En rentefri økonomi/pengeforsyning

[Tå.]

Nei. Jeg mener at når kontroll av pengemengden skifter hender fra bankene til staten så vil man ikke ha samme grunnlag for drive med overdrevet forbruk av verdier man ikke har.

[blabilobi]

Er ikke penger laget av gjeld? Jo mer gjeld det er jo mer penger har vi? Betaler alle i verden tilbake gjelden sin så vil vi ikke ha no mer penger i sirkulasjon?

 

Hadde det vært opp til meg så ville jeg heller ha hatt en ressursbasert økonomi.

[frankhaugen]

WOW for en debatt!!

 

Rentefritt skjer ikke, renter er ikke annet enn et gebyr tillagt lån eller et tillegg til spaarte penger da pengene man sparer stilles til bankens disposisjon.

 

Men jeg får intrykket av at det trådstarter ønsker er et kredittfritt samfunn, hvertfall var ideen om å trykke penger til folk ettersom behoved er der høres skummult kommenistisk ut (og det har vi sett ikke er en god ide).

 

Systemet vi har idag går på å bytte inn tid (altså arbeid) inn mot penger som vi bruker til å kjøpe ting med slik at de som jobber der kan få penger for tiden sin.

 

Å kutte ut de institusjonene vi har idag vil ikke forbedre samfunnet, faktisk så har vi her i Norge en temmelig stabil økonomi, i motsetning til USA for eksempel som går fra lykkerus til depresjon over natta og kaster penger på problemet for å fikse det, istede for å la pengelense bedrifte gå dunken.

 

men å fjerne et økonomisystem som har eksistert i århundrer, og som har bringt store deler av jordas befolkning til fantastiske høyder.

 

Og jeg reagerte litt på hvorfor TS hevder at verden ærklærte krig mot nazi-tyskland pga økonomisystemet deres, (en økonomi som var bygget på fantastiske summer gjeld til resten av verden).

 

Jeg tror TS tilhører en meget uvanlig tankegang innen økonomi!

 

-frank

[blackbrrd]

Man kan ikke skaffe seg bolig uten kapital eller uten arbeid.

 

Hva snakker du om? At man ikke kan kjøpe en bolig når man bor i en pappkasse under en bro og ikke har en jobb sier seg selv.

 

Man trenger ikke å bygge opp kapital på forhånd så lenge noen tilbyr nevnte alternativ. Javel, det er kanskje dyrt. Folk flest ønsker ikke å leie bolig frem til de er 40-50år, ergo vil det eksistere et marked for de som ønsker å "kjøpe" bolig i ung alder. Perfekt løsning? Jeg har ingen anelse.

 

Men nå er det jo strengt tatt ikke rentefrie lån i det private marked som er problemstillingen her. Var det ikke snakk om sentralbankenes rolle? Uansett, at dagens system ikke fungerer i vesten har vi jo nok av eksempler på. Irland, Hellas, USA, Spania, Portugal. Hadde man hatt samme problem i disse landene om EU trykte sine egne penger og ikke "lånte" dem?

Når det kommer til Irland, Hellas, Spania og Portugal, så er problemet at de på dette tidspunktet vanligvis skulle ha devaluert og latt inflasjonen spise opp gjelden (trykket penger). Det er ikke mulig så lenge de er med i EU og land som Tyskland IKKE er interessert i dette.

 

For USA sin del, så kan de strengt tatt bare trykke penger, så er den gjelden borte. Det er mao ikke egentlig et problem der.

[Husam]

Nei. Jeg mener at når kontroll av pengemengden skifter hender fra bankene til staten så vil man ikke ha samme grunnlag for drive med overdrevet forbruk av verdier man ikke har.

 

Hvorfor ikke?

[del_diablo]

Så la oss si vi skal printer 10 millioner kroner, for å så hive dem i sirkulasjon.

Hvordan vil vi gjøre dette i dag?

