Hvordan leve uten tro?

[Heradon]

Er det ikke da litt vikig hvem du lever videre i ? Hvorfor leve vidre i de som har det jævlig, når du kan leve vidre i de som har det godt ?

Har du det bedre enn meg?

Kristne har det bedre en ikke-kristne, ja.

IHS du er en sann løgner...

 

Norge har flere enn 70% ateister. Likhet med andre ateiske land har vi det JÆVLIG bra!

 

Norwegians have the second-highest level of satisfaction with their standards of living: 95 percent say they are satisfied with the freedom to choose the direction of their lives; an unparalleled 74 percent say other people can be trusted.

[saladin waits for alice]

Jeg har en familie jeg elsker svært mye, det er haugevis av ting jeg gleder meg til å gjøre (har gjort også.

 

Er vel omtrent alt, jeg skal inrømme jeg ble svært skremt når jeg var liten av hvor ubetydelig jeg er i forhold til universitet, men etterhvert som jeg har blitt eldre har jeg akseptert at jeg en dag kommer til å dø, og den vil ha liten til ingen betydning for verdenen.

 

Likevel skal jeg prøve mitt beste å være et godt menneske som mulig, og hvis det er en Gud/guder eller hva enn det er i etterlivet (hvis det er det) så håper jeg den/det/han har vett til å forstå at jeg gjorde mye mer godt enn ondt når jeg levde.

 

Er vel det å akseptere ens dødeliglighet og forstå hvor godt man egentlig har det. (sammenlignet med mange andre i verden, skulle ønske det ikke var slik dog, hadde foretrukket en verden hvor mennesker har like muligheter og blir behandlet likt.

 

Er vel omtrent sånn jeg lever uten "tro", selvom jeg har en liten tro på at menneske er innerste inne god, for tross til at nyhetene forteller meg omvendt.

 

edit: som andre har nevnt her også er følelsen av fellesskap "hjelper" veldig ^^

Endret 5. juni 2011 av amir90

[Zabaniya]

Er det ikke da litt vikig hvem du lever videre i ? Hvorfor leve vidre i de som har det jævlig, når du kan leve vidre i de som har det godt ?

Har du det bedre enn meg?

Kristne har det bedre en ikke-kristne, ja.

Man har et svakt og usselt sinn hvis man tyr til en religion for å få det bedre.

[snartenkt]

Er det ikke da litt vikig hvem du lever videre i ? Hvorfor leve vidre i de som har det jævlig, når du kan leve vidre i de som har det godt ?

Har du det bedre enn meg?

Kristne har det bedre en ikke-kristne, ja.

Man har et svakt og usselt sinn hvis man tyr til en religion for å få det bedre.

Narkomane føler vel at de har det bedre enn ikke-narkomane når de er i tung narkotikarus. Det betyr ikke at narkotikarus er ønskelig. Det sløver hjernen, og fjerner oss fra her og nå, det eneste livet vi har.

[Zabaniya]

Er det ikke da litt vikig hvem du lever videre i ? Hvorfor leve vidre i de som har det jævlig, når du kan leve vidre i de som har det godt ?

Har du det bedre enn meg?

Kristne har det bedre en ikke-kristne, ja.

Man har et svakt og usselt sinn hvis man tyr til en religion for å få det bedre.

Narkomane føler vel at de har det bedre enn ikke-narkomane når de er i tung narkotikarus. Det betyr ikke at narkotikarus er ønskelig. Det sløver hjernen, og fjerner oss fra her og nå, det eneste livet vi har.

Jeg synes det er like usselt å ty til narkotika for å forbedre tilværelsen.

[Ph.D]

Jeg har en familie jeg elsker svært mye, det er haugevis av ting jeg gleder meg til å gjøre (har gjort også.

 

Er vel omtrent alt, jeg skal inrømme jeg ble svært skremt når jeg var liten av hvor ubetydelig jeg er i forhold til universitet, men etterhvert som jeg har blitt eldre har jeg akseptert at jeg en dag kommer til å dø, og den vil ha liten til ingen betydning for verdenen.

