Psykopater- Onde mennesker... fins de?

[Lycantrophe]

Takes one to know one.

[Tå.]

Onde mennesker = Nynasime, mennesker som ønsker å rydde opp i samfunnet, og ikke godtar at folk er forskjellig.

 

Ikke for å fornærme deg eller noe, men jeg mener du virkelig mangler evne for refleksjon. Mener du at alle mennesker som viser mangel på toleranse er onde? Greit nok det, men tror du ikke at din egen definisjon er litt for bred og at den ikke nødvendigvis deles av resten av verden?

 

En persons ideologiske preferanse bør ikke være avgjørende for om en person er ond eller ikke. Nynazisme er som regel et resultat av ignoranse, et fenomen man kan oppfatte som ondskapsfullt i seg selv, men bør ikke være en faktor som er med på å bestemme om man er ond eller ikke. Om så er tilfellet så er vi alle onde fordi vi alle er ignorante.

 

Men nok om det. Kjenner man en psykopat så bør man sørge for å gjøre seg til nytte for denne personen. Aldri la deg påvirke og tro at personen har makt over dine følelser. Vis personen hvem som er sjefen om mulig. Å håndtere en psykopat er en kunstform i seg selv.

[StinaStina]

Det gjelder vel å sette dem på plass, og ikke finne seg i at noen skal herse med seg hvis det blir for mye av det vonde. Men hvis det ikke er så ille så gjelder det å overse det og late som ingenting.... Men spørs hva det er.

[del_diablo]

Vel, kompromis er roten til alt ondt.

Toleranse er bare verdt noe om du ikke overser det. Vis det føles godt, hvorfor bry seg om noe mer?

Dog: Problemet med folk som plager andre er at andre ikke sier nei. Det mest fornuftige noen kan gjøre mot en psykopat er å si nei, for å så sloss tilbake med alt man har, og gjerne med noe i bakhånd for å forsikre at det ikke blir en hard kamp.

[tickinghd]

@del_diabo, har du noen personlige erfaringer å dele med det å hanskes med ustabile personer eller psykopater? Det er vanskelig å vite om personer man møter kan diagnoserest som psykopater da det finnes mange diagnoser der folk mangler empati, herser med andre og har psykopatiske tendenser. I noen tilfeller er personen fiksert på deg og det er tryggest å kutte ut all kommunikasjon og ignorere personen fullstendig.

[vidor]

Psykopater har ofte påfallende svak psyke/ego. Det er er derfor de føler seg underlegne og har den adferden de har. Psykopatene hater sine egne triks brukt mot dem selv, men går du inn i en slik setting så vet du aldri hva de er i stand til å få seg til å gjøre. Tar du en skikkelig konfrontasjon burde du ha mulighet til å unngå personen etterpå, evt være klar over konsekvensene det kan skape. Generelt anbefaler jeg å bare holde seg langt unna dem. Dette er ustabile bomber med liten mulighet for forbedring.

Endret 2. juni 2011 av vidor

[vidor]

Takes one to know one.

 

Det er vel mer at du må bli utsatt for en for å vite hva det faktisk er.

Det som er værre er de som har et mønster i å oppsøke dem og lage relasjoner med dem, noe som er selvdestruksjon på øverste hylle. Dette bør behandles av psykolog slik at man erkjenner hva som ligger bak og slutter med adferden.

 

 

En psykopat vil aldri innrømme at han er det, så om du har diagnostisert deg selv som psykopat så er du det neppe.

Endret 2. juni 2011 av vidor

[nolongeravailable]

-snip-

Endret 26. april 2016 av coyote93

[StinaStina]

Tror alle mennesker er syke, men på hver sine måter.

 

Noen er gode, noen er gode og onde, noen er bare ond.

 

Noen er god mot alle rundt seg men ond mot en person foreks. Men da er de for meg onde også. Hjelper ikke hvor snill de er mot andre.

 

Noen kjefter og kritiserer hele tiden, de vier sitt liv til det, og det er slike mennesker jeg hater å være rundt også. De er ekstremt plagsomme.

