Den store Nintendokaféen

[Bytex]

Jau, men jeg merker at jeg har LANGT ifra så mye tålmodighet eller attention span som jeg hadde når jeg var 10 år og kunne sitte 2 timer og spille River Raid på C64. Som er en supersimpel vertical scroll shooter.

 

Spiller jeg det pånytt nå gjennom emulering blir jeg fed up innen 5 minutter. Samme skjer med Sonic. De gamle går liksom for fort, bare raser avgårde og ser ikke hva som skjer omtrent. Helt til det kommer en bossfight som gruser meg.

[vikingkylling]

Kos deg med Mario på aldershjemmet, Bytex.

[Morfeo]

 

Har du prøvd Generations? (mener ikke bare demoen, selv om den var glimrende.) Det er to Sonic'er denne gangen. Gamle Sonic er 100% i 2D. Nye Sonic derimot er i en god blanding av 2D og 3D, så alt i alt er det ikke så mye 3D ute og går lengre. I tillegg er det selvsagt bra fokus på fart, men det er mye utforsking også. Green Hill Zone er stort sett full fart hele veien, og selv om de neste også er raske dør man fort om man ikke tar seg tid til å utforske litt på forhånd. Det er nok ikke bare å holde til høyre og håpe på det beste. (tro meg, har prøvd.) Og btw det er en hel rekke Challenges å ta også, og mange av disse krever at man tar seg tid til å se seg rundt. De fleste er riktignok valgfrie, men moro er de.

 

Har ikke prøvd det nei, men jeg kommer definitivt til å prøve det etterhvert! Både det du skriver her, og det jeg har lest ellers på nettet gjør at jeg er nok interessert i det til å skaffe det, ihvertfall når det kommer på tilbud.

 

Jau, men jeg merker at jeg har LANGT ifra så mye tålmodighet eller attention span som jeg hadde når jeg var 10 år og kunne sitte 2 timer og spille River Raid på C64. Som er en supersimpel vertical scroll shooter.

 

Spiller jeg det pånytt nå gjennom emulering blir jeg fed up innen 5 minutter. Samme skjer med Sonic. De gamle går liksom for fort, bare raser avgårde og ser ikke hva som skjer omtrent. Helt til det kommer en bossfight som gruser meg.

 

Ja, slik er det vel delvis for oss alle. Dog, du driver jo og spiller spill som Rondo of Blood, så fult så gale kan det ikke være? Det spillet er jo mye mer tålmodighetsprøvende enn noe gammelt Sonic-spill, ihvertfall så vidt jeg kan bedømme

 

Forøvrig er ikke jeg enig i at de gamle spillene går så fort, som jeg vel også skrev i min post om emnet. Jeg spiller de spillene rolig og metodisk, så kjører jeg på innimellom når spillet viser deg at her er det designet for det. Til forskjell fra de nye spillene som virker å være mye mer designet rundt fart (nesten) hele tiden.

[Bytex]

Hehe, mamma måtte henge opp et digert bilde på veggen på rommet mitt når jeg flytta ut derfra, fordi jeg kunne sitte i drittsinne og slå joysticka i veggen og lage merker i tapeten.

[Morfeo]

Ikke feil Bytex

 

Et av de siste bra spillene til DS er på salg hos play.com akkurat nå for 15 pund nå. Dette er et spill som vistnok minner veldig om Metroid, så jeg skaffet meg et eksemplar siden vi aldri fikk et klassisk Metroid-spill til DS-en. Blir spennende å se om det er såpass bra som anmeldelsene hevder!

 

Edit: Glemte å skrive hvilket spill det dreier seg om, det er altså Aliens: Infestation fra Way Forward (kjent for Contra 4, Shantae med mer).

Endret 1. november 2011 av taterfyrings

[Bytex]

Jah, foreldrene til alle de andre ungene syns jeg var en så rolig og koselig gutt, og ville jeg skulle være med deres unger fordi det "roet dem ned" og sånt.

