en god moral som det menneskedyret jeg er.

 

Ikke noe å gjøre med det, forstår du.

[NikkaYoichi]

Lurer på dette med hvordan leve uten å tro på noe? Dere som lever som ateister, hvordan takler dere det?

Jeg tror på veldig mye rart jeg, jeg tror bare ikke på guder. Hvordan takle hva? Jeg synes ikke det er noe som helst vanskelig å leve uten å tro på guder, snarere tvert om. Fortell gjerne hva det konkret er du føler er vanskelig med å leve uten å tro på noen gud.

 

 

Jeg tenker at det hadde vært fint å ha noe å se opp til, noe å strekke seg etter, et forbilde, noe større enn meg selv, en enhet jeg kunne tenke at stod bak meg, som kunne forsvare handlingene mine og hjelpe meg med å gjøre ting som gjør at livet blir givende. Dette det jeg hovedsakelig savner ved ikke å ha en tro.

Jeg har MYE å strekke meg etter uten å tro på guder. Jeg ønsker å bli så god som mulig som medmenneske, jeg spiller gitar og ønsker å bli flinkere til det og jeg lar meg imponere av mennesker som Carl Sagan. Ja, det hadde vært veldig kjekt å ha en guddom å legge skylda på, selv så tar jeg ansvar for mine egne handlinger og sørger i så stor grad som mulig å opptre på en måte som gjør at jeg slipper å be om tilgivelse. Dette klarer jeg helt fint, uten noen trussel om evig pinsel i helvete.

 

Jeg gleder meg f.eks hver dag jeg kan gjøre noe for å glede noen rundt meg.

 

 

Så er det andre positive ting med f.eks. det med at det ikke nødvendigvis trenger å være slutt etter at en dør, felleskapet med andre mennesker osv.

Vel, jeg liker å forholde meg til virkeligheten. Jeg lever livet som om hver dag var min siste. Er det virkelig så positivt å tro på noe som ikke eksisterer(hvis man for argumentasjonens skyld, antar at det ikke er noe mer), får man noe mer ut av livet her på jorda?

[Ph.D]

Jeg snakker om det faktum at vi er moralsk ansvarlige mennesker, med verdi og rettigheter. Alt dette forsvinner i ateismen.

Du gjentar feilen. Hvorfor forsvinner verdi og rettigheter? Fordi Gud ikke gir det?

Det er da ikke en feil å si det. Hvis vi er til uten grunn, er vi verdiløse og meningsløse. Den harde fakta.

 

Det forundrer meg hvordan du skriver. Du skriver som om Gud finnes. På slutten legger du til at vi har fri vilje og at vi er ansvarlige for våre handlinger. Virkelig? Hvem legger dette ansvaret på meg, foruten Gud? Du? Samfunnet? Da er jeg jo ikke egentlig ansvarlig for handlingene mine. Dere kan straffe meg og gjøre meg til et eksempel for andre slik at ingen, inkludert meg, gjør det samme igjen. Men det betyr på ingen måte at jeg fortjener straff. Det er bare ifølge x antall mennesker x antall år inn i tiden at jeg fortjener straff.

«Så lenge det ikke er Gud som legger ansvaret på meg, så er jeg ikke ansvarlig.»

 

Hva er forskjellen på Gud og et samfunn her? Du gjør noe Gud mener er galt, Gud sender deg til helvete. Du gjør noe samfunnet mener er galt, samfunnet sender deg i fengsel. Hvorfor er du mindre ansvarlig overfor samfunnet?

 

Om jeg ligger med en annen mann, så betyr det på ingen måte at jeg fortjener straff. Det er bare i følge Gud jeg fortjener straff.

Jeg er selvfølgelig enig i at vi skal ha et fengsel som vi sender uønskede mennesker til for å isolere dem fra samfunnet. Men når vi ikke har en objektiv moral, en rettesnor, kan vi ikke si at visse gjerninger er groteske og de fortjener straff. Problemet er at vi ikke har ètt universelt samfunn på jorda. Vi har ulike samfunn, og noen steder blir kvinner pisket i offentligheten for å ha blitt mistenkt for utroskap, mens de andre steder ikke får straff i det hele tatt. Du kan ikke si at de tar feil, så hvordan kan du kalle en morder umoralsk? Eller en annen kultur for umoralsk?

 

Imponerende. Du nevner enkelte tilfeller, og hele dyreriket er ondskapsfullt.

Dyreriket er ikke ondskapsfullt. De har ikke moralske verdier, sa jeg. De kan og skal ikke bli holdt ansvarlige for deres handlinger på moralsk grunnlag. Begynner en sulten bjørn å ete fra søppelkasser, kan det være eneste løsning å avlive den. Ikke på moralsk grunnlag, men fordi det er fare for at den dreper - ikke myrder - mennesker.

