Kreve mer i barnebidrag?

[nahojp]

Og det visste vel antagelig barnefaren også på forhånd. Så hva var poenget ditt igjen? Mener du at han skal kunne droppe ut av forpliktelsene med å ha barn ved å flytte ut av huset?

 

(Og for orden skyld: Siden trådstarter har tre barn med samme far er det relativt klart at barna er resultat av et forhold og og ikke av et one-night-stand der hun løy om at hun brukte pillen.)

 

Poenget er at alle foreldre opplever en strammere økonomi og mindre fritid.

 

Ja, nettopp. Og det inkluderer far. Så det er meningsløst å bruke som argument at far har "jobbet hardt" for pengene "sine".

 

Når har far droppet forpliktelseen sine?

 

Hvis far skal slippe unna med å betale en ørliten andel av inntekten sin i bidrag, så vil det være å slippe unna forpliktelsene sine.

 

Og det er altså en oppfatning som lovgiver (Stortinget) ikke er enig med deg i. Bidragsreglene er formulert ut fra at en rik forelder er forpliktet til å bruke mer penger på barna enn en fattig forelder.

 

På hvilket tidspunkt ble Stortinget og bidragsreglene en fasit på noe som helst?

 

Husk på at vi diskuterer hva som riktig ufra et objektivt synspunkt, ikke hva loven sier.

 

Det du diskuterer ut fra her er din subjektive mening, ikke en objektiv sannhet.

 

Loven er ingen absolutt moralsk fasit, men i den grad det er noe som kan beskrives med enkle "skal" må det være å følge loven. Gitt at det normalt ligger mye arbeid bak offisielle regler mener jeg også at det er rimelig å anse gjeldende for å være nullhypotesen og forvente gode argumenter for å akseptere andre synspunkt.

[nahojp]

Jeg svarte ut ifra hva jeg trodde at den store majoriteten kunne være enig om,

 

- At du tror den store majoriteten er enig betyr ikke at den store majoriteten er enig.

- Selv om den store majoriteten er enig, betyr ikke det at dette er riktig.

 

Altså ville det vært en fordel om du forsøkte å tenke mer over hvilke grunner du har for å ha de meningene du har.

 

at man deler kostnadene 50/50 mellom seg så lenge summen av hva begge betaler ikke blir uforsvarlig lav.

 

TS og barna klarer seg helt fint med pengene som hun mottar nå, og de har til og med vært på sydentur til Kypros. Jeg mener også at hun allerede snakket om neste tur.

 

Jeg har skilte foreldre selv, og min mor tok med oss til Danmark én gang iløpet av ca 12 år. Reising er ikke noen selvfølge, og noe som barnefaren skal finansiere.

 

Det virker nesten som om du mener at siden du aldri fikk dra på sydenferie så skal ikke andre barn gjøre det heller...

 

Det er klart at barn overlever uten å dra på sydenferie. Men dersom faren din hadde hatt svært god råd, og dro på sydenferier alene stadig vekk, ville du da syntes det var greit at moren din ikke hadde råd til å ta barna med på utenlandsferie?

 

Jeg mener at faren har en forpliktelse til å bidra til at barna har en god oppvekst. Det er ikke strengt nødvendig med god økonomi i hjemmet for å få til det, men god økonomi er helt klart en stor fordel. Når faren selv har svært god økonomi så er det rimelig at han bidrar til at barna vokser opp i et hjem med god økonomi.

 

(Og bare så det er sagt: Trådstarter har sagt at barnefaren jobber offshore. Da tjener han antagelig et sted rundt 1 million i året. Han har altså en godt over gjennomsnittlig god økonomi.)

 

Da får han evt reise med dem selv, hvis det er aktuelt.

 

Det kan han selvsagt også gjøre. Trådstarter har da også gitt uttrykk for at hun ønsker at far har barna mer, inkludert i ferien. Og bidragsreglene er utformet slik at høyt samvær fører til reduksjon i bidraget.

 

 

11k er tilsynelatende hinsides all fornuft, men jeg er såpass ydmyk at jeg åpner for at det er en bitteliten sjanse for at barna koster så mye.

 

Litt interessant at TS ikke kan vise til noen tall som tilsier at hun skal motta 11k, bortsett fra at han tjener mye og har råd til det.

 

Det er mer interressant at du fortsetter å late som om tallene er noe trådstarter har funnet på på egen hånd. Med mindre trådstarter lyver er tallet på 11k noe NAV har regnet seg frem til ut fra gjeldende regelverk.

[DBM]

eller så må dere som påstår at begge skal bidra like mye uavhengig av inntekt se til å hoste opp noen argumenter for at dette er rimelig.

 

Du må prøve å følge med. Jeg sa at de skal bidra med like mye, forutsatt at summen ikke blir uforsvarlig lav.

 

Og jeg er fremdeles overbevist om at barna ikke koster TS så mye som det blir sagt her.

[DBM]

- At du tror den store majoriteten er enig betyr ikke at den store majoriteten er enig.

 

Nei, men når det er tilstrekkelig stor sannsynlighet for det, så tar jeg meg den friheten å tro det og formulere meg ut ifra det.

 

- Selv om den store majoriteten er enig, betyr ikke det at dette er riktig.

