Hvordan leve uten tro?

[Thitorkin]

Det var ikke min mening å ikke tro, eg bare ser etter hva som virker mest riktig, det var ikke et aktivt "valg" eg tok, heller underbevisstheten, eg har aldri levd annerledes, som barn brydde eg meg ikke og som voksen bryr eg meg enda mindre.

[iChristian]

Jeg kan ikke se at noen kristne skal ha det bedre eller dårligere enn meg pga forskjell i tro...

[soulless]

Om du ser en nydelig hage, blir den mindre nydelig dersom du ikke tror det eksisterer små alver i buskene?

 

En dyp undring over universet og naturen er hvordan jeg lever uten tro.

 

Einstein omtalte denne undringen som gud, og ga med det i tankene dette berømte (og ofte misbrukte) sitatet:

 

Even though the realms of religion and science in themselves are clearly marked off from each other, nevertheless there exist between the two strong reciprocal relationships and dependencies. Though religion may be that which determines the goal, it has, nevertheless, learned from science, in the broadest sense, what means will contribute to the attainment of the goals it has set up. But science can only be created by those who are thoroughly imbued with the aspiration toward truth and understanding. This source of feeling, however, springs from the sphere of religion. To this there also belongs the faith in the possibility that the regulations valid for the world of existence are rational, that is, comprehensible to reason. I cannot conceive of a genuine scientist without that profound faith. The situation may be expressed by an image: science without religion is lame, religion without science is blind.

[OV-103]

Er det ikke da litt vikig hvem du lever videre i ? Hvorfor leve vidre i de som har det jævlig, når du kan leve vidre i de som har det godt ?

Har du det bedre enn meg?

Kristne har det bedre en ikke-kristne, ja.

Det var jo en temmelig arrogant holdning...

 

Hvordan vet du dette? Har du noen kilder?

[Myagos]

[Hvordan vet du dette? Har du noen kilder?

 

Du har tydeligvis aldri diskutert med IHS. Haha.

[soulless]

Sannelig, sannelig jeg sier dere, her er kilder i søkk og kav:

 

 

Det er en LABRADOODLE!

[NavStar22]

Hei,

Lurer på dette med hvordan leve uten å tro på noe? Dere som lever som ateister, hvordan takler dere det? Jeg synes at det virker vanskelig, og derfor hadde jeg satt pris på noen innspill. Ikke teoretiske angående om det eksisterer noe i retning av guddom eller ikke, men hvordan klare seg i det daglige liv så å si.

 

Jeg tenker at det hadde vært fint å ha noe å se opp til, noe å strekke seg etter, et forbilde, noe større enn meg selv, en enhet jeg kunne tenke at stod bak meg, som kunne forsvare handlingene mine og hjelpe meg med å gjøre ting som gjør at livet blir givende. Dette det jeg hovedsakelig savner ved ikke å ha en tro.

 

Så er det andre positive ting med f.eks. det med at det ikke nødvendigvis trenger å være slutt etter at en dør, felleskapet med andre mennesker osv.

Men hva er grunnen til at du ikke tror da? Hva med å prøve å søke etter Gud hvis han finnes? Eller kanskje du allerede har gjort det, eller bare ikke klarer å tro på GUd?

 

Jeg tror det er bare Gud og Bibelen som kan gi oss ordentlig mening, håp og trygghet i livet. Men jeg forstår det kan være vanskelig å tro, men allikavel vårt eneste håp tror jeg.

Endret 31. mai 2011 av mysaviourdied4u2

[lillepy]

nei si det.. man gjør jo dagligdagse ting som vanlig.. skjer det noe negativt så går jeg til venner, kjæreste, familie og får trøst... jeg føler meg alltid bedre da.. trenger ikke noen gud til det liksom....

 

ellers så er vel jeg selv ansvarlig for det jeg gjør, og det som skjer med meg skjer av en grunn... jeg kan ikke satse på at 'gud' støtter meg, eller gjør noe for meg i det hele tatt... det tror jeg ikke på...

 

kan jo forstå hvordan noen kristne kan tro på en gud, da jeg var mye innom det miljøet før i tiden... men jeg forstår det jo ikke helt. de kristne har vel 'noe ekstra'.. men det går jo helt fint an å leve uten å tro på noe

[Thitorkin]

For å si det slik, eg lever bedre uten tro enn med den troen at mine ateistiske venner vil brenne i helvete.

[OV-103]

[Hvordan vet du dette? Har du noen kilder?

