Utjavning av motor, dilemma fagprøve!

[Tor Ader]

Hallo!

 

Saken er den:

 

jeg skal legge frem en beskyttelsesleder/utjavningsfrbindelse fra fordelingsskap til jordskinne i motorskap.

internt i motorskapet er det allerede fra jordskinna, en 6mm2 pe leder til motor og 6mm2 pe leder til veggen i motorskapet.

 

under fordelingsskap er det montert en kobberskinne som skal representere ett vannrør.

fra fordelingsskapet har jeg til "vanrøret lagt en 6mm2 pe leder i ett stivrør på vegg.

 

angående jording til motor/motorskap, harjeg ett stivrør "over himling" som jeg har tiltenkt beskyttelses lederen.

 

 

Problemet er hvilke tversnitt skal jeg benytte meg av til motoren??

tanken er vel at det skal utjavnes mellom motorskap og "vannrøret" bare at det går via fordelingsskapet.

skal jeg følge nek 543.1.3 og velge 2.5mm2, eller følge 544.1.1 og velge 6mm2??

dette må jeg finne ut før lunsj i morgen.

 

i følge nek 400: 543.1.3 står det:

 

"separat opplagt beskyttelsesleder skal ikke i noen tilfeller ha mindre tverrsnitt enn:

-2,5mm2 når den er mekanisk beskyttet (som i dette tilfellet i stivrør)

-4mm2 når den ikke er mekanisk beskyttet (ikke aktuelt i dette tilfellet)

 

 

Nek 400 544.1.1

 

"Tversnittet på utjevningsforbindelsen for beskyttelsesformål som skal utgjøre hovedutjevningsforbindelsen i samsvar med nek 400-4-41 avsnitt 411.3.1.2 og som er forbundet til hovedjordskinnen i samsvar med avsnitt 542.4 skal ikke være mindre enn

-6mm2 cu

-16mm2 al

-50mm2 stål

 

legger ved noen bilder:

 

fordelingsskap med "vannrør" under er lagt 6mm2

 

motorskap på venstre vegg 1 meter fra fordelingsskapet.

 

jordskinne i motorskap

[geir__hk]

Begynn å tegne strømveien (forenklet skjematisk). Deretter legger du sammen resistansen i lederne og beregner kortslutningstrømmen mot jord. Dersom dette ikke er på et sted med dyrehold er maks grense 50V.

 

Når du har funnet denne verdien så kan du regne deg tilbake hvor stort tverrsnitt du må ha.

Endret 24. mai 2011 av geir__hk

[Tor Ader]

Begynn å tegne strømveien (forenklet skjematisk). Deretter legger du sammen resistansen i lederne og beregner kortslutningstrømmen mot jord. Dersom dette ikke er på et sted med dyrehold er maks grense 50V.

 

Når du har funnet denne verdien så kan du regne deg tilbake hvor stort tverrsnitt du må ha.

 

Det hørtes veldig komplisert ut. tror heller ikke det er mening at vi skal beregne utjevningsforbindelser, men kunne ut i fra nek finne ut hvilke forskrifter og regler som gjelder for hva.

 

Slik jeg ser det i dette tilfelle koker det ned til et definisjonsspørsmål om hvor

vidt motorskapet skal utjeningforbindes til hovedjordskinnen for beskyttelsesformål (nek 400 544.1)

 

eller om det er en separat opplagt beskyttelsesleder (nek 400 543.1.3)

 

 

la forresten merke til at flere andre brukte 2,5mm2 - men hvis det er riktig, hvorfor er det koblet internt med 6mm2 jordleder i motorskapet?

[Tor Ader]

en tanke til:

 

hvis vannrøret er en annen ledende del

 

og motorskapet er en annen ledende del

 

da trenger man vel ikke tillegutjevningsforbindelse mellom disse to?

 

dermed er vel motorskapet en annen ledende del som skal ha en utjevningforbindelse altså, følge nek 5441.1 og benytte 6mm2??

 

for det legges vel ikke tillegsutjevningforbindelser mellom to stk andre ledende deler?

[Glennski]

Du sier du skal legge en utjevningsjordleder mellom fordeling og motorskap?

Tør jeg spørre hvor du henter strøm til motoren ifra? Kan du ikke bruke jordlederen i motorkabelen?

Isåfall holder det mer enn nok med 6mm2 hvis motorens tilførselskabel ikke er større enn 10mm2

[Tor Ader]

Motorens tiøførsel er en pr 3x1,5 det tvrrsnittet er for lite til utjevningsformål

[Sopps]

er det mulig å berøre vannrøret (dette gjelder og alle vannkraner og sånt som vannet går i) med skapet? hvis ja blir det som på toalett med dusj. det er snakk om å få vekk ulike motstander i lederne. berører et menneske skapet og vannrør så skal det vere en leder mellom de ledende delene som tilsvarer en motstand som er mindre et mostanden i et menneske. strømmen går den letteste veien. den går der det er minst motstand. lederen skal ha større motstand enn et menneske. jo større stversnitt man har jo mindre blir motstanden. i nek står det om tversnitt mellom to ledende deler. denne lederen kan godt vere inne i tilførselen til skapet. i nek står det og om hovedutjevningforbindelse. samme tversnitt tilogmed 16mm2. over 35mm2 kan man halvere tversnittet. hvis tilførdsel faseledere er 10mm2 så blir jordingen på 10mm2. er tilførdselen sine faseledere 70mm2 så blir jordingen 35mm2. bedre å øke tversnitt enn å gå under kravet. minstekravet er 2,5mm2 ved mekanisk beskyttet og 4 ved umekanisk. men hva er mekanisk beskyttet? jeg vil si det er metall som beskytter kabelen. plastrør kan bli knust. er en pr spikret på toppen av en vegglist så er den mekanisk beskyttet. litt rart.

 

jeg antar at motoren din trekker rundt 0,3-1A. det er en liten pingle motor. her pleier jeg bare å bruke jordleder i kabelen. det holder. men hvis kabelen er veldig lang så øker jeg kabel tversnitt. er det lang vei fra motor til nærmeste jordingpunkt i andre enden av kabelen så legger jeg en seperat jording til jord. enkelt for meg å si, jeg bare fester den med en kabelsko på en sveist bolt til gods. skipets jord er skroget og havet rundt skipet. vi bruker skroget til jordforbindelse. slipper da å trekke en seperat jordleder helt tilbake til jordskinne

 

uansett hva du gjør så er det bedre å legge større tversnitt enn hva kravene sier.

[Sopps]

legg en 2,5mm2 fra uvendig skrue på motor til pe skinne i skap. tilførselens pe til skapet må vere festet på samme skinne. et godt råd er å ikke skille pe på skinne og pe igjennom rekkeklemme. det fins klemmer for å skru fast tversnitt på kobber skinne. husk kravet om en skrue per leder. bruker du rekkeklemme må du inn med forskjellige størrelser på rekkeklemmer. men har du instrumentjord og jording for beskyttelsesformål, skal disse skilles. da blir det to separate skinner, men de skal kobles sammen med en 6mm2 sånn at man kan koble fra pe skinne ved jordfeil uten å forstyrre signalet i instrumentkablene (instrumentkabler skal vere skjermet). man kan og skru lederne fast med en selvborende skrue.

 

intern kabling i skap, syns jeg er best å bruke klasse 2 ledere. dette gjelder og målersløyfe i fordelingstavle. radox sine ledere er fortinnet kobber som er tvinnet indvudielt og en felles tvinning på kordelene. dette gjør at kordelene ikke tvinner seg opp da du skal sette på niter.

 

vet ikke om du har bygget mange tavler, men det er rom for forbedring ser jeg.

 

• ikke spar på kabel. legg litt ledning i kanalen. godt å ha ved utvidelse og flytting av utstyr.
  
• følg kanalene med lederne. skal en leder inn på toppen av rekkeklemma så gå ned gjennom kanalen over klemma.
  
• merking-skriv på kabelen eller en merkelapp hvor den går til ev. et referansenummer, kurs nr på kurs betegnelse. bruk leder merke. det finns røde og blåe pinner med svarte siffer på gul bakgrunn. bruk disse f.eks. merk det med A1, 1,2,3,4,5,6 for en kontaktor. merk alt godt sånn at vis noe blir koblet fra såkan du koble det tilbake ved å se på lederne.
  

 

jo større anlegget blir jo viktigere blir det å merke. på en fagprøve bør man gjøre uansett for å vise hvordan du ville ha hatt det. dette er da en fin liten ting å skrive på ei avviksliste.

 

et veldig godt råd med fagprøva er å utnytte den nye avvikslista du kan lage. dette er det beste tipset. den er veldig nyttig. og ikke legg deg opp i detaljer (bryter høyde, ting skal stå beint osv). skriv det heller på lista.

 

du bør kunne FSE som du er pålagt kurs i hvert år. den sikrer deg en god plass til bestått fagprøve.

[Tor Ader]

de godkjente 6mm2 min!

ble bestått!

tusen takk for all hjelp