 

Likevel skal jeg prøve mitt beste å være et godt menneske som mulig, og hvis det er en Gud/guder eller hva enn det er i etterlivet (hvis det er det) så håper jeg den/det/han har vett til å forstå at jeg gjorde mye mer godt enn ondt når jeg levde.

 

Er vel det å akseptere ens dødeliglighet og forstå hvor godt man egentlig har det. (sammenlignet med mange andre i verden, skulle ønske det ikke var slik dog, hadde foretrukket en verden hvor mennesker har like muligheter og blir behandlet likt.

 

Er vel omtrent sånn jeg lever uten "tro", selvom jeg har en liten tro på at menneske er innerste inne god, for tross til at nyhetene forteller meg omvendt.

 

edit: som andre har nevnt her også er følelsen av fellesskap "hjelper" veldig ^^

Det er nok slik med de fleste andre også. Forskjellen ligger i hvorfor vi elsker, hvorfor vi vil være gode med hverandre, ja, hvorfor vi i det hele tatt vil leve.

 

Hvorfor stå opp om morgenen hvis vi lever uten verdi, hensikt eller fremtid? Hvorfor forby mennesker å begå selvmord? Hvis de ikke er interesserte i å leve resten av livet sitt, hvorfor er det så forferdelig og trist å ende livet sitt tidligere? Den eneste egentlige grunnen er jo at det koster samfunnet. Men er det det hele? Jeg nekter å tro det.

 

Uten Gud er livet absurd. Det er harde ord, men det kunne ikke vært mer sant. Jeg har innsett hva det vil si om Gud ikke eksisterer, og jeg nekter å tro at jeg lever uten grunn!

Endret 6. juni 2011 av Ph.D

[Dr. Professor]

Jeg har en familie jeg elsker svært mye, det er haugevis av ting jeg gleder meg til å gjøre (har gjort også.

 

Er vel omtrent alt, jeg skal inrømme jeg ble svært skremt når jeg var liten av hvor ubetydelig jeg er i forhold til universitet, men etterhvert som jeg har blitt eldre har jeg akseptert at jeg en dag kommer til å dø, og den vil ha liten til ingen betydning for verdenen.

 

Likevel skal jeg prøve mitt beste å være et godt menneske som mulig, og hvis det er en Gud/guder eller hva enn det er i etterlivet (hvis det er det) så håper jeg den/det/han har vett til å forstå at jeg gjorde mye mer godt enn ondt når jeg levde.

 

Er vel det å akseptere ens dødeliglighet og forstå hvor godt man egentlig har det. (sammenlignet med mange andre i verden, skulle ønske det ikke var slik dog, hadde foretrukket en verden hvor mennesker har like muligheter og blir behandlet likt.

 

Er vel omtrent sånn jeg lever uten "tro", selvom jeg har en liten tro på at menneske er innerste inne god, for tross til at nyhetene forteller meg omvendt.

 

edit: som andre har nevnt her også er følelsen av fellesskap "hjelper" veldig ^^

Det er nok slik med de fleste andre også. Forskjellen ligger i hvorfor vi elsker, hvorfor vi vil være gode med hverandre, ja, hvorfor vi i det hele tatt vil leve.

 

Hvorfor stå opp om morgenen hvis vi lever uten verdi, hensikt eller fremtid? Hvorfor forby mennesker å begå selvmord? Hvis de ikke er interesserte i å leve resten av livet sitt, hvorfor er det så forferdelig og trist å ende livet sitt tidligere? Den eneste egentlige grunnen er jo at det koster samfunnet. Men er det det hele? Jeg nekter å tro det.

 

Uten Gud er livet absurd. Det er harde ord, men det kunne ikke vært mer sant. Jeg har innsett hva det vil si om Gud ikke eksisterer, og jeg nekter å tro at jeg lever uten grunn!