 

En enkel forklaring på mekanismene er at Sentralbanken kjøper opp statsobligasjoner fra det private markedet, eller fra staten, for disse 10 millionene.

Da er de i sirkulasjon. For at markedet i Norge skal ønske å sitte på 10 millioner flere kroner framfor tilsvarende verdi på obligasjoner, må renta på obligasjoner naturlig nok senkes.

Sentralbanken følger dermed opp en økning i pengemengde med en senking av styringsrenta, fordi eneste måten å få pengemarkedet i likevekt på når man "trykker penger" er å gjøre obligasjonene mindre attraktive. Dersom renta hadde forblitt den samme, vil aktørene i økonomien ønske å kjøpe opp disse statsobligasjonene igjen.

 

Ok, så la oss gå igjennom, bare så vi er sikker på at vi er på samme side her:

 

1. Statsobligasjoner(eller obligasjoner) fungerer ved at noen kjøper dem opp(f.eks 800 valuta), og så betales disse 800+renter til den som har kjøpt dem, over tid. En måte å gjøre lån på.

 

2. Så Sentralbanken kjøper opp ting for 10 millioner, de skifter disse pengene hender, og dermed er de i sirkulasjon.

 

3. Så setter sentralbanken ned renten, for å diskreditere verdien det de nettop har kjøpt opp(?), som vil si å øke prisen på det de kjøpte opp.

Underspørsmål:

-Hvorfor vil de private aktørene kjøpe opp/bytte obligasjoner, og hvorfor vil dette påvirke økonomien?

-Gjøres dette for å unngå inflasjon på valutaens verdi, eller pga en annen årsak?

 

Så er det store spørsmålet:

La oss si vi gjør det du skrev overfor, og vi trykker f.eks 10x10^9 valuta.

La oss si det allerede er 10x10^11 valuta i sirkulasjon.

Vis det være 10.01x10^11 valuta i sirkulasjon verdt totalt 10.01x10^11 verdi, eller vil den totale verdien forbli liggende på 10x10^11?

[Tå.]

Hvorfor ikke?

 

Fordi det er staten og ikke bankene som kontrollerer pengemengden og man antar at staten er en rasjonell aktør som ikke ønsker å ødelegge for seg selv.

[Husam]

Hvorfor ikke?

 

Fordi det er staten og ikke bankene som kontrollerer pengemengden og man antar at staten er en rasjonell aktør som ikke ønsker å ødelegge for seg selv.

 

Men det er jo ikke private banker som styrer pengemengden i dag. Det er sentralbanken.

 

 

del_diablo:

 

Underspørsmålene:

 

- Private aktører ønsker å sitte på obligasjoner på grunn av at de er fornøyd med sammensetningen av avkastning og risiko. Det enkleste er å tenke på markedet som en enhet. La oss si at folk kun har valget mellom å holde kontanter og statsobligasjoner. Dersom styringsrenta er lav, er renta på obligasjoner lave. Når renta stiger, ønsker folk å bytte noen av pengene sine mot statsobligasjoner. Når renta synker, ønsker folk å bytte bort noen av sine statsobligasjoner mot penger.

- Hvorfor det gjøres avhenger av hvorfor man ønsker å senke renta. Som regel er det pga inflasjonsstyringen her i landet, men det kan også ha med arbeidsledighet og valutakurs å gjøre f.eks.

 

Jeg er ikke helt sikker på hva du mener med "verdien på valuta" i siste spørsmål. Verdien på pengene avhenger jo av prisnivået, inflasjonen. Dersom man øker pengemengden vil den totale verdien NOK som sirkulerer i økonomien normalt bli høyere, fordi vi har en stabil økonomi med lav inflasjon.

