Sliter psykisk, what to do?

[AnonymDiskusjon]

Hei, jeg føler at livet er helt meningsløst. Det er ingenting som motiverer meg lenger, jeg orker snart ikke mer. Jeg er som regel ganske nøytral i humøret, men kommer noen ups og downs, gjerne i sammenheng med hverandre. Hvis jeg trekker litt på smilebåndet og føler meg lykkelig tidlig på dagen, så kan du banne på at jeg går i kjelleren senere. Har lenge tenkt en del på selvmord for å få slutt på monotonien, men tror ikke jeg klarer å gjennomføre det pga familien.

 

Har en relativt liten sosial krets, men vil ikke si jeg er heeelt alene, men merker at jeg ikke får noe særlig utbytte av omgangen. Jeg gjør det jævla dårlig med jenter, har tenkt en del og kan fastslå at jeg ikke er homo heller, er bare sosialt tilbakestående virker det som. Jeg sliter med å holde samtaler flytende og fremstå som interessant. Merker at jeg har lyst på mer erfaring på den kanten, men tror ikke det er nok til å fylle det tomrommet jeg føler. Det er rett og slett ingenting som får meg til å bli glad virker det som, livet mitt er bare en grå mandag om og om igjen.

 

Fastlegen min er en bekjent av familien og ønsker ikke gå til han med dette, men jeg tror jeg vil søke hjelp pga tilbakevennende selvmordstanker. Vil ikke at familien skal vite om dette, hvor stor grad av anonymitet er det mulig å opprettholde om man skulle få timer hos psykolog/psykiater? Jeg er myndig. Jeg er også i forsvaret til førstegangstjeneste, men dimmer snart og tror ikke jeg har lyst til å prøve å snakke med militærlegen, da de sikkert vil kaste meg ut om jeg nevner noe av dette, som igjen vil føre til spørsmål osv.

 

Jeg har følt meg som jeg gjør nå svært lenge, helt siden jeg traff puberten tror jeg. Husker at jeg tenkte at det ville blir bedre og at jeg ville møte likesinnede når jeg begynte på vgs, det skjedde ikke, deretter tenkte jeg det samme om russetiden og nå sist om militæret. Begynner å miste håpet, men skal gi universitetet en sjanse også, men om det da heller ikke skjer noe vet jeg ikke hvor mye mer jeg gidder. Skriver dette halvveis som selvterapi og halvveis for å høre om hvor jeg kan få hjelp fra på en diskre måte. Vil helst kun ha kognitiv terapi, det siste jeg vil er å forkludre den ene tingen jeg har, nemlig en noe oppegående hjerne (skolemessig i det minste), føler at om jeg mister det har jeg ingenting igjen.

 

Gutt 20

 

Postet av anonym: bc620dfd4fb4dbaa8b99806f818c2801

[iChristian]

Du har ingen anonymitet ovenfor psykolog/psykiater hvis du skal dit og du må også henvises. Det er mulig at du kan ta kontakt med helsestasjon for ungdom eller lignende for å bli henvist videre eller du kan vurdere å bytte fastlege slik at du kan gå til en fastlege du ikke kjenner for henvisningen videre.

 

Både legene og psykologene som er nevnt i dette innlegget har taushetsplikt i det du snakker med dem om og det er den måten du må gå frem på for å få kognitiv terapi.

[dag1234]

Hei

Det er ganske klart at du er deprimert. Det er som du sikkert vet, den mest utredte psykiske lidelsen i dag; vår nye folkesykdom.

 

Det er ca 25% sjanse i løpet av livet for å bli så deprimert at man trenger behandling, og medisiner mot depresjon er det som leger skriver nest mest resepter for (kun slått av antibioktika). Det er god behandling å få mot depresjon, og som du selv skriver er kognitiv (eller annen strukturert) terapi det som anbefales.