 

Med gud, så er livet absurd. Jeg kan også skrive at jeg nekter noe, men det gjør det ikke noe mer troverdig av den grunn. Forutenom at all fornuft peker i retning av at det ikke finnes noen gud, så er det også det faktum at livet er bedre uten religion. Uten religion innser man at dette er alt. Man har et liv. Et forsøk på å gjøre alt rett. Dersom du gjør noe feil må du ta konsekvensene av det.

[Slimda]

Uten Gud er livet absurd? Tja, vet jo ikke helt jeg.

 

Som jeg nevnte tidligere i tråden har jeg en grunn til å leve. Jeg trenger ikke en gud til å gi meg den grunnen. Syns det blir litt overdrevet å tenke at jeg, i likhet med resten av jordens befolkning, har blitt spesiallagd for en universell plan.

 

Dessuten syns jeg det er ufattelig interessant å studere hvordan hjernen fungerer og tolker ting, for deretter å "beordre" en strøm av kjemikalier i blodstrømmen for å gjøre noe med det som skjer. Kjærlighet, kjønnsdrift, og alt annet er jo rett og slett biologisk forklart.

[saladin waits for alice]

Jeg har en familie jeg elsker svært mye, det er haugevis av ting jeg gleder meg til å gjøre (har gjort også.

 

Er vel omtrent alt, jeg skal inrømme jeg ble svært skremt når jeg var liten av hvor ubetydelig jeg er i forhold til universitet, men etterhvert som jeg har blitt eldre har jeg akseptert at jeg en dag kommer til å dø, og den vil ha liten til ingen betydning for verdenen.

 

Likevel skal jeg prøve mitt beste å være et godt menneske som mulig, og hvis det er en Gud/guder eller hva enn det er i etterlivet (hvis det er det) så håper jeg den/det/han har vett til å forstå at jeg gjorde mye mer godt enn ondt når jeg levde.

 

Er vel det å akseptere ens dødeliglighet og forstå hvor godt man egentlig har det. (sammenlignet med mange andre i verden, skulle ønske det ikke var slik dog, hadde foretrukket en verden hvor mennesker har like muligheter og blir behandlet likt.

 

Er vel omtrent sånn jeg lever uten "tro", selvom jeg har en liten tro på at menneske er innerste inne god, for tross til at nyhetene forteller meg omvendt.

 

edit: som andre har nevnt her også er følelsen av fellesskap "hjelper" veldig ^^

Det er nok slik med de fleste andre også. Forskjellen ligger i hvorfor vi elsker, hvorfor vi vil være gode med hverandre, ja, hvorfor vi i det hele tatt vil leve.

 

Hvorfor stå opp om morgenen hvis vi lever uten verdi, hensikt eller fremtid? Hvorfor forby mennesker å begå selvmord? Hvis de ikke er interesserte i å leve resten av livet sitt, hvorfor er det så forferdelig og trist å ende livet sitt tidligere? Den eneste egentlige grunnen er jo at det koster samfunnet. Men er det det hele? Jeg nekter å tro det.

 

Uten Gud er livet absurd. Det er harde ord, men det kunne ikke vært mer sant. Jeg har innsett hva det vil si om Gud ikke eksisterer, og jeg nekter å tro at jeg lever uten grunn!

Jeg benekter ikke at det er noe større enn oss der ute, men akkurat nå er jeg ikke overbevist. Min familie, venner og mulighetene livet kan tilby er mer enn nok verd til å "holde ut" så lenge som mulig.

 

Hvorfor?

Hvorfor ikke? Hvis dette er den eneste muligheten jeg har for et liv slik vi oppfatter det, hvorfor skal jeg ende det nå?

