Kreve mer i barnebidrag?

[warneck]

Jeg vil si at jeg ikke har noen kommentarer til beløpene som er nevnt i tråden. Jeg har ingen bestemt tanke om hvor mye penger trådstarter skal få. Det jeg reagerer på er at barnebidraget blir beregnet utfra inntekten til far, og ikke hvor mye barna faktisk koster. Jeg reagerer også på at trådstarter synes det er rimelig at barnebidraget dekker hennes forbruk, og hun begrunner dette med at hun jobber hardt og vil ha penger til sydentur.

 

Jeg har ikke sett at hun har skrevet det, men kan godt være du har rett. I så fall kan du finne fram en quote.

 

Far betaler barnebidrag til mor fordi han ikke har barna sine. Hun får nesten alle kostnadene, og det er disse far skal være med å betale.

 

Eller mener du at det blir feil å dele kostnadene likt fordi mor har barna det meste av tiden? Jeg er enig i at far bør ha barna sine mer hvis han har muligheten. Men man kan jo også se det som at mor også får alle gledene ved barna, selv om hun må bruke mer tid på dem. Jeg vet ikke, men jeg tror ikke en forelder synes det bare er slit å ha et barn. Veier ulempene mer enn fordelene?

 

Skal mor få mer penger på grunn av den tapte fritiden? Det vil jeg ikke ta stilling til. Hvis vi deler tiden likt, har foreldrene barna 15 dager hver i en måned. Trådstarter har altså barna 11 av dagene til far. Hvor mye skulle en trebarnsmor få i timelønn for å ta vare på sine egne barn?

 

Da er du naiv og idealistisk. Barn er ikke bare gøy og gleder, barn er hardt arbeid og slit. Spesielt spedbarnsårene er på mange måter et rent helvete. Jeg sier ikke at barn ikke har mange goder ved seg, men de negativene sidene er dominerende i begynnelsen. Etterhvert som barnet blir mer uavhengig, så er det i større grad flere gleder enn negativer. Nå er det verken politisk korrekt, eller smart å si noe sånt om sine egne barn. Hvor lett er det å motivere seg, om du sier at barna er et slit?

 

Om farn synes det er så mange gleder ved barna, kunne han ha funnet seg en annen jobb som tillot han å være mer med dem. Det har han ikke gjort, og handlingen må derfor stå som representant for hans holdninger.

 

Hvorfor skal ikke mor få mer penger for den tapte fritiden?

 

Lovmakere er også mennesker avhengig av livssynet og ideologien sin. Dermed er ikke

Den siste antakelsen din er ganske malplassert, da du kritiserer andres synsing og etterlyser kilder. Jeg kan snu på flisa og fortelle deg at de av lav status som mener de ikke er ansvarlige for sin egen situasjon, mener det nettopp på grunn av situasjonen sin.

 

Da vil jeg fortelle deg at du i stor grad har rett. Men hva ønsker du å bevise med det? Jeg ønsket bare å få frem hvordan vår fortid, situasjon og alt påvirker vår tankegang. Slik at du faktisk aldri vil være i nærheten av objektiv eller uavhengig av din situasjon. Det er *du* som påstår du er totalt uavhengig, ikke jeg.

 

Edit: Jeg tilhører høyt sosialt sjikt, så om du forsøkte å si at jeg er preget av lav levestandar, og derfor ønsker at moren skal få ekstra penger av far, da tar du feil. :-)

 

Jeg har aldri jobbet med jernbane, men det er synd at du må latterliggjøre bransjer for at argumentet ditt skal få noe verdi.

 

På hvilket måte latterliggjør jeg en bransje ved å si at de er hardtarbeidende? Er hardtarbeidende en latterliggjøring? Jeg skulle bare fram til at en person med høy arbeidstid vil i større grad sympatisere med far, enn mor (i denne situasjonen). Ingen som sier at du trenger å tolke innlegg i motsatt retning av hva de faktisk er skrevet.

 

Dette gjelder selvfølgelig skilte fedre. Men hvis far tjener 800000 istedenfor 400000 i året, så bør ikke det ha noe å si for ekskona hans. Det er ikke mer forsvarlig at han betaler forbruket hennes av den grunn.

 

Det bør ikke ha noe å si for barnebidraget om det er mye eller lite av inntekten til far.

