Gå til innhold
Trenger du tips og råd? Still spørsmål anonymt her ×

Jeg er en egoistisk drittkjerring!


Anbefalte innlegg

Ja, det er jeg!

 

Har idag gått fra kjæresten min etter 2år ilag. Grunnen er at han har 2barn, og jeg merker at det takler jeg bare ikke! Jeg har ingen barn, og jeg kjenner jeg klarer ikke dele han med andre... Ja, jeg føler meg egoistisk og ekkel, men sånn er det....

 

Måtte bare lufte meg, da jeg har ingen andre å dele det med!!

 

Postet av anonym: 50c0ff8071d305cd7025ebc984c816c8

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Dette er sånt som ikke blir lettere med årene, tvert om. Merker du at det ikke går så er det egentlig greit å ta det på alvor istedet for å sitte mange år senere å angre.

Jeg er selv stefar og kjenner følelsen man kan ha av å være andre prioritet i mange situasjoner. Det må man være villig til å akseptere om det skal fungere.

 

Jeg tror på ekteskap/forhold som noe som i sum skal gjøre partene rikere. Føler man ikke det (enten det nå er fordi man er egoistisk eller ikke) så bør man ikke være sammen. Det betyr ikke at det ikke er noe i uttrykket "gode og onde dager", men det er greit om man har en forhåpning om at det skal bli flere gode en onde.

 

Bare husk: Det blir ikke evig lykke av å være enslig heller. Du bør føle litt på hva det er du ikke takler: Er det "delingen" eller er det mangelen på frihet? Ville du følt det samme (oppriktig) om du fikk egne barn og ikke lenger kunne prioritere deg selv?

 

Selv gikk jeg fra å kjøre motorsykkel, spille i band og gå på byen til plutselig å være stefar til en 11 år gammel jente. Det var tøft nok i seg selv når hun kom i fjortisalderen, men kanskje var det vel så mye bandspillinga jeg egentlig savnet, og at jeg ga opp det var jo ikke hennes skyld. Det var jeg som begynte å bli voksen - noen år på overtid - og som strittet imot den følelsen.

 

Geir :)

  • Liker 4
Lenke til kommentar

Takker for svar!

 

Ja, det er mannen jeg elsker, men for meg blir hans barn for mye! Ikke misforstå, nydelige snille barn, som jeg selvfølgelig er blitt glad i! Men jeg vil ha han aleine, jeg vil få barn med han, jeg vil gifte meg med han, ikke være den som er blitt nr "2"! Høres jo helt teit ut, det ser jeg jo selv.. Men jeg får finne kjærligheten med en uten barn!

 

Postet av anonym: a56a3f8642c9920e27271a7b7abe7d38

Lenke til kommentar

På en måte så skjønner jeg hva du mener!

 

Jeg er selv samboer med en mann som har vært gift og har barn fra før! Lett har det ikke alltid vært, men jeg elsker han og vil være med han, og når de barna er der, så er de der ;) Og de er en berikelse i livet mitt, på samme måte som mine egne!

 

Lykke til

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...