 

Men de visste ikke at jeg satt og brølte og skreik til TV-skjermen hjemme på rommet og lagde svarte merker i tapeten mens jeg spilte R-Type.

Dette skjedde selvsagt bare når jeg var alene, ikke når jeg hadde besøk.

Endret 1. november 2011 av Bytex

[Morfeo]

Jeg må innrømme at jeg har en hang til å banne litt selv når jeg spiller, og jeg tror jeg har sjokkert familien til min samboer noen ganger når det har dukket opp feks et blått skall i Mario Kart eller lignende, og jeg ikke har klart å tenke før fy-ordene er ute

[Bytex]

Har sluttet med ropinga heldigvis. Lillebror spilte gjennom Castlevania 3 med meg i sommer (vi byttet hver gang vi døde), og syns det var rart at jeg aldri ble sinna når vi døde om og om igjen på samme bossen eller like før.

[Morfeo]

Ny Skyward Sword-anmeldelse er online, fra det britiske magasinet GamesTM. Karakteren er 9/10, men viktigere er kanskje det som står skrevet mot slutten:

 

It’s the game the Wii was born to run, and a Zelda game that showcases the kind of talent and ingenuity many seem recently to have entirely forgotten that Nintendo is really all about. Spellbinding, dramatic and absolutely epic in both the world it paints and the story it tells, Zelda: Skyward Sword is a hugely important event for the Wii, for Nintendo, and for anyone with even a passing love for the venerable series it celebrates. But overall, it’s an utterly essential videogame; a flash of fantastical brilliance in an increasingly commercial field of production line entertainment. Buffed and polished to a perfect point, Zelda: Skyward Sword is one in the eye for the naysayers, and a spectacular return to form for its developer; a solemn reminder that, when it comes to crafting worlds, nobody does it quite like Nintendo.

Endret 1. november 2011 av taterfyrings

[Morfeo]

Nintendo holder vistnok en pressekonferanse 17. November på en bilmesse i Los Angeles. Dette virker ekstremt rart - er det reklame for Mario Kart 7, eller snakker vi en GT/Forza-killer fra Nintendo?

[Bytex]

Flere magasiner som har fått Skyward Sword i posten de siste dagene. IGN posta twitpic av sin kopi, som visstnok hadde knust cover.

[vikingkylling]

Har ikke prøvd det nei, men jeg kommer definitivt til å prøve det etterhvert! Både det du skriver her, og det jeg har lest ellers på nettet gjør at jeg er nok interessert i det til å skaffe det, ihvertfall når det kommer på tilbud.

 

Har kommet halvveis i historien, og så langt er det en god blanding av ren fart og vanlig utforsking. De aller fleste brettene (både 2D og 3D) har flere veier vi kan gå, og for de som liker å utforske hver minste krok av brettene har vi en rekke røde mynter å samle. Disse åpner opp diverse musikk, bilder og så videre. Det er kanskje mest for fansen, men det er moro å lete etter dem likevel.

 

Må si jeg har fått sansen for dette. Spesielt to brett viser hvor detaljert og variert det egentlig er:

 

 

I det ene løper vi langs gater og en vei, og gjennom hele brettet dukker en svært trailer opp (og da mener jeg svær) og prøver å kjøre oss ned. Det kunne fort blitt irriterende å ha den hengende etter oss hele tiden, men den dukker opp og forsvinner igjen hele tiden. For eksempel fulgte den meg (som 2D Sonic) en stund, før den forsvant igjen da jeg tok en sving. Men en liten stund senere kom den tilbake i bakgrunnen og kjørte mot skjermen. Den kræsjet rett gjennom alle plattformene og forandret en del av brettet. Dette skjedde gjentatte ganger gjennom hele brettet. Interessant nok kom den nedover en bakke i bakgrunnen et sted. Når vi er 3D Sonic løper vi ned den samme bakken med bilen etter oss.