 

Psykopat eller ikke psykopat...... er umulig å sette en ren diagnose på noen om dette som regel, men jeg vet hva ondskap er og ikke ondskap.

 

Best å luke ut de gode

[del_diablo]

@del_diabo, har du noen personlige erfaringer å dele med det å hanskes med ustabile personer eller psykopater? Det er vanskelig å vite om personer man møter kan diagnoserest som psykopater da det finnes mange diagnoser der folk mangler empati, herser med andre og har psykopatiske tendenser. I noen tilfeller er personen fiksert på deg og det er tryggest å kutte ut all kommunikasjon og ignorere personen fullstendig.

 

Vis jeg er på samme arbeidsplass på personen, og nei blir ikke godtat av motparten, hvorfor skal personen behandles spesielt bare fordi "de kan mangle det folk kaller empati".

Forklar meg logikken bak det.

[tickinghd]

@del_diabo, har du noen personlige erfaringer å dele med det å hanskes med ustabile personer eller psykopater? Det er vanskelig å vite om personer man møter kan diagnoserest som psykopater da det finnes mange diagnoser der folk mangler empati, herser med andre og har psykopatiske tendenser. I noen tilfeller er personen fiksert på deg og det er tryggest å kutte ut all kommunikasjon og ignorere personen fullstendig.

 

Vis jeg er på samme arbeidsplass på personen, og nei blir ikke godtat av motparten, hvorfor skal personen behandles spesielt bare fordi "de kan mangle det folk kaller empati".

Forklar meg logikken bak det.

Jeg har respekt for at du ikke lar deg tråkke på og ikke er redd for en konflikt på arbeidsplassen. Men å si at man ikke skal inngå kompromisser i alle sammenhenger går selvsagt ikke når man snakker om ektefelle, kjæreste eller familiemedlemmer. Når dette skjer på en arbeidsplass så antar jeg at du ikke er alene i konflikten. Skjer det i nære relasjoner derimot er du ofte helt alene mot en person som kjenner deg på ett helt annet nivå enn en kollega. Og de har ett større arsenal å bruke mot deg om de ikke får viljen sin. Det er en voldsom påkjenning å stå i mot, og det er en avveining man bare må ta om man kan stå i mot eller om det er best å bryte all kontakt. Det viktigste er at man får brutt en åpenbar destruktiv og vond sirkel.

 

Det er forresten også en reell fare for hjernevasking når man er i nær relasjon til noen som er dominerende og manipulative, så selv om løsningen ser opplagt ut utenfra så er det tøffere enn hva man tror å yte motstand for de som er midt oppe i situasjonen.

Endret 4. juni 2011 av tickinghd

[del_diablo]

@del_diabo, har du noen personlige erfaringer å dele med det å hanskes med ustabile personer eller psykopater? Det er vanskelig å vite om personer man møter kan diagnoserest som psykopater da det finnes mange diagnoser der folk mangler empati, herser med andre og har psykopatiske tendenser. I noen tilfeller er personen fiksert på deg og det er tryggest å kutte ut all kommunikasjon og ignorere personen fullstendig.

 

Vis jeg er på samme arbeidsplass på personen, og nei blir ikke godtat av motparten, hvorfor skal personen behandles spesielt bare fordi "de kan mangle det folk kaller empati".

Forklar meg logikken bak det.

Jeg har respekt for at du ikke lar deg tråkke på og ikke er redd for en konflikt på arbeidsplassen.

Men å si at man ikke skal inngå kompromisser i alle sammenhenger går selvsagt ikke når man snakker om ektefelle, kjæreste eller familiemedlemmer.

 

Et kompromis er en avtale 2 parter inngår, hvor ingen av dem får hva de vil ha.

Et godt kompromis er når de fortsat får hva de vil ha, men kanskje i mindre grad.

Et kompromis er ikke et godt kompromis, og man skal aldri godta kompromis.(bare så det er sagt).

Et godt kompromis kan godtatt i kontrast.

 

Når dette skjer på en arbeidsplass så antar jeg at du ikke er alene i konflikten.

Skjer det i nære relasjoner derimot er du ofte helt alene mot en person som kjenner deg på ett helt annet nivå enn en kollega.