[del_diablo]

del_diablo:

 

Underspørsmålene:

 

- Private aktører ønsker å sitte på obligasjoner på grunn av at de er fornøyd med sammensetningen av avkastning og risiko. Det enkleste er å tenke på markedet som en enhet. La oss si at folk kun har valget mellom å holde kontanter og statsobligasjoner. Dersom styringsrenta er lav, er renta på obligasjoner lave. Når renta stiger, ønsker folk å bytte noen av pengene sine mot statsobligasjoner. Når renta synker, ønsker folk å bytte bort noen av sine statsobligasjoner mot penger.

 

Hvorfor er det da et problem at folk kan bytte på obligasjonene? Sluttresultatet er det samme, bortsett fra at pengepotten blir fordelt.

Og hva skjer vis vi printer mer penger, for å så øke renten? Hva skjer med pengene i den nye sirkulasjonen?

 

Jeg er ikke helt sikker på hva du mener med "verdien på valuta" i siste spørsmål. Verdien på pengene avhenger jo av prisnivået, inflasjonen. Dersom man øker pengemengden vil den totale verdien NOK som sirkulerer i økonomien normalt bli høyere, fordi vi har en stabil økonomi med lav inflasjon.

 

Da gjør vi om spørsmålet: Vil det ligge nærmere verdien med penger som faktisk blir i omsetning, eller vil den ligge nærmere verdien penger som har vært i omsetning?

Og "det er relativt til noe" er ikke et svar, fordi vi prater om noe konkret(f.eks den norske stat lager mer penger).

[Husam]

Hvorfor er det da et problem at folk kan bytte på obligasjonene? Sluttresultatet er det samme, bortsett fra at pengepotten blir fordelt.

 

Det er vel ikke noe problem?

 

Og hva skjer vis vi printer mer penger, for å så øke renten? Hva skjer med pengene i den nye sirkulasjonen?

 

Det går ikke an å øke renta og å øke pengemengden samtidig. Øking av pengemengden forutsetter at folk er mer villige til å holde på penger enn de var før, og da må renta settes ned. Det som vil skje i ditt scenario er jo at etterspørselen etter obligasjoner vil være mye høyere enn tilbudet, og tilbyderne kan øke prisen på obligasjonene kraftig. Og økt pris på verdipapirer betyr akkurat det samme som lavere rente. Så renta bestemmes av pengemengden, man kan ikke endre disse uavhengig av hverandre i en markedsøkonomi.

 

Da gjør vi om spørsmålet: Vil det ligge nærmere verdien med penger som faktisk blir i omsetning, eller vil den ligge nærmere verdien penger som har vært i omsetning?

Og "det er relativt til noe" er ikke et svar, fordi vi prater om noe konkret(f.eks den norske stat lager mer penger).

 

Verdien av penger bestemmes jo av hvor mye man kan få kjøpt for pengene, altså prisnivået. Om man øker pengemengden (senker renta) så har det en effekt i form av høyere prisnivå. Men dette tar jo lang tid i en stabil økonomi som i Norge, så i realiteten kan du si at man øker verdien av pengene med akkurat så mye som man sprøyter inn i markedet. Men summen av verdiene i økonomien seg selv øker jo ikke. Aktørene har bare gått fra å sitte på fordringer (obligasjoner) til mer likvide verdipapirer (penger).

[Tå.]

Men det er jo ikke private banker som styrer pengemengden i dag. Det er sentralbanken.

 

Hvilket land befinner du deg i? Vanligvis er det slik at det er sentralbanken OG de private bankene som styrer pengemengden. Eller sier du at private banker ikke har mulighet til å øke pengemengden?

[del_diablo]

Hvorfor er det da et problem at folk kan bytte på obligasjonene? Sluttresultatet er det samme, bortsett fra at pengepotten blir fordelt.

 

Det er vel ikke noe problem?

 

Du får det til å høres ut som et problem?

 

Og hva skjer vis vi printer mer penger, for å så øke renten? Hva skjer med pengene i den nye sirkulasjonen?