[Ph.D]

Det er jo nettopp dette som er problemet! Dere vil gjøre det som er rett, hvor kommer den viljen fra ?? Det er helt absurd at Gud ikke fins. Hvorfor kjempe for kvinnerettigheter? Hvorfor være føre var? Hvorfor engasjere seg for noe som helst? Ble vi til av en tilfeldighet? Er vi ikke verdt mer enn en spade? Absurd.

 

Vi er ikke som dyr, vi elsker barna våre, foreldrene våre, brødre, søstre, vi sender nødhjelp til vilt fremmede mennesker i kriserammede land, men hvorfor? Hvorfor i alle verdens dager skal vi være gode? For å få et godt rykte? I håp om å tjene på det i fremtiden? Nei! Det er tilogmed flere ateister her som sier at det er greit å voldta dersom menneskeheten trenger det! Sykt.

 

Gud må finnes. Hvis ikke har vi ingen ekte grunn til å leve.

[Bozzeye]

Hvorfor stå opp om morgenen hvis vi lever uten verdi, hensikt eller fremtid? Hvorfor forby mennesker å begå selvmord? Hvis de ikke er interesserte i å leve resten av livet sitt, hvorfor er det så forferdelig og trist å ende livet sitt tidligere? Den eneste egentlige grunnen er jo at det koster samfunnet. Men er det det hele? Jeg nekter å tro det.

Verdi er noe man gir selv. Uten Gud betyr ikke uten verdi; det betyr bare at vi selv velger hvor mye vi verdsetter andre mennesker og objekter.

 

Hva mer skulle det være, enn at det koster samfunnet? At drap (inkludert selvmord) er umoralsk?

 

Uten Gud er livet absurd. Det er harde ord, men det kunne ikke vært mer sant. Jeg har innsett hva det vil si om Gud ikke eksisterer, og jeg nekter å tro at jeg lever uten grunn!

Som noen over nevnte, at du nekter noe har ingenting med sannheten å gjøre. Det eneste en verden uten Gud betyr er at meningen med ditt liv ikke er bestemt på forhånd.

[Ph.D]

Hva slags mening er det med livet mitt hvis jeg må lage den selv ?? Det er helt uvirkelig. Dreper du Gud, dreper du også all mening, verdi og hensikt med våre liv. Vi kan bestemme fremtiden, hvorfor er vi ikke som dyr, som kun følger naturens gang? Hvorfor spiser vi ikke ungene våre hvis vi ikke har mere mat? Kun fordi vi har ordninger som tar vare på barna dersom vi ikke selv kan ta vare på dem? Det er et svar, men det gir ingen mening. Det du her sier er at det ikke er umoralsk å ete sine egne barn under visse omstendigheter. Dette er sykt. Ja, det kan være vanskelig å forstå Bibelen, forstå ondskap og lidelse i verden, men det er mye vanskeligere å forstå livet uten Gud.

[saladin waits for alice]

Det er jo nettopp dette som er problemet! Dere vil gjøre det som er rett, hvor kommer den viljen fra ?? Det er helt absurd at Gud ikke fins. Hvorfor kjempe for kvinnerettigheter? Hvorfor være føre var? Hvorfor engasjere seg for noe som helst? Ble vi til av en tilfeldighet? Er vi ikke verdt mer enn en spade? Absurd.

 

Vi er ikke som dyr, vi elsker barna våre, foreldrene våre, brødre, søstre, vi sender nødhjelp til vilt fremmede mennesker i kriserammede land, men hvorfor? Hvorfor i alle verdens dager skal vi være gode? For å få et godt rykte? I håp om å tjene på det i fremtiden? Nei! Det er tilogmed flere ateister her som sier at det er greit å voldta dersom menneskeheten trenger det! Sykt.

 

Gud må finnes. Hvis ikke har vi ingen ekte grunn til å leve.

Hvorfor Gud?

Du kan forsåvidt snakke for deg selv angående ekte grunn til å leve.

[Ph.D]

Dette gjelder oss alle. Om Gud fins kommer ikke an på overbevisning, det er en objektiv sannhet om Gud fins eller ikke.