 

Helt riktig, men sannsynligheten for at en stor majoritet tar feil er gjerne svært lav.

 

Altså ville det vært en fordel om du forsøkte å tenke mer over hvilke grunner du har for å ha de meningene du har.

 

Et grunnleggende rettferdighetsprinsipp, som jeg har vært inne på gjentatte ganger. Faren skal være med på å dekke kostnader relatert til barna.

 

Og hvis bidraget overgår kostnadene, så er det TS' forbruk han dekker. Det er der urettferdigheten slår inn.

 

Det virker nesten som om du mener at siden du aldri fikk dra på sydenferie så skal ikke andre barn gjøre det heller...

 

Her tar du feil. De må gjerne dra på sydenreiser hvis det ikke krever at faren skal betale mer fordi TS vil reise med dem.

 

Det er klart at barn overlever uten å dra på sydenferie. Men dersom faren din hadde hatt svært god råd, og dro på sydenferier alene stadig vekk, ville du da syntes det var greit at moren din ikke hadde råd til å ta barna med på utenlandsferie?

 

Han har/hadde ganske god råd og var ute og reiste, og det var helt greit. Var først de siste årene han begynte å reise med oss. Jeg mener det er feil om han skulle betalt moren min mer slik at hun kunne reist mer med oss.

 

Jeg mener at faren har en forpliktelse til å bidra til at barna har en god oppvekst. Det er ikke strengt nødvendig med god økonomi i hjemmet for å få til det, men god økonomi er helt klart en stor fordel. Når faren selv har svært god økonomi så er det rimelig at han bidrar til at barna vokser opp i et hjem med god økonomi.

 

Ja, han har det. Og de har en god økonomi, ellers ville de ikke reist til syden og allerede tenkt på neste tur.

 

(Og bare så det er sagt: Trådstarter har sagt at barnefaren jobber offshore. Da tjener han antagelig et sted rundt 1 million i året. Han har altså en godt over gjennomsnittlig god økonomi.)

 

Det mener jeg er helt irrelevant så lenge mine forutsetninger om at barna ikke koster disse summene stemmer.

 

11k er tilsynelatende hinsides all fornuft, men jeg er såpass ydmyk at jeg åpner for at det er en bitteliten sjanse for at barna koster så mye.

 

Litt interessant at TS ikke kan vise til noen tall som tilsier at hun skal motta 11k, bortsett fra at han tjener mye og har råd til det.

 

Det er mer interressant at du fortsetter å late som om tallene er noe trådstarter har funnet på på egen hånd. Med mindre trådstarter lyver er tallet på 11k noe NAV har regnet seg frem til ut fra gjeldende regelverk.

 

Det jeg synes er interessant er at du tydeligvis ikke har lest det jeg har skrevet tidligere i tråden.

 

Vi er alle (?) klar over at dette er tall som NAV har kommet med, og ikke noe som TS har tenkt seg fram til.

 

Nå gjentar jeg meg selv igjen, men jeg mener det er feil å bare forholde seg til NAV, hvis deres vurdering virker gal.

 

Og jeg mener den er gal, helt til jeg ser et realistisk regnestykke som forsvarer et så høyt bidrag.

Endret 25. juli 2011 av DBM

[nahojp]

eller så må dere som påstår at begge skal bidra like mye uavhengig av inntekt se til å hoste opp noen argumenter for at dette er rimelig.

 

Du må prøve å følge med. Jeg sa at de skal bidra med like mye, forutsatt at summen ikke blir uforsvarlig lav.

 

Følg med selv, du.

 

Du skrev at "TS vil at faren skal betale 11k. Da er vi oppe i 22k."

 

Men trådstarters ønske om 11k er basert på et regnestykke med ulik betaling fra partene. Når du tolker hennes ønske om 22k som en påstand om at ungene koster 22k, så er det nok du som trenger å følge bedre med.

 

Jada, du sier de skal betale like mye. Vi har skjønt det nå. Men dette er aktså din mening. En vesentlig del av uenigheten i denne tråden handler om at andre ikke deler din oppfatning på dette punktet.

 

Med andre ord: Hvis du skal komme noen vei må du komme med noen faktiske argumenter for denne oppfatningen din.

 

Så lenge du ikke en gang skjønner hva vi er uenige om, men dekker deg bak hva du "tror" at "majoriteten" er enig med deg i, så vil du sjelden klare å få noe særlig fornuftig utbytte av diskusjoner.

 

- At du tror den store majoriteten er enig betyr ikke at den store majoriteten er enig.

 

Nei, men når det er tilstrekkelig stor sannsynlighet for det, så tar jeg meg den friheten å tro det og formulere meg ut ifra det.

 

Greit, formuler deg akkurat som det passer deg. Men ikke klag om du må gjenta deg selv fordi folk misforstår.

 

Og jeg tar meg den frihet å mene at de upresise formuleringene dine er et tegn på at du ikke har tenkt deg om før du uttaler deg.

 

Altså ville det vært en fordel om du forsøkte å tenke mer over hvilke grunner du har for å ha de meningene du har.

 

Et grunnleggende rettferdighetsprinsipp, som jeg har vært inne på gjentatte ganger. Faren skal være med på å dekke kostnader relatert til barna.

