Gå til innhold
🎄🎅❄️God Jul og Godt Nyttår fra alle oss i Diskusjon.no ×

Den store Nintendokaféen


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

Haha Kiddio, nei tro meg, N64 var virkelig en forferdelig konsoll for de som fulgte spillindustrien tett den gangen som nå. Den var sikkert fin hvis man tilfeldigvis fikk den til jul som 8-åring og så fikk man et nytt spill en gang i halvåret slik barn gjerne gjør, men om en sammenligner den med konkurransen (først og fremst PS1) så blir N64 den klart svakeste Nintendo-maskinen. Her er ti gode (urangerte) grunner:

 

1. Det var med N64 Nintendo tapte tredjepartsstøtte. Både Nes og Snes hadde hatt fantastisk støtte fra selskaper som Capcom, Konami og Squaresoft, men grunnet Nintendo sin konservative politikk og ekstreme arroganse, så mistet de alt som var av tredjepartsstøtte med en gang en seriøst konkurrent kom på banen.

 

2. Et lite bibliotek. Husker dere tidligere i tråden da det var snakk om de 100 beste snes-spillene? Jeg kritiserte den listen litt, blant annet fordi det var en rekke spill som ikke var med. Nå, lykke til med å finne 100 spill på N64 som er verdt å nevne, og selv 50 spill tror jeg man skal slite med. Bredden på N64 er rett og slett elendig, og den dårligste i Nintendos historie.

 

3. Ikke noe eget lydkort. På Snes fikk vi episke spill med fantastisk musikk som Final Fantasy VI og Chrono Trigger. Så kom Sony med PS1 som hadde enda bedre musikk gjennom sin cd-spiller. Hva gjorde Nintendo? De droppet lydkortet for å spare penger :(

 

4. Få toppspill. Ikke bare var bredden dårlig, men også toppene var dårlig på Nintendos tredje konsoll. De beste spillene (Mario 64, Ocarina, Majora) var selvsagt fantastiske, men bak de var det bare et hav av middelmådighet dessverre.

 

5. De verste tørkeperiodene i Nintendos historie. Synes folk 2011 har vært dårlig for Wii? Vel, slik var hvert år for N64. Generelt så fikk man et stort Nintendospill til jul, et tredjepartsspill i løpet av året, og 2 Rare-spill, og når vi snakker om Rare...

 

6. For mye Rare, for lite Nintendo. Rare sine spill er alle bra, men spill som Banjo og Donkey Kong 64 har rett og slett alt for mye fokus på å samle en masse dritt. Goldeneye var selvsagt bra - men bare om du aldri hadde sett en PC før, hvis ikke var det ganske middelmådig. At de fleste Rare-spillene var bleke kopier av Nintendo sine egne spill hjalp heller ikke.

 

7. Ingen RPG-er. Snes er sammen med PS1 den beste RPG-konsollen noensinne. At den ble etterfulgt av N64 er bare en skam.

 

8. Latterlig lite minne var satt av til teksturer, noe som gjorde at teksturene ser forferdelig grøtete ut.

 

9. En forferdelig kontroller som både er ekstremt ubehagelig å bruke, og ikke minst har en stikke som blir ødelagt etter en runde med Mario Party. Jeg hater N64-kontrolleren, og jeg er ikke alene.

 

10. Ingen 2D-spill. Mens både Saturn og PS1 fikk spill som Symphony of the Night, så ble N64 avspist med Yoshi's Story og Mischief Makers. Dette er kanskje den viktigste grunnen til at N64 suger (for å være en Nintendo-konsoll), for en del gode plattformspill ville gjort mye for å sette N64 sitt bibliotek i et bedre lys. Dessverre var Nintendo alt for opptatt av å vise den heftige 3D-grafikken konsollen kunne produsere, og dermed tapte de mye av det som hadde gjort Nes og Snes så bra. Og et tonn med tidligere lojale gamere.

