Gå til innhold
🎄🎅❄️God Jul og Godt Nyttår fra alle oss i Diskusjon.no ×

Den store Nintendokaféen


Anbefalte innlegg

Jeg spiller Loom og King's Quest V på PC, aldri problemer å finne spill å spille om man bare utvider horisonten sin litt :) Dog, årets Nintendo lineup har ikke vært spesielt imponerende så langt. Men det ordner seg nå til jul!

 

Problemet er at om du utvider horisonten så langt du klarer, leter etter en hemmelig dør og utvinder horisonten enda litt mer finner du nok meg. :p Jeg har veldig lyst til å glede meg til Skyward Sword, men etter atl for mange nesten identiske Zelda-spill så langt klarer jeg ikke helt å se hva som er så bra med SS. Mario Kart har jeg aldri likt, og selv om Super Mario 3D Land kan bli bra har jeg allerede Super Mario Land 1 og 2 samt Super Mario Bros 1 til 3DS. Jeg trenger ikke flere sånne spill på en stund. Til gjengjeld storkoser jeg meg med Okamiden, Dragon Quest Monsters: Joker 2, Lufia og 999, og vurderer sterkt å bestille Solatorobo: Red the hunter. blush.gif

 

Edit: Og selvsagt har vi jo Donkey Kong til 3DS. Har bare kommet til level 12 eller noe sånt, så det er ennå rundt 88 igjen. Men skal gjøre en innsats. :)

Endret av vikingkylling
Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

 

Problemet er at om du utvider horisonten så langt du klarer, leter etter en hemmelig dør og utvinder horisonten enda litt mer finner du nok meg. :p Jeg har veldig lyst til å glede meg til Skyward Sword, men etter atl for mange nesten identiske Zelda-spill så langt klarer jeg ikke helt å se hva som er så bra med SS. Mario Kart har jeg aldri likt, og selv om Super Mario 3D Land kan bli bra har jeg allerede Super Mario Land 1 og 2 samt Super Mario Bros 1 til 3DS. Jeg trenger ikke flere sånne spill på en stund. Til gjengjeld storkoser jeg meg med Okamiden, Dragon Quest Monsters: Joker 2, Lufia og 999, og vurderer sterkt å bestille Solatorobo: Red the hunter. blush.gif

 

Edit: Og selvsagt har vi jo Donkey Kong til 3DS. Har bare kommet til level 12 eller noe sånt, så det er ennå rundt 88 igjen. Men skal gjøre en innsats. :)

 

At du ikke liker de klassiske Nintendo-seriene har mer med din smak å gjøre enn hvorvidt du måtte mene at horisonten din er utvidet eller ikke, men diskusjonen om Zelda fornyer seg eller ikke har vi tatt før, og trenger altså ikke å ta den igjen (for nye lesere, så kan jeg si at jeg mener Vikingkylling stiller feil krav til hva som må til for å kunne kalle et spill "nytt"). Men alle kan ikke like alt, og det er ikke noe galt i det. Selv har jeg ingen interesse av Gears 3 og Forza 4 som er to høykvalitetsspill som kom i høst, så da er det vel bare naturlig at der finnes andre der ute som ikke er interessert i andre kvalitetsspill som Skyward Sword. Dog, jeg vil si at det er deres tap :)

Endret av taterfyrings
Lenke til kommentar

Rundet Xenoblade i natt. Brukte nesten 130 timer på hele spillet og merker egentlig jeg er glad jeg er ferdig. Spillet er ypperlig fantastisk. Vet ikke helt om jeg ville gitt det en toppkarakter, men det er helt klart blant de beste Wii spillene. Nå kan jeg spille igjennom en gang til da, siden det er new game mulighet etter rulleteksten.

  • Liker 2
Lenke til kommentar

Hjertelig alle sammen. :)

 

Jeg synes de siste kampene gikk greit. Holdt på å dø en gang på sistebossen. Alt gikk veldig fint og plutselig ut av det blå hadde jeg veldig lite liv igjen, men jeg greide og fikse det heldigvis.