 

Og hvis bidraget overgår kostnadene, så er det TS' forbruk han dekker. Det er der urettferdigheten slår inn.

 

Ehm, javel. Men dette er et argument for å sette en øvre grense på bidraget, og det har ingenting med fordelingen av kostnadene.

 

Altså: Hvorfor mener du at foreldrene skal dele likt på utgiftene med å ha barn, også dersom den ene tjener 3-4 ganger så mye som den andre?

[€uropa]

På hvilket tidspunkt ble Stortinget og bidragsreglene en fasit på noe som helst?

 

Husk på at vi diskuterer hva som riktig ufra et objektivt synspunkt, ikke hva loven sier.

 

På hvilket tidspunkt ble din (eller andres) *mening* et objektivt synspunkt? Om noe er lovene våre det mest objektive én kan få. Vet du hva som skjer med de beste advokatene på cand.jur.? Jo, de blir lovmakere. Jurister jobber ut fra moralske prinsipper om rettferdighet og lik behandling. Feministisk moralteori har lite grobunn der.

 

Lovmakere er også mennesker avhengig av livssynet og ideologien sin. Dermed er ikke meningene deres verd noe mer enn andres.

 

Alle meninger vil være subjektive, men målet er å skape seg en mening som er så uavhengig som mulig. Jeg baserer meningene mine på egen resonnering, og de er uavhengige av min egen livssituasjon eller hva lovmakere har sagt før meg.

 

- Du kom altså fram til 21k. TS vil at faren skal betale 11k. Da er vi oppe i 22k. I tillegg får hun barnetrygd. Hva ligger barnetrygden på når man har tre barn?

 

TS vil at far skal betale 11K. For at dette skal bli 22k må enten mor og far tjene like mye, eller så må dere som påstår at begge skal bidra like mye uavhengig av inntekt se til å hoste opp noen argumenter for at dette er rimelig.

 

I utgangspunktet koster alle barn like mye. Dette varierer med alderen, behov for mat og hvor man bor. Men behovene til barna øker ikke med foreldrenes inntekt.

 

Det er rettferdig at foreldrene betaler like mye av de nødvendige kostnadene. Kostnader som ikke er nødvendige for en god oppvekst, for eksempel sydenturer, betaler den ene forelderen selv. Når foreldrene ikke er sammen lenger, har de ikke en gjensidig plikt til å forsørge hverandre. Hver forelder har sin egen inntekt og sin egen økonomi.

 

Den ene halvparten av kostnadene ser jeg som moras del. Så lenge faren betaler sin egen del, så kan moras del betales med hennes penger. Trådstarter har selv sagt at hun har råd til det. Hvis faren tjener mye, er det fordi han har gjort seg fortjent til pengene gjennom jobben sin. Barna hans koster ikke mer fordi han tjener mer, så det blir ikke riktig å trekke fra mer av pengene hans slik man gjør med skatt.

Poenget er at alle foreldre opplever en strammere økonomi og mindre fritid.

 

Ja, nettopp. Og det inkluderer far. Så det er meningsløst å bruke som argument at far har "jobbet hardt" for pengene "sine".

 

Når har far droppet forpliktelseen sine?

 

Hvis far skal slippe unna med å betale en ørliten andel av inntekten sin i bidrag, så vil det være å slippe unna forpliktelsene sine.

 

Og det er altså en oppfatning som lovgiver (Stortinget) ikke er enig med deg i. Bidragsreglene er formulert ut fra at en rik forelder er forpliktet til å bruke mer penger på barna enn en fattig forelder.

 

På hvilket tidspunkt ble Stortinget og bidragsreglene en fasit på noe som helst?

 

Husk på at vi diskuterer hva som riktig ufra et objektivt synspunkt, ikke hva loven sier.

 

Det du diskuterer ut fra her er din subjektive mening, ikke en objektiv sannhet.

 

Loven er ingen absolutt moralsk fasit, men i den grad det er noe som kan beskrives med enkle "skal" må det være å følge loven. Gitt at det normalt ligger mye arbeid bak offisielle regler mener jeg også at det er rimelig å anse gjeldende for å være nullhypotesen og forvente gode argumenter for å akseptere andre synspunkt.

 

1. Jeg mener ikke at far skal betale noe mindre enn mor for barna sine. Pengene som ikke går til barna, er hans egne.

 

2. Jeg mener ikke at inntekten til far skal ha noe å si for hvor mye han betaler, da barna hans ikke koster mer på grunn av inntekten hans. Antakelig vet de ikke en gang hvor mye han tjener. Andelen er heller ikke ørliten.

 

3. Bak lover og regler ligger ikke mye arbeid, utenom det byråkratiske, men etiske og ideologiske syn.

 

For øvrig synes at du kan hoste opp noen argumenter, istedenfor å gjemme deg bak lovboka og NAV.

[warneck]

Nei, men når det er tilstrekkelig stor sannsynlighet for det, så tar jeg meg den friheten å tro det og formulere meg ut ifra det.

 

Helt riktig, men sannsynligheten for at en stor majoritet tar feil er gjerne svært lav.

 

Et grunnleggende rettferdighetsprinsipp, som jeg har vært inne på gjentatte ganger. Faren skal være med på å dekke kostnader relatert til barna.

