Kronisk syk som 18åring

[babsyy]

Jeg er en jente på 18 år, som har slitt nå i 9 måneder med kroniske smerter.

 

Det startet i midten av august med en stikkende og veldig sterk smerte i den venstre hånden min, og da det enda ikke hadde gitt seg etter tre dager dro jeg til legen. Han mente at det antagelig bare var en virusinfeksjon, men han tok et par blodprøver bare for å være sikker. 3 uker etterpå ringte han meg og sa at prøvene hadde gitt utslag for revmatisme, og jeg ble sent til revmatolog. Der fant de ingenting. I desember dro jeg igjen til legen og fikk dem til å sende en henvisning til nevrolog. Denne ble imidlertid ikke sendt før i mars/april, så jeg har enda ikke vært der.

 

Smerten min er sterk og stikkende/verkende, og har i løpet av de 9 månedene spredt seg fra den ene hånden til hele skjelettet. Smerten varierer i styrke og veksler mellom lokaliseringer i kroppen. Steder jeg ofte har vondt er armer, hender, fingre, skuldre, nakke, rygg, kragebein, kjeve, kinnbein, knær, ankler og tær.

 

Bortsett fra den uutholdelige smerten har jeg symptomer som tretthet, slapphet og hodepine. Leddene/beinene er aldri hovne, varme eller røde.

 

 

Er det noen andre som har hatt/har det sånn eller kan ha en anelse om hva det er jeg lider av? Legene finner ikke ut av det, og jeg begynner å miste håpet...

[OJ Doe]

Har du problemer med å holde gjenstander? Mangler du kraft i hendene? Da er det mest sannsynlig revmatisme. Det er vanlig at revmatikere også sliter med øm nakke og rygg.

[Stulle]

Sikkert kvinnenevrose (fibromyalgi).

[babsyy]

Har du problemer med å holde gjenstander? Mangler du kraft i hendene? Da er det mest sannsynlig revmatisme. Det er vanlig at revmatikere også sliter med øm nakke og rygg.

 

Nei, har ingen svekket kraft i hendene. Det er bare knærne mine som er svekket for krefter..

 

Sikkert kvinnenevrose (fibromyalgi).

 

Ja, kanskje, men så vidt jeg vet må alle andre mulige sykdommer elimineres før denne diagnosen kan stilles.

[Winydancer]

Når jeg var rundt 16 år fikk jeg enorme knesmerter. Mye frem og tilbake til forskjellige leger som ikke forstod noe som helst i 1-2 år, mens jeg sakte men sikkert mistet 90% av musklene i beina. Var bortimot umulig å bøye knærene en periode mot 18-årsalderen.

Heldigvis møtte jeg på en hyggelig lege som undersøkte det hele skikkelig og fant ut at det var revmatisme (?). Fikk noen piller (antotrexate elns) og fikk beskjed om at jeg måtte gå på dem ut livet..

Men, 2 år etter ca med opptrening (lang og smertefult, var ikke no kjære mor. Måtte bare presse meg gjennom smerten) så er jeg 95% bra igjen. Har sluttet på tabelettene, men og må bare holde meg i aktivtet så leddene ikke "stivner".

 

Smerten og stivheten kommer fort når det er kaldt, men jeg overlever fint. Har helt normaltliv, og driver på med mye fysisk aktivtet.

 

Så med andre ord; ikke se helt negativt på det :-)

[babsyy]

Når jeg var rundt 16 år fikk jeg enorme knesmerter. Mye frem og tilbake til forskjellige leger som ikke forstod noe som helst i 1-2 år, mens jeg sakte men sikkert mistet 90% av musklene i beina. Var bortimot umulig å bøye knærene en periode mot 18-årsalderen.

Heldigvis møtte jeg på en hyggelig lege som undersøkte det hele skikkelig og fant ut at det var revmatisme (?). Fikk noen piller (antotrexate elns) og fikk beskjed om at jeg måtte gå på dem ut livet..

Men, 2 år etter ca med opptrening (lang og smertefult, var ikke no kjære mor. Måtte bare presse meg gjennom smerten) så er jeg 95% bra igjen. Har sluttet på tabelettene, men og må bare holde meg i aktivtet så leddene ikke "stivner".

 

Smerten og stivheten kommer fort når det er kaldt, men jeg overlever fint. Har helt normaltliv, og driver på med mye fysisk aktivtet.

 

Så med andre ord; ikke se helt negativt på det :-)

 

Så fint å høre positive ord fra noen som er blitt diagnostisert som syk "livet ut"!

[Winydancer]

 

Så fint å høre positive ord fra noen som er blitt diagnostisert som syk "livet ut"!

 

Hehe, bra bra Men må ikke glemme at dette faktisk er en kronisk sykdom som mest trolig vil komme tilbake til meg med årene. Ufattelig kjipt å tenke på, men mann får bare leve i nuet som det sies