Gå til innhold

Lady Gaga krever alle rettigheter til konsertbilder


Anbefalte innlegg

Neida, for all de. Ytterste konsekvens er fotoboikot av Lady Gaga - noe som til syvende og sist er negativt for henne. Hun har bedt om å bli fotografert av hele verden i det hun ble en del av offentligheten. Uten pressen hadde hun ikke vært noe som helst. Hele karrieren hennes er bygd på at media dekker alle krumspringene hennes.

 

Å da kreve rettigheter for bilder av forestillinga - altså ikke noe kopi av forestillinga, men aftotografering, er kvalmende, nonsjelangt og et svik mot pressen.

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Har vært andre artister før som har stilt slike krav. Som regel boikotter alle

fotografer artisten da.

 

Spør dere meg så er det like greit så ser vi forhåpentligvis mindre til henne.

Virker som det er en hel industri bak denne type artister, det gjelder å

smi mens jernet er varmt og det meste handler om å vise seg så kronene fortsetter

å rulle inn. Trist som faen.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Dette er helt sikkert pga de to youtube-videoene som viser at hun ramler på scenen under diverse dansetrinn. Herregud her er det en eller annen utrangert produsent som er paranoid. Sånne videoer ØKER interessen, ikke motsatt.

Lenke til kommentar

Hvis hun er så redd for negativ oppmerksomhet i pressen, hvorfor presenterer hun ikke en tilsvarende kontrakt for de konsertanmelderne som skriver teksten til bildene?

 

Simen1 :thumbup: Selv om vi ikke er enig i alt der som man må regne med innimellom.

Det er bare hyggelig å få være litt uenig i blant også. :)

Lenke til kommentar

Ingen av dere som tenker på grunnen for at artister har begynt og tenke mer på sin egen produkt-branding ?

 

Som flere sikkert har oppdaget så har artister begynt og ta med reklame i sine produkter, og kunne kontrollere medier er en videreføring av dette symptomet.

 

Og mye av grunnen for en mer rettet kontroll er at inntjeningen må fordeles på flere plan siden salg av hard-copy produkter er sterkt fallende.

Endret av Nautica
  • Liker 1
Lenke til kommentar

Positive konsertomtaler (med fristende bilder) må jo være en glimrende måte å skaffe flere konsertgjengere og dermed mer penger i kassa. (Ikke at jeg tror Lady Gaga hadde sultet om hun droppet turneer fullstendig.)

 

Til et viss punkt, "paparazzier" tar ikke bilder lenger for og formidle konsert-stemningen, de vil aller helst ta kompromitterende bilder som viser artisten på en måte som ikke fremmer artisten image på en positiv måte.

 

Hvis vi tar Lady Gaga som et eksempel så ble det tatt bilder som lagde en grobunn om hun virkelig var et hunkjønn eller det som populært blir kalt drag-queen/ladyboy.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Positive konsertomtaler (med fristende bilder) må jo være en glimrende måte å skaffe flere konsertgjengere og dermed mer penger i kassa. (Ikke at jeg tror Lady Gaga hadde sultet om hun droppet turneer fullstendig.)

 

Hvis et seriøs medium ønsker å skrive/anmelde konserter med henne så får de sikkert tilgang til bilder av henne selv. Konsertomtaler er som regel skapt med ord, og bilder kun en illustrasjon.

 

Tviler meget sterkt på at folk slutter å gå i hennes (eller andres) konserter bare fordi en liten gjeng fotografer er sure.

 

Tor

  • Liker 2
Lenke til kommentar

Positive konsertomtaler (med fristende bilder) må jo være en glimrende måte å skaffe flere konsertgjengere og dermed mer penger i kassa. (Ikke at jeg tror Lady Gaga hadde sultet om hun droppet turneer fullstendig.)

 

Til et viss punkt, "paparazzier" tar ikke bilder lenger for og formidle konsert-stemningen, de vil aller helst ta kompromitterende bilder som viser artisten på en måte som ikke fremmer artisten image på en positiv måte.

 

Du er nok inne på noe vesentlig der og ja - moderne tider har på mange områder kastet begrepet "etikk" i dass for lenge siden, dessverre..