 

Du kan være trygg på at det du sier til terapeuten ikke kommer uvedkommende for øret. Det er sterkt tabu hos helsepersonell mot å bryte taushetsplikten. Du kan trygt be legen din om å bli henvist til psykolog/psykiater, og legen vil ikke si dette videre til familien din når du er over 18 år.

 

Hvis du synes det likevel er vanskelig, kan du få en annen lege til å henvise deg til psykolog/psykiater.

 

Lykke til.

 

Hilsen

Dag

 

 

Ed: typo

Endret 24. mai 2011 av dag1234

[Shulgin]

Jeg har ikke nær bekjentskap til depresjon som en vedvarende tilstand, men i de periodene jeg føler motgang og meningsløshet, har jeg gode erfaringer med å innføre en slags nulltoleranse for selvmedlidenhet. Jeg pleier å se for meg at jeg tar i mot all den dritten jeg kan få (eller finne) med åpne armer, og at jeg av dette bygger en sterkere og mer usårbar person.

 

Ellers finnes det jo et enormt mangfold av selvhjelpslitteratur som representerer et utall forskjellige tenkninger og innfallsvinkler. Hvis du ikke har gjort det allerede, vil jeg anbefale deg å forville deg inn i nettbutikken Amazons virtuelle hyller, for å se etter bøker eller andre mediale produkter som kan passe dine behov (som har gode brukeromtaler). Selvhypnose og NLP er litt tilsideliggende områder som kan være verdt en titt.

 

Daglig utholdenhetstrening (jogging for min del), om du klarer å komme i gang med det, gir meg et vanvittig overskudd.

 

Til slutt vil jeg gjerne kontrastere to nesten polare innfallsvinkler som jeg tror på:

1. Identifiser de tingene du tror ville gjort deg lykkelig, og legg en plan for å realisere disse tingene. For eksempel nevner du mangelfulle sosiale evner og lite hell med jenter: Meld deg opp til et eller flere kurs i sjekking eller livsstil, som er veldig på moten nå til dags. Dette er bare et eksempel, men jeg tror at for mange (om ikke de fleste) deprimerte menn/gutter så er de seksuelle prestasjonene en avgjørende, om ikke utløsende, faktor for tilstanden.
   
2. Innse at ingenting finnes, at alt er ett, at følelser ikke eksisterer, og andre fullstendige motstridende ideer som minner en om et eller annet essensielt, kan hende at alt vi tror er ekte, bare er konstruksjoner eller drømmer. Du synes sikkert bare jeg preiker svada nå, og det synes jeg også, men om du hører gjennom Out of Your Mind av Alan Watts, så vil du antakeligvis slutte å eksistere, og da finnes intet jeg som kan være deprimert. Problem løst! (Kombiner helst dette med daglig meditasjon.)
   

 

Ellers er det jo kognitiv terapi, som nevnt.

Endret 24. mai 2011 av Shulgin

[brukerna]

Hvis du ikke har hørt om tankefeltterapi før, så anbefaler jeg deg på det sterkeste å lese litt om det på nettet.

Jeg har vært i en liknende situasjon som deg, men gikk først til psykolog, der satt jeg fast i nesten to år uten å løse opp en eneste ting. Dette fikk meg i alle fall til å innse at de følelsene jeg hadde var irrasjonellt sterke i forhold til hva de trengte å være og rasjonell prat fra en psykolog hadde null effekt.I tillegg ville psykologen prakke på med piller!

 

Så fikk jeg høre om tankefeltterapi, jeg var noe skeptisk og lut lei av å skulle måtte prøve ennå noe nytt som med størst sansynlighet ikke virket eller i beste fall løste opp litt av det tunge gjennom kanskje to nye år.

Men der tok jeg sannelig feil gitt. Det er helt sykt hvor bra denne behandlingen fungerer! Helt villt! Jeg hadde to timer hos en takefeltterapaut og følte etter disse to timene at jeg omtrent var født på nytt!Jeg er så vanvittig GLAD!

Og med dette har jeg anbefalt denne behandlingen for fler jeg kjenner og det har gitt helt utrolig gode resultater for også disse!