 

Du har tydeligvis aldri diskutert med IHS. Haha.

Godt poeng...

 

Jeg har aldri diskutert med han, men har lest en del han har skrevet.

Jeg burde tenkt bedre over hvem jeg stilte spørsmålet til .

[Red Frostraven]

Er det ikke da litt vikig hvem du lever videre i ? Hvorfor leve vidre i de som har det jævlig, når du kan leve vidre i de som har det godt ?

Har du det bedre enn meg?

Kristne har det bedre en ikke-kristne, ja.

 

Klarer du å skille mellom tro og virkelighet?

 

For alle som lever i virkeligheten vet at svaret på spørsmålet er "jeg vet ikke".

 

Du kan tro det, men du kan ikke vite det.

[Lakus]

Jeg strekker meg konstant mot å bli bedre. Jeg har en jobb jeg vet jeg ikke enda mestrer, så jeg arbeider med å bli bedre på den. Jeg har skjønt at livet ikke bare handler om meg selv og at de rundt meg er en like stor del av livet mitt som meg selv, til tross for at jeg ikke er en sosial person. Derfor strekker jeg meg også mot å være snill og imøtekommende så godt jeg klarer, til tross for at jeg helst vil være alene. Jeg har med andre ord en gruppe jeg ser opp til og strekker meg mot. Dette høres sikkert veldig klisje ut, men fuckit. Denne gruppen av mennesker vet jeg at står bak meg. Jeg vet at de ikke bare vil forsvare meg, men også være ærlige mot meg å fortelle meg hva jeg gjør galt. De står bak meg og hjelper meg i livet så jeg kan strekke meg enda lenger, på samme måte som jeg står bak dem når de trenger meg.

 

Jeg trenger ingen tro som skal forklare meg hvorfor jeg skal gjøre dette. Jeg trenger ingen Gud som sier jeg skal brenne om jeg ikke er god. Alt jeg trenger er den følelsen av å se jenta mi smile til meg. Følelsen av å vite at når hun, en kompis, venninne eller lillebror kommer og gråter på skulderen min så stoler de på meg 100%. De vet jeg er her for dem og derfor vil de alltid også være her for meg. Jeg er en del av et fellesskap og jeg trenger ikke noe mer. Etter døden er det over for meg, men mine valg her i livet vil bli ført videre til mine (forhåpentlige) fremtidige barn.

 

/rant

[Ozelot]

Hei,

Lurer på dette med hvordan leve uten å tro på noe? Dere som lever som ateister, hvordan takler dere det?

 

Siste setning viser vel hvor langt enkelte har blitt overbevist om at det finnes en gud.

Kan du trådstarter forestille deg hvordan det er for ateistene å leve uten gud og hvordan de klarer å takle hverdagen?

 

 

Jeg som de fleste andre takler hverdagen uten problem og hjelp fra en såkalt gud som dere tror på.

Trenger vi hjelp, spør vi venner\foreldre.

 

Verre er det ikke

[Teardrop]

Mange inspill her, og det er bra:)

 

Det som blir problemet for meg med å bruke andre mennesker som forbilde er fler: De er så konkrete, og kanskje en liker noe ved en person men så plutselig så ser en en annen side av personen og da faller jo det hele kanskje i grus og en må finne et nytt forbilde. Så er det dette med om jeg velger meg en person som forbilde, f.eks. en kjent vitenskapsmann eller filosof eller artist, så vet jeg at jeg kan aldri nå opp på dennes nivå, eller det er så liten sannsynlighet for at jeg kommer til å gjøre det. Når en har en guddom eller noe som forbilde er dette et abstrakt begrep og noe ikke-menneskelig så en får ikke de overnevnte problemene.

 

Til det med fellesskap så har en jo felleskap med andre på jobben eller skolen eller med venner, men det jeg tenkte på i denne sammenhengen var f.eks. fellesskapet i et trossamfunn som jeg på en måte tenker på som noe annet enn fellesskapet med venner. Klarer ikke helt å forklare det, men jeg tenker at det er "strukturert" på en annen måte.

[stelar7]

hvordan klarer dere å leve med tro?

 

blir vel nesten det samme spm..

Endret 31. mai 2011 av stelar7

[Hyd]

Må man ha et stort forbilde? Hva med og se opp på stjernehimmelen og fundere litt på hvor vakkert universet er Jeg har ikke noe stort forbilde, aldri følt behovet for det, har ikke noe behov for og strekke meg etter noen. Jeg har akseptert meg selv, og prøver ikke å være noe jeg ikke er, det leder bare til fortvilelse.