 

Og nå har jeg ikke engang nevnt ting som ikke jeg ser på som like viktig, som at maskinen brukte carts fremdeles, hadde latterlig høyespillpriser og kom på markedet to år etter hovedkonkurrenten. Tar en alle disse innvendingene til seg, samtidig som en ser på hva som foregikk på PS1 til samme tid, så kan jeg vanskelig forestille meg at noe annet enn nostalgi kan gjøre at man fremdeles hevder at N64 er den beste Nintendo-konsollen. Den hadde noen revolusjonerende spill, men når alt kommer til alt så var den i det store og det hele en gigantisk skuffelse.

Lenke til kommentar

Haha Kiddio, nei tro meg, N64 var virkelig en forferdelig konsoll for de som fulgte spillindustrien tett den gangen som nå. Den var sikkert fin hvis man tilfeldigvis fikk den til jul som 8-åring og så fikk man et nytt spill en gang i halvåret slik barn gjerne gjør, men om en sammenligner den med konkurransen (først og fremst PS1) så blir N64 den klart svakeste Nintendo-maskinen. Her er ti gode (urangerte) grunner:

 

1. Det var med N64 Nintendo tapte tredjepartsstøtte. Både Nes og Snes hadde hatt fantastisk støtte fra selskaper som Capcom, Konami og Squaresoft, men grunnet Nintendo sin konservative politikk og ekstreme arroganse, så mistet de alt som var av tredjepartsstøtte med en gang en seriøst konkurrent kom på banen.

 

2. Et lite bibliotek. Husker dere tidligere i tråden da det var snakk om de 100 beste snes-spillene? Jeg kritiserte den listen litt, blant annet fordi det var en rekke spill som ikke var med. Nå, lykke til med å finne 100 spill på N64 som er verdt å nevne, og selv 50 spill tror jeg man skal slite med. Bredden på N64 er rett og slett elendig, og den dårligste i Nintendos historie.

 

3. Ikke noe eget lydkort. På Snes fikk vi episke spill med fantastisk musikk som Final Fantasy VI og Chrono Trigger. Så kom Sony med PS1 som hadde enda bedre musikk gjennom sin cd-spiller. Hva gjorde Nintendo? De droppet lydkortet for å spare penger :(

 

4. Få toppspill. Ikke bare var bredden dårlig, men også toppene var dårlig på Nintendos tredje konsoll. De beste spillene (Mario 64, Ocarina, Majora) var selvsagt fantastiske, men bak de var det bare et hav av middelmådighet dessverre.

 

5. De verste tørkeperiodene i Nintendos historie. Synes folk 2011 har vært dårlig for Wii? Vel, slik var hvert år for N64. Generelt så fikk man et stort Nintendospill til jul, et tredjepartsspill i løpet av året, og 2 Rare-spill, og når vi snakker om Rare...

 

6. For mye Rare, for lite Nintendo. Rare sine spill er alle bra, men spill som Banjo og Donkey Kong 64 har rett og slett alt for mye fokus på å samle en masse dritt. Goldeneye var selvsagt bra - men bare om du aldri hadde sett en PC før, hvis ikke var det ganske middelmådig. At de fleste Rare-spillene var bleke kopier av Nintendo sine egne spill hjalp heller ikke.

 

7. Ingen RPG-er. Snes er sammen med PS1 den beste RPG-konsollen noensinne. At den ble etterfulgt av N64 er bare en skam.

 

8. Latterlig lite minne var satt av til teksturer, noe som gjorde at teksturene ser forferdelig grøtete ut.

 

9. En forferdelig kontroller som både er ekstremt ubehagelig å bruke, og ikke minst har en stikke som blir ødelagt etter en runde med Mario Party. Jeg hater N64-kontrolleren, og jeg er ikke alene.

 

10. Ingen 2D-spill. Mens både Saturn og PS1 fikk spill som Symphony of the Night, så ble N64 avspist med Yoshi's Story og Mischief Makers. Dette er kanskje den viktigste grunnen til at N64 suger (for å være en Nintendo-konsoll), for en del gode plattformspill ville gjort mye for å sette N64 sitt bibliotek i et bedre lys. Dessverre var Nintendo alt for opptatt av å vise den heftige 3D-grafikken konsollen kunne produsere, og dermed tapte de mye av det som hadde gjort Nes og Snes så bra. Og et tonn med tidligere lojale gamere.