Jeg sier deg det, IKKE la tankefeltterapi være uprøvd! Mulig legen din heller vil anbefale deg piller og annen behandling, fordi tankefeltterapi er ikke godkjent som en vitenskaplig dokumentert behandlingsform. Men da kan du havne på farlig grunn. Det gjorde nemlig jeg.

 

Jeg spurte legen min i forkant av behandling med tankefeltterapi hva han tenkte om dette og han sa rett ut at det bare var lureri.

Det viste seg å være det motsatte, det er helt genialt!!

Du vil nok ikke angre!

 

*link fjernet av moderator*

Endret 25. mai 2011 av Runar

[AnonymDiskusjon]

Hvis du ikke har hørt om tankefeltterapi før, så anbefaler jeg deg på det sterkeste å lese litt om det på nettet.

 

Hva slags type problemer var det du løste med tankefeltterapien? Høres veldig interessant ut, for jeg har slitt lenge og ikke vært i nærheten av å finne noe som fungerer for meg. Har gått en del hos psykolog og venter på å komme i gruppebehandling, men det er en stund til. Derfor skulle jeg gjerne ha testa ut noe i mellomtiden.

 

Jeg har et abnormt problem i forhold til relasjoner med andre mennesker. Klarer ikke holde en samtale gående og føler meg svært spent i hele kroppen, i og med at dette er noe jeg har gått med lenge nå. Har hatt en trykkende sorg i meg i flere år nå som bare har forverret seg jevnt og trutt. Denne sorgen er pga manglende sosial omgang som følge av trøbbelet med å holde samtaler gående. Jeg er i en ond sirkel. Klarer ikke engang å holde samtalen gående med verken mamma eller pappa heller. Det er liksom INGEN. Er skikkelig knytt foran i panna og rundt kjeven/kinnene, vondt i korsryggen, får raskt betennelser i kroppen når jeg trener.. Det er helt latterlig. Har fått diagnosene sosial angst (angst fra å være med folk på tomannshånd) og dystymi.

Så da vet du litt om meg Håper på et svar

 

Postet av anonym: 75a830d145697944103943448e6901b3

[brukerna]

Hei.

 

Så bra du synes det høres interessant ut! Det gjør meg glad! For alt du beskriver her er det mulig å løse med tankefeltterapi.

Det høres kanskje rart ut, men det jeg slet med, eller det tusenvis av andre sliter med er helt uvesentlig i forhold til hva som kan løses med denne teknikken. Jeg har lest mange studier som har vært gjort med denne metoden og av de psykologiske behandlingsformer som finnes, er tankefeltterapi( TFT)overlegen i sin effekt i behandling av vonde følelser.

I mitt tilfelle var, fobier, traumer, angst og tungsinn det værste, men mye annet kom også til overflaten på kort tid og der og da, under behandlingen, dempet intensiteten på følelsene mine rundt disse problemene seg fullstendig. Og det beste er at de ikke har kommet tilbake!

Vet ikke hvor du bor men i Oslo-området, ville jeg kontaktet Bitta R. Wiese.

Eller i Drammens-området ville jeg ha kontaktet Mette Rosseland, to av landets dyktigeste tankefeltterapauter, foruten Mats Uldal, men han har en lang ventetid.

Det anbefales en 5-timers pakke: koster mellom 3500-5000,-. Ja det er mye penger, men det er mer verdt det enn en mye annet man bruker pengene sine på!!! Du kan jo starte med en konsultasjon som jeg gjorde, koster 450,-, da kartlegger terapauten hva problemet er og gir deg en liten smakebit på hva de kan hjelpe deg med.

 

 

Vet ikke hva annet jeg kan si enn, gi det et forsøk, du vil bare ikke angre!!!

 

Lykke til!

[dag1234]

@brukerna:

Er det ingen psykiske plager TFT ikke hjelper mot, altså kan den kurere alt? Og hva er den kurative mekanismen i TFT, altså hvordan virker den?

