Den store Nintendokaféen

[Bytex]

Nei, i bygda mi var det stort sett bare C64 eller Amigaer. Bare ungene til venninner av mamma som hadde nintendo etc. Pfff til dem liksom, VI kunne jo skrive basic på tv-skjermen, eller kopiere disketter med spill fra hverandre

Endret 3. juni 2012 av Bytex

[Sekai-ichi]

Hovedsaklig fordi ingen hadde Sega her jeg bor =P

[Morfeo]

Jeg hadde flere kamerater med Mater System enn med Nes faktisk. Var faktisk en kamerat som fikk seg Master System som gjorde at jeg startet å mase om å få tv-spill selv. Flaks at jeg endte opp med en Nes!

[PÃ¥inter]

Ikke her jeg bor ihvertfall

 

The "16-bit era" is mostly known for the rivalry between the Mega Drive and the Super Nintendo Entertainment System

 

http://en.wikipedia.org/wiki/Console_wars

[fnwilborn]

Jeg var den første, og lenge den eneste, som hadde GameBoy(den gamle, grå godklumpen) på skolen. Jeg var *veldig* populær i friminuttene. GameBoyen virker faktisk ennå. Dessverre forsvant alle spillene bortsett fra Turrican da vi flyttet til Bergen på slutten av 90-tallet. Boxxle var for eksempel legendarisk underholdning som har blitt glemt av ettertiden.

[Bytex]

16-bit wars var mere en USA-greie, tror jeg. Der kjørte de hardt ut med slander-kampanjer mot hverandre på TV, direkte retta mot ungdom i riktig aldersgruppe. Sånn advertising er ikke lov lengre.

 

Jeg fortsatte bare med Amiga helt til 90-tallet var sågodt som over. Slang litt dritt til Atari-eiere og sånn, men.

[Philber Desanex]

Slik jeg husker det slo ZX Spetrum voldsomt gjennom tidlig pga lav pris og kurant ytelse (16 eller 48 kb RAM) C64 slo gjennom noe senere. Den var dyrere, og kunne brukes til tekstbehandling og andre seriøse ting pga skikkelig tastatur og at den hadde både små og store bokstaver i tegnsettet (husker ikke om spectrum hadde det).

 

Ingen kalte dem for " konsoller". Det var datamaskiner, evt hjemmeadatamaskiner. Det var vel aldri tvil om at C64 var bedre enn spectrum, og jeg kan ikke huske at det var noen seriøs diskusjon om det, men det er det kanskje ingen som påstår heller.

[Mala]

Fikk en ganske grei eksponering for både NES/SNES og C64 back in the day. Selv huset jeg en Master System,som ble rimelig flittig brukt. Heldigvis var det andre kompiser som hadde andre konsoller å by på, iså fikk mange gode timer med spillhelter fra flere platformer

[Morfeo]

The "16-bit era" is mostly known for the rivalry between the Mega Drive and the Super Nintendo Entertainment System

 

http://en.wikipedia....ki/Console_wars

 

Jeg kjenner selvsagt godt til det der, men mitt inntrykk fra her jeg vokste opp var altså at det var mye mer kameratslig enn de bitra fanboykrigene som foregår i dag. Har sikkert en del med at internett ikke var så godt utviklet den gangen.

 

Edit: og tror Bytex har rett i at det var mer en USA-greie den konsollkrigen der. Var jo der Sega lanserte sine legendariske reklamekampanjer direkte rettet mot Nintendo også. (Genesis Does What Nintendon't)

Endret 3. juni 2012 av taterfyrings

[Crazy Joe Davola]

Haha, husker vi kranglet om hvem som var kjappest av Sonic og Bubsy.

[fnwilborn]

Jeg fikk alltid litt vennskaplig tyn fordi jeg er så sinnsykt dårlig i alt som heter spill. Har aldri klart å runde et eneste Mario-spill. Døde vanligvis lenge før første slott i Mario Bros. 3.

[Bytex]

Slik jeg husker det slo ZX Spetrum voldsomt gjennom tidlig pga lav pris og kurant ytelse (16 eller 48 kb RAM) C64 slo gjennom noe senere. Den var dyrere, og kunne brukes til tekstbehandling og andre seriøse ting pga skikkelig tastatur og at den hadde både små og store bokstaver i tegnsettet (husker ikke om spectrum hadde det).

 

Ingen kalte dem for " konsoller". Det var datamaskiner, evt hjemmeadatamaskiner. Det var vel aldri tvil om at C64 var bedre enn spectrum, og jeg kan ikke huske at det var noen seriøs diskusjon om det, men det er det kanskje ingen som påstår heller.