 

Det går ikke an å øke renta og å øke pengemengden samtidig. Øking av pengemengden forutsetter at folk er mer villige til å holde på penger enn de var før, og da må renta settes ned. Det som vil skje i ditt scenario er jo at etterspørselen etter obligasjoner vil være mye høyere enn tilbudet, og tilbyderne kan øke prisen på obligasjonene kraftig. Og økt pris på verdipapirer betyr akkurat det samme som lavere rente. Så renta bestemmes av pengemengden, man kan ikke endre disse uavhengig av hverandre i en markedsøkonomi.

 

1. Hvem tilbyr obligasjoner, og hvem skal kjøpe dem, og hva skal de kjøpe dem med?

 

2. Hva bestemmer da renten? Og hvorfor kan vi kunstig bestemme om den kan gå opp eller ned?

 

3. Hvorfor skal folk bry seg? Eller handler det om at de store aktørene bare bytter mynt?

 

Da gjør vi om spørsmålet: Vil det ligge nærmere verdien med penger som faktisk blir i omsetning, eller vil den ligge nærmere verdien penger som har vært i omsetning?

Og "det er relativt til noe" er ikke et svar, fordi vi prater om noe konkret(f.eks den norske stat lager mer penger).

 

Verdien av penger bestemmes jo av hvor mye man kan få kjøpt for pengene, altså prisnivået. Om man øker pengemengden (senker renta) så har det en effekt i form av høyere prisnivå. Men dette tar jo lang tid i en stabil økonomi som i Norge, så i realiteten kan du si at man øker verdien av pengene med akkurat så mye som man sprøyter inn i markedet. Men summen av verdiene i økonomien seg selv øker jo ikke. Aktørene har bare gått fra å sitte på fordringer (obligasjoner) til mer likvide verdipapirer (penger).

 

Så pengerprinting == auto inflasjon?

Eller sier du noe annet?

La oss si jeg kan kjøpe 10 ting for 1000 penger. Vis jeg da setter 100 nye penger ut i omløp, så jeg har fått 1100, kan jeg kjøpe 10 eller 11 ting?

Vis jeg bare kan kjøpe 10 ting, koster det 1100 eller litt over 1000?

Jeg kan se fordelen med å lage inflasjon, så valutaen ikke blir deflatert pga økning i verdien til valutaen, som f.eks Kina prøver på, men siden det er meget med penger i sirkulasjon, hvorfor skal vi printe mer? Hvorfor ikke f.eks legge ned lovforbud mot dette?

[Dux ducis]

For det første: vi vet virkelig ikke hva vi snakker om her (generelt sett). Jeg ble i hvert fall interessert, og må lese meg opp på hvordan penger "lages". Et viktig poeng er vel at det eksisterer et marked for valutaer, med tilbud og etterspørsel, og dersom man bare trykker opp penger vil hver enkelt valuta miste verdi som svar på ny-trykkingen.

[Husam]

Men det er jo ikke private banker som styrer pengemengden i dag. Det er sentralbanken.

 

Hvilket land befinner du deg i? Vanligvis er det slik at det er sentralbanken OG de private bankene som styrer pengemengden. Eller sier du at private banker ikke har mulighet til å øke pengemengden?

 

Hvordan nøyaktig mener du de private bankene øker pengemengden? Ved at de gir ut lån? Bankene får jo ikke sprøyte ut penger i økonomien som de ikke eier. Ihvertfall ikke i noe større grad enn andre private aktører. Private banker er etterspørrere etter penger på samme måte som andre bedrifter, der sentralbanken er eneste tilbyder.

 

Du får det til å høres ut som et problem?

 

Nei, jeg synes den regulerte markedsøkonomien her i Norge fungerer rimelig bra, jeg.

 

1. Hvem tilbyr obligasjoner, og hvem skal kjøpe dem, og hva skal de kjøpe dem med?

 

2. Hva bestemmer da renten? Og hvorfor kan vi kunstig bestemme om den kan gå opp eller ned?

 

3. Hvorfor skal folk bry seg? Eller handler det om at de store aktørene bare bytter mynt?

 

1. Alle som sitter med obligasjoner kan tilby dem, og alle med nok penger kan kjøpe dem. Det er som med andre verdipapir.