Og de har ett større arsenal å bruke mot deg om de ikke får viljen sin. Det er en voldsom påkjenning å stå i mot, og det er en avveining man bare må ta om man kan stå i mot eller om det er best å bryte all kontakt.

Det viktigste er at man får brutt en åpenbar destruktiv og vond sirkel.

 

Tja, jeg hvet ikke helt.

Jeg ser allerede søstersen min har en gjeng med kollegar, og det er en liten ond sirkel der. Og den vil være der intil noen sier nei.

Og nei vil sannsynligvis innholde mye vold.

Er det virkelig verdt det å la noen få viljen sin bare fordi ingen er villig til å betale prisen for å sloss tilbake? Det er greit nok at førsteman som hiver ballen ALLTID står med uhemmet fordel, uansett hva sannheten er, problemet er at man tillater tonnevis av overgrep over lang tid i stede for å prøve å løse den.

Og bryte kontakten? Seriøst? Gi dem et signal om at deres neste forsøk på å plage noen vil gå bedre? Tror du virkelig det er en løsning? Det er litt som å begrave lik i naboens hager, for å så håpe at problemet forsvinner.

Jeg begraver ikke lik i man nabos hage, og andre ville ikke ha gjordt det heller om de bare hadde hatt peiling på hvilken tullete ting de drev med.

 

Men jeg er enig i at den onde sirkelen må brytes, jeg er bare uenig i at å forlate den er noe man burde gjøre bare fordi en liten bit av den er korrupert og ødelagt.

 

Det er forresten også en reell fare for hjernevasking når man er i nær relasjon til noen som er dominerende og manipulative, så selv om løsningen ser opplagt ut utenfra så er det tøffere enn hva man tror å yte motstand for de som er midt oppe i situasjonen.

 

Det har vel ingenting med onde mennesker å gjøre.

Det har noe å gjøre med mennesker som assosierer seg med onde mennesker.

Men man må aldri glemme at i en sosial sirkel er man alltid hjernevasket, og det er ingen unntak. Den eneste forskjellen er kun graden.

Du, jeg og alle andre vil alltid forsvare våre sirkler, fordi vi kan.

[tickinghd]

Tja, jeg hvet ikke helt.

Jeg ser allerede søstersen min har en gjeng med kollegar, og det er en liten ond sirkel der. Og den vil være der intil noen sier nei.

Og nei vil sannsynligvis innholde mye vold.

Er det virkelig verdt det å la noen få viljen sin bare fordi ingen er villig til å betale prisen for å sloss tilbake? Det er greit nok at førsteman som hiver ballen ALLTID står med uhemmet fordel, uansett hva sannheten er, problemet er at man tillater tonnevis av overgrep over lang tid i stede for å prøve å løse den.

Og bryte kontakten? Seriøst? Gi dem et signal om at deres neste forsøk på å plage noen vil gå bedre? Tror du virkelig det er en løsning? Det er litt som å begrave lik i naboens hager, for å så håpe at problemet forsvinner.

Jeg begraver ikke lik i man nabos hage, og andre ville ikke ha gjordt det heller om de bare hadde hatt peiling på hvilken tullete ting de drev med.

Personlighetsbrister er ikke kurerbare, i beste fall klarer de som har disse lastene å dempe noe av de verste utrageringene, men de blir aldri friskmeldt. De er ikke utstyrt med gode verktøy for å håndtere følelsene sine, så det er lite sannsynlig at du hjelper noens nabo ved å gå til motangrep. Du hjelper bare deg selv. Men det skal man også gjøre selvsagt.

Det har noe å gjøre med mennesker som assosierer seg med onde mennesker.

Man assosierer og binder seg til den personen de "onde" ønsker å framstille seg som. Det er senere at de ubehagelige sidene viser seg og de kommer gradvis fram. Gode mennesker er også tillitsfulle og tror det beste om folk, og blir da også de enkleste målene for psykopatlignende personer. Det kreves livserfaring å oppdage at mennesker med personlighetsbrister eksisterer og at de ikke er i stand til å endre seg. Jeg synes ikke at å tro det beste om folk er en svakhet, verden behøver flere snille mennesker. Det er bare trist at psykopater og lignende utnytter (dum)snille mennesker til det ekstreme.