 

@nouse4aname:

Jeg hørte den lyden som kommer når du går uti noe som tar liv av deg og kunne ikke skjønne hvor det kom fra. Ser meg rundt og får se Sharla ute i det grønne klisset. Du har mulighet til å endre "taktikken" til de andre. Du kan be de fokusere på en fiende, eller bare la de slåss fritt blant monstrene, hvis det skulle være flere du slåss mot på en gang. Du kan også be de komme seg tilbake til deg og da beveger de seg sammen med deg, uten å gjøre noe før du ber de gjøre noe. Jeg måtte kalle de tilbake til meg og lokke den bossen tilbake på trygg grunn. Med Wiimoten er det Z + A for "Focus attacks" og Z + B for "Engage at will" og Z + ned-knappen på D-paden for "Come to me".

 

En ting dette spillet sårt skulle hatt er en oversikt over monstrene i spillet.

Endret av Cloudemyx
Lenke til kommentar
*snip*

 

Hehe, jeg var ikke helt seriøs, logisk nok. Ingen vits å klikke bare fordi noen ikke liker favorittspillene dine. ;) Men for å ta diskusjonen en siste gang om hvordan spill kan fornyes og forbedres:

 

Zelda: Har ikke gjort noe nytt siden Zelda 1. Jeg ber ikke om store forandringer, men heller å utvide konseptet litt. De har hatt en rekke spill med små forandringer, så hvorfor ikke gi oss med -alle- forandringene på en gang? Tenk deg et Zelda med båten fra Wind Waker og Phantom Hourglass, toget fra Spirit Tracks, hva-det-nå-er som gjør Ocarina så populært, det meste fra Link to the Past og Link's Awakening og la Zelda være hovedpersonen, så snakker vi. Og gjerne la henne dra til en (gigantisk) øy som går gjennom den industrielle revolusjonen eller noe sånt, så snakker vi. Det handler om å tenke utenfor boksen.

 

Mario: UItvidet seg til en 'ny' sjanger med Mario 64, men har stått stille siden da. Gadd ikke fullføre Galaxy 2 fordi det bare var en ren kopi av Galaxy 1, som igjen var en kopi av Mario 64. Hvorfor ikke gi oss et Mariovania, for å si det sånn? Det funker utmerket for Metroid og Castlevania, så hvorfor ikke Mario?

 

Metroid: Mario beviste at 2D og 3D Mario er forskjellig, så hvorfor gjør de så godt de kan med å ødelegge Metroid med de forbannede Prime-spillene? Hvorfor ikke gi oss flere Metrovania-spill som Fusion og Zero Mission? Og for den saks skyld, hvor blir det av bursdagsfesten til Samus?

 

Castlevania: Jeg likte de tre til GBA og de tre på DS, men det begynner å holde nå. Jeg vil mer enn gjerne ha mer av det, men de må våge å gjøre noe nytt med dem. Da tenker jeg ikke på det crappy Dracula May Cry-mølet, men å utvide Castlevania til noe helt annet. Hva med en motor som i f.eks Metroid: Other M? Hva med et Zelda-lignende Castlevania? (Cazeldavania?) :p

 

Pokemon: Hvorfor gidder folk å spille de samme spillene om og om igjen hele tiden? Dragon Quest Monstes har allerede hatt to Pokemon-kopier i tredjeperson og alt det der, så hvorfor henger Pokemon etter i 'sin egen' sjanger med oppdaterte Gameboy-spill? Om de hadde giddet hadde det ikke vært noe problem å lage et tredjepersons Pokemon Online, men så lenge folk kjøper remakes er det vel ikke noe vits.

 

Resident Evil: Bruk motoren fra RE4 og 5, drop co-op og la det heller bli et horror-spill som de gamle, ikke la det bli en actionserie ingen vil ha. Jeg gledet meg svært til Revelations, men så leste jeg "will support co-op through the whole game"... skeptisk nå, for å si det mildt. Og det etter å ha spilt den glimrende demoen.

 

Cold Fear: Neppe så mange som har hørt om det her, og teknisk sett var det vel ikke til Nintendo heller. Grunnen til hvorfor jeg tar det med er Resident Evil. Da RE4 kom synes "alle" det var bra, selv om det bare var et rent actionspill med en endeløs eksorteservice. Cold Fear derimot var det få som hadde hørt noe som helst om. Problemet er at Cold Fear bruker nøyaktig samme motor som RE4, kom omtrent samtidig og er et rent horror-spill som minner langt mer om Resident Evil enn RE4. I tillegg var det en del sterke forbedringer. En stor del av handlingen foregår ombord på en liten båt i en storm, så man må holde seg fast i rekkverket for å holde balansen og sikte bedre når vi er på dekk osv. Det slet med at det er veldig kort, har -veldig- mange låste dører (ofte de vi nettopp kom fra) og har et ukjent navn, så få spilte det. Men de som gjorde det skjønner fort at det "fullverdig" Resident Evil i denne motoren hadde vært perfekt. RE: Revelations foregår på et stort cruiseskip, men er det noen sjanse for at båten beveger seg? Båten i Cold Fear gjorde det, selv når vi var innendørs. Det gav en helt ekstrem innlevelse. :)