 

Hilsen

Dag

[dag1234]

Siden Brukerna ikke svarer, så tenker jeg å forklare litt hva TFT er og ikke er.

 

Tankefeltterapi (TFT) tilhører de manipulative teknikkene, og er i nær slekt med hypnose. TFT er den enkle lillebroren til EMDR, og begge teknikkene handler om å påvirke, eller suggerere pasienten til å ikke føle at noe er vanskelig mer. Altså de retter seg direkte mot følelsen.

 

Dette er teknikker som har vært kjent og benyttet i over hundre år, men de er stort sett forlatt da virkningen for de fleste ikke er varig. TFT har blitt populært de siste årene, og det er aggresssivt markedsført som mirakelkurer, ofte med udokumenterte påstander om at andre, mer tradisjonelle terapiformer ikke virker.

 

TFT-tilhengerne går hardt ut og sier at det hjelper mot alle psykiske plager og dette er en revolusjon innen psykisk helse. Det er ganske langt fra sannheten. Og alle bør bli på vakt for terapier som skal hjelpe alle mot alt.

 

Kurs i TFT-behandling tilbys til alle som er interesserte, og det stilles ingen krav til helsefaglig utdanning hos deltakerne. Det betyr at de som kaller seg TFT-terapeuter kan være alt fra rørleggere, lærere, geologer, selv psykisk syke eller hva som helst. Det er svært betenkelig å ta syke i behandling hvis en ikke har helsefaglig grunnutdanning eller offentlig godkjenning.

 

Noen plasser tas kursdeltakere inn i kurs helt ukritisk, og jeg har sett påmelding til kurs skje pr sms. Da er det stor risiko for at mange uegnede terapeuter ikke siles ut og at disse kan utsette sårbare personer for stor skade.

 

Det er ikke dokumentert at TFT har varig virkning på et vidt spekter av psykiske lidelser. Men EMDR har vist seg å ha en effekt ved tilstander som Posttraumatisk stresslidelse, men etter at annen og tradisjonell behandling ikke har hørt frem. Det er logisk utfra den teoretiske modell som EMDR bygger på, og slik en tenker seg at lidelsen har oppstått, og kan med en god porsjon velvilje knyttes til slik vi i dag vet at psyken fungerer. Men utover dette, er det lite som tyder på at metoden er virksom.

 

Hvis en sliter med andre plager enn Posttraumatisk stresslidelse, som jo de fleste hjelpesøkende gjør, så skal man være ytterst skeptisk hvis ikke alminnelig behandling er prøvd først. Ved alvorlige psykiske lidelser, vil TFT kunne gjøre stor og i verste fall ubotelig skade. Det må frarådes å bruke slike teknikker ved alvorlige psykiske plager.

 

Generelt skal man som hjelpesøkende være skeptisk til alle kurer og nye behandlingsformer som lover mirakuløs helberdelse av store problem. Det er stor sjanse for at det helst er terapeutens ego og konto som blir hjulpet. Dette er oftest å spekulere i hjelpetrengende menneskers uvitenhet og fortvilelse og utnytte sårbare personer.

 

Spesielt skeptisk skal man være når det blir forsøkt skapt et fiendebilde av tradisjonell behandling. Det er simpel argumentering å prøve å gjøre seg selv større ved å trakke på andre og forsøke å gjøre dem mindre.

 

Men som et supplement til tradisjonell behandling, ved helt bestemte plager, brukt av helsepersonell og under faglig forsvarlige former, når annet ikke har ført frem, så kan vi ikke se vekk fra at noe av dette kan være til noe hjelp for noen mennesker.

 

Mvh

Dag

[vidor]

Veldig bra refleksjoner av Dag, og dette er viktige momenter, selv om det alltid vil være skuling, mistro og frykt mellom konkurerende faggrupper. Dag representerer det etablerte og seriøse, mens TFT-terapeutene representerer opportunistene som kanskje ikke helt er kvalifisert til å ta på seg det ansvaret som det å behandle et menneske i alvorlig krise.