 

Et annet sted er vi i et feriested nært havet. Jeg hoppet, bommet, holdt på ramle til den sikre død... da en jækla spekkhogger helt plutselig hoppet opp og dyttet meg i sikkerhet, som om jeg var en badeball eller noe? WTF? Som 3D Sonic så jeg to andre spekkhoggere hoppe over banen rett foran meg et sted. Det hadde ingenting med gameplay å gjøre, men så svært vakkert ut, og er bare to eksempler på vakre detaljer i Sonic Generations.

 

Og for den saks skyld: Et sted i samme bane kan vi stå på rails. Vi har tre stk å velge mellom, og en av sender oss til en liten racerbil vi får kjøre. Ganske meningsløst siden Sonic løper raskere enn bilen, men moro erdet.

 

 

 

Jau, men jeg merker at jeg har LANGT ifra så mye tålmodighet eller attention span som jeg hadde når jeg var 10 år og kunne sitte 2 timer og spille River Raid på C64. Som er en supersimpel vertical scroll shooter.

 

Spiller jeg det pånytt nå gjennom emulering blir jeg fed up innen 5 minutter. Samme skjer med Sonic. De gamle går liksom for fort, bare raser avgårde og ser ikke hva som skjer omtrent. Helt til det kommer en bossfight som gruser meg.

 

Ja, slik er det vel delvis for oss alle. Dog, du driver jo og spiller spill som Rondo of Blood, så fult så gale kan det ikke være? Det spillet er jo mye mer tålmodighetsprøvende enn noe gammelt Sonic-spill, ihvertfall så vidt jeg kan bedømme

 

Forøvrig er ikke jeg enig i at de gamle spillene går så fort, som jeg vel også skrev i min post om emnet. Jeg spiller de spillene rolig og metodisk, så kjører jeg på innimellom når spillet viser deg at her er det designet for det. Til forskjell fra de nye spillene som virker å være mye mer designet rundt fart (nesten) hele tiden.

 

Det er sjelden jeg faktisk gidder spille gjennom noe som helst (det forrige var Mass Effect...1), så jeg prøver å gå gjennom brettene, samle det jeg finner langs veien og prøve å runde spillet. Når det er gjort går jeg tilbake for å gjøre Challenges, hente collectibles og alt det der om jeg gidder. Er redd for at jeg gidder denne gangen.

[Crazy Joe Davola]

Nintendo holder vistnok en pressekonferanse 17. November på en bilmesse i Los Angeles. Dette virker ekstremt rart - er det reklame for Mario Kart 7, eller snakker vi en GT/Forza-killer fra Nintendo?

 

Tenkte et øyeblikk på et nytt F-Zero, men når det handler om bilmerker som Fiat og Ford så er det ikke det. Men det hadde vært kult om Nintendo fikk sin egen bilserie, slik Sony og MS har.

[Morfeo]

Jeg tipper nok det dreier seg om Mario Kart 7, og jeg håper egentlig ikke Nintendo bruker en masse ressurser på å lage en pregløs kopi av GT/Forza da vi vel allerede har nok slike spill, og etter min mening er de ikke så veldig interessante heller. Dog, det er nok godt mulig at det ville vært fornuftig fra et business-perspektiv. Uansett må Nintendo utvide sine fokusområder og skaffe seg flere serier som appellerer til et vestlig publikum, og da kan jo en slik serie være en (av flere) måter å starte.

[Morfeo]

Da er det kommet noen anmeldelser fra Nintendo Power. Super Mario 3D Land får 9.0/10, og følger dermed opp med bra anmeldelser etter 8 i Edgge og GamesTM og 38/40 i Famitsu. Interesssant nok så får Wii-versjonen av Rayman Origins enda bedre score med 9.5. Selv har jeg aldri likt Rayman-spillene selv om jeg liker karakteren og den visuelle presentasjonen, men blir spennende å se hvordan dette blir.

 

Andre ting verdt å nevne er Shinobi (7.5), Skylanders (7.0), Cave Story 3DS (8.0) og Back to the Future: The Game (6.5).