 

2. Vi kan som jeg har beskrevet bestemme renten ved å påvirke pengemengden. Høyere pengemengde = lavere rente. Rentene følger hverandre naturlig nok som en direkte effekt av konkurranse og tilbud/etterspørsel, for de ulike rentene er i bunn og grunn bare prisen på ulike måter å tilby og motta lån på. Den eneste renta sentralbanken kan sette direkte er renta de private bankene får på konto i sentrabanken.

 

3. Bry seg om hva da? Renta?

 

Så pengerprinting == auto inflasjon?

Eller sier du noe annet?

 

Trykking av penger fører til høyere inflasjon, ja. Ikke automatisk, men gjennom økte insentiver til investeringer fra bedriftene, lavere arbeidsledighet og dermed lønns- og prispress i arbeidsmarkedet. Dette tar lang tid, priser på konsumvarer og lønninger forandrer seg jo veldig sjelden i forhold til priser på verdipapirer. I Norge justerer vi pengemengden for å forsikre oss om at inflasjonen skal holde seg lav og stabil.

[del_diablo]

Du får det til å høres ut som et problem?

 

Nei, jeg synes den regulerte markedsøkonomien her i Norge fungerer rimelig bra, jeg.

Jeg sa:

Hvorfor er det da et problem at folk kan bytte på obligasjonene? Sluttresultatet er det samme, bortsett fra at pengepotten blir fordelt.

Så... kan du nå forklare meg hvorfor du ikke kan sette opp renten og printe mer penger samtidlig?

Du sa at man ikke kunne gjøre det pga et problem, eller at å la renten sitte på samme nivå ville gjøre at disse obligasjonene ville ble hivd rundt.

Hvorfor er det et problem? Eller er det et problem med at språket impliserer noe du ikke sa?

 

 

1. Hvem tilbyr obligasjoner, og hvem skal kjøpe dem, og hva skal de kjøpe dem med?

 

1. Alle som sitter med obligasjoner kan tilby dem, og alle med nok penger kan kjøpe dem. Det er som med andre verdipapir.

 

Kan du beskrive det fra et nedover og opp perspektiv i stede for et oppover og ned perspektiv?

Altså menneske til menneske nivå i stede for "general økonomisk teori"?

 

2. Vi kan som jeg har beskrevet bestemme renten ved å påvirke pengemengden. Høyere pengemengde = lavere rente. Rentene følger hverandre naturlig nok som en direkte effekt av konkurranse og tilbud/etterspørsel, for de ulike rentene er i bunn og grunn bare prisen på ulike måter å tilby og motta lån på. Den eneste renta sentralbanken kan sette direkte er renta de private bankene får på konto i sentrabanken.

 

Hva er den norske situasjonen da?(bare for å få litt perspektiv)

F.eks, hvorfor har bankene i Norge omtrent samme rente vis de ikke er tvunget til dette?

 

3. Hvorfor skal folk bry seg? Eller handler det om at de store aktørene bare bytter mynt?

3. Bry seg om hva da? Renta?

 

Hvorfor skal noen bry seg om verdipapirene, investere i dem, eller bry seg om hva sentralbanken sier er rente?

 

Så pengerprinting == auto inflasjon?

Eller sier du noe annet?

 

Trykking av penger fører til høyere inflasjon, ja. Dette tar lang tid, priser på konsumvarer og lønninger forandrer seg jo veldig sjelden i forhold til priser på verdipapirer. I Norge justerer vi pengemengden for å forsikre oss om at inflasjonen skal holde seg lav og stabil.

 

Svar ja eller nei.

Vis verdier per krone synker fordi vi printer mer, så er det inflasjon.

La oss si at på toppen av dette så går verdien per krone går opp fordi den er ansett å være verdt mer, så er det fortsatt inflasjon.