 

Når det gjelder det felleskapet du har med trosamfunnet, litt usikker på hva du mener, men er det ikke mange alternativer? Via hobbyaktiviteter hva nå enn det måtte være så blir man jo kjent med mange folk av lik interesse uansett hvor og hva det er.

[Teardrop]

Det å ha en tro vil ikke redde deg fra døden med mindre det du tror på er reelt.

 

Handlingene mine skal ikke måtte forsvares med en gammel utdatert bok,, men stå på egne ben.

 

Min lykke kommer fra meg selv og de rundt meg. Vi velger å være snille mot hverandre fordi vi mener det er rett. Ikke fordi et allmektig vesen med enerett på moral forteller meg hva jeg skal gjøre. Fellesskap med andre mennesker er ikke noe du trenger religion for. Hvilken religion sverger du til? Jeg er nysgjerrig på hvem du har som forbilde.

 

 

Vel slik jeg ser det spiller det ikke noen rolle om det er reelt eller ikke i denne sammenheng, om det er oppløftende å tenke på at en kommer til å leve videre mens en leverså er vel det bra nok?

 

Jeg snakker ikke om å rasjonellt forsvare handlinger, det må en bruke argumenter fra hvor en finner det tjenelig til, men mer som en personlig støtte i tivlens stund på en måte. En trenger vel heller ikke tolke bøker helt bokstavelig.

 

Vel nå er det jo nettopp at jeg ikke har noe forbilde, (i hvert fall ikke noe jeg er bevisst om) det var derfor jeg spurte.

[Quote]

Hmm, hvordan leve uten tro på noe? Jeg tror på det fysiske rundt oss. Jeg tror på det vitenskapen har gitt oss. Jeg tror på det gode i meg selv og fellesskapet. Jeg trenger ikke å ha en Gud for å leve livet på en god måte, både for meg selv og for andre.

 

Religion gir meg ingenting jeg kan vite sikkert. Jeg velger dermed å tro på det som er rundt meg, som jeg kan se og føle på istedenfor å vie livet mitt til noe jeg ikke kan vite. Jeg kan tro, men ikke vite.

 

Jeg lever på en god måte syns jeg. Om jeg lever bedre enn en kristen ala IHS vet jeg ikke. Livskvalitet blir ikke bestemt av om man tror på en Gud eller ikke, men på hva man velger å gjøre av den tida man har på jorda.

[TheOats]

Ateisme er det å ikke ha troen på en eller flere guder. Den sier ikke noe om noen andre aspekter ved en person.

Altså kan du ikke si at ateister ikke tror på noe i det hele tatt bare for de de er ateister.

[Melkekartong]

Heihei! Jeg har ikke lest gjennom tråden men min livsoppfatning er..

 

Jeg tror ikke det er noe liv etter døden. Jeg tror at når vi dør, så skjer det samme som før vi blir født; vi slutter å eksistere. Rett og slett. Mange religiøse reagerer på dette og synes det er veldig dystre fremtidsutsikter, men jeg er dønn realistisk. Vi må gjøre det beste ut av livet nå og vi må ha det greit.

 

Det å dø i en alder av 20 er det samme som å dø i en alder av 80. Det er selvfølgelig mer sørgelig for pårørende, men vi kommer alle til å dø en dag og da er alt glemt.

 

Denne sannheten tror jeg mange religiøse er redde for å innrømme ovenfor seg selv så de innbiller seg at det er en større makt bak det hele. At det er en mening i alt godt og at når de opplever motgang så er det noen som passer på de. Det tror jeg ikke det er. Om noen er slemme mot deg kommer ikke gud og redder deg, du må stå opp for deg selv og passe på deg.

 

Det er en dyster tanke at vi skal dø og at alt vi har gjort gjennom livet en dag ikke kommer til å ha noen betydning for oss, for det spiller ingen rolle uansett. Vi møter ikke St. Peter i perleporten - Vi blir fôr for åtseletere. Trist tanke? For min del gjør den livet mer innholdsrikt.

 

Våkn opp! Dere får ikke en ny sjanse! Lev livet til det ytterste. Ikke sitt og vent på at livet skal komme i fanget ditt, for før du aner ordet av det er du borte vekk. Gjør ting som får deg til å smile, få andre til å smile.