Hvordan skriver man dialog i en tekst?

[Carlgutt]

Jeg har lurt litt på en stund hvordan man skal klarer å få dialogen inn i en tekst på en bra måte, uten at det hele blir rotet. Det jeg synes er vanskeligst er å få lange samtaler "skvist" inn langs alle skildringene. Skal man bare bruke anførselstegn for å markere dialogen mitt i teksten, altså uten å lage avsnitt? Eller finnes det noe bedre måte å gjøre det på?

 

Bare for å ta kort eks:

 

Jeg møtte Gunnar på gate."Hei, hva skjer a?" spurte han litt nervøst. "Ingenting" Svarte jeg. "Så kjipt da", "Ja".

 

Eventuelt:

 

Jeg Møtte Gunnar på gata.

"Hei, Hva skjer a?" Spurte han litt nervøst.

"Ingenting" Svarte jeg.

"Så kjipt da"

"Ja"

 

Føler ikke at noen av måtene funker noe særlig bra, ennå verre blir det når du skal ha lange samtaler. Noen som kan teache meg?

Endret 28. mai 2011 av Carlgutt

[stifa]

Enten:

 

«Hei, Hva skjer a?» spurte han litt nervøst.

«Ingenting» svarte jeg.

«Så kjipt da»

«Ja»

 

Disse "" er egentlig ikke tillatt i norsk språk, men på grunn av databruken så aksepteres de.

Doble vinkler «» finner du ved å trykke alt+174 og alt+175 (tall på numlock-tastaturet.)

 

Eller

 

–Hei, Hva skjer a? spurte han litt nervøst.

–Ingenting, svarte jeg.

–Så kjipt da

–Ja

(– eller innrykk)

 

Jeg tror det er sånn det er.

Endret 28. mai 2011 av stifa

[Carlgutt]

Takk for hjelpen, men hvordan skulle jeg eventuelt fått plassert inn det karakteren tenker/gjør/føler under samtalen? Og hvordan skal jeg få plassert dialogen hvis det skal være en lang tekst før den, og en lang tekst etter, Hvis du skjønner? Si at til enkelte ting en karakter sier så skal det være en lang skildring/beskrivelse til som driver historien videre, hvordan får jeg dette med i samtalen på en oversiktlig måte?

Endret 28. mai 2011 av Carlgutt

[Kvassbert]

Som lærer kan jeg si at det beste er å unngå lange samtaler. Blir bare rot, du klarer ikke å konsekvent bruke riktig måte å skrive dialog på. I tillegg er det dørgende kjedelig å lese. Bruk indre dialog istedet for! Det er lettere å skrive og du står mye friere. Jeg trekker konsekvent de som har laaaange dialogsekvenser.

 

Eks.

 

Jeg gikk nedover gaten. Gunnar kom gående mot meg. Han gikk litt rart, og virket ikke helt som han pleide. Han kom bort til meg. «Hei, Hva skjer a?» spurte han litt nervøst.

Jeg stusset, han pleide aldri å virke nervøs han? Gunnar var bestandig den kuleste i klassen. Et oppkomme av morsomheter. Han tente en røyk, men skalv tydelig på hendene. Hadde det skjedd noe?

«Ingenting» svarte jeg. Han så på meg, flakket med blikket. «Så kjipt da», sa han. Det virket nesten som han ville si meg noe helt annet enn det de tre ordene egentlig betydde. EJg visste ikke helt om jeg ville gå inn i det som tydelig var vanskelig for han. Trengte jeg det i livet mitt nå? Jeg sparket vekk en stein som lå foran skoen min, og svarte han "ja."

 

En ting til, ikke hopp over linjer slik du gjør i eksempel 2! Det er i alle fall ikke bra.

Endret 29. mai 2011 av Kvassbert

[Carlgutt]

Som lærer kan jeg si at det beste er å unngå lange samtaler. Blir bare rot, du klarer ikke å konsekvent bruke riktig måte å skrive dialog på. I tillegg er det dørgende kjedelig å lese. Bruk indre dialog istedet for! Det er lettere å skrive og du står mye friere. Jeg trekker konsekvent de som har laaaange dialogsekvenser.

 

Eks.