[dag1234]

Det er feil å blande diagnoser og moral, man kan ikke sette psykopati i samme bås som ondskap fordi dette er fenomen som ikke hører sammen.

 

Ondskap finnes i større eller mindre grad hos oss alle, det er en kortslutning å bare gjøre "de andre" til onde.

 

Psykopati er et foreldet navn på den diagnosen som i dag kalles Antisosial personlighetsforstyrrelse. Psykopatiske trekk kan man finne hos alle, og disse trekkene blir først et problem og en diagnose når de blir for omfattende og ikke er tilstrekkelig balansert mot andre personlighetstrekk (der de viktigste er skyldfølelse og aggesjonshemming).

 

Det er dårlig prognose for Antisosial personlighetsforstyrrelse, og de fleste med denne diagnosen havner i fengsel og har større livsvansker og forventet en for tidlig død. Det finnes pr i dag ingen virksom behandling mot denne PF. Det gjør det mot en del av de andre PFene.

 

Det er ikke kartlagt alle faktorer som bidrar til å utvikle Antisosial PF, men utover det som er felles ved alle PF, ser det ut til å være en viss arvelig komponent, og at å vokse opp under vold og mishandling, enten som direkte offer selv eller (kanskje enda mer skadelig) å være vitne til at viktige omsorgspersoner bli utsatt for vold fra annen nær omsorgsperson(typisk: ser gjentatte ganger at far mishandler mor, eller vice versa).

 

Ett av kardinalsymptomene er, som nevnt i tråden, den manglende evnen til å forstå hvordan andre har det; empatisk svikt. Et annet typisk kjennetegn er at den med Antisosial PF ikke lærer av straff, men heller blir mer aggressiv.

 

Symptonene starter ofte i sein ungdomstid eller tidlig voksenalder i form av gjentatte normbrudd som kriminalitet, plaging av andre barn/dyr og drop-out av skolen.

 

Ofte har disse personene et gjenkjennelige mønster i møte med andre mennesker, der de fremstår som sjarmerende og "glatte" i starten, for så å vise vrangsiden og aggressiviteten når de har oppnådd fortrolighet. De er utnyttende, parasittiske og manipulerende overfor andre. Det kan være vanskelig å komme ut av disse personens grep, og det viktigste en kan gjøre er som regel å komme seg unna.

 

Det er vanlig å fremsette beskyldinger om at motparten i en konflikt (sjefer, ekser, foreldre, osv) er psykopat. Det medfører nok i mange tilfeller ikke riktighet, men er uttrykk for at den krenkede i konflikten trenger å ta igjen.

 

Hilsen

Dag

 

Ed: Typo

Endret 4. juni 2011 av dag1234

[del_diablo]

Tja, jeg hvet ikke helt.

Jeg ser allerede søstersen min har en gjeng med kollegar, og det er en liten ond sirkel der. Og den vil være der intil noen sier nei.

Og nei vil sannsynligvis innholde mye vold.

Er det virkelig verdt det å la noen få viljen sin bare fordi ingen er villig til å betale prisen for å sloss tilbake? Det er greit nok at førsteman som hiver ballen ALLTID står med uhemmet fordel, uansett hva sannheten er, problemet er at man tillater tonnevis av overgrep over lang tid i stede for å prøve å løse den.

Og bryte kontakten? Seriøst? Gi dem et signal om at deres neste forsøk på å plage noen vil gå bedre? Tror du virkelig det er en løsning? Det er litt som å begrave lik i naboens hager, for å så håpe at problemet forsvinner.

Jeg begraver ikke lik i man nabos hage, og andre ville ikke ha gjordt det heller om de bare hadde hatt peiling på hvilken tullete ting de drev med.

Personlighetsbrister er ikke kurerbare, i beste fall klarer de som har disse lastene å dempe noe av de verste utrageringene, men de blir aldri friskmeldt. De er ikke utstyrt med gode verktøy for å håndtere følelsene sine, så det er lite sannsynlig at du hjelper noens nabo ved å gå til motangrep. Du hjelper bare deg selv. Men det skal man også gjøre selvsagt.