 

Her tar du feil. De må gjerne dra på sydenreiser hvis det ikke krever at faren skal betale mer fordi TS vil reise med dem.

 

Her forutsetter du en rekke høyst spekulative prinsipper.

1. Du anser deg selv å ha oversikt over hva en majoritet av populasjonen ytrer om nevnte subjekt.

2. Du anser en majoritets mening å være sann i kraft av majoriteten. Selv om majoriteten ikke forstår kvantefysikk, så blir ikke det mindre sant i fysikkens verden.

3. Du sier faren skal dekke kostnader relatert til barna. Hvilke bevis har du på at han dekker TS private forbruk? Bevis. Jeg vil ha bevis, ikke synsing.

4. Du anser ikke ferie som nødvendig for å leve. Delvis greit, da vi på en måte kun trenger energi for å ha et hjerte og hjerne. Likevel er det slik at hjernen er avgjørende for vår eksistens, og den tar næring av sosiale aktiviteter, som bl.a. ferie. Igjen, motbevis meg om du er uenig. Ingen sier at barnefar skal dekke TS egne kostnader for reisen, kun de kostnader relatert til barn og reise.

 

Og jeg mener den er gal, helt til jeg ser et realistisk regnestykke som forsvarer et så høyt bidrag.

Jeg avventer din begrunnelse for hvorfor gitte regnestykke ikke er realistisk. Da i håp om at du evner å gi et alternativt regnestykke. Har du noensinne sett høyre si at APs statsbudsjett er urealistisk, men samtidig gi faen i å sende inn det alternative statsbudsjettet (som skal være mye mer realistisk)?

---

 

Jeg skal gi deg en bottom line, DBM, siden dette ble mye.

 

Jeg, vi, savner dokumentasjon og begrunnelser fra deg. Det du driver med er synsing og faktaløst. Du sier noe, og mener derfor det er sannheten. Det eneste stedet hvor et menneske har den makt er i et diktatur. Du befinner deg i en diskusjon, et ord forvekslende likt, men ikke det samme.

[pakini]

Zarac:

 

Du skriver at mor og far skal dele utgiftene likt, syns du virkelig det er riktig med tanke på at far her i dette tilfelle ikke gidd å barna sine? Mor har de jo mye mer, hun som ar de mesteparten av tiden, og da, selvfølgelig har alle utgiftene på barna

 

Som TS skriver, så har jo ikke faren de noe mer i ferien, i løpet av 6 uker så har han de 4 netter er ingenting det. TS skriver jo og at hun ønsker at far skal ha barna mere!

 

Det blir og skrevet at TS har utgifter på 6800,- i utgifter på bhg og sfo, pluss det andre som kommer i tillegg...

 

Jeg vet ikke, men syns du er urettferdig med TS, som jeg har nevnt tideligere i tråden, så betaler min samboer 2900,- i bidrag til sin eks-kone, og da er barna hans her 50% av tiden, og det pga han tjener ganske mye mer en eks-kone... Men sånn er reglene til staten

[warneck]

Lovmakere er også mennesker avhengig av livssynet og ideologien sin. Dermed er ikke meningene deres verd noe mer enn andres.

 

Alle meninger vil være subjektive, men målet er å skape seg en mening som er så uavhengig som mulig. Jeg baserer meningene mine på egen resonnering, og de er uavhengige av min egen livssituasjon eller hva lovmakere har sagt før meg.

 

Du påstår en cand.jur., ikke behersker å være uavhengig av livssyn, idelogi og lignende, men du anser deg å være reneste Jesus når det gjelder objektivitet? Vet du hva utdannelsen som cand.jur. handler om? Selvsagt er du ikke uavhengig av din oppvekst, vennekrets, utdannelse og så videre. Det er ren fakta. All sosial og psykologisk forskning viser det. Det er ikke et utydelig bilde engang. Bl.a. ser man i større grad at de av god sosial status og økonomi mener folk fortjener den ulykke og lykke de får. Du kan tenke deg hvorfor? Jeg kan svare: Jo, fordi de sitter godt i det.

 

Den ene halvparten av kostnadene ser jeg som moras del.

Som kunne vært utgangspunktet for en diskusjon om far faktisk hadde barna sine 50 % av tiden de lever. Har du hørt uttrykket, tid er penger? Tror du mors tid er verdt ingenting? Huns kal bruke tid *og* penger på barna, mens faren slipper unna med samme sum, og kan jobbe nøyaktig så mye som han vil, og ha bedre økonomi fordi han ikke bruker tid på barna? Vet ikke med deg, men jeg får lønn for å jobbe i tid, ikke i ingenting.

 

I utgangspunktet koster alle barn like mye. Dette varierer med alderen, behov for mat og hvor man bor. Men behovene til barna øker ikke med foreldrenes inntekt.

 

Det er rettferdig at foreldrene betaler like mye av de nødvendige kostnadene. Kostnader som ikke er nødvendige for en god oppvekst, for eksempel sydenturer, betaler den ene forelderen selv. Når foreldrene ikke er sammen lenger, har de ikke en gjensidig plikt til å forsørge hverandre. Hver forelder har sin egen inntekt og sin egen økonomi.