 

Og nå har jeg ikke engang nevnt ting som ikke jeg ser på som like viktig, som at maskinen brukte carts fremdeles, hadde latterlig høyespillpriser og kom på markedet to år etter hovedkonkurrenten. Tar en alle disse innvendingene til seg, samtidig som en ser på hva som foregikk på PS1 til samme tid, så kan jeg vanskelig forestille meg at noe annet enn nostalgi kan gjøre at man fremdeles hevder at N64 er den beste Nintendo-konsollen. Den hadde noen revolusjonerende spill, men når alt kommer til alt så var den i det store og det hele en gigantisk skuffelse.

"Desverre", var jeg en av de som ikke var så interessert i spillindustrien på den tiden (som du skriver). Så mesteparten av argumentene har ingen betydning for meg. :)

Feks

6. - at Goldeneye var middelmådig hvis man hadde PC - Det hadde jeg ikke, så Goldeneye var gull (og fortsatt er).

 

10. - Ingen 2D spill - Jeg tenkte ikke så mye på slike ting i denne tidsperioden, så jeg la aldri merke til sånt.

 

7. - Ingen RPG - Samme som over, hadde ingen PC, men "RPG" spillet mitt var Pokemon på Gameboy. :p Tenkte ikke noe over at N64 ikke hadde det, fordi jeg koste meg med det den hadde. :)

 

6. - For mye Rare - Tenkte ikke/brydde meg ikke om hvem som laget spill på denne tiden, jeg bare spillte det som fantes.

 

5. - "Tørketid" - Denne skal jeg være enig i, men samtidig: Jeg hadde ikke råd til mer enn 1-2 spill i året uansett (samt 1 til Jul). Pluss at vi brukte mye mer tid på hvert spill syns nå jeg. Spillte jo det samme spillet hele året uten å gå lei.

 

3. - Lydkort - Lyden kom fra Tv'n + en lav alder = hørte ikke forskjell, så ingen betydning.

 

4. Få toppspill. - Dette er jo såklart personligsmak og behag, så er ganske pointless å diskutere, men kan legge ved noen jeg koste meg med:

 

Perfect Dark

Banjo Kazooie / Banjo-Tooie

Donky Kong 64

Wave Race 64

1080: Snowboarding

Star Fox 64

Diddy Kong Racing

Conker's Bad Fur Day

Jet Force Gemini

Pokemon Snap / Pokemon Stadium

Bomberman

Mission: Impossible

Buck Bumble

Lego Racers

Star Wars Racer

WWF No Mercy

 

9. Samme som 4 - hver sin smak, jeg liker kontrollen og har aldri klart å ødelegge den. :) (selv med mario party).

Lenke til kommentar

Forskjellen på deg og taterfyrings er at han har først begynt med vintage-konsoller i senere tid, han var ikke der når alle disse var nye. Såvidt han har sagt før, da.

 

Derfor kan han sammenligne dem med andre, er opptatt av teknologi og spillindustri. Unger som hadde konsollen i 10-års alderen brydde seg katta i sånt. De bare spilte det som var tilgjengelig eller det de fikk i jule/bursdaggave det året, ei heller kunne de importere Nintendo Power fra USA for å lese om alt nytt. Unger kunne ikke kjøpe N64-spill på finn.no til 50kr stk, måtte nok trygle foreldrene om et nytt spill til 800,- , og da måtte man jo tyne så mye ut av hvert spill som overhodet mulig.

 

Ikke som idag, når man kjøper en N64/SNES/NES+200 spill til 1000kr på ebay, tester alt, "det sugde", finne frem neste konsoll man har kjøpt.

 

En annen ting er at opplevelsen for oss 20/30-somethings er totalt annerledes fra 8-10 åringers opplevelse. Vi holder ikke ut en episode med Kaptein Sabeltann, mens ungene kan glo på samme DVD'n i ukesvis.

 

 

Han fikk neppe den reaksjonen når hans N64 kom i posten fra finn :) Får vi håpe..hehe.

Endret av Bytex
Lenke til kommentar

Til slutt var Metroid Prime Corruption rundet. Korupsjonen er stanset og universet er reddet.

 

Det har tatt meg lang tid, fordi min livssituasjon stort sett bare gir tid til å spille en time i slengen. Det passer dårlig til Metroid Prime.

