Gå til innhold
Trenger du tips og råd? Still spørsmål anonymt her ×

Hvordan er/var ditt ungdomsopprør?


Anbefalte innlegg

I Ekko på P2 i går så sa en ungdomsforsker at det blir stadig mindre rom for barn og ungdom til å skape seg en opposisjon til de voksne, barna er lenge i skole/barnehage/sfo/fritidsaktiviteter og alt er styrt av og ledet av voksne, i hvert fall stort sett. Det er ikke lenger plass til et ordentlig opprør og ungdom oppfører seg stadig bedre.

http://podkast.nrk.no/fil/ekko_-_et_aktuelt_samfunnsprogram/nrk_ekko_-_et_aktuelt_samfunnsprogram_2011-0524-1235_6344183753.mp3

 

Men hvordan var/er ditt ungdomsopprør?

Selv var jeg nok en relativt pen og pyntelig ungdom, gjorde det godt nok på skolen, hadde venner, drakk meg ikke for usjarmerende, brukte ikke dop eller lignende.

 

Derimot, og farssiden min er veldig konservativ, begynte jeg å ta hull i ørene, tatovere meg og kle meg i nagler og goth-tøy. Noe som fikk Pappa til å gå i vinkel i perioder.

Mamma derimot syntes det var ganske morsomt at jeg måtte strippe ned til boxern for å få slippe inn på stortinget... :new_woot:

 

Hvordan er/var ditt ungdomsopprør?

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Jeg skjønner egentlig ikke helt greia med ungdomsopprør. Er det på en måte som en såkalt midtlivskrise, bare at man er ungdom? Jeg tror ikke jeg har gjort et ungdomsopprør, og jeg har mine tvil til at det kommer til å bli noen midtlivskrise heller...

 

Er disse egentlig bare navn på faser/sysler som utenforstående ikke liker?

Endret av J-Core
Lenke til kommentar

Ungdomsopprør er vel der du begynner å løsrive deg fra foreldre, når du plutselig føler deg voksen og ansvarlig. Stor nok til å ta dine egne avgjørelser. Og for å understreke det tar man avgjørelser man gjerne vet kommer til å irritere dem som tidligere har tatt avgjørelsene for deg, stort sett foreldre.

 

Jeg tror ikke jeg hadde noe veldig ungdomsopprør. Jeg farget håret lilla og kledde meg slik at mamma nesten gruet seg til å ta meg med i familieselskaper, hadde det ikke vært for at jeg hadde normale klær å dra på meg da. Jeg visste forsåvidt at det var en fase, selv om jeg fremdeles har lyst på lilla hår igjen. Og ungdomsopprøret er jeg forhåpentligvis over, siden jeg har både samboer og barn. :p

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Jeg vet. Når jeg gikk rundt med lilla hår ble jeg faktisk stoppet flere ganger av alt fra voksne til eldre damer som lurte på hvor jeg hadde fått tak i den lillafargen, for de hadde lett. Så jeg planlegger å farge det igjen, må bare finne en frisyre til å ha under fargen først. :p

Lenke til kommentar

Vet ikke om det er et voksenopprør, men da jeg gikk på ungdomsskolen hadde jeg et lite "opprør" mot omtrent alle rundt meg ved å gå i sorte sæggebukser og stor grå jakke med hette på. Så ganske så gangster ut ;)

 

Tror de fleste ungdommer som gjør opprør rett og slett er litt sinte, irriterte og leie, som følge av at de blir kontrollert, bestem over og målt (i form av karakterer). Bland dette med hormoner, så får man et opprør :)

  • Liker 1
Lenke til kommentar

I mine foreldres øyne var jeg veldig snill og pliktoppfyllende, jeg tok alltid telefonen når jeg var ute og de ringte, sa alltid ifra hvor jeg skulle (løy veldig ofte om det da!) og var veldig rolig ellers. Tror jeg ba mor om å dra til helvete kun en eneste gang, og farget håret mitt ildrødt en gang og mørke, mørkebrunt en gang.

 

Men jeg løy ofte, jeg røyket bak ryggen deres og klarte alltid å forklare bort hvorfor det (kanskje) luktet av meg når jeg kom hjem, skulle sove over hos bestevenninne, dro egentlig på fest med henne, kastet alt av papirer jeg fikk fra skolen som skulle til foreldrene mine og det inkluderte også når jeg fikk gode karakterer. Skulket skolen flere ganger for å tilbringe hele dagen på biblioteket og lese bøker. Gikk med ''slengbukser'' en stund, så med masse mascara og nagler en stund, og av og til så overlappet disse dagene hverandre, og DET er jeg glad for at jeg er ferdig med :ermm:

Lenke til kommentar

Jeg brukte opp alle sparepengene mine fordi foreldrene mine har vært nazi på pengebruk og krevd redegjørelse for mer eller mindre hver eneste krone, så kjøpe godteri og brus hver gang jeg hadde mynter de ikke visste om, og når jeg flyttet ut (30 mil) ble det TV, annlegg, og nå sist en bil.

 

Ikke det smarteste opprøret, men jeg er ikke misfornøyd med det.

Endret av Flimzes
  • Liker 1
Lenke til kommentar

I kronologisk rekkefølge:

1. Musikk. Dette var slutten av 60-tallet og utover 70-tallet, og å spille musikk betydde å sette på platespilleren i stua. Min mor var ikke glad i Zeppelin, ELP osv, viste det seg.

2. Slengbukser. Desverre viste det seg at moren min ikke hadde noe imot å sy inn splitt i buksebeina.

3. Hår. Jeg var den første gutten på skolen med hår ned over skuldrene. Det funket mye bedre!

5. Fravær. Jeg var den som hadde nest mest fravær i klassen. Han som hadde mest var der aldri...

6. Skulle vært lett motorsykkel, men jeg hadde ikke råd.

7. El-gitar. Jeg hadde jo alt langt hår...

8. Droppet ut av gymnaset (videregående) når jeg var 17.

9. Politikk. Mine foreldre var liberale og tenkende mennesker, så da måtte det bli ytterste venstrefløy.

10. Sensurert, det er små barn her...

11. Motorsykkel. Endelig fikk jeg råd.

 

Idag, 30-40 år senere, sitter jeg her: Uten hår, uten slengbukser, uten motorsykkel, stemmer Venstre... Men elektrisk gitar har jeg fremdeles. :)

  • Liker 7
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...