 

Den ene halvparten av kostnadene ser jeg som moras del. Så lenge faren betaler sin egen del, så kan moras del betales med hennes penger. Trådstarter har selv sagt at hun har råd til det. Hvis faren tjener mye, er det fordi han har gjort seg fortjent til pengene gjennom jobben sin. Barna hans koster ikke mer fordi han tjener mer, så det blir ikke riktig å trekke fra mer av pengene hans slik man gjør med skatt

 

I utgangspunktet koster ikke barn det samme. Om sønnen ønsker å drive med hest, mens datteren vil sparke fotball, koster de det samme? Om sønnen løper rundt som en villstyring, mens datteren slapper av på sofaen, hvem tror du trenger mest energipåfyll (mat)?

 

Hvem er du til å definere hva som er nødvendige kostnader for god oppvekst? Jeg kan umulig se for meg at du er utdannet psykolog eller lignende. At du mener folk har krav på å bruke penger de har tjent hvordan de selv vil, er noe helt annet. Din objektive sannhet synes å være mer et subjektivt vås som passer inn i ditt verdisyn. Du jobber med jernbane? Vet de jobber hardt og mye.

 

 

3. Bak lover og regler ligger ikke mye arbeid, utenom det byråkratiske, men etiske og ideologiske syn.

 

Du sier at det bak lover og regler ikke ligger mye arbeid. Kan jeg få se bevis eller noe som støtter de synspunktene du sier?

[DBM]

Warneck: det er ikke min oppgave å bevise eller dokumentere noe. TS vil be om et høyere bidrag, og jeg er helt overbevist om disse 11k er urimelig mye.

 

Jeg har sett ett eksempel på å forsvare disse beløpene, og det regnestykket har jeg kommentert.

 

Det er naturlig å anta at et for høyt bidrag vil være med på å finansiere TS' personlige forbruk. Det må vi kunne være enige om.

[nahojp]

På hvilket tidspunkt ble Stortinget og bidragsreglene en fasit på noe som helst?

 

Husk på at vi diskuterer hva som riktig ufra et objektivt synspunkt, ikke hva loven sier.

 

På hvilket tidspunkt ble din (eller andres) *mening* et objektivt synspunkt? Om noe er lovene våre det mest objektive én kan få. Vet du hva som skjer med de beste advokatene på cand.jur.? Jo, de blir lovmakere. Jurister jobber ut fra moralske prinsipper om rettferdighet og lik behandling. Feministisk moralteori har lite grobunn der.

 

Lovmakere er også mennesker avhengig av livssynet og ideologien sin. Dermed er ikke meningene deres verd noe mer enn andres.

 

Så det at noen har lang utdanning, gode resultater fra denne utdanningen, og har jobbet dypt med en gitt problemstilling - det gjør ikke resultatet fra arbeidet deres mer verdt enn synsingen til tilfeldige internettdebattanter ...

 

Jaja.

 

Alle meninger vil være subjektive, men målet er å skape seg en mening som er så uavhengig som mulig. Jeg baserer meningene mine på egen resonnering, og de er uavhengige av min egen livssituasjon eller hva lovmakere har sagt før meg.

 

Hvis mennesker flest alltid hadde skullet gjøre seg opp sin egen mening, uten å bry seg om hva andre har kommet frem til før dem, så ville vi fortsatt drevet og oppfunnet hjulet. Hver enkelt av oss.

 

- Du kom altså fram til 21k. TS vil at faren skal betale 11k. Da er vi oppe i 22k. I tillegg får hun barnetrygd. Hva ligger barnetrygden på når man har tre barn?

 

TS vil at far skal betale 11K. For at dette skal bli 22k må enten mor og far tjene like mye, eller så må dere som påstår at begge skal bidra like mye uavhengig av inntekt se til å hoste opp noen argumenter for at dette er rimelig.

 

I utgangspunktet koster alle barn like mye. Dette varierer med alderen, behov for mat og hvor man bor. Men behovene til barna øker ikke med foreldrenes inntekt.

 

Det er rett at behovene er de samme. Strengt tatt kan alle barn leve helt greit på havregrøt til middag, og ingen dør av å ikke dra til Syden om sommeren.

 

Men hvis foreldre som bor med barna hadde latt barna spise havregrøt til middag mens de selv spiste indrefilet, og plasserte ungene hos bestemor (som også serverer dem havregrøt) mens de selv bor tre uker på femstjerners hotell, så tror jeg faktisk at du også ville syntes det var litt sært.

 

Og jeg skjønner ikke hvorfor slik oppførsel skal være noe mer akseptert etter et samlivsbrudd.

 

Hvis faren tjener mye, er det fordi han har gjort seg fortjent til pengene gjennom jobben sin.

 

Du har selv sagt at:

Poenget er at alle foreldre opplever en strammere økonomi og mindre fritid.

 

Hvorfor skal det plutselig ikke gjelde fedre som har skilt seg?

 

1. Jeg mener ikke at far skal betale noe mindre enn mor for barna sine. Pengene som ikke går til barna, er hans egne.

 

2. Jeg mener ikke at inntekten til far skal ha noe å si for hvor mye han betaler, da barna hans ikke koster mer på grunn av inntekten hans. Antakelig vet de ikke en gang hvor mye han tjener.