 

Jepp, sinclair hadde overhodet ikke regnet med å få så mange bestillinger, og de opererte fremdeles på postordre i starten. En ting som ødela for dem i starten var at de hadde ikke sjans til å levere så mange som var bestilt, men folk fikk forhåndsbestille. Så unger fikk en KUPONG på en spectrum i julegave, og måtte vente til februar før selve maskinen dukka opp .

 

Det var ganske stor splittelse i kodermiljøet, faktisk, mange foretrakk spectrum fordi den var enklere å jobbe med, og hadde mindre pixelstørrelse. Mens c64 igjen hadde den utrolige sid-chippen, men den igjen krevde mye spesialisering for å få noe bra ut av. Disse sid-låtene alle kjenner til er stort sett koda i rein assembler. Jeg har studert endel for å finne ut hvordan de lagde så fantastisk musikk på c64, er vanskelig å finne artikler som beskriver det skikkelig, men det er vanskelig hvertfall. Ingen program å skrive inn midi-noter i som i dagens verden. Gidder ikke å gå inn på technicalities her, det blir for off-topic

Endret 3. juni 2012 av Bytex

[Crazy Joe Davola]

Jeg fikk alltid litt vennskaplig tyn fordi jeg er så sinnsykt dårlig i alt som heter spill. Har aldri klart å runde et eneste Mario-spill. Døde vanligvis lenge før første slott i Mario Bros. 3.

 

Har du prøvd Super Mario Galaxy? Det tror jeg er det letteste Mario-spillet som er laget, så hvis du ikke har prøvd det kan du sikkert klare å runde det

 

Husker jeg og min far pleide å spille Super Mario Bros på NES da jeg var liten. Ikke for å skryte, men jeg var ganske god, og kom i mål lenge før han var ferdig med den tredje verdenen. Men han kom seg i mål til slutt, av og til

[fnwilborn]

Jeg har det. Kom ganske langt sammen med en kompis. Vi er i sjette eller syvende verden. Jeg klarer det han ikke klarer og omvendt. Men Mario er for meg et sosialt spill, så jeg spiller kun når han er hjemme og han har fått seg kjæreste i USA av alle steder.

 

Siste spillet jeg har spilt er Super Mario 3D Land, som jeg kom veldig langt på. Men så viste det seg at den krever at jeg tar alle de skjulte myntene for å komme videre enn der jeg er(krever 50 og jeg har i underkant av 30...). Det klarer jeg ikke, så der ble det abrupt slutt på noe som var VELDIG moro.

[vikingkylling]

Det var sikkert mange som var slik, men selv husker jeg at vi var mye mer pragmatiske den gangen, og at det var mye mindre konsollkriger da enn det det er nå. Hadde noen noe annet enn deg, så var det bare genialt, for da fikk man oppleve ting man ikke vanligvis fikk spilt. Sånn ble jeg ihvertfall eksponert for både C64 og Amiga selv om jeg aldri hadde dem selv.

 

Jeg tenkte mest på at det neppe er så mange som er villige til å gi ut et kommerst spill som utelukkende består i å fly et bombefly og bombe en by til grunne. 9/11, anyone?

 

@fnwilborn: Jeg slet med det samme i SM 3D Land. Kom til slutten av den nest siste verdenen, men gadd ikke gå tilbake og lete etter 20+ hemmelige mynter for å åpne den siste verdenen. Latterlig system det der. Hemmelige mynter er greit nok for å åpne hemmelige verdener, men for å komme videre i hovedspillet? Rent idioti.

Endret 3. juni 2012 av vikingkylling

[Bytex]

Kan ikke huske å ha sett et slikt spill i de typiske Top 20 best spectrum games-listene heller. Men på den tiden var det ingen foreldregrupper som brydde seg om hva ungene spilte av videospill. Det var mere heavy metal som var ondskapen som forkvaklet ungdommen og måtte bekjempes.

Endret 3. juni 2012 av Bytex

[kilik]

Spectrum, C64, Amiga etc. var jo datamaskiner, ikke rene spillkonsoller, så var nok mange som slapp unna med at "det er smart at unga lærer seg EDB".

[vikingkylling]

Savner de bladene som hadde opp til flere sider med ren programmeringskode vi kunne taste inn for å lage vårt eget spill. Ikke at de noensinne fungerte, og ikke lærte jeg noe særlig av dem. Men moro var det.

[Gjest Slettet-J0FoqSqMwq]

No brakar det laus med Nintendo Direct

http://www.nintendo.com/nintendo_direct

 

 

My body is ready.

[vikingkylling]

Rakk bare slutten på den Nintendo Direct greia. Var det noe interessant der? Så bare det der med at man aldri er alene, selv om vi er alene i rommet. Hørtes creepy ut.