 

Tor

  • Liker 2
Lenke til kommentar

Snur man det på hodet så kan man vel også kalle det moralsk forkastelig når fotografer bruker masse tid og ressurser på det musikalske rælet der, mens mye annen kvalitetsmusikk knapt blir nevnt i en bisetning.

  • Liker 2
Lenke til kommentar

Roger Waters er i slutten av sin karriere og Lady Gaga er i starten. Har ingen problemer med å forstå at Roger Waters er vesentlig mer avslappet på dette.

Roger Waters er del av den generasjonen artister som begynte ganske blåøyde, og som likte fansen. Han er en del av den generasjonen som ikke tenkte franchise, men tenkte musikk. At Waters, som er del av et band som pleide å gjemme seg bak lyseffekter og røyk etter premisset om at "herregud, ikke se på oss" fortsatt tillater fotografering sier jo ganske mye.

 

La oss ta det mest alvorlige i denne kontrakten med en gang. I Norge kan en opphavsmann faktisk ikke fraskrive seg opphavsretten til et verk. Man kan selge eller gi bort en bruksrett, men altså ikke opphavsretten. Den delen av kontrakten vil med andre ord være ugyldig i Norge.

 

Når det kommer til spørsmålet om bruksrett er det ganske suspekt at artisten i dette tilfellet ønsker å tyne ut en bruksrett vederlagsfritt. Det er selvfølgelig en ting om et lokalt band med 16-åringer som spiller Iron Maiden ønsker en vederlagsfri bruksrett til bildene mine for å ha dem på Facebook-pagen sin, men når det kommer til artister som grosser ganske mange millioner i året blir spanderbuksene ærlig talt hjemme.

 

Jeg merker meg at det er de som mener artistens begrensninger er økonomisk motivert. Det kan jeg ikke skjønne logikken i. Det som antydes er altså at artisten taper publikum, og dermed profitt, fordi folk kan se utmerkede bilder av konserten i avisen. Det er en argumentrekke som er omentrent like svak som å påstå at artisten taper penger på sine egne TV-reklamer.

 

Dersom jeg driver en myntbutikk og vil legge ut en annonse for en ladning med spanske sølvdubloner fra 1493 på nettet, da tenker jeg ikke "nå må jeg ikke ha bilde av mynten, da vil myntsamlerne klippe ut bildet, teipe det på en tyvekrone og si at det er en spansk sølvdublon fra 1493". En som driver myntbutikk har vel ikke alltid hovedfag i psykologi, men vil nok likevel besitte nok forståelse for grunnleggende psykologi til å forstå at en myntsamler ikke vil ta til takke med et bilde av en sølvdublon teipet på en tyvekrone. Det er delvis fordi myntsamlere sikkert er litt kvalitetsfikserte (jeg luktet litt på det en stund, og har lest litt om kvalitetskravene, så det virker i alle fall slik), men fremfor alt fordi en tyvekrone med et bilde av en sølvdublon faktisk ikke er en sølvdublon.

 

Et bilde fra en konsert er ikke en konsert. Å dekke en konsert med tekst og bilder er i seg selv ikke så annerledes enn å dekke en kirkekaffe eller en fotballkamp. Formålet er ikke å gi musikkelskere (eller fotballgærne fans) en erstatning for konsert eller fotballkamp. Formålet er å fortelle hvordan det var der. En konsert er lukt, lyd, temperatur og visuelle inntrykk. At en fotograf kan forevige et øyeblikk av denne stemningen og en journalist kan forsøke å beskrive hvordan det var der, gjør det ikke til en konsertopplevelse å lese VGs anmeldelse av konserten.

 

La meg si det slik, jeg har vært på konsert med DDE, og jeg har sett konsertbilder av DDE (andres og mine egne). Det var aldri slik at jeg følte at jeg trodde jeg var på konsert da jeg så på bildene.

 

Det er ingen som henger opp en dobbeltside fra en konsert på veggen på gutterommet, setter på musikken til artisten og tror de er på konsert. Jeg tror i alle fall ikke at er vanlig, men unntak kan jo finnes.

 

Så kommer vi til et spørsmål som også bør adresseres, siden det kanskje er enda viktigere enn det andre, for samfunnet forøvrig. Nemlig at slike kontrakter åpner for ekstern sensur av redaksjonelt innhold. Det er mildest talt kritikkverdig, og smått bekymringsverdig.

