Egenprodusert, kort tekst.. Fdbk ønskes

[Alkanide]

En kort tekst på 641 ord som jeg mekket sammen over et par dager.. Sikter på 300 sider+, kanskje ikke akkurat med denne historien, får se.. Dette er et forsøk på en grøsser, kan være relevant..

 

Trenger tilbakemeldinger, selvom det er lite å basere dem på

 

Han var en mann i førtiårene med lang nese og høy panne som hadde vinket farvel til et lavt hårfeste for flere år siden. Lav av vekst og ellers nokså gjennomsnittlig. Han åpnet vinduet for å høre på regnet som høljet ned utenfor, og vinden som slo det med kraft mot veggene. Det var ennå mørkt ute, men han hadde gjort klart til å spise frokost, før han skulle av gårde. Fikk akkurat satt seg på stolen før det ringte på døra. Han gikk for å sjekke, ingen der. ”Sikkert bare barnestreker..”, sa han stille til seg selv.

 

Tross alt hadde det skjedd litt av hvert der før, men det dukket som regel bare opp i drømme, ellers klarte han som regel å fortrenge det helt fint. Han gikk urolig mot hoveddøra igjen, følte at ganga var mye smalere nå enn før. Gjennom det opake glasset i døra kunne han skimte konturene av en høy person. Det ringte på igjen, han skyndte seg bort for å se hva denne personen ville. Åpnet døra, og ble møtt av en person i kappe, ansiktet var utydelig, hendene var skadet og kun noen få skinnrester satt igjen på de blodige knoklene, mens beinene var normale.

 

Personen stakk den ene hånda ned i kappa, og kom opp med ett pergament. Drog det ut med den andre hånda, og sa, med en rar stemme: ”Her kan du se hva du må gjøre. Ta denne rullen, studer den, og møt meg på kirkegården i nattemørket. Mer kan jeg ikke si..”. Leif tok imot rullen, og personen snudde seg og gikk bort. Rullen hadde tydeligvis eksistert en del år, den var brun av aldring og opprevet i de fleste kanter. Det eneste som stod skrevet på den, var ”Du vet hvorfor det skjer. Hvorfor har du ikke prøvd å endre på det? Uskyldige lider, og du bare gjemmer deg bort i egne sorger.”. Ikke visste Leif hva det skulle hentyde, men noe viktig var det nok. Personen som hadde levert det var jo skadet. Det hadde ikke nødvendigvis noe med pergamentet å gjøre, men Leif var ikke en person som likte å ta unødvendige sjanser, så han rullet sammen pergamentet, og la det på nattbordet.

 

Sola var på vei opp, og regnet avtok, mens vinden fortsatte. Han tenkte motvillig tilbake på de tidligere års hendelser, som innebar et mystisk dødsfall i kjelleren, en gang hadde han nesten selv sunket i myra utenfor uten å huske han hadde gått ut. Personen i kjelleren var der ennå, han hadde ikke turt melde fra, men hva kunne han si? ”Det er en død person i kjelleren min. Jeg aner ikke hva som skjedde, alt jeg vet er at han levde da han gikk ned. Nå har han en høygaffel i brystet. Jeg har ingen høygaffel tilgjengelig.”, å håpe på det beste? Nei, da var det bedre å la liket råtne i kjelleren.

 

Han gikk ned i kjelleren, hadde ikke vært der på flere år, men han fikk nytt mot. Liket var borte. Han satte seg ned på stubben i vedboden og så seg om. Ingenting tydet på at det noen gang hadde vært noen der. Enda mindre at det skulle ligget en død person der i flere år. Vinden ulte gjennom et vindu som stod oppe, han kjente kulda gå som en istapp nedover ryggen. Kjente et enormt trykk på hodet, som om noe var på gang eller han rett og slett hadde pådratt seg influensa. Ellers var det helt stille rundt ham, den endeløse stillheten ble kun avbrutt av hylende vind.

 

Gikk ut i kjellerganga og vendte ryggen mot vedboden da han fikk en ekkel følelse av at noen kikket på ham fra bak ham et eller annet sted. Begynte å svette og kunne ikke helt samle tankene, merket alt ble uklart og falt i bakken med et smell.

Endret 27. mai 2011 av Alkanide

[stifa]

Det var en interessant historie, det der. Det eneste som kan være litt art er det med pergamentet og kirkegården. Det blir kanskje litt for klisjéaktig. I tillegg så var det siste avsnittet svært rotete.