 

Ikke automatisk, men gjennom økte insentiver til investeringer fra bedriftene, lavere arbeidsledighet og dermed lønns- og prispress i arbeidsmarkedet.

 

Hvorfor skal de gjøre noe som helst?

Vis verdien av den norske kroner ikke endrer seg, hvorfor skal de investere mer?

[Husam]

Så... kan du nå forklare meg hvorfor du ikke kan sette opp renten og printe mer penger samtidlig?

Du sa at man ikke kunne gjøre det pga et problem, eller at å la renten sitte på samme nivå ville gjøre at disse obligasjonene ville ble hivd rundt.

Hvorfor er det et problem? Eller er det et problem med at språket impliserer noe du ikke sa?

 

Dette har jeg jo allerede forklart. Å sette ned renta og å øke pengemengden er i praksis det samme. Når SB øker pengemengden ved å kjøpe opp obligasjoner, blir renta i markedet lavere. At det er et problem er dine ord.

 

Kan du beskrive det fra et nedover og opp perspektiv i stede for et oppover og ned perspektiv?

Altså menneske til menneske nivå i stede for "general økonomisk teori"?

 

"Oppover og ned?" Jeg vet ikke hvor mye du kan, og jeg er ikke læreren din. Det er nok grenser for hvor mye tid jeg gidder å bruke på å forklare deg økonomisk teori. Beklager. Men jeg vet om en rekke bøker som er både innholdsmessig og pedagogisk gode som forklarer dette, om du vil ha anbefalinger.

 

Svar ja eller nei.

 

Nei.

 

De andre spørsmålene dine krever lengre svar, og jeg tror ikke jeg gidder å svare på mer dersom målet var at du skulle få svar på enkle spørsmål om samfunnsøkonomi, og ikke at det skulle bli en diskusjon av det. Hvis du er veldig interessert, les deg opp på enkle teorier som IS/LM og IS/PC/MR, så får du et godt bilde av hvordan den norske sentralbanken opererer, og hvorfor.

[del_diablo]

Så... kan du nå forklare meg hvorfor du ikke kan sette opp renten og printe mer penger samtidlig?

Du sa at man ikke kunne gjøre det pga et problem, eller at å la renten sitte på samme nivå ville gjøre at disse obligasjonene ville ble hivd rundt.

Hvorfor er det et problem? Eller er det et problem med at språket impliserer noe du ikke sa?

 

Dette har jeg jo allerede forklart. Å sette ned renta og å øke pengemengden er i praksis det samme. Når SB øker pengemengden ved å kjøpe opp obligasjoner, blir renta i markedet lavere. At det er et problem er dine ord.

 

1. Hvorfor blir renten lavere

2.

 

Kan du beskrive det fra et nedover og opp perspektiv i stede for et oppover og ned perspektiv?

Altså menneske til menneske nivå i stede for "general økonomisk teori"?

 

"Oppover og ned?" Jeg vet ikke hvor mye du kan, og jeg er ikke læreren din. Det er nok grenser for hvor mye tid jeg gidder å bruke på å forklare deg økonomisk teori. Beklager. Men jeg vet om en rekke bøker som er både innholdsmessig og pedagogisk gode som forklarer dette, om du vil ha anbefalinger.

 

Hva anbefaler du da?

Jeg hvet ikke hva jeg kan, fordi økonomi er som sagt et "fagområde", noe som vil si at du må kunne spesielle fagutrykk for å vite noe som helst.

På en annen side så forstår jeg hvordan et marked fungerer, men hvordan systemene er satt opp er noe helt annet.

Kan det forenkles ned til "vi gjør sånn fordi vi gjør sånn", samt "vi lærte dette på en skole", og derfor vet vi vanelige dødelige ingenting om dette?