 

Nå er det selvfølgelig mulig å skrive en god konsertanmeldelse uten bilder av konserten (og jeg er sikker på at Graff kunne tegnet et utmerket morsomt og latterlig bilde av Lady Gaga). Men sannheten er at det blir ufullstendig. Akkurat som en VB (Videobånd, antikvert uttrykk for videoreportasje) blir ufullstendig uten blokk (etymologi ukjent, men uttrykket beskriver kommentar lest inn av journalist/reporter).

 

Dette handler likevel ikke i så stor grad om det. Det handler om solidaritet. Selv om journalister stort sett ser på oss fotografer som en slags primitive mekanikere som stort sett bare trykker på en knapp (og vi fotografer ser på dem som en slags tørrpinner og teoretikere), så forstår vi begge at vi stort sett er fortapt uten de andre.

 

Fotografen forstår at bildet alene blir for lite, mens journalisten forstår at en konsertanmeldelse uten bilder blir for teksttungt, uansett hvor god teksten er.

 

En annen faktor ligger i noe som er iboende hos de fleste som driver journalistisk arbeide. Odd Karstein Tveit skriver i en av bøkene sine litt om hvorfor journalistene i Libanon valgte å følge libanesisk milits i stedet for det israelske forsvaret. Han innrømmer at det ligger noe ideologi i det, men det han trekker mest frem er et viktig poeng. Journalister velger alltid å rapportere der det er friest. Og siden libanesiske militser var mindre restriktive enn IDF valgte selv israelvennlige amerikanere og dekke krigen fra den siden.

 

Et fundamentalt premiss for journalistikk er at man kan dekke en hendelse uten unaturlige begrensinger. En naturlig begrensning er at man ikke kan snakke med noen fordi de er opptatt eller at man ikke kan ta et oversiktsbilde fordi man ikke har tid til å klatre opp på et berg. Man må ha muligheten til å arbeide selvstendig og fritt, ellers blir dekningen mindre sannferdig.

 

Lady Gaga har all rett til å sette de betingelsene hun ønsker for at noen skal fotografere hennes konserter. Dersom det å få opphavsrett til bildene er så viktig for henne kan det se ut til at eventuelle konserter i Norge rett og slett må forby fotografering siden den delen av kontrakten altså er ulovlig. Eventuelt må artist og management fire på krava for å få kontrakten lovlig i Norge. Og det vil fortsatt ikke være en eneste større norsk avis som dekker konserten dersom de ikke får fotografere uten å gå med på uakseptable inngrep fra artist og managements side.

 

Det er kun en part som taper på disse kontraktene. Og det er artisten som mister PR.

 

Og fansen, selvfølgelig. Men dem er det jo ingen som bryr seg om i dag. Morsomt å se kontrasten til Roger Waters. Roger Waters forstår seg på fansen. Lady Gaga har tydeligvis stjernenykker og et litt for omfattende kontrollbehov. Hennes tap. Hans gevinst.

 

:)

  • Liker 6
Lenke til kommentar
Der skal det nevnes at Roger Waters fortalte det var helt ok å ta bilder av The Wall, men ba folk om å skru av blitsen - det ødela for sceneshowet, som hadde tung bruk av prosjektorer.

Roger Waters er i slutten av sin karriere og Lady Gaga er i starten. Har ingen problemer med å forstå at Roger Waters er vesentlig mer avslappet på dette.

Slutten av sin karriere? Vi snakker om The wall fra 1979. Karrieren hans har altså vart i over 30 år etter at han tillot fotografering under The wall.

 

 

Veldig bra skrevet Simon! :thumbup:

 

Hennes tap. Hans gevinst.

Dette synes jeg personlig er en gevinst for verden og musikkultur generelt.

Lenke til kommentar

Roger Waters er i slutten av sin karriere og Lady Gaga er i starten. Har ingen problemer med å forstå at Roger Waters er vesentlig mer avslappet på dette.

Slutten av sin karriere? Vi snakker om The wall fra 1979. Karrieren hans har altså vart i over 30 år etter at han tillot fotografering under The wall.

Hvor ble det av logikken her? Det er snakk om at tidene endrer seg, bransjen endrer seg og de som har holdt på i lang tid er ikke like mye preget av dette. Endret av Theo343
Lenke til kommentar
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...