Lenke til kommentar

Enig i veldig mye du skriver her vikingkylling, kanskje spesielt delen om Resident Evil. Mario ser jeg på tidenes største melkeku, jeg vokste heller aldri opp med denne jævelen på TV-skjermen (Ble litt Mario hos kompiser til tider i barndommen dog), så jeg har ikke noe særlig forhold til blikkenslageren. Men Nintendo gjør tydeligvis noe rett siden spillene skrytes opp i mente, og salgstallene deretter.

 

OOT er nok det spillet jeg har kost meg mest med opp igjennom tidene, så jeg er veldig spennt på om neste spill i serien kan måle seg med denne. TP skuffet en del når det kom, for all del ett godt spill men jeg følte kanskje høyepunktene uteble av en eller annen grunn.

Lenke til kommentar

Overgangen fra Super Mario Galaxy 1 til 2 har ekstremt mye innovasjon i gameplay, så jeg forstår ikke hvilkem planet vikingkylling og Mala kommer fra.

 

(Jeg nevner Rock mario, Cloud Mario, Spin Drill, Yoshi, Dash Pepper, Blimp, Bulb)

 

"Mario" er bare et grafisk element som brukes i mange forskjellige spill.

Lenke til kommentar

Som hintet til over er Mario og gjengen hans ikke helt min type spill, så jeg skal ikke si hva som er bra og mindre bra med Galaxy spillene ;)

 

Mario Kart er vel de mest appelerende titlene fra den siden er, der har jeg til gjengjeld storkost meg :thumbup:

Endret av Mala
Lenke til kommentar

Var en del nye poster her ser jeg, det er alltid hyggelig. Har som vanlig lyst til å kommentere de fleste, men får se hva jeg får gjort. Jeg kommenterer ihvertfall at Vikingkylling mener jeg "klikket", forståelsen av at Nintendo sine kjerneserier surfer på nostalgi - og i forlengelsen av dette hva som gjør disse såpass unike. Det siste bruker jeg til å delvis klargjøre - igjen - hvorfor jeg mener det er feil at disse seriene ikke er flinke til å fornye seg. Det vil også komme klart nok frem hva jeg mener om det kommende Kirby's Return to Dreamland (som det burde hett her også). Og ja, jeg kommer nok til å skaffe det, men min entusiasme for spillet er lav.

 

 

Ingen vits å klikke bare fordi noen ikke liker favorittspillene dine.

 

Som du sikkert vet, så er ikke ironi alltid så lett å forstå uten tonefall, fakter og andre hjelpemidler enn har ved muntlig kommunikasjon, så mulig du ikke forstod helt hva jeg skrev? Jeg finner det ihvertfall veldig rart at du oppfatter:

 

At du ikke liker de klassiske Nintendo-seriene har mer med din smak å gjøre enn hvorvidt du måtte mene at horisonten din er utvidet eller ikke, men diskusjonen om Zelda fornyer seg eller ikke har vi tatt før, og trenger altså ikke å ta den igjen (for nye lesere, så kan jeg si at jeg mener Vikingkylling stiller feil krav til hva som må til for å kunne kalle et spill "nytt"). Men alle kan ikke like alt, og det er ikke noe galt i det. Selv har jeg ingen interesse av Gears 3 og Forza 4 som er to høykvalitetsspill som kom i høst, så da er det vel bare naturlig at der finnes andre der ute som ikke er interessert i andre kvalitetsspill som Skyward Sword. Dog, jeg vil si at det er deres tap

 

Som å klikke? Her skriver jeg jo klart at dette både er en smaksak, at vi har tatt diskusjonen før og derfor ikke trenger å ta den igjen (med en kort parantes om hva jeg opplever som den viktigste uenigheten), at ikke alle kan like alt, eksempler på hva jeg ikke er interessert i (selv om jeg anerkjenner det som høykvalitetsspill), og at det tross alt er ingen andre en deg og de som er enig med deg som eventuelt blir tapere om dere velger å ikke spillet det som ser ut til å være et kvalitetsspill. Ikke på noen som helst måte kan jeg forstå hvordan du opplever dette som å "klikke". Uansett, som vanlig når jeg skriver innlegg, så var det seriøst ment og skrevet med en forhåpning om gjensidig respekt.