 

Vis du gjør noe galt, hvordan skal du vite at du gjøre noe galt?

Det er kjernen i saken, fordi de er fortsatt mennesker, så gjelder fortsatt det samme prinsippet.

 

Man assosierer og binder seg til den personen de "onde" ønsker å framstille seg som. Det er senere at de ubehagelige sidene viser seg og de kommer gradvis fram. Gode mennesker er også tillitsfulle og tror det beste om folk, og blir da også de enkleste målene for psykopatlignende personer. Det kreves livserfaring å oppdage at mennesker med personlighetsbrister eksisterer og at de ikke er i stand til å endre seg. Jeg synes ikke at å tro det beste om folk er en svakhet, verden behøver flere snille mennesker. Det er bare trist at psykopater og lignende utnytter (dum)snille mennesker til det ekstreme.

 

Ingenting å gjøre med hva jeg skriver, men pytt pytt.....

[tickinghd]

Vis du gjør noe galt, hvordan skal du vite at du gjøre noe galt?

Det er kjernen i saken, fordi de er fortsatt mennesker, så gjelder fortsatt det samme prinsippet.

Poenget er at disse personene ikke er i stand til å endre seg. Det er handikappede mennesker som ikke følger de samme reaksjonsmønstrene som gjennomsnittlige folk. Grunnen til at mange i nære relasjoner til disse menneskene holder ut for lenge er fordi, som deg, også tror de er istand til å forandre oppførselen sin. dag1234 skrev også i sin post at mulighetene for forbedring er veldig liten. Og det tror jeg også.

[del_diablo]

Vis du gjør noe galt, hvordan skal du vite at du gjøre noe galt?

Det er kjernen i saken, fordi de er fortsatt mennesker, så gjelder fortsatt det samme prinsippet.

 

Poenget er at disse personene ikke er i stand til å endre seg. Det er handikappede mennesker som ikke følger de samme reaksjonsmønstrene som gjennomsnittlige folk. Grunnen til at mange i nære relasjoner til disse menneskene holder ut for lenge er fordi, som deg, også tror de er istand til å forandre oppførselen sin. dag1234 skrev også i sin post at mulighetene for forbedring er veldig liten. Og det tror jeg også.

 

Og så stiller du dem på en pedestal igjen.

Gi meg en psykopat som ikke er i stand til å lære av sine feil, f.eks som fortsatt brenner seg på ovnen fordi det gled aldri inn i barndommen, og bevis at dette gjelder resten, så skal jeg gledelig si meg enig.

Men hva har "empatiske evner" med å gjøre med "sosial stilling"? Du påstår at disse 2 er det samme.

Ola søppelmann har aldri følt smerte, derfor forstår han ikke at han gjør noe galt når han skader andre. Han er 100% empatisk, men han har aldri følt smerte. Argumenterer du for at vi skal la Ola skade andre, eller skal vi lære han hva smerte betyr så han slutter å skade andre?

Og da har jeg plutselig et banalt eksempel, som er en god analogy.

Alle kan lære at noe er galt.

Alle kan indoktrineres til at man ikke skal gjøre noe som er galt.

Det eneste som er spesielt med psykopater er at de ikke gjør det pga empathi, men derimot pga mål, ambisjoner og sosial mål.

[tickinghd]

Vis du gjør noe galt, hvordan skal du vite at du gjøre noe galt?

Det er kjernen i saken, fordi de er fortsatt mennesker, så gjelder fortsatt det samme prinsippet.

 

Poenget er at disse personene ikke er i stand til å endre seg. Det er handikappede mennesker som ikke følger de samme reaksjonsmønstrene som gjennomsnittlige folk. Grunnen til at mange i nære relasjoner til disse menneskene holder ut for lenge er fordi, som deg, også tror de er istand til å forandre oppførselen sin. dag1234 skrev også i sin post at mulighetene for forbedring er veldig liten. Og det tror jeg også.

 

Og så stiller du dem på en pedestal igjen.