 

Du mener mye. Du argumenterer lite.

 

Andelen er heller ikke ørliten.

 

Dersom bidraget kun skal dekke "strengt nødvendige" kostnader, og så skal deles likt på foreldrene, så vil det utgjøre en svært liten andel av inntekten til en far som tjener godt.

 

For øvrig synes at du kan hoste opp noen argumenter, istedenfor å gjemme deg bak lovboka og NAV.

 

Da anbefaler jeg at du forsøker å sette deg inn i de argumentene jeg har skrevet.

[nahojp]

Warneck: det er ikke min oppgave å bevise eller dokumentere noe.

 

Hva mener du selv er oppgaven din i denne tråden, da? Hva ønsker du å oppnå når du poster her? Hva ønsker du å formidle med postene dine?

 

Det er naturlig å anta at et for høyt bidrag vil være med på å finansiere TS' personlige forbruk. Det må vi kunne være enige om.

Tja. Til en viss grad. Men samtidig er det ofte vanskelig å trekke et skarpt skille også. Det er for eksempel vanskelig å sende ungene på ferieturer, kino eller andre opplevelser uten å være med selv. (Så lenge barnefaren ikke tar dem med.) Det er også vanskelig å frakte ungene i én bil og kjøre en annen, billigere bil selv.

[DBM]

Warneck: det er ikke min oppgave å bevise eller dokumentere noe.

 

Hva mener du selv er oppgaven din i denne tråden, da? Hva ønsker du å oppnå når du poster her? Hva ønsker du å formidle med postene dine?

 

Det er jo opplagt. Jeg prøver å få TS til å innse at det ikke er rimelig å kreve så mye som 11k av barnefaren.

 

Samtidig vil jeg påpeke at NAV ikke alltid har rett. Men de kan bestemme at de har rett.

Endret 25. juli 2011 av DBM

[nahojp]

Warneck: det er ikke min oppgave å bevise eller dokumentere noe.

 

Hva mener du selv er oppgaven din i denne tråden, da? Hva ønsker du å oppnå når du poster her? Hva ønsker du å formidle med postene dine?

 

Det er jo opplagt. Jeg prøver å få TS til å innse at det ikke er rimelig å kreve så mye som 11k av barnefaren.

 

Men du vil gjøre det uten å bevise eller dokumentere noe?

 

Lykke til.

Endret 25. juli 2011 av nahojp

[DBM]

Men du vil gjøre det uten å bevise eller dokumentere noe?

 

Lykke til.

 

Ja, helt riktig. Det gjør jeg blant annet ved å vise til at TS klarer seg helt utmerket med bidraget hun får nå.

 

Dette bidraget vil hun nesten doble. Det er vel nå jeg skal si "I rest my case".

[pakini]

Men du vil gjøre det uten å bevise eller dokumentere noe?

 

Lykke til.

 

Ja, helt riktig. Det gjør jeg blant annet ved å vise til at TS klarer seg helt utmerket med bidraget hun får nå.

 

Dette bidraget vil hun nesten doble. Det er vel nå jeg skal si "I rest my case".

 

Hva med det at Far nesten ikke har barna da? Hun står for alt, så mener du det er helt greit at far skal ha masse penger og masse fritid, men TS har barna, og som hun sier penger så de klarer seg, men du syns ikke de skal få noe ekstra?

[DBM]

Som jeg har sagt tidligere, så har han dem for lite. Han har dermed masse penger og mer fritid enn han ellers ville hatt.

 

De har allerede noe ekstra. De har det så greit at de kan reise til syden, og allerede nå begynne å tenke på neste reise.

 

Du skal ikke se bort ifra at de er ute og reiser hvert år. Mener du virkelig at barnefaren skal finansiere dette?

 

Jeg sa også at faren kan reise med dem, hvis han vil det. Han skal ikke bli tvunget til å betale for at TS skal reise med dem.

 

Det er forsåvidt greit om han betaler mer ift barna, men da burde dette være ting han frivillig betaler uten at pengene går via TS.

[€uropa]

Jeg vil si at jeg ikke har noen kommentarer til beløpene som er nevnt i tråden. Jeg har ingen bestemt tanke om hvor mye penger trådstarter skal få. Det jeg reagerer på er at barnebidraget blir beregnet utfra inntekten til far, og ikke hvor mye barna faktisk koster. Jeg reagerer også på at trådstarter synes det er rimelig at barnebidraget dekker hennes forbruk, og hun begrunner dette med at hun jobber hardt og vil ha penger til sydentur.

 

Zarac:

 

Du skriver at mor og far skal dele utgiftene likt, syns du virkelig det er riktig med tanke på at far her i dette tilfelle ikke gidd å barna sine? Mor har de jo mye mer, hun som ar de mesteparten av tiden, og da, selvfølgelig har alle utgiftene på barna

 

Som TS skriver, så har jo ikke faren de noe mer i ferien, i løpet av 6 uker så har han de 4 netter er ingenting det. TS skriver jo og at hun ønsker at far skal ha barna mere!

 

Far betaler barnebidrag til mor fordi han ikke har barna sine. Hun får nesten alle kostnadene, og det er disse far skal være med å betale.