[vikingkylling]

Aaarrrrhh!!!! Sjelden jeg blir forbannet på spill (annet enn når jeg sitter grundig fast), men Solatorobo: Red the Hunter har klart å få meg til å klikke. Nesten. Ikke fordi det er vanskelig eller dårlig, tvert imot. De første tre, fire timene svært bra, og jeg våger å påstå det nærmer seg klassiker-status. Historien er bra, karakterene bra, gameplayet meget bra, grafikken meget bra og så videre. Det er noe av det beste jeg har spilt til DS på lenge, helt klart. Men så... Av en eller annen grunn kommer helt plutselig en rekke elendige designvalg på rekke og rad. Hver eneste av dem trekker spillet langt ned mot søla, og når alt kommer samtidig gadd jeg ikke prøve å gi spillet en sjanse etter to, tre forsøk. Som skrekk og advarsel kan jeg liste opp hele greia i en spoiler. Teknisk sett burde det være lett å komme forbi dette området, og om veien videre er like bra som veien dit er det nesten tilbake til "nesten klassiker"-status igjen. Nesten.

 

For å ta en veldig rask oppsummering av Solatorobo handler det om en rev og søstra hans som flyr rundt i et romskip (på en enkelt planet) fra øy til øy. Reven (Red) tar alt mulig av oppdrag folk gir ham, fra å banke fiender til å flytte kasser ti rett sted. Interessant nok sitter han for det meste i en robot (når han ikke er i romskipet/flyet/whatever), og kampene består stort sett i å gripe tak i fiender, snu dem opp ned og kaste dem rundt. Ja, det er tøffere enn det høres ut.

 

Nuvel. Hva er så galt med designvalget? Om de første timene er nesten klassiker-status, hvor dårlig kan denne biten egentlig være? Vel... Her er en rekke eksempler på hvordan man ikke lager spill.

 

 

De to første kapitlene samt introen er svært bra.... men så har vi kapittel 3. Red og søstra flyr til en øy for å snakke med en fyr, men flyet blir skutt ned av slemmingene. Slemmingene sender ut roboter for å stoppe oss, så vi må stoppe romskipene de kommer fra. For å gjøre dette har søstra hans satt på flymodus på roboten hans (nei, aner ikke hvordan og hvorfor hun ikke gjorde det tidligere). Så langt er det greit nok. Men...

 

1. For å fly må man holde nede B-knappen for å lette, dra spaken forover for å fly nedover og bakover for å fly oppover, akkurat som i vanlige fly. Problemet er at vi må styre kameraet ved å slippe B-knappen (og dermed ramle ned), holde nede R-knappen og bruke spaken. Tenk deg da å bytte mellom å fly og å se hvor du flyr, så har du et problem. Legg til svært begrenset drivstoff, så har du et stort problem. Legg til svært små øyer du kan lande på, så sliter man siden det er veldig vanskelig å se hvor de er, og enda verre å faktisk lande på dem. (det har hendt mer enn en gang at jeg trodde jeg var på kanten, men enten sto en meter utenfor eller innenfor, ganske tilfeldig.) Og joda, de små robotene kommer hele tiden. Det er ikke noe vits å ødelegge dem, fordi det bare kommer nye. Det er derfor man må ødelegge de store i første omgang.

 

2. Så har man da landet på rett øy, så hvordan tar man skipene? Jo, de skyter raketter på deg du har et halvt sekund på å gripe tak i, for å kaste dem tilbake. Men du husker de små robotene? De blokkerer utsikten til det store skipet, så om du er så heldig at du griper tak i en rakett har du sjelden sjanse å kaste den tilbake. Holde den og løpe? Glem det, du må kaste den med en gang. Bommer du eksplodrer den og skader deg - og stort sett kaster den deg utfor den knøttlille øyen. Du kan kaste den lille roboten først, men raketten dukker opp mens du holder på med den lille roboten. Ikke kan du overse roboten heller, fordi den angriper deg. Stort sett når raketten dukker opp, så du kan enten ungå begge to eller bli angrepet av begge to samtidig. Uansett er du ikke noe nærmere målet å ødelegge skipet. Og om du er så heldig at du faktisk klarer det har du to til å ta.