 

Jeg gikk nedover gaten. Gunnar kom gående mot meg. Han gikk litt rart, og virket ikke helt som han pleide. Han kom bort til meg. «Hei, Hva skjer a?» spurte han litt nervøst.

Jeg stusset, han pleide aldri å virke nervøs han? Gunnar var bestandig den kuleste i klassen. Et oppkomme av morsomheter. Han tente en røyk, men skalv tydelig på hendene. Hadde det skjedd noe?

«Ingenting» svarte jeg. Han så på meg, flakket med blikket. «Så kjipt da», sa han. Det virket nesten som han ville si meg noe helt annet enn det de tre ordene egentlig betydde. EJg visste ikke helt om jeg ville gå inn i det som tydelig var vanskelig for han. Trengte jeg det i livet mitt nå? Jeg sparket vekk en stein som lå foran skoen min, og svarte han "ja."

 

En ting til, ikke hopp over linjer slik du gjør i eksempel 2! Det er i alle fall ikke bra.

 

Takk for hjelpen, Kvassbert. Veldig greit å få råd fra en lærerer. Jeg skjønner at det ofte blir rot og kjedelig når det blir alt for mye dialog i en tekst. Jeg har lest noen stiler av venner som har hatt store mengder dialog, og det blir fort kjedelig ja, hvis det blir brukt feil. Jeg har derfor alltid bevisst prøvd å kutte ut så mye dialog som mulig, sånn som du gjør i eksemplet ditt. Problemet for meg da, noe som også ofte irriterer meg når jeg leser bøker, er at dette ødelegger veldig mye av den "realistiske" viben som jeg vil ha frem. I enkelte bøker jeg har lest så kan en samtale mellom to personer strekke seg over flere sider, men det blir bare vekslet noen få dialogiske setninger mellom personene. I virkeligheten snakker man mye, en person kan bable i vei i tilsvarende lengde til et avsnitt og lengre.

 

Jeg vil ha frem realistisk dialog mellom skildringen, jeg vil ha dialog som er lik sånn folk faktisk snakker, med slengen og engelske utrykk og alt det dere. Samtidig vil jeg ha med den indre dialogen. Jeg har ikke lyst å skrive en tekst hvor det bare er mange samtaler hele tiden, som f.eks. et skuespill. Men jeg vil ha i vertfall i en del av teksten hvor det er en halvlang samtale mellom personer.

Endret 29. mai 2011 av Carlgutt

[Kvassbert]

Skjønner hva du mener. Jeg anbefaler deg at du begrenser deg til det et sted i stilen din hvis det er det det er. Og så bør denne dialogen være spekket med skjult mening som leseren må avkode. Hvis ikke blir det ganske sikkert crap. F.eks at noen sier ting som har dobbelt bunn. DEt er også en grunn til at det er slik som det er i bøker, altså ikke mye dialog. Det er fordi det er nesten umulig å skrive spennende. Hvis du nærleser en nesten hvilken som helst bok vil du se at det er gjennom ting de gjør og ting de sier vi lærer noe om hvordan de er.

 

Jeg kan i alle fall si at jeg har til gode å lese en stil som er dritbra og også har mye dialog. Men du gjør jo som du vil selvfølgelig.

[Carlgutt]

Skjønner hva du mener. Jeg anbefaler deg at du begrenser deg til det et sted i stilen din hvis det er det det er. Og så bør denne dialogen være spekket med skjult mening som leseren må avkode. Hvis ikke blir det ganske sikkert crap. F.eks at noen sier ting som har dobbelt bunn. DEt er også en grunn til at det er slik som det er i bøker, altså ikke mye dialog. Det er fordi det er nesten umulig å skrive spennende. Hvis du nærleser en nesten hvilken som helst bok vil du se at det er gjennom ting de gjør og ting de sier vi lærer noe om hvordan de er.

 

Jeg kan i alle fall si at jeg har til gode å lese en stil som er dritbra og også har mye dialog. Men du gjør jo som du vil selvfølgelig.