Gi meg en psykopat som ikke er i stand til å lære av sine feil, f.eks som fortsatt brenner seg på ovnen fordi det gled aldri inn i barndommen, og bevis at dette gjelder resten, så skal jeg gledelig si meg enig.

Men hva har "empatiske evner" med å gjøre med "sosial stilling"? Du påstår at disse 2 er det samme.

Ola søppelmann har aldri følt smerte, derfor forstår han ikke at han gjør noe galt når han skader andre. Han er 100% empatisk, men han har aldri følt smerte. Argumenterer du for at vi skal la Ola skade andre, eller skal vi lære han hva smerte betyr så han slutter å skade andre?

Og da har jeg plutselig et banalt eksempel, som er en god analogy.

Alle kan lære at noe er galt.

Alle kan indoktrineres til at man ikke skal gjøre noe som er galt.

Det eneste som er spesielt med psykopater er at de ikke gjør det pga empathi, men derimot pga mål, ambisjoner og sosial mål.

Det er ikke noe problem for psykopater og lignende å innrette seg for å oppnå mål, ambisjoner og forventninger, men hva så? Det ligger jo i deres natur å manipulere omgivelsene til de får hva de vil, og deretter faller de tilbake til gamle adferdsmønstre. Det er jo daglig rutine for dem å pendle mellom god og dårlig oppførsel. Når du setter de på plass så varer det bare så lenge det er formålstjenerlig men deretter er det som om det du gjorde aldri har skjedd eller gjort inntrykk. Jeg vet ikke helt om jeg setter de på en pidestall når jeg sier at de er uforbederlige, det er nok heller en ganske dyster ting å si at det ikke finnes håp for noen mennesker.

[del_diablo]

Vis du gjør noe galt, hvordan skal du vite at du gjøre noe galt?

Det er kjernen i saken, fordi de er fortsatt mennesker, så gjelder fortsatt det samme prinsippet.

 

Poenget er at disse personene ikke er i stand til å endre seg. Det er handikappede mennesker som ikke følger de samme reaksjonsmønstrene som gjennomsnittlige folk. Grunnen til at mange i nære relasjoner til disse menneskene holder ut for lenge er fordi, som deg, også tror de er istand til å forandre oppførselen sin. dag1234 skrev også i sin post at mulighetene for forbedring er veldig liten. Og det tror jeg også.

 

Og så stiller du dem på en pedestal igjen.

Gi meg en psykopat som ikke er i stand til å lære av sine feil, f.eks som fortsatt brenner seg på ovnen fordi det gled aldri inn i barndommen, og bevis at dette gjelder resten, så skal jeg gledelig si meg enig.

Men hva har "empatiske evner" med å gjøre med "sosial stilling"? Du påstår at disse 2 er det samme.

Ola søppelmann har aldri følt smerte, derfor forstår han ikke at han gjør noe galt når han skader andre. Han er 100% empatisk, men han har aldri følt smerte. Argumenterer du for at vi skal la Ola skade andre, eller skal vi lære han hva smerte betyr så han slutter å skade andre?

Og da har jeg plutselig et banalt eksempel, som er en god analogy.

Alle kan lære at noe er galt.

Alle kan indoktrineres til at man ikke skal gjøre noe som er galt.

Det eneste som er spesielt med psykopater er at de ikke gjør det pga empathi, men derimot pga mål, ambisjoner og sosial mål.

Det er ikke noe problem for psykopater og lignende å innrette seg for å oppnå mål, ambisjoner og forventninger, men hva så? Det ligger jo i deres natur å manipulere omgivelsene til de får hva de vil, og deretter faller de tilbake til gamle adferdsmønstre. Det er jo daglig rutine for dem å pendle mellom god og dårlig oppførsel. Når du setter de på plass så varer det bare så lenge det er formålstjenerlig men deretter er det som om det du gjorde aldri har skjedd eller gjort inntrykk.

 

Si hva du vil, men du påstår at vi ikke skal straffe psykopater fordi de ikke kan lære av sine feil.

Du påstår også at vanelig mennesker ikke kan være målrettet.

 

Jeg vet ikke helt om jeg setter de på en pidestall når jeg sier at de er uforbederlige, det er nok heller en ganske dyster ting å si at det ikke finnes håp for noen mennesker.