 

11600 kroner i måneden er heller ikke så lite av inntekten hans. Det blir 139200 kroner i året. Hvis han tjener 1 million i året, så kan vi regne med at han betaler 50% skatt. Da sitter han igjen med 500000 kroner. Barnebidraget blir da 27,84% av bruttoinntekten hans, noe som ikke er en helt ubetydelig sum.

 

1. Hvorfor bør ikke fars lønn stå som grunnsten for hva barna burde ha av levestandar?

 

I slutten var det synsing og lite kunnskap? Med 1mil. i årslønn, vil han sitte igjen med 46K~ netto hver mnd. Det er 552K, ikke 500K, aka 44 % skatt. Barnebidraget vil i så fall dekke 25 % av netto inntekt. Det er faktisk ikke en enorm sum. Alt dette er gitt at vi vet hva han faktisk tjener.

 

Bruttoinntekt er inntekt før skatt, netto er etter skatt.

Endret 28. juli 2011 av warneck

[€uropa]

Jeg vil si at jeg ikke har noen kommentarer til beløpene som er nevnt i tråden. Jeg har ingen bestemt tanke om hvor mye penger trådstarter skal få. Det jeg reagerer på er at barnebidraget blir beregnet utfra inntekten til far, og ikke hvor mye barna faktisk koster. Jeg reagerer også på at trådstarter synes det er rimelig at barnebidraget dekker hennes forbruk, og hun begrunner dette med at hun jobber hardt og vil ha penger til sydentur.

 

Jeg har ikke sett at hun har skrevet det, men kan godt være du har rett. I så fall kan du finne fram en quote.

 

Intensjonene hennes er spredt over innleggene hennes fra side 1. Å finne de aktuelle avsnittene i de aktuelle innleggene er en jobb. Det synes jeg du kan gjøre selv.

 

Far betaler barnebidrag til mor fordi han ikke har barna sine. Hun får nesten alle kostnadene, og det er disse far skal være med å betale.

 

Eller mener du at det blir feil å dele kostnadene likt fordi mor har barna det meste av tiden? Jeg er enig i at far bør ha barna sine mer hvis han har muligheten. Men man kan jo også se det som at mor også får alle gledene ved barna, selv om hun må bruke mer tid på dem. Jeg vet ikke, men jeg tror ikke en forelder synes det bare er slit å ha et barn. Veier ulempene mer enn fordelene?

 

Skal mor få mer penger på grunn av den tapte fritiden? Det vil jeg ikke ta stilling til. Hvis vi deler tiden likt, har foreldrene barna 15 dager hver i en måned. Trådstarter har altså barna 11 av dagene til far. Hvor mye skulle en trebarnsmor få i timelønn for å ta vare på sine egne barn?

 

Da er du naiv og idealistisk. Barn er ikke bare gøy og gleder, barn er hardt arbeid og slit. Spesielt spedbarnsårene er på mange måter et rent helvete. Jeg sier ikke at barn ikke har mange goder ved seg, men de negativene sidene er dominerende i begynnelsen. Etterhvert som barnet blir mer uavhengig, så er det i større grad flere gleder enn negativer. Nå er det verken politisk korrekt, eller smart å si noe sånt om sine egne barn. Hvor lett er det å motivere seg, om du sier at barna er et slit?

 

Om farn synes det er så mange gleder ved barna, kunne han ha funnet seg en annen jobb som tillot han å være mer med dem. Det har han ikke gjort, og handlingen må derfor stå som representant for hans holdninger.

 

Hvorfor skal ikke mor få mer penger for den tapte fritiden?

 

Jeg har ikke barn, så jeg vet ikke hvor store gledene eller sorgene er, men jeg tror ikke det er noe annet enn individuelt hvordan disse oppleves. Jeg mener heller ikke at barn skal prissettes etter dette.

 

Hvorfor skal ikke mor få penger for den tapte fritiden? Jeg er som sagt åpen for en slik ordning, men hva skulle timelønnen være?

 

Lovmakere er også mennesker avhengig av livssynet og ideologien sin. Dermed er ikke

Den siste antakelsen din er ganske malplassert, da du kritiserer andres synsing og etterlyser kilder. Jeg kan snu på flisa og fortelle deg at de av lav status som mener de ikke er ansvarlige for sin egen situasjon, mener det nettopp på grunn av situasjonen sin.