 

Eller mener du at det blir feil å dele kostnadene likt fordi mor har barna det meste av tiden? Jeg er enig i at far bør ha barna sine mer hvis han har muligheten. Men man kan jo også se det som at mor også får alle gledene ved barna, selv om hun må bruke mer tid på dem. Jeg vet ikke, men jeg tror ikke en forelder synes det bare er slit å ha et barn. Veier ulempene mer enn fordelene?

 

Skal mor få mer penger på grunn av den tapte fritiden? Det vil jeg ikke ta stilling til. Hvis vi deler tiden likt, har foreldrene barna 15 dager hver i en måned. Trådstarter har altså barna 11 av dagene til far. Hvor mye skulle en trebarnsmor få i timelønn for å ta vare på sine egne barn?

Lovmakere er også mennesker avhengig av livssynet og ideologien sin. Dermed er ikke meningene deres verd noe mer enn andres.

 

Alle meninger vil være subjektive, men målet er å skape seg en mening som er så uavhengig som mulig. Jeg baserer meningene mine på egen resonnering, og de er uavhengige av min egen livssituasjon eller hva lovmakere har sagt før meg.

 

Du påstår en cand.jur., ikke behersker å være uavhengig av livssyn, idelogi og lignende, men du anser deg å være reneste Jesus når det gjelder objektivitet? Vet du hva utdannelsen som cand.jur. handler om? Selvsagt er du ikke uavhengig av din oppvekst, vennekrets, utdannelse og så videre. Det er ren fakta. All sosial og psykologisk forskning viser det. Det er ikke et utydelig bilde engang. Bl.a. ser man i større grad at de av god sosial status og økonomi mener folk fortjener den ulykke og lykke de får. Du kan tenke deg hvorfor? Jeg kan svare: Jo, fordi de sitter godt i det.

 

Her i Norge har vi et representativt demokrati med forskjellige politiske partier. Hvilke lover som kommer igjennom avhenger av hvilke(t) parti som sitter på Stortinget (den lovgivende makt). Tror du ikke at dette påvirker saker vedrørende barnebidrag?

 

Du skulle vel helst sett at all debatt og diskusjon ble avblåst, da lovmakerne som regel har rett? Er det først skrevet ned, må det jo være riktig.

 

Den siste antakelsen din er ganske malplassert, da du kritiserer andres synsing og etterlyser kilder. Jeg kan snu på flisa og fortelle deg at de av lav status som mener de ikke er ansvarlige for sin egen situasjon, mener det nettopp på grunn av situasjonen sin.

 

Den ene halvparten av kostnadene ser jeg som moras del.

Som kunne vært utgangspunktet for en diskusjon om far faktisk hadde barna sine 50 % av tiden de lever. Har du hørt uttrykket, tid er penger? Tror du mors tid er verdt ingenting? Huns kal bruke tid *og* penger på barna, mens faren slipper unna med samme sum, og kan jobbe nøyaktig så mye som han vil, og ha bedre økonomi fordi han ikke bruker tid på barna? Vet ikke med deg, men jeg får lønn for å jobbe i tid, ikke i ingenting.

 

Som sagt over, hva skulle timelønnen vært for å passe sine egne barn? Jeg kunne gått med på en slik ordning, men da skal satsene være velbegrunnet.

 

I utgangspunktet koster alle barn like mye. Dette varierer med alderen, behov for mat og hvor man bor. Men behovene til barna øker ikke med foreldrenes inntekt.

 

Det er rettferdig at foreldrene betaler like mye av de nødvendige kostnadene. Kostnader som ikke er nødvendige for en god oppvekst, for eksempel sydenturer, betaler den ene forelderen selv. Når foreldrene ikke er sammen lenger, har de ikke en gjensidig plikt til å forsørge hverandre. Hver forelder har sin egen inntekt og sin egen økonomi.

 

Den ene halvparten av kostnadene ser jeg som moras del. Så lenge faren betaler sin egen del, så kan moras del betales med hennes penger. Trådstarter har selv sagt at hun har råd til det. Hvis faren tjener mye, er det fordi han har gjort seg fortjent til pengene gjennom jobben sin. Barna hans koster ikke mer fordi han tjener mer, så det blir ikke riktig å trekke fra mer av pengene hans slik man gjør med skatt

 

I utgangspunktet koster ikke barn det samme. Om sønnen ønsker å drive med hest, mens datteren vil sparke fotball, koster de det samme? Om sønnen løper rundt som en villstyring, mens datteren slapper av på sofaen, hvem tror du trenger mest energipåfyll (mat)?

 

Dette får bli en annen diskusjon. Jeg har som sagt ikke noe bestemt beløp i tankene.

 

Hvem er du til å definere hva som er nødvendige kostnader for god oppvekst? Jeg kan umulig se for meg at du er utdannet psykolog eller lignende. At du mener folk har krav på å bruke penger de har tjent hvordan de selv vil, er noe helt annet. Din objektive sannhet synes å være mer et subjektivt vås som passer inn i ditt verdisyn. Du jobber med jernbane? Vet de jobber hardt og mye.

 

Jeg har aldri definert hva som er nødvendige kostnader ved barn, annet enn at sydenturer er en unødvendig kostnad. Men du er kanskje uenig?