 

Samtidig er dette et spill jeg bryr meg mer om enn de utallige andre spillene jeg har rundet i mellomtiden. Faktisk så mye at jeg skriver dette innlegget for å oppsummere mitt inntrykk til tross for at den allmenne interessen for et så gammelt spill sikkert ikke er den største

 

1. Bosskampene er fantastiske. Kommer som perler på en snor. Alltid utfordrende, og stadig noe nytt.

 

2. Annen skyting fungerer ikke så bra. Fiendene har svake våpen, men kommer i stort antall, må skytes mange ganger for å dø. Ofte mer arbeidssomt og irriterende enn moro.

 

3. Skulle man være så klomsete å dø i kamp, mister man for mye progresjon. Få save-punkt.

 

4. Fantastiske, episke, store områder.

 

5. Morph ball gir mange morsomme spillmekanismer, proppulle av hemmeligheter.

 

6. Scanneutstyr burde vært standard i alle fps- spill. (Jeg tok meg selv i å prøve å scanne omgivelsene i Dead Space...)

 

7. Design av monstre virket i starten litt utdatert på en måte. Alle ser ut som Lego-Bionic varianter. Lærte meg å like stilen underveis. Ufattelig mange arter, men se pkt 2.

 

8. Spillet har en gjennomført solid kvalitet. Finner ikke bedre ord for det.

 

Konklusjonen er at spillet er bra. Det ville vært perfekt for meg hvis det rett og slett var færre og langt sterkere fiender, kombinert med flere save-punkt. Evt kunne man reservert skytingen til skikkelige oppgjør/sjefskamper, og la utforskingen være i fred for irriterende mygg.

 

Har ikke spilt Other M, men det får jeg ta stilling til nå etter hvert.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Er ikke alle som er like interesserte i håndholdte.

 

Det betyr ikke at du ble skuffet over DS. Det betyr bare at du er så trangsynt at du ikke likte den i utgangspunktet fordi den "bare" er håndholdt.

Har alltid følt at DS kun blir tidsfordriv etter man har spillt de "beste" spilla. Det er absolutt noen kule spill der, men føler ikke touchskjermene blir utnyttet godt nok, og blir veldig fort lei.

 

DS er heller ikke kraftig nok til å kjøre SNES/GBA emulatorer, og syns skjermene på DSi er for små. DSi XL blir for stort og voldsomt igjen for det lille av grafikk som er der.(3DS for små igjen). Liker størrelsen på PSP skjermen, og skulle ønske Nintendo kunne gjort mye av det Sony nå gjør med Psvita: 2 analogspaker og stor flott skjerm.

 

Ja, 100+ timer i Dragon Quest IX er "tidsfordriv". :p Jeg har vokst opp med ZX Spectrum,. Commodore 64, Amiga og alt det der, så grafikk betyr fint lite for meg. Jeg ser håndholdte konsoller som fullverdige konsoller. Det er spillene som er tidsfordriv, ikke selve konsollen. Selv PS3 og XB360 har spill som er rent tidsfordriv. Jeg våger å påstå de har like mange som DS. ;)

Lenke til kommentar

Ja, folk er trangsynt fordi de har forskjellige preferanser. :thumbup:

 

Jeg synes håndholdte er fett som faen selv, men har ikke problemer med å se at noen faktisk liker vanlige konsoller og pc bedre. Er ikke alle som liker så små skjermer. Er ikke alle som liker bevegelseskontroller (Wii-kontrolleren, PS Move, Kinect), men de er ikke nødvendigvis trangsynte for det.

Lenke til kommentar

Forskjellen på deg og taterfyrings er at han har først begynt med vintage-konsoller i senere tid, han var ikke der når alle disse var nye. Såvidt han har sagt før, da.

 

Derfor kan han sammenligne dem med andre, er opptatt av teknologi og spillindustri. Unger som hadde konsollen i 10-års alderen brydde seg katta i sånt. De bare spilte det som var tilgjengelig eller det de fikk i jule/bursdaggave det året, ei heller kunne de importere Nintendo Power fra USA for å lese om alt nytt. Unger kunne ikke kjøpe N64-spill på finn.no til 50kr stk, måtte nok trygle foreldrene om et nytt spill til 800,- , og da måtte man jo tyne så mye ut av hvert spill som overhodet mulig.