 

Så for å være klinkende klar: Jeg er hverken sint, har ikke klikket, er ikke irritert eller noe som helst annet over din høyst PERSONLIGE spillsmak. Faktisk bryr jeg meg helt minimalt om hva du spiller. Derimot er jeg interessert i å diskutere hva som gjør spill bra og dårlig, innovativt, nyskapende, interessant osv. Nettopp derfor gidder jeg ofte å gå inn i diskusjoner rundt konkrete titler angående disse tingene, som feks den diskusjonen vi tidligere har hatt om Zelda.

 

Som sagt, jeg aner ikke hvilken ironi du evnetuelt kan ha benyttet deg av da du skrev - den skinner som ironi mest ikke gjennom over den skriftlige interweben - men om du seriøst trodde at jeg "hadde klikket", så kan jeg betrygge deg med at det selvsagt ikke var tilfellet. Og jeg vil også be deg (og andre) om å ikke tro noe slikt igjen om der ikke er veldig gode grunner for det. Grunner som definitivt ikke var til stede her. (Forøvrig kan jeg nevne en lesemåte man lærer om en skulle ta forberedende på universitetet, nemlig velviljeprinsippet. Dette går ut på at man alltid skal lese det mest koherente, logiske, beste osv inn i de tekstene en leser, slik at om feks et avsnitt kan tolkes både på en måte som gir intern konsistens og en som ikke gjør det, så bør man velge den tolkningen som gir konsistens. Slik lar man alltid avsenderen "få velvilje" fra leseren, og man slipper unødvendige misforståelser slik som denne.)

 

Videre er jeg fremdeles helt uenig med deg i at Zelda ikke gjør noe nytt, dog er idéen din om "å utvide konseptet litt" ikke dårlig av den grunn, og jeg er tilsvarende uenig angående Mario, Metroid og Resident Evil som etter mitt syn alle er fire serier som tvert i mot er lysende eksempler på hvordan oppfølgere skal gjøres - nemlig ved å komme opp med nye konsepter som skiller dem ut fra de tidligere spillene i serien. Pokemon har jeg aldri spilt, men jeg er enig i at de virker veldig like, Cold Fear har jeg ikke hørt om, mens Castlevania definitivt har hatt god av en fornyelse lenge. Den fornyelsen ser det ut som serien fikk i fjor med Lords of Shadow, selv om det ikke egentlig er den retningen jeg helst skulle sett serien gå (der er jeg mer enig i at et Castlevania: Other C kunne vært spennende).

 

Mala skriver videre om at han ser på Mario som en melkeku, og at siden han ikke har noen nostalgi for serien, så er han heller ikke spesielt interessert i den (mens nostalgien for Zelda tydligvis er sterk nok til at han ihvertfall er interessert i neste spill). Jeg vet ikke om Mala mener dette, men implisitt i en slik kommentar ligger det at mange spiller feks Mario i all hovedsak eller delvis på bakgrunn av nostalgi, og enten Mala mener dette eller ikke. Hans egen kommentar om at "Nintendo tydligvis gjør noe rett" tyder på at han ikke egentlig mener dette, men det er likevel et såpass interessant poeng at uavhengig av hva han egentlig mente med det han skrev, så ønsker jeg å kommentere den utbredte oppfatningen om det først og fremst er nostalgi som driver populariteten til feks Mario og andre gamle serier.

 