 

De andre spørsmålene dine krever lengre svar, og jeg tror ikke jeg gidder å svare på mer dersom målet var at du skulle få svar på enkle spørsmål om samfunnsøkonomi, og ikke at det skulle bli en diskusjon av det. Hvis du er veldig interessert, les deg opp på enkle teorier som IS/LM og IS/PC/MR, så får du et godt bilde av hvordan den norske sentralbanken opererer, og hvorfor.

 

Da antar jeg at du er uvitende eller elitistisk, og avfeier alt du har sagt.[/mild sarkasme]

IS/LM er en kurve, så den er ingenting verdt. Litt som tilbud og etterspørs kurvene? Eller andre sosialvitenskapelig kvasitull?

IS/PC/MR er vel også kurver, men jeg må vel finne noen bøker for å finne ut noe som helst om dem?

[Husam]

Hva anbefaler du da?

 

To (etter min mening) gode forslag: Denne boka ( http://www.amazon.com/Macroeconomics-5th-Olivier-Blanchard/dp/0132078295 ) forklarer på en meget enkel og god måte hvordan pengepolitikken fungerer. Denne boka ( http://www.amazon.co.uk/Macroeconomics-Imperfections-Institutions-Wendy-Carlin/dp/0198776225 ) forklarer absolutt alt du har spurt om, men den er mer tunglest og tilpasset litt mer viderekomne.

 

På en annen side så forstår jeg hvordan et marked fungerer, men hvordan systemene er satt opp er noe helt annet.

Kan det forenkles ned til "vi gjør sånn fordi vi gjør sånn", samt "vi lærte dette på en skole", og derfor vet vi vanelige dødelige ingenting om dette?

 

Det kan ikke forenkles ned til "vi gjør sånn fordi vi gjør sånn," nei. Alt som gjøres har jo konsekvenser, og alle har bestemte mål med det de gjør. Sentralbankens mål er å holde inflasjonen på 2,5 %, og å passe på at verken valutakursen eller arbeidsledigheten blir for høy eller for lav, i tillegg til at renta skal være så stabil som mulig. Og som sagt, hvis du vil vite hvorfor og hvordan, så er den eneste måten å finne ut det på ved å lese deg litt opp på makroøkonomi. Norges Banks pengepolitiske rapport kan være nyttig i så henseende, den er relativt lettlest og informativ, og kan lastes ned her: http://www.norges-bank.no/no/om/publisert/publikasjoner/pengepolitisk-rapport/

 

Da antar jeg at du er uvitende eller elitistisk, og avfeier alt du har sagt.[/mild sarkasme]

IS/LM er en kurve, så den er ingenting verdt. Litt som tilbud og etterspørs kurvene? Eller andre sosialvitenskapelig kvasitull?

IS/PC/MR er vel også kurver, men jeg må vel finne noen bøker for å finne ut noe som helst om dem?

 

IS/LM og IS/PC/MR er modeller som kan illustreres som kurver, som så godt som alle økonomiske modeller. Det gjør dem ikke verdiløse. Den ene kurven i IS/PC/MR-modellen forklarer faktisk ganske nøyaktig hvordan den norske sentralbanken bestemmer renta den dag i dag. IS/PC/MR er forklart f.eks i den andre boka jeg linket til over.

 

Jeg har ikke forsøkt å være arrogant eller nedlatende, jeg antok bare i utgangspunktet at du hadde en viss peiling på mekanismene i og med at du ville diskutere det. Hadde jeg visst at du bare var på jakt etter informasjon om hvordan pengepolitikk fungerer, så hadde jeg sannsynligvist henvist deg til kilder med en gang.

[Tå.]

Men det er jo ikke private banker som styrer pengemengden i dag. Det er sentralbanken.

 

Så du sier at de private bankene ikke har mulighet til å lage penger?

Endret 14. juni 2011 av Tå.

[blackbrrd]

Men det er jo ikke private banker som styrer pengemengden i dag. Det er sentralbanken.

 

Så du sier at de private bankene ikke har mulighet til å lage penger?

Private banker kan øke mengden kreditt/debit, men økningen vil være like stor i kreditt/debit.