 

Ikke som idag, når man kjøper en N64/SNES/NES+200 spill til 1000kr på ebay, tester alt, "det sugde", finne frem neste konsoll man har kjøpt.

 

En annen ting er at opplevelsen for oss 20/30-somethings er totalt annerledes fra 8-10 åringers opplevelse. Vi holder ikke ut en episode med Kaptein Sabeltann, mens ungene kan glo på samme DVD'n i ukesvis.

 

Han fikk neppe den reaksjonen når hans N64 kom i posten fra finn :) Får vi håpe..hehe.

 

Det meste som du skriver her er forsåvidt riktig Bytex, men jeg lurer på det punktet jeg har uthevet - når har jeg gitt uttrykk for at jeg "ikke var der" når alle disse konsollene var nye? Jeg vet ikke hva jeg har skrevet før, og har jeg skrevet noe som impliserer dette, så trekker jeg det tilbake, for det er ikke riktig. Jeg begynte som konsollgamer sommeren 1991 da jeg fikk en Nes til bursdagen (som fremdeles virker og brukes), men pågrunn av den enorme skuffelsen som var N64 så gjorde jeg det alle Nintendo-fans burde gjort den gangen, nemlig kvittet meg med den og skaffet meg en PS1. Jeg ble likevel først og fremst en PC-gamer fra da av, og min kjærlighet til spill som Civilization kan en slik spore i min enorme skuffelse over N64.

 

Forøvrig er det riktig, som både du og Kenichi-san skriver, at opplevelsen av en konsoll er helt ulik avhengig av når man opplever den. Jeg kjente til både Nes, Snes, Master System, Mega Drive, Amiga, C64 og PS1 da N64 kom på markedet, og nettopp derfor skuffet den meg enormt. At Kenichi-san og andre likte konsollen har jeg dog ikke noen problemer med å forstå når de ikke hadde tilsvarende sammenligningsgrunnlag, men det gjør heller ikke at noen av mine poenget er irrelevante når konsollen skal "vurderes" opp mot andre konsoller slik vi gikk i gang med i går. Faktisk er de meget relevante. Akkurat slik spillbibilioteket er. Og faktum er at nesten uansett hvordan man ser på det - om en legget bort nostalgiabrillene - så er N64 den konsollen som markerer starten på nedgangen for Nintendo, både i form av salgstall, men, og det er viktigere, i form av kvalitet. Sånn sett minner N64 meg alltid veldig om PS3, men Sony har heldigvis klart å hente seg inn igjen bedre enn det Nintendo noengang klarte den gangen.

 

Så jeg forsøker ikke å "endre" Kenichi-san, Kiddio og de andres positive opplevelser av N64 - de har jeg hverken mulighet eller lyst til å fjerne. Men jeg forsøker å gjennomføre en saklig sammenligning av N64 og Nintendo's andre konsoller, og da må vi vurdere de etter objektive kriterier og i sammenligning med andre konsoller - først og fremst PS1. Og de spillene du nevner Kenichi-san, jeg er ikke uenig i at det er bra spill. Men de er heller ikke klassikere - og jeg tror få av oss hadde husket de hadde det ikke vært for at det nettopp var såpass få klassikere på N64.

 

Sist, jeg er en enorm Nintendo-fan, og også såpass fan av N64 at jeg har en masse spill til konsollen som jeg liker, og jeg er enig i at det finnes en del positive trekk ved den som jeg ikke nevnte. Det jeg argumenterer for er imidlertid ikke at N64 er en spesielt dårlig konsoll, men at det er den dårligste Nintendo-konsollen.

 

Har mange flere gode. spill til n64 enn wii og gamecube. super nintendo skal jeg ikke uttale meg om, men i mine øyne er derfor n64 en bedre konsoll. Jeg klarer knapt finne tre spill som er bra på wii.

 

Det sier i så fall mest om deg om du ikke klarer å finne tre bra spill til Wii. Kanskje på tide å ta av skylappene? Eventuelt så kan du spørre oss som er glad i Wii - så skal du nok få en masse anbefalinger!