Selv vokste jeg opp med Mario og Zelda, elsker begge seriene, og oppleves sannsynligvis som den største Nintendo-fanboyen på hele dette forumet. Ved første øyenkast synes altså teorien om at nostalgien er den viktigste drivkraften hos fans av Nintendo sine serier å være riktig. Jeg vokste imidlertid også opp med Sonic, Commander Keen og Kirby. Alle serier jeg likte meget godt den gangen, men som nostalgien overhodet ikke virker på meg i dag. Nå finner jeg Sonic-spillene brukbare (med Sonic 3 & Knuckles som en klar favoritt fordi du får bruke den mer utforskningsbaserte Knuckles), Commander Keen-spillene dårlige, og Kirby-spillene ufattelig kjedelige. Men jeg liker fremdeles både de gamle og nye spillene i Mario og Zelda-serien (med unntak av Zelda 1). Nå hvorfor? Årsaken er selvsagt ikke at jeg bryr meg noe særlig mer om "Mario og gjengen hans" som Mala skriver enn noen andre - universet i Mario-spillene er jo helt uinteressant. Grunnen er, og her kommer det et ganske åpenbart poeng, at jeg interesserer meg for og liker gameplay. Det som gjør Super Mario Bros til et bra spill er ikke universet, narrativet eller de episke situasjonene han kommer opp i. Det er den ekstremt gode kontrollen, det kreative leveldesignet, og tilfredsstillelsen som jeg og andre får når vi klarer krevende utfordringer. Her ser vi også hvorfor Sonic (dårlig kontroll), Commander Keen (uinteressant leveldesign) og Kirby (ingen vanskelighetsgrad) ikke interesserer meg noe særlig lengre, og det unike med Mario-spillene (og en del andre serier) er at de fortsetter å levere på alle disse punktene i spill etter spill, i tillegg til at de også er flinke til å endre gameplayet nok til at hvert spill føles friskt. Her er jeg dog enig med Vikingkylling i at SMG2 ikke føltes i nærheten av like friskt som SMG, og nettopp derfor kom det noen kommentarer da jeg tidligere i denne tråden plasserte SMG2 noen plasser lengre nede enn SMG på min personlige Top Wii-spillliste. Grunnen til at jeg og mange andre likevel fullførte spillet er at det tross alt treffer på alle de tre andre punktene (kontroll, leveldesign og utfordring), selv om det som Vikingkylling skriver føles som en utvidelse til det orginale Super Mario Galaxy. Og siden hverken jeg eller noen andre spiller disse spillene for historie, så har jeg aldri heller forstått de som stopper å spille når de når 60 stjerner - har man det kult med de første 60 er det jo bare å fortsette, og har man det ikke spesielt kult, så ville jeg gitt meg lenge før. Mario handler nemlig om gameplay, og er du interessert i spill som først og fremst baserer seg på det, så er Mario helt i toppsjiktet. Det er det, ikke nostalgien, som gjør at Mario - fremdeles - er populær.

 

Det samme argumentet kan i all hovedsak presenteres for både Zelda og Metroid, selv om begge to er betydelig tyngre på narrativ enn Mario, og de virker også å bevege seg mer og mer mot et sterkt narrativ. I mine øyne blir dog begge to knust narrativt sett av spill så ulike som Mass Effect og Elder Scrolls, men derimot så har de til forskjell fra disse spillene samme type tiltrekningskraft som Mario-spillene. De har god kontroll, kreativt leveldesign og de er flinke til å endre på mekanikkene mellom spillene. Dog lider begge av at utfordringen ikke er spesielt høy, og i mine øyne når de derfor ikke like høyt som Mario-serien, selv om de slår denne klart på historie og univers. Men igjen, folk som spiller disse spiller de ikke for å bli overrasket over at Zelda blir kidnappet og reddet for åttende gang (eller noe slikt), men fordi veien dit er interessant i form av godt gameplay. Og det er også på bakgrunn av dette at jeg forkaster Vikingkylling sine meninger om at disse seriene ikke fornyer seg: Ser man på narrativet i Zelda-serien så har han nemlig rett, det er omtrent det samme hver gang, og det fornyer seg ikke stort. Men måten du kommer dit, spillstrukturen, har Nintendo gang etter gang vært flinke til å endre og gi nytt liv - nå sist med Motion+ som definitivt vil gi Skyward Sword en helt annen følelse gameplay-messig enn noe annet spill i serien.

 