 

Å appelere til følenser skal under alle omstendigheter tilregnes som bullshit.

Hvorfor? Fordi man kunne ha satt inn et argument i stede for å drive med bullshit.

Så nei: Jeg hører ikke på at du påstår at det er en dyster ting. Vis du vil ha dystert så må du se på troverdighet.

F.eks du kan under ingen omstendigheter vite noe om noen, og alle kan gjøre alle. Bare fordi veldig få gjør, så tror du at ingen vil gjøre noe.

Og vis du tror alle gjøre noe, uansett om det stemmer eller ikke så er du da paranoid.

Det er dystert.

[tickinghd]

Vis du gjør noe galt, hvordan skal du vite at du gjøre noe galt?

Det er kjernen i saken, fordi de er fortsatt mennesker, så gjelder fortsatt det samme prinsippet.

 

Poenget er at disse personene ikke er i stand til å endre seg. Det er handikappede mennesker som ikke følger de samme reaksjonsmønstrene som gjennomsnittlige folk. Grunnen til at mange i nære relasjoner til disse menneskene holder ut for lenge er fordi, som deg, også tror de er istand til å forandre oppførselen sin. dag1234 skrev også i sin post at mulighetene for forbedring er veldig liten. Og det tror jeg også.

 

Og så stiller du dem på en pedestal igjen.

Gi meg en psykopat som ikke er i stand til å lære av sine feil, f.eks som fortsatt brenner seg på ovnen fordi det gled aldri inn i barndommen, og bevis at dette gjelder resten, så skal jeg gledelig si meg enig.

Men hva har "empatiske evner" med å gjøre med "sosial stilling"? Du påstår at disse 2 er det samme.

Ola søppelmann har aldri følt smerte, derfor forstår han ikke at han gjør noe galt når han skader andre. Han er 100% empatisk, men han har aldri følt smerte. Argumenterer du for at vi skal la Ola skade andre, eller skal vi lære han hva smerte betyr så han slutter å skade andre?

Og da har jeg plutselig et banalt eksempel, som er en god analogy.

Alle kan lære at noe er galt.

Alle kan indoktrineres til at man ikke skal gjøre noe som er galt.

Det eneste som er spesielt med psykopater er at de ikke gjør det pga empathi, men derimot pga mål, ambisjoner og sosial mål.

Det er ikke noe problem for psykopater og lignende å innrette seg for å oppnå mål, ambisjoner og forventninger, men hva så? Det ligger jo i deres natur å manipulere omgivelsene til de får hva de vil, og deretter faller de tilbake til gamle adferdsmønstre. Det er jo daglig rutine for dem å pendle mellom god og dårlig oppførsel. Når du setter de på plass så varer det bare så lenge det er formålstjenerlig men deretter er det som om det du gjorde aldri har skjedd eller gjort inntrykk.

 

Si hva du vil, men du påstår at vi ikke skal straffe psykopater fordi de ikke kan lære av sine feil.

Du påstår også at vanelig mennesker ikke kan være målrettet.

Dette har jeg aldri påstått.

Om du er i posisjon for å ta igjen på lovlig og saklig vis så er det en fornuftig ting å gjøre.

Jeg vet ikke helt om jeg setter de på en pidestall når jeg sier at de er uforbederlige, det er nok heller en ganske dyster ting å si at det ikke finnes håp for noen mennesker.

 

Å appelere til følenser skal under alle omstendigheter tilregnes som bullshit.

Hvorfor? Fordi man kunne ha satt inn et argument i stede for å drive med bullshit.

Så nei: Jeg hører ikke på at du påstår at det er en dyster ting. Vis du vil ha dystert så må du se på troverdighet.

F.eks du kan under ingen omstendigheter vite noe om noen, og alle kan gjøre alle. Bare fordi veldig få gjør, så tror du at ingen vil gjøre noe.

Og vis du tror alle gjøre noe, uansett om det stemmer eller ikke så er du da paranoid.

Det er dystert.

Vet ikke om jeg om jeg skjønner helt hva du mener..