Lenke til kommentar

Til slutt var Metroid Prime Corruption rundet. Korupsjonen er stanset og universet er reddet.

 

Det har tatt meg lang tid, fordi min livssituasjon stort sett bare gir tid til å spille en time i slengen. Det passer dårlig til Metroid Prime.

 

Samtidig er dette et spill jeg bryr meg mer om enn de utallige andre spillene jeg har rundet i mellomtiden. Faktisk så mye at jeg skriver dette innlegget for å oppsummere mitt inntrykk til tross for at den allmenne interessen for et så gammelt spill sikkert ikke er den største

 

 

Veldig bra innlegg, og hyggelig lesning. Selv har jeg ikke spilt gjennom Corruption, så jeg kan ikke si for mye, men håper andre med bedre kjennskap til spillet vil kommentere litt. Uansett interessant lesning, og kult at du oppsummerer spillingen din for oss!

Lenke til kommentar

Jeg har spilt en del "ambisiøse" spill på iPad2 i det siste (Infinity Blade, Dead Space HD, Real Racing HD etc).

 

Med så god skjerm og brukbar grafikkytelse får jeg en innlevelse omtrent på nivå med stasjonær konsoll/PC. Noe helt annet enn f.eks DS.

 

Jeg mener større skjerm er veien å gå og at fremtiden vil gi noe med en 7" skjerm, analogstikker, knapper og internettforbindelse. Den vil brukes til surfing, spilling og lesing. Nettbrett brukes i praksis nesten bare til spill og surfing. Like greit å innse det med en gang.

Lenke til kommentar

Hvis du har resten av Metroid Prime Collection til Wii, burde du definitivt prøve de to andre også. MP2 er litt mere actionbasert og har mere story, sånn sett stikker det seg litt ut blant de to andre. 3'rn er et mesterverk, både bossfights og brettene og mylderet av våpen og ball-abilities er toppers. Det ble også laget for Wii, ikke Gamecube, og er litt mere optimalisert for styring med Wiimote+nunchuck enn de andre.

 

Samus begynte ikke å snakke til oss før Other M :)

 

Og taterfyrings, håper du ikke så det som et "angrep" på deg som gamer ellernoe. Du sa engang før at du hadde begynt å samle på konsoller de senere årene, husker ikke helt sammenhengen. Jeg var så hardbarka Amiga-fan på 80 og 90-tallet at alle konsollene gikk meg hus forbi selv. Eller jo, vi hadde en PS1 med Symphony of the Night bl.a., og en SNES med 3 spill. Men det var mest lillebror sin greie, bortsett fra når jeg spilte SOTN hele natta når resten av familien sov.

Endret av Bytex
Lenke til kommentar

Jeg tok det ikke som et angrep eller noe, og du har rett i at jeg har begynt å samle på gamle konsoller i senere tid (feks alle Sega-konsollene mine har jeg skaffet de siste fem årene), men det er ikke det samme som at jeg ikke var der den gangen :) Det generelle poenget ditt var jo også riktig, nemlig at jeg forsøker å vurdere N64 etter mer "objektive" kriterier og ikke i et vakuum.

Lenke til kommentar

Ja, folk er trangsynt fordi de har forskjellige preferanser. :thumbup:

 

Jeg synes håndholdte er fett som faen selv, men har ikke problemer med å se at noen faktisk liker vanlige konsoller og pc bedre. Er ikke alle som liker så små skjermer. Er ikke alle som liker bevegelseskontroller (Wii-kontrolleren, PS Move, Kinect), men de er ikke nødvendigvis trangsynte for det.

 

Jeg mener folk er trangsynte når de nekter å gi noe en sjanse fordi det bare er en håndholdt. ;)

Lenke til kommentar

Jeg mener folk er trangsynte når de nekter å gi noe en sjanse fordi det bare er en håndholdt. ;)

 

Det kan være en grunn til akkurat det. Vet om folk som ikke klarer håndholdte fordi de får så vondt i hodet av det, og jeg vet om folk som ikke klarer å vippe på PS3-gamepaden engang i Uncharted (hvor du jo må gjøre det når du går over trestokker), og jeg mener ikke akkurat at han er trangsynt fordi han ikke vil spille Wii ;)

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...