Så for å oppsummere: Folk som spiller disse gamle Nintendo-seriene i dag gjør det ikke nødvendigvis på bakgrunn av nostalgi (selv om det alltids kan være et snev av det også). Hadde nostalgien vært så viktig så ville flere av disse gamle seriene som Sonic (som var mye mer populær enn Zelda på det tidlige nittitallet) og Kirby vært vel så populære i dag som de var den gangen, men fordi de enten har stagnert (som det aktuelle Kirby-spillet som kommer ut om en måneds tid virker å være et eksempel på - uavhengig av hva Jim Sterling måtte mene) eller hverken klarer å tilby det som var populært den gangen, eller et fristende og moderne alternativ (som Sonic), så er dette i dag serier som kanskje selger 10-20% av det Mario-serien gjør. Dermed er det ikke først og fremst på bakgrunn av nostalgi at Mario og Zelda fremdeles er populære, men fordi de tilbyr ekstremt høy kvalitet på det de forsøker å gjøre - nemlig å gi spilleren godt, innovativt gameplay i form av god kontroll, kreativt leveldesign og ihvertfall i tilfellet Mario - krevende utfordringer. At dette ikke er for alle er helt greit selvsagt, og jeg kjenner selv mange som ikke helt ser poenget i å spille ting uten en historie til å belønne seg med mellom og etter utfordringene - og også jeg liker godt spill som har mer narrativ tyngde enn Nintendo's klassiske serier (det kom en anmeldelse her av et slikt spill til PS3 i dag feks). Men for meg - og mange, mange andre, så er det interaktiviteten som står i sentrum av det som gjør at jeg er såpass interessert i elektroniske spill som jeg er - og den interaktiviteten behandles på en fremragende måte av Nintendo. Og ifølge Edge så ser det ut som om Nintendo ved å destillere alle de mest positive erfaringene fra fem år med Wii igjen har lyktes i å fornye hvordan vi vil forholde oss til spills interaktivitet i årene som kommer:

 

Nintendo has been so busy elaborating on Ocarina's heroic ideal that it's forgotten to embrace it for itself. So what better way to honour 25 years of bravery than courageously striving for something new? And what opportune hardware to cut those ties? After all, hasn't the Wii hardware spent the past five years searching for the hero inside itself? Firstparty experiments have tested Wii's boundaries, deducing what does and doesn't work. Their findings resonate throughout Skyward Sword. In Wii Sports-powered bomb bowling. In skydiving and swordplay learnt on a Wuhu holiday. In the surreal beauty and orchestrated bombast beamed down from Super Mario Galaxy. In the metallic Metroid chu-chunk of a door lock. Even the opinion-dividing Wii Music is vindicated in subtle moments of auto-tuning cleverness. How apt that this ultimate tale of hero-making should see Nintendo's hardware become the console it was always meant to be.
Endret av taterfyrings
  • Liker 1
Lenke til kommentar
OOT er nok det spillet jeg har kost meg mest med opp igjennom tidene, så jeg er veldig spennt på om neste spill i serien kan måle seg med denne. TP skuffet en del når det kom, for all del ett godt spill men jeg følte kanskje høyepunktene uteble av en eller annen grunn.

 

Jeg har også kost meg med OoT, og mener slettes ikke at det er et dårlig spill. Men det er alt for likt de andre for min smak.

Overgangen fra Super Mario Galaxy 1 til 2 har ekstremt mye innovasjon i gameplay, så jeg forstår ikke hvilkem planet vikingkylling og Mala kommer fra.

 

(Jeg nevner Rock mario, Cloud Mario, Spin Drill, Yoshi, Dash Pepper, Blimp, Bulb)

 

Vi har hatt nye drakter siden Super Mario Bros 3, og Yoshi nesten like lenge. At de bytter ut draktene med noen nye og lar Yoshi bli med er ikke "ekstremt mye innovasjon i gameplay".

 

"Mario" er bare et grafisk element som brukes i mange forskjellige spill.

 

Det betyr bare at han ikke eksisterer i virkeligheten. Mario er først og fremst plattformspill, men grunnet popularitet og at Nintendo elsker å tjene raske penger har han dukket opp i alt mulig av andre spill med blandet hell. Uansett er det ikke Mario selv jeg kritiserer, men at det er så utrolig lite variasjon i hovedspillene hans. (Super Mario Bros, Super Mario Gaxaxy osv.)

 

Men personlig har jeg ikke mer å tilføye denne diskusjonen, så det blir med dette innlegget.

Lenke til kommentar

 

Men personlig har jeg ikke mer å tilføye denne diskusjonen, så det blir med dette innlegget.

 

For å være ærlig så synes jeg du burde kommentert mitt innlegg, men jeg kan forstå at en Wall of text virker fremmedgjørende. Håper uansett ikke du tror at jeg var sint, irritert eller "hadde klikket" etter min redegjørelse for det!

Lenke til kommentar

Dere får vel bare gi dere med denne vegg-av-tekst diskuteringen..det er ikke så interessant for oss andre, tro det eller ei :)

 

Blir bare massevis å scrolle forbi.

 

Poenget med et forum er vel å diskutere ;) Men jeg forstår godt at spesielt mine innlegg blir for lange ofte. Skal se om jeg får gjort noe med det!

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...