 

3. Og du får ikke noe helse i hele oppdraget. Inventory? Glem det. Helsen du har må vare hele veien. Du har ikke engang flere liv. Dør du er det game over...

 

4. ... og du ikke får lagret siden slutten av kapittel 2. "Men det er jo bare å restarte?" Um... nei. Alt du får er en "Try again..." og... blir dyttet helt tilbake til -før- hovedmenyen? Du må med andre ord klikke deg forbi de små introbildene for å komme til hovedmenyen, og så laste inn manuelt derfra? WTF? (edit: Og på toppet av det hele lagres det automatisk -hele tiden- ellers, så hvorfor ikke her?)

 

5. Og la oss si du gjør det. Da kommer du til slutten av kapittel 2, så du får bare en cutscene før du kommer til kapittel 3 og den kampen igjen? Vel... nei. Du får hoppe over to cutscenes, men du får også veldig mye dialog du -ikke- får hoppe over.

 

Hver enkelt av disse er en tabbe av dimensjoner, men alle på en gang? Og i et spill som før det har vært en nesten-klassiker? Hva i helvete tenkte de med? Det verste er at uten disse tingene hadde Solatorobo vært svært, svært bra. Men med dem gidder jeg ikke kaste bort mer tid. Om jeg så på ett eller annet vis skulle komme forbi dette området, hvordan vet jeg at det ikke blir gjentatt senere?

 

Endret 2. november 2011 av vikingkylling

[Bruker-104685]

Super Mario 3D Land blir så bra. Så også perlen Legend Of Zelda Skyward Sword! I desember så skal det svi asfalt i Mario Kart 7

Lykkerus, og Kirby kan kansje skaffes til jul!

Endret 2. november 2011 av iToMaN

[vikingkylling]

Har spilt en del Kirby Mass Attack i dag, og kort sagt kan det like gjerne hett Kirby Mass Fun.

[Bytex]

Er det kommet noen Kirby-spill de siste årene som er i nærheten av Kirby's Adventure til NES? Klart, mange bruker "absorb" muligheten,

men de små brettene i KA appellerer mye mere til meg enn Epic Yarn (som er ALT for enkelt) f.eks.

Minner meg mest om Super Mario bare at man kan absorbere fiendene og få egenskapene deres til fri bruk.

 

Og alle minigamene.

[Morfeo]

Er det kommet noen Kirby-spill de siste årene som er i nærheten av Kirby's Adventure til NES?

 

Jeg er ikke noen særlig fan av Kirby's Adventure til Nes, men Super Star Ultra til DS er vel litt i samme stilen, og så har vi jo Kirby's Adventure Wii som kommer ut i disse dager som burde minne en del om det.

 

En nyhet som riktignok er noen dager gammel. Det kanadiske studioet Silicon Knights som ledes av Dennis Dyack har måttet si halvparten av sine ansatte. Samtidig hevder de at:

 

"The company is currently refocusing and returning to its roots, working on one of its most requested titles for the next generation," the spokesperson said.

 

Hvis vi går gjennom de spillene de har laget, så er vel de eneste som er virkelig godt likt Legacy of Kain og Eternal Darkness. Eidos/Square Enix eier Legacy of Kain, og de siste spillene ble produsert av Tomb Raider-studio Crystal Dynamics, og med tanke på salg så er det vel ikke veldig trolig at SE har store planer om å vekke denne serien til live med det første. Vi har også gamle spill som Cyber og Fantasy Empire, og relativt ferske Too Human, men om vi skal ta dette sitatet bokstavelig (som vi sikkert ikke skal), så vil jeg si at det er mest nærliggende å tenke på Eternal Darkness. Dette var som kjent et ambisiøst og unikt survival-adventurespill til gamecube, og Nintendo eier fremdeles rettighetene. Kan det tenkes at Silicon Knights er et av studioene som skal hjelpe Nintendo å produsere spill til et vestlig publikum? Det ville i så fall ikke være så dumt med tanke på hvor orginalt Eternal Darkness var.