 

Hvorfor Gud? Fordi bare Gud kan gi oss mening med livet. Fins han ikke, er all mening borte.

[Bozzeye]

Det er jo nettopp dette som er problemet! Dere vil gjøre det som er rett, hvor kommer den viljen fra ?? Det er helt absurd at Gud ikke fins. Hvorfor kjempe for kvinnerettigheter? Hvorfor være føre var? Hvorfor engasjere seg for noe som helst? Ble vi til av en tilfeldighet? Er vi ikke verdt mer enn en spade? Absurd.

Hvorfor kjempe for kvinnerettigheter? For at mennesker skal være likestilt. Hvorfor være føre var? Fordi vi har overlevelsesinstinkt som gjør at vi ikke vil dø. Hvorfor engasjere seg? Fordi man brenner for en sak, fordi man er misfornøyd med dagens tilstander, fordi man har en eller annen agenda.

 

Siste spørsmål: Hvorfor plassere Gud bak alt? Er Gud skyld i vilje, ønske om rettigheter, overlevelse og engasjement? Gir alt mening om Gud har programmert oss slik?

 

Og igjen: Hvorfor er vi ikke mer verdt enn en spade? Ville du sett på en spade og et menneske som likeverdig om du var ateist? Jeg tviler. Det er vi selv som verdsetter.

 

Vi er ikke som dyr, vi elsker barna våre, foreldrene våre, brødre, søstre

Vi er dyr. Dyr elsker barna sine, de vil føre genene sine videre. De elsker slekta eller flokken sin, fordi det gir dem trygghet, fordi de er flokkdyr.

 

vi sender nødhjelp til vilt fremmede mennesker i kriserammede land, men hvorfor?

Fordi bøssebærere kommer på døra eller man ser bilder av syke negre som trenger pengene våre. Sympati, rett og slett.

 

Hvorfor i alle verdens dager skal vi være gode? For å få et godt rykte? I håp om å tjene på det i fremtiden? Nei!

Hvorfor ikke? Får folk jobb fordi det gleder Gud? Nei, de får det for å tjene penger og overleve. Vi er gode for at andre skal være gode tilbake. Hvis vi oppfører oss som drittsekker får det følger, å tro noe annet er naivt.

 

Det er tilogmed flere ateister her som sier at det er greit å voldta dersom menneskeheten trenger det! Sykt.

Du ser kanskje for deg verden akkurat som den er i dag, bare med massevis av voldtekter? Verden må nok gjennom store endringer for at voldtekt skal være nødvendig.

 

Gud må finnes. Hvis ikke har vi ingen ekte grunn til å leve.

Tull. Du har ingen ekte grunn til å leve. Hva som er ekte grunn er forskjellig fra person til person.

[Bozzeye]

Dette gjelder oss alle. Om Gud fins kommer ikke an på overbevisning, det er en objektiv sannhet om Gud fins eller ikke.

Du vet ingenting om Gud finnes eller ei. Du kan tro at Gud finnes, og alt har en mening, men hvis Gud ikke finnes så er alt egentlig meningsløst?

 

Hvorfor Gud? Fordi bare Gud kan gi oss mening med livet. Fins han ikke, er all mening borte.

Jeg kan gi meg selv mening med livet.

[Ph.D]

Dere bekrefter bare at Gud fins med det dere sier. Deres vilje til å være gode kommer ikke fra evolusjon. Evolusjon handler ikke om sannheten, den handler om overlevelse. Sannhet fins ikke. Hva vi synes er motbydelig i dag kan være helt greit om 100 år. Hvorfor sier vi at vi gjør moralske fremskritt? Hva slags fremskritt snakker vi om? Det fins jo ikke noe mål, ifølge dere. Grunnen til at dere bruker slike uttrykk er jo selvfølgelig fordi dere har evnen til å gjenkjenne hva som er godt og ondt, rett og galt. Dere vil bare ikke innse at dette har noe med sannhet å gjøre.

