Gå til innhold
Spørsmål om hus eller oppussing? Still spørsmål her! ×

Bolibyggelag VS Enebolig


Anbefalte innlegg

Det finnes ikke noe som er vanlig, man regner med at en gjennomsnittlig husstand i Norge bruker circa 20000 kw per år. Og utgifter til strøm og nettleie regnes ut i fra forbruket ditt basert på prisnøklene i ditt område.

 

Det blir uansett feil å sette en fast strømpris som krav ettersom dette ikke er noe boligbyggelaget eller du kan gjøre noe som helst med...

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Eiendonskatt: Er det ikke slik?

 

Man betaler formueskatt fra 700 000 kr (Snakk om 1% over denne summen).

Eiendomskatt (Funger litt på samme måte, bare at man trekker fra 250 000 kr av salgsverdien per 1 milion kr.)

 

Altså hvis boligen er vert 1 milion så er det 1% av 750 000 kr man betaler?

 

Altså 7500 kr per 1 milion i eiendomskatt, syns jeg ikke er så voldsomt.

 

Her forveksler du formueskatt på bolig, og kommunal eiendomsskatt.

 

Og ja, formueskatt på bolig er ikke ille. I vårt tilfelle, halvgammelt men OK vedlikeholdt hus sentralt i Tromsø på 160 kvm p-rom, er skattetaksten på huset ca 880.000. Skattetakst skal ikke overstige en tredel av markedsverdien, og det passer bra da vi betalte 2,9 mill for huset i fjor.

Med 440.000 kr i formue per eier, samt at gjelda på huset på 2,3 mill trekkes fra når formue beregnes, kommer vi "aldri" til å betale formueskatt på det.

 

Eiendomsskatt er derimot noe vi betaler til kommunen, og den beregnes ut fra 240 kvadratmter bruttoarale, ganges med en faktor for alder og tilstand, en faktor for beliggenhet, til slutt trekkes det fra et bunnfradrag per boeenhet (Tromsø belønner for å ha utleieleilighet). Den er på ca 3800 kr i året, og betales sammen med tilsvarende beløp i vannavgift og renanovasjonsavgift og litt høyere beløp i kloakkavgift + en bagatell for feiing. Sum: Drøyt 18000 i året i kommunale avgifter, hvorav 3800 altså er en upopulær eiendomsskatt som ikke er knyttet til noen konkret tjeneste man får fra kommunen.

 

Tror strømutgiftene blir høyere spessielt om man bor i en skog.

 

Du tror litt av hvert. Fordi det er kaldere i skogen enn i byen, eller fordi det færre naboer å dele utgiftene til drift av elektrisitetsnettet på, og dermed høyere nettleie?

Lenke til kommentar
Tror strømutgiftene blir høyere spessielt om man bor i en skog.

 

Du tror litt av hvert. Fordi det er kaldere i skogen enn i byen, eller fordi det færre naboer å dele utgiftene til drift av elektrisitetsnettet på, og dermed høyere nettleie?

Interessant spørsmål forsåvidt... For i en skog så burde strømutgiftene bli mindre ettersom man antagelig fyrer mer med ved.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Strøm er dyrere i skog/fjell fordi utgiftene å sette opp strømnettverk koster.

 

Kjenner flere som må klare seg med solcellepanel isteden for lokal strøm fordi prisene blir for høye hvis man bor alene på en god avstand og ikke har flere som er villige å dekke utgifter.

 

Ja er fulgt mulig å fyre med ved, eller oljefyring men blir dette så veldig mye billigere?

 

Sammenlignet å bo i oslo å betale 50 øre per kilowatt for et boligbyggelag?

Lenke til kommentar

Nettleieutgiftene er fordelt ut over store områder, slik at du får like billig nettleie om du bor langt inne i skogen i Akershus som om du bor i Oslo. Hvis du bor midt inne i Steinkjer så har du like dyr nettleie som langt til havs i Nord-Trøndelag...

 

 

Og dropp de 50-ørene dine, for det første er de antagelig strømprisen, som ikke har noe med nettleien å gjøre, sett bort sett fra at de beregnes ut i fra den samme trafikken og for det andre så er den prisen variabel...

Lenke til kommentar

Men hvordan er boligbyggelag på denne måten:

 

Er det eieren av boligbyggelaget som er sjefen?

 

Altså den personen som eier grunntomten, kan i prinsippe skrive en kontrakt med en leietaker, også si opp uten grunn fordi, personen eier grunntomten? Fordi en person er villig å betale mere for leien.

 

Nå vet jeg ikke om det er staten i de fleste tilfeller som eier boligbyggelag, men privateide kan dette være tilfelle tror jeg.

 

Har man da noen rettigheter her? Eller kan også grunntomt eieren leie ut din leilighet uten å snakke meg deg, gå inn på rommet ditt når personen vil etc?

 

Eller at grunntomteieren skriver en kontrakt at du har en leilighet på 56 kvadrat.

Men så ombestemmer han tomteieren av boretslaget seg og bygger om boligbyggelaget til 35 kvadrat og i tillegg beholder alle utgifter. Er det lovlig? Selvsagt hvis eierene av tomten er enig bortsett fra beborene som ikke eier noe.

 

Jeg ser jo det som negativt, men man må jo ha noen rettigheter her?

Endret av LMH1
Lenke til kommentar

LHM1: Det du skisserer her med en eier som kan finne på å bygge om leiligheter til annen størrelse, er kun aktuelt i leiegårder, der en peron eller ett firma eier hele greia, og beboerne kun er leietakere.

Og også her har ikke "sjefen" all makt, husleieloven hindrer ham å si opp med andre begrunnelser enn nevnt i § 9-5, og kan f.eks. ikke si opp noen med begrunnelse om å få inn noen som betaler bedre.

 

I borettslag er det ingen enkelt eier, verken privatperson, firma, boligbyggelag, stat eller kommune. Borettslaget eier bygningen(e) og evt. også grunnen, og alle andelshaverne, altså borettshaverne, beboerne eier hver sin andel av borettslaget. Og har stemmerett på generalforsamlinger. Akkurat som når man har aksjer og er medeier i et firma. Hva som foreslås vedtatt i et borettslag påvirkes selvsagt at de som sitter borettslagets styre, men finner man seg et veldrevet borettslag uten gæærn styreformann og bruker stemmerettesn sin og kanskje tilogmed selv lar seg velge inn i styret, er borettslag en god og trygg boform, så sant man ikke foretrekker å være eneboer og ha mest mulig kontroll selv uten å forhaolde seg til andre enn kommunen og plan- og bygningsloven.

 

Borettslag er regulert etter egen lov man kan lese på lovdata:

http://www.lovdata.no/all/hl-20030606-039.html

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Men hvordan er boligbyggelag på denne måten:

 

Er det eieren av boligbyggelaget som er sjefen?

Det er andelseierne som eier borettslaget, bygg, tomt, bankinnskudd etc gjennom årlig generalforsamling. Andelseierne velger i denne forsamlingen et styre som skal stå for den daglige drift jfr vedtekter og generalforsamlingsvedtak.

 

Det er kun ved feste at andre eier tomten og er da regulert i lovverk og kontrakt.

 

Et boligbyggelag er en andelsorganisasjon hvor borettslag kan være medlem.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...