 

Tenker egentlig ikke nødvendigvis stil, men en litt lengre tekst. Jeg er litt uenig med at all dialogen må ha en så veldig dyp mening "mellom linjene", men den burde helt klart ha en mening for teksten. Si at jeg skriver en tekst fra forteller perspektiv, da synes jeg dialog kan brukes for at de andre karakterene skal få utrykket seg på en mer realistisk og fair måte. En ting er å beskrive en eller annen karakter som hovedpersonen møter, men tar du med dialog kan du gi mer variasjon til historien, gi karakterene flere lag. Så klart blir teksten i bunn og grunn forfatterens tanker og ideer, men med dialog kan du få litt annen "feeling" på det. Mange bøker (Knausgård) virker bare som endeløse babbel fra en person.

 

Med det sagt så mener jeg ikke at man skal stappe inn masse endeløs random kjedelig dialog, i'm just saying. Synes f.eks. Shantaram (Gregory David Roberts) brukte mye dialog veldig bra.

 

Menn...sporet litt av her. Det jeg var ute etter var hvordan man skal få plassert dialogen inn i en tekst. Om det er bra, eller dårlig kan jo diskuteres. Jeg lurer bare på hvordan de grammatiske reglene og lignende er rundt det. Jeg setter pris på den hjelpen jeg har fått så langt, men jeg er likevel ikke helt sikker ennå.

[Kvassbert]

Tror kanskje anførselstegn med tilhørende tegnsetting er det tryggeste. Men dette bør du egentlig høre med den som skal ha teksten din. Tankestrek går jo også an, men jeg vet at f.eks sensorer på eksamen går bananas dersom de ikke er hundre prosent sikre på hvem i en tekst et visst utsagn stammer fra.

Hvilket nivå av skole snakker vi om her egentlig? Eller er det privat prosjekt?

[Carlgutt]

Går på Vg3 påbygg og da er det egentlig ikke så mange muligheter til å skrive skjønnlitteratur. Så det går nok mest på privaten, holder ikke på med en bok elns, men synes det er litt koselig å skrive korte til medium lange tekster i blant. Mange av de blir jo derfor i typisk "skole stil" stilen, type 800 ord +/-. Jeg skriver enten bare for gøy, eller eventuelt som øving for noen små skrive konkurranser en gang i fremtiden.

 

Jeg ser mest på det som jeg skriver nå som en slags eksperimentering-fase, derfor jeg er litt ekstra opptatt av å prøve nye ting, som f.eks. mye dialog.

Endret 30. mai 2011 av Carlgutt

[Kvassbert]

Da stiller jo saken seg helt annerledes. Da kan du jo eksperimentere og jobbe litt etter hva dy synes er greit. Du kan jo f.eks lese litt forskjellige bøker og plukke opp triks derfra. Blant annet er Hemingway en røver på dialoger av det korthugne slaget.

[Kvassbert]

Det jeg har kommet med av råd er jo i forhold til en skolesituasjon. Jeg vil si det er helt annerledes når det kommer til skriving på fritid og til egen adspredelse, vekst og forlystelse.

[Carlgutt]

Ja jeg skjønte det. Får litt dårlig samvittighet for at jeg ikke var klarer. Men synes du har kommet med en del gode råd likevel. Heminway skal sjekkes ut

[Kvassbert]

Ja men jeg er jo ikke sur! Jeg ville bare ha fram at da er det litt andre ting som har fokus enn hvis det er til skolebruk.

 

Fortsett, og lykke til!

[Carlgutt]

Det er bra. Takk, takk1!

Endret 1. juni 2011 av Carlgutt

[frankhaugen]

<<< et langt og bra svar >>>

Jeg har et spørsmål, (hiver meg på tråden istede for å lage en ny).

 

Jeg skriver endel noveller på norsk og engelsk hvor militæret er en sentral del og ved ordre og tilbakelesing får man lett lange dialoger, dog sjeldent kjedelige. Så når man MÅ ha mye dialog med opp til 5 personer hvordan hjør man det på en hensiktmessig måte?

 

Jeg har somregel gjort det slik:

 

-(hva som sies), kommanderte person1 til alle.

-(hva som sies), svarer person3 til person1.

-(hva som sies), hvisker person 5 til person2.

 

osv...

 

Jeg vet det er sygt og rotete og tar plass men det er slik jeg ser det eneste måten å kunne holde viktig dialog mellom mange mennesker strukturert. Men har du et bedre forslag når man MÅ ha en lang samtale?

 

-frank