 

Da vil jeg fortelle deg at du i stor grad har rett. Men hva ønsker du å bevise med det? Jeg ønsket bare å få frem hvordan vår fortid, situasjon og alt påvirker vår tankegang. Slik at du faktisk aldri vil være i nærheten av objektiv eller uavhengig av din situasjon. Det er *du* som påstår du er totalt uavhengig, ikke jeg.

 

Edit: Jeg tilhører høyt sosialt sjikt, så om du forsøkte å si at jeg er preget av lav levestandar, og derfor ønsker at moren skal få ekstra penger av far, da tar du feil. :-)

 

Jeg har ikke påstått at jeg er totalt uavhengig. Det jeg derimot påsto, er at jeg er objektiv i den grad at jeg ikke har tatt hensyn til lover og regler da jeg har dannet meg en mening. Det var et svar på påstanden om at loven i utgangspunktet er ubestridelig.

 

Levestandarden din er ubetydelig for diskusjonen. Jeg mener at antakelser om hvorfor ulike grupper har ulike syn på skyld og ansvar, ikke hører hjemme i en diskusjon.

 

Jeg har aldri jobbet med jernbane, men det er synd at du må latterliggjøre bransjer for at argumentet ditt skal få noe verdi.

 

På hvilket måte latterliggjør jeg en bransje ved å si at de er hardtarbeidende? Er hardtarbeidende en latterliggjøring? Jeg skulle bare fram til at en person med høy arbeidstid vil i større grad sympatisere med far, enn mor (i denne situasjonen). Ingen som sier at du trenger å tolke innlegg i motsatt retning av hva de faktisk er skrevet.

 

Den setningen virket ironisk slik ironi noen ganger blir skrevet på internett. Den passet heller ikke med resten av det avsnittet, men misforståelsen skal jeg ta på min kappe.

 

Jeg forstår ikke hvorfor jobben eller arbeidstiden min har noen betydning. Jeg hadde de samme meningene før jeg i det hele tatt hadde jobb. Vi vet heller ikke om mor eller far jobber mest.

 

Jeg er 18 år gammel og har fortsatt igjen et år på videregående skole. Normalt jobber jeg altså ikke fulle arbeidsuker. Men jeg jobber i NSB, så du var ikke helt feilaktig. Dog har jeg ingenting med jernbanen eller togene å gjøre.

 

Dette gjelder selvfølgelig skilte fedre. Men hvis far tjener 800000 istedenfor 400000 i året, så bør ikke det ha noe å si for ekskona hans. Det er ikke mer forsvarlig at han betaler forbruket hennes av den grunn.

 

Det bør ikke ha noe å si for barnebidraget om det er mye eller lite av inntekten til far.

 

11600 kroner i måneden er heller ikke så lite av inntekten hans. Det blir 139200 kroner i året. Hvis han tjener 1 million i året, så kan vi regne med at han betaler 50% skatt. Da sitter han igjen med 500000 kroner. Barnebidraget blir da 27,84% av bruttoinntekten hans, noe som ikke er en helt ubetydelig sum.

 

1. Hvorfor bør ikke fars lønn stå som grunnsten for hva barna burde ha av levestandar?

 

I slutten var det synsing og lite kunnskap? Med 1mil. i årslønn, vil han sitte igjen med 46K~ netto hver mnd. Det er 552K, ikke 500K, aka 44 % skatt. Barnebidraget vil i så fall dekke 25 % av netto inntekt. Det er faktisk ikke en enorm sum. Alt dette er gitt at vi vet hva han faktisk tjener.

 

Bruttoinntekt er inntekt før skatt, netto er etter skatt.

 

Barnas levestandard bør ha utgangspunkt i hva som er normalt i Norge. Det er ikke slik at noen velger sine foreldre, så for meg blir det ikke rettferdig at barn av rike foreldre har krav på en bedre levestandard enn andre barn.

 

Søstera mi hadde en samboer en gang som jobbet offshore med millionlønn og betalte 52% skatt et år. (Det kan være andre årsaker til det). Jeg lagde et grovt regnestykke basert på dette. Det jeg ville fram til, er at 11600 kroner ikke er en ubetydelig sum selv med en årslønn på 1 million. Man merker forskjellen på barnebidrag og ikke barnebidrag.

 

Jeg vet at nettolønn er etter skatt. Jeg beklager at jeg skrev feil.

 

Jeg er ikke i den beste tilstanden akkurat nå, så hvis noe i innlegget er uklart, så er det bare å si ifra.

Endret 30. juli 2011 av Zarac