 

Når det er sagt er min erfaring at det begynner å bli en ganske stor andel av personer som brukerna som roser metoden opp i skyene, også etter at psykologer og psykriatere har jobbet lenge med pasientene. Jeg kjenner til flere av dem, og det er ikke tvil om at de har fått vesentlig økt livskvalitet og mestringsevne. Kanskje tiden er moden for en metodeintegrering med tanke på menneskene som ønsker bedret livskvalitet ?

 

Jeg jobber selv med en del "knuter" i kroppen i forbindelse med akupunktur, og det er rett som det er at folk sier noe bare slapp taket, og ofte forteller de om en gammel vankelig episode som har "ligget i kroppen" som de nå er kvitt. Tenker ofte at det må jo være en grunn til at de nevner akkurat den episoden rett etter manipulasjonen. Noen ganger er de også helt euforiske etterpå, og jeg setter heller ikke forventninger i dem om hva som skal skje, noe f.eks en tankefeltterapeut søker å gjøre helt bevisst, men det er jo interessant at de også bruker akupunkturpunker i et spesielt mønster til sitt arbeid etter at de har framkaldt selve fokuset på situasjonen fra hukommelsen.

 

Tenker litt at det er ulike måter å nå fram til traumene og behandle dem på, og en kombinasjon av profesjoner ofte kan være mer effektiv enn en ren monoterapi, og selvfølgelig i en god setting av forståelse for muligheter og begrensninger i arbeidet man gjør med en bestemt metode. Ole Brumm med sitt ja takk, begge deler har jeg tro på hvis vi klarer å balansere folk raskere, for folk i ubalanse er den største samfunnstrusselen vi har, og ventetiden i det offentlige er alt for ofte bekjymringsverdig lang for kvalifisert hjelp, selv om det offentlig også til tider kjøper tjenester i det private markedet.

[dag1234]

Hei

Ja, det kan være tilfeller der TFT og liknende teknikker er på sin plass. Og teknikken er som vidor sier, at en banker med fingrene på nærmere bestemte (akkupuntur)punkt mens pasienten forestiller seg det vanskelige. Hvorfor dette skulle virke lar seg ikke forklare med slik vi vet, eller tror vi vet, at psyken fungerer.

 

Det vi vet skjer ved store traumer er at psyken overbelastes og det oppstår en mental "freeze-tilstand", der de normale tilbakestillingsmekaninsmene som psyken/sentralnervesystemet/underbevisstheten rår over settes ut av spill. Personen blir værende i det som kalles en "fight or flight respons". Dette kan måles og bevisess etter annerkjente psykofysiologiske mål, og stemmer med sånn vi vet psyken fungerer.

 

At banking med fingrene skal kunne løse opp i disse traumene kan ikke forklares - uten at en forutsetter egne energibaner eller systemer i psyken som vi i dag ikke vet om, og at disse kan fysisk manipuleres til å bringe pasienten tilbake til en normaltilstand. Det kan selvsagt finens slike systemer, men de er ikke kartlagt og selvsagt ikke vitenskapelig bevist.

 

Jeg tror ikke tiden er moden til å integrere alternativ behandling i alminnelig mainstream psykoterapi. Til det er det for motstridende og til dels gjensidig utelukkende forklaringer og behandlinger innen psykoterapien allerede. Først når det er alminnelig enighet blant etablerte behandlere om hvordan ulike lidelser skal behandles, kan en begynne å ta til seg alternative metoder.

 

Innen psykoterapien er det i hovedsak tre ulike hovedretninger, men en rekke underretninger og en viss overlapp mellom noen av dem. Psykologien kan defineres som stuidiet av tanker, adferd og følelser, og det er ulike og tildels kraftig motstridende forklaringer innen for de modellene som vektlegger henholdsvis tanker (kognitive teorier), adferd (læringsteorier) eller følelser (psykodynamiske teorier) som det som former oss. (I tillegg finnes det systemiske teorier, men de er for enkelhets skