Oppgave fra rettslære-eksamen: Hvor ligger ansvaret?

[Gebby]

Heisann, det kom sensorveiledning på rettslære-eksamenen min i dag og jeg lurte bare på noe jeg tok helt for gitt at var riktig fra min side men som viste seg å være feil (?).

 

Oppgaven:

 

 

 

Ole Vold drev et lite engrosfirma, Vold Frukt og Grønt AS (heretter også kalt VFG) med seg

selv som eneste aksjonær.Virksomheten gikk ut på å kjøpe frukt og grønnsaker fra

produsenter og selge dette videre til dagligvarebutikker.

 

En dag skulle VFG levere et parti grønnsaker til en butikk som lå ca. 5 mil unna. Leveransene

til denne butikken skjedde som fast praksis ved at VFG sendte varene med en av lastebilene til

Transportselskapet AS, uten at noe spesielt ble avtalt i hvert enkelt tilfelle. Så også denne

gangen. Men det gikk ikke bedre til enn at lastebilen ble tatt av et stein- og jordras under veis,

og hele lasten ble ødelagt. Kjøperen forlangte med en gang å få sendt et nytt parti av de

bestilte grønnsakene som erstatning for dem som ble ødelagt. Hvis ikke ville han ikke betale.

Det avviste Ole Vold, og sa at raset var ikke hans problem.

 

 

Jeg mener det er opplagt at VFG har ansvaret for varene helt til kjøperen har mottatt dem i god nok stand. Jeg argumenterte for at kjøperen skal få ny last / tilbake penger og dekket utgifter det kan ha laget, og at VFG eventuelt kan søke erstatning fra TransportsselskapetAS for at de ødela varene deres.

 

Sensorveiledning:

 

 

 

Dette er et spørsmål om risikoens overgang i kjøpsforhold. Risikoen går over ved levering (kjl § 13). Dette er et sendekjøp, ikke plasskjøp! Da skjer levering og risikoen går over når varene blir overgitt til fraktfører (kjl § 7). At risikoen har gått over pål kjøper innebærer at han må betale kjøpesummen også hvis tingen etter dette blir ødelagt som følge av hendelser som ikke beror på selgeren (kjl § 12). Kjøper må betale.

 

På leveringstidspunktet, da risikoen gikk over, forelå verken mangel eller forsinkelse. Da blir det irrelevant og feil å drøfte om skaden representere mangel eller forsinkelse, og som en del har gjort, bringe inn spørsmålet om erstatningsansvar. Her ble det gitt en del trekk.

 

 

 

Jeg synes dette virker helt på jordet. Greit nok at det er et sendekjøp, men risikoen går jo ikke over til kjøperen når det er selgeren som ordner frakt. Hadde det vært andre veien ville jeg selvfølgelig vært enig, men hvis det skulle være som dette vil jo selgeren kunne velge en elendig fraktmetode og uansett ikke være ansvarlig!

 

Setter pris på all input!

[Ekko]

Hvor står det at selgeren ordner frakten?

 

Slik jeg leser det er det vanskelig å fastslå hvem som har sørget for frakten, men det står vel ikke eksplisitt at selger ordnet frakten.

[Gebby]

Det står jo ikke eksplisitt at det er de som ordner frakten, men ut av setningene "En dag skulle VFG levere et parti grønnsaker til en butikk som lå ca. 5 mil unna. Leveransene til denne butikken skjedde som fast praksis ved at VFG sendte varene med en av lastebilene til Transportselskapet AS, uten at noe spesielt ble avtalt i hvert enkelt tilfelle." er det jo tydelig at VFG skal levere til en butikk 5 mil unna og at det er mellom VFG og Transportselskapet at det ikke ble avtalt noe spesielt.

 

Det er jo gjerne sånn at man må ta antakelser der oppgaveteksten er lite dekkende. Det virker i mine øyne ganske unaturlig å anta at kjøperen står for levering når det står at "VFG skal levere".

 

edit: uansett, HVIS jeg antar at det er selgeren som ordner frakten så har jeg vel rett i at risikoen ligger på selger fram til kjøper har mottatt varene?

Endret 24. mai 2011 av Gebby

[Ekko]

Jeg mistenker at sensor leser "levere" som at selskapet hadde en "leveranse med varer" til butikken, ikke at varene nødvendigvis skulle leveres til butikkens adresse. Man kan og lese "butikken" som et firma og ikke som en lokasjon.

 

Alt etter hvordan man tolker disse to ordene vil man kunne få ut to komplett ulike tolkninger:

1) "VGF hadde noen varer skulle til et firma. Firmaet holdt til 5 mil unna."

2) "VGF hadde noen varer som VGF skulle levere på virksomhetsadressen til et firma".

 

Det at butikken lå 5 mil unna kan være for å få frem et poeng om at varene måtte transporteres, ikke at nødvendigvis at VGF skulle levere dem dit.

Det at det ikke ble avtalt noe spesielt mellom VGF og Transportselskapet kan være nettopp fordi det var "butikken" som hadde ordnet transporten.

 

 

 

Når alt det er sagt så er jeg enig i at oppgaven gir rom for tolkning og jeg kunne godt ha tolket den akkurat som du gjør, jeg er bare djevelens advokat her for å belyse saken fra andre siden. Dersom du skulle sende inn en klage så er det greit å se for seg hvordan sensor kan ha tenkt. Jeg har full forståelse for din tolkning, jeg er negativ bare for å være det, jeg sier ikke at du har feil.

 

Jeg har forresten ingen juridisk kompetanse utover å kunne lese kjøpsloven og norsk. Det jeg skriver er kun hvordan jeg tolker ting. Dersom det er juridiske begreper her som jeg feiltolker så er jeg utenfor mitt fagområde.

Endret 24. mai 2011 av Ekko

[krikkert]

Siden det er B2B-kjøp er det kjøpsloven som gjelder. Jeg tillater meg å sitere de relevante bestemmelsene fra kjøpsloven:

 

§ 7. Plasskjøp og sendekjøp.

 

(1) Skal tingen bringes til kjøperen på samme sted eller innenfor det område der selgeren vanligvis sørger for å bringe ut slike ting (plasskjøp), skjer levering når tingen mottas der.

 

(2) Skal tingen ellers sendes til kjøperen (sendekjøp) og annet ikke følger av transportklausul eller annen avtale, skjer levering ved at tingen blir overgitt til den fraktfører som påtar seg transport fra avsendingsstedet. Utfører selgeren transporten selv, skjer levering først når tingen mottas av kjøperen.

 

(3) Er tingen solgt « fritt », « levert » eller « fritt levert » med angivelse av et bestemt sted, anses den ikke levert før den er kommet fram til dette sted.

 

§ 8. Tilleggsplikter ved sendekjøp.

 

(1) Skal selgeren sørge for at tingen blir sendt, plikter han å inngå avtaler som trengs for å få den transportert til bestemmelsesstedet på egnet måte og på vanlige vilkår for slik transport.

 

(2) Skal ikke selgeren tegne transportforsikring for tingen, må han når kjøperen ber om det, gi de opplysninger kjøperen trenger for å kunne tegne forsikring.

 

(3) Dersom selgeren leverer tingen til en fraktfører uten at det ved merking, i transportdokument eller på annen måte tydelig framgår at den skal til kjøperen, må selgeren gi kjøperen slik melding som gjør det klart hva han skal motta.

 

Det står altså i loven at levering skjer, og risikoen går over fra selger jfr kjøpsloven § 13 (§ 15 er ikke anvendelig), når selger overleverer til fraktfører. Den motsatte løsning bør etter min mening medføre stryk, siden du åpenbart ikke har lest loven før du svarte. Det er ikke rom for tolkning her.

 

Loven kan riktignok fravikes ved avtale, men det er ingen holdepunkter for at så har skjedd.

 

 

Kjøpers rettigheter er for øvrig ivaretatt ved vegfraktloven (ikke pensum) og fraktførers erstatningsansvar etter denne lovens kapittel IV.

[Gebby]

Hmm okey, takk for svar. Det er jo helt opplagt at jeg ikke har lest loven nøye nok, for da hadde jeg tatt hensyn til om det var et plasskjøp/sendekjøp.

 

Men, jeg har et spørsmål som jeg mener fortsatt taler i min favør :

 

Du konkluderer på bakgrunn av at det er et sendekjøp. Allikevel står det "Skal tingen bringes til kjøperen på samme sted eller innenfor det område der selgeren vanligvis sørger for å bringe ut slike ting (plasskjøp), skjer levering når tingen mottas der.". VFG driver med kjøp av frukt og grønsaker og videresalg til butikker, altså er jo butikkene innenfor det vanlige stedet der selgeren vanligvis sørger for å levere? Jeg vil tro sendekjøp har andre regler fordi det viser en slags vanskeliggjøring fra kjøpers side at de vil ha varen levert på et spesielt sted, men her er jo varen levert på samme sted som alltid? Det at det ikke blir gjort noen spesiell avtale for hvert tilfelle taler jo også for at dette er et normalt leveringspunkt. Jeg vil si dette er rom for tolkning, men det avhenger jo av om jeg forstår begrepet plasskjøp riktig.

[krikkert]

Feilen du gjør ser ut til å være at du bestemmer deg for resultatet, og deretter forsøker å finne en løsning i loven som passer med resultatet. Det er ikke god juridisk metode - i alle fall ikke så tidlig.

 

"Der selgeren vanligvis sørger for å bringe ut slike ting" henspeiler på selgerens praksis overfor alle sine kunder - ikke den enkelte kunde. At selgeren "vanligvis" bringer til den enkelte kunde medfører ikke at ting blir plasskjøp. Det må også påpekes at det ikke er selgeren som bringer ut tingen, men en fraktfører. Det er fraktføreren som gjør dette til sendekjøp.

[Gebby]

OK, da skjønner jeg loven litt bedre

 

Under eksamen hadde jeg ikke noe forhåndsbestemt resultat jeg prøvde å finne lover å passe til, men når jeg først har skrevet noe er det jo gøy å høre om jeg kan argumentere meg fram til at det blir rett uansett, i tilfelle jeg må i en debatt med faglærer. Dette var jo bare en liten av mange oppgaver på eksamen, så spør nok om begrunnelse uansett, men fint å høre hvordan det henger sammen. Takk for svar til både deg og Ekko!