 

Bozzeye: Det du sier er at all mening og verdi kommer fra oss. Men hva slags verdi har våre meninger? I realiteten har det ingenting å si hvor mye jeg verdsetter et menneske over en spade. Spaden er like mye verdt som et menneske. Og det kan jeg bare ikke tro.

[Bozzeye]

Hva så om det ikke finnes en objektiv/absolutt mening? Du er påståelig når du skriver at evolusjon ikke har noe med viljen å gjøre. Bare fordi det står i bibelen at det var Gud som ga oss den, betyr ikke at det er sant.

 

Hva vi syns er motbydelig i dag kan vi synes er helt greit senere. Hva er poenget? At man ikke har absolutte grenser for hva som er motbydelig? Det finnes mål, jo, men ikke objektive. Dersom jeg ønsker å trene og få markerte muskler er dette mitt mål, ikke alles mål. Det er det jeg vil fram til. Alle har sine egne mål, verdier og moral.

 

Hva slags verdi har våre meninger? Hva mener du her? Ingen verdsetter en mening like høyt, ergo har den ikke en fast verdi. En mening kan ha høy verdi i noen kulturer/grupper, men lav i andre. Dette er nettopp fordi det er vi mennesker som verdsetter. Man kan gjerne si at våre meninger er verdiløse, men de har verdi for noen. Du stiller spørsmålet feil.

 

Dersom du verdsetter spaden like mye som et menneske, så er de likeverdige for deg. Ikke for Gud, ikke for meg, ikke for Ola Nordmann. For deg. Også her tar du feil. Spaden er ikke nødvendigvis like mye/lite verdt som et menneske, det er en selvmotsigelse. La meg illustrere:

 

1: Spaden er mer verdt enn mennesket.

2: Spaden er like mye verdt som mennesket.

[about]

Nå skriver jeg uten å ha lest de andre kommentarene inngående.

 

Jeg er, som den eneste i min familie, ateist. Jeg er den eneste i min familie som ikke er medlem av statskirka, meldte meg ut da jeg fylte 15 og kunne velge selv. Er den eneste i nærmeste familie som ikke har konfimert meg kristelig. Det skal sies at ingen i familien er veldig religiøse, men de anerkjenner på et eller annet vis at det finnes noe mer

enn vi kan definere.

 

Jeg kaller meg selv realistisk, fordi jeg i stor grad kun tror på hva som kan bevises og hva jeg mener er realistisk. Dette gjenspeiler seg på mange områder i personligheten min og det daglige liv. F.eks. liker jeg best matematiske fag, hvor det finnes en tydelig og logisk forklaring. Jeg liker godt de tingene jeg kan forstå.

 

Selv om jeg ikke tror på noen gud, betyr ikke det at jeg ikke tror. Jeg tror på mennesket, og jeg tror på det gode i andre. Jeg dømmer ikke andre før de har gitt meg en grunn til det. Selvfølgelig skulle jeg ønske at de som oppførte seg dårlig skulle "få som de fortjener" (karma), men vi ser i det daglige liv at så ikke er tilfelle. Jeg tror heller ikke man "får som fortjent" etter at livet er slutt. Også er det alle de andre spørsmålene mennesket ikke har svar på: "hva er meningen med livet?" "hvordan ble vi til?", vi kan jo ramse opp ganske mange av dem. For meg er det enkelt - jeg har akseptert at det ikke finnes noen svar på disse spørsmålene. Jeg har ikke behov for å bruke "gud" som en støtte mot usikkerheten. For meg er det ganske åpenbart at det ikke eksisterer noen gud, det er urealistisk. Jeg tror på the big bang, og det holder for meg.

[Abigor]

De kristne vil alltid hevde at de har monopol på moral og viten om godt og ondt.

 

Men slik er det heldigvis ikke.

 

http://www.youtube.com/user/QualiaSoup#p/u/22/Zn4DT5sHNWs