[NikkaYoichi]

Men hvorfor skal jeg høre på den? Hvorfor ikke mate egoet mitt? Hva evolusjon sier har ingenting med godhet og ondskap å gjøre, uansett. Som jeg sa tidligere; det har ingenting å gjøre med lønn i himmelen. Jeg snakker om det faktum at vi er moralsk ansvarlige mennesker, med verdi og rettigheter. Alt dette forsvinner i ateismen.

Hvis du oppfører deg som et rasshøl mot de rundt deg, så vil man raskt oppdage at det ikke er så innmari smart. Trenger ikke være religiøs får å skjønne at man ikke får så mange venner ved å oppføre seg som en kødd hele tida. Det er faktisk i ens egen interesse å "oppføre seg som folk".

[KarlRoger]

Det forundrer meg hvordan du skriver. Du skriver som om Gud finnes. På slutten legger du til at vi har fri vilje og at vi er ansvarlige for våre handlinger. Virkelig? Hvem legger dette ansvaret på meg, foruten Gud? Du? Samfunnet? Da er jeg jo ikke egentlig ansvarlig for handlingene mine. Dere kan straffe meg og gjøre meg til et eksempel for andre slik at ingen, inkludert meg, gjør det samme igjen. Men det betyr på ingen måte at jeg fortjener straff. Det er bare ifølge x antall mennesker x antall år inn i tiden at jeg fortjener straff.

 

Med eller uten straff så er du ansvarlig for alt du gjør. Slår du noen i ansiktet så er du ansvarlig for at de ble slått i ansiktet. Plukker du opp en stein og flytter den en meter så er du ansvarlig for at den steinen ble flyttet en meter. Drikker du store mengder alkohol så er du ansvarlig for at du blir full.

 

Straff er et annet tema. Gud er kanskje den som bestemmer hvem som skal straffes av Gud. Men han er ikke den som avgjør om noe er rett eller galt i alle sammenhenger, bare i hans øyne. Gud kan ha sin mening, andre har sin. Samfunnet kollektivt har blitt enige om et sett med lover og regler som det er ønsket at alle i samfunnet skal følge. Samfunnet bestemmer hvem som skal straffes av samfunnet, Gud hvem som skal straffes av Gud, mor hvem som skal straffes av mor, bror hvem som skal straffes av bror, osv. Rett eller galt er ikke det samme som straff.

 

Om du oppfører deg som du gjør fordi du frykter at Gud skal straffe deg, så vil du nok frykte at samfunnet vil straffe deg for andre ting. Hvis du mener at satt oppimot evig tortur så er ingen straff gjort av mennesker sammenlignbar, så er jeg enig. Men for meg er den slags uhyrlighet langt mer et grunnlag for opprør enn for underkastelse.

 

Hvis du gjør som du gjør basert på hva du føler du bør gjøre, så spiller ikke Gud noen rolle der. I det minste ikke noen uerstattelig rolle, for det er du som føler. Om du mister et element som påvirker dine følelser, så forsvinner ikke følelsene.

 

For øvrig sa jeg ingenting om fri vilje.

Endret 7. juni 2011 av KarlRoger

[Abigor]

Jeg er selvfølgelig enig i at vi skal ha et fengsel som vi sender uønskede mennesker til for å isolere dem fra samfunnet. Men når vi ikke har en objektiv moral, en rettesnor, kan vi ikke si at visse gjerninger er groteske og de fortjener straff. Problemet er at vi ikke har ètt universelt samfunn på jorda. Vi har ulike samfunn, og noen steder blir kvinner pisket i offentligheten for å ha blitt mistenkt for utroskap, mens de andre steder ikke får straff i det hele tatt. Du kan ikke si at de tar feil, så hvordan kan du kalle en morder umoralsk? Eller en annen kultur for umoralsk?

Vi har ikke en objektiv moral, og derfor er alle verdens lovsamlinger:

 

1) ulike

2) alltid i endring

 

Jeg kan kalle en morder umoralsk dersom jeg synes det er umoralsk. Jeg har min egen definisjon av godt og ondt. Mange som tror på jesus og absolutt moral mener at det er galt å være homoseksuell.

 

Mener du det er objektivt galt å være homoseksuell?

[Tobben70]

Siden Gud allerede vet hva vi kommer til å velge lenge før vi ble født, så vet han også hvem som uansett ikke kommer til å velge han, uansett hvilken situasjon de blir født inn i. Så kanskje de som aldri kom til å velge Gud, ble født et sted der det var vanskelig eller umulig å bli kristen? Og de som under visse omstendigheter blir kristne, blir født inn i disse omstendighetene? Jeg må gjenta; høyt spekulativt, men fortsatt en løsning.

Men det reiser jo bare spørsmålet om hvorfor vi i det hele tatt blir skapt her på jorden, og ikke rett inn i himmelen.

Han kunne jo bare latt være å skape de som han allerede visste ikke ville kunne klare å tro på ham.

Og i og med at han skaper dem likevel betyr jo dette at han vil at noen skal til helvete...