 

Jeg har aldri jobbet med jernbane, men det er synd at du må latterliggjøre bransjer for at argumentet ditt skal få noe verdi.

 

3. Bak lover og regler ligger ikke mye arbeid, utenom det byråkratiske, men etiske og ideologiske syn.

 

Du sier at det bak lover og regler ikke ligger mye arbeid. Kan jeg få se bevis eller noe som støtter de synspunktene du sier?

 

Du tenker sikkert på arbeidet i undersøkelser og statistikk, men selve loven baseres på byråkratisk arbeid og tankevirksomhet i form av etikk og synsing som baseres på undersøkelser. Selvsagt er ikke denne synsingen alltid rett. Lovene virker heller ikke alltid til sin hensikt.

Endret 26. juli 2011 av Zarac

[€uropa]

Lovmakere er også mennesker avhengig av livssynet og ideologien sin. Dermed er ikke meningene deres verd noe mer enn andres.

 

Så det at noen har lang utdanning, gode resultater fra denne utdanningen, og har jobbet dypt med en gitt problemstilling - det gjør ikke resultatet fra arbeidet deres mer verdt enn synsingen til tilfeldige internettdebattanter ...

 

Arbeidet er så absolutt verd mer, men det er ikke gitt at det fører til optimale resultater. Derimot, meningene og livssynet lovmakere har, om de er sikher, kommunister eller nihilister, er ikke mer verd enn andres meninger og livssyn.

 

Alle meninger vil være subjektive, men målet er å skape seg en mening som er så uavhengig som mulig. Jeg baserer meningene mine på egen resonnering, og de er uavhengige av min egen livssituasjon eller hva lovmakere har sagt før meg.

 

Hvis mennesker flest alltid hadde skullet gjøre seg opp sin egen mening, uten å bry seg om hva andre har kommet frem til før dem, så ville vi fortsatt drevet og oppfunnet hjulet. Hver enkelt av oss.

 

Nei, hvis vi ikke hadde skapt våre egne meninger, ville aldri hjulet blitt oppfunnet, for alle ville ment at de tidligere løsningene var optimale.

 

I utgangspunktet koster alle barn like mye. Dette varierer med alderen, behov for mat og hvor man bor. Men behovene til barna øker ikke med foreldrenes inntekt.

 

Det er rett at behovene er de samme. Strengt tatt kan alle barn leve helt greit på havregrøt til middag, og ingen dør av å ikke dra til Syden om sommeren.

 

Men hvis foreldre som bor med barna hadde latt barna spise havregrøt til middag mens de selv spiste indrefilet, og plasserte ungene hos bestemor (som også serverer dem havregrøt) mens de selv bor tre uker på femstjerners hotell, så tror jeg faktisk at du også ville syntes det var litt sært.

 

Og jeg skjønner ikke hvorfor slik oppførsel skal være noe mer akseptert etter et samlivsbrudd.

 

Så lenge barna får en forsvarlig oppvekst etter norsk standard, så ser jeg ingenting galt i at foreldrene bruker mye mer penger på seg selv.

 

Hvis faren tjener mye, er det fordi han har gjort seg fortjent til pengene gjennom jobben sin.

 

Du har selv sagt at:

Poenget er at alle foreldre opplever en strammere økonomi og mindre fritid.

 

Hvorfor skal det plutselig ikke gjelde fedre som har skilt seg?

 

Dette gjelder selvfølgelig skilte fedre. Men hvis far tjener 800000 istedenfor 400000 i året, så bør ikke det ha noe å si for ekskona hans. Det er ikke mer forsvarlig at han betaler forbruket hennes av den grunn.

 

1. Jeg mener ikke at far skal betale noe mindre enn mor for barna sine. Pengene som ikke går til barna, er hans egne.

 

2. Jeg mener ikke at inntekten til far skal ha noe å si for hvor mye han betaler, da barna hans ikke koster mer på grunn av inntekten hans. Antakelig vet de ikke en gang hvor mye han tjener.

 

Du mener mye. Du argumenterer lite.

 

Så hvor mange ganger må jeg skrive et argument før du har sett og forstått det? Lengre redegjørelser finnes i andre innlegg.

 

Andelen er heller ikke ørliten.

 

Dersom bidraget kun skal dekke "strengt nødvendige" kostnader, og så skal deles likt på foreldrene, så vil det utgjøre en svært liten andel av inntekten til en far som tjener godt.

 

Det bør ikke ha noe å si for barnebidraget om det er mye eller lite av inntekten til far.

 

11600 kroner i måneden er heller ikke så lite av inntekten hans. Det blir 139200 kroner i året. Hvis han tjener 1 million i året, så kan vi regne med at han betaler 50% skatt. Da sitter han igjen med 500000 kroner. Barnebidraget blir da 27,84% av bruttoinntekten hans, noe som ikke er en helt ubetydelig sum.

 

Det får bli en annen diskusjon. Jeg er interessert i at far betaler sin del av kostnadene til barna, uavhengig av hvor stor del av inntekten hans den utgjør.

Endret 26. juli 2011 av Zarac

[Qwseyvnd]

Eller faren kan skrive ned arv isteden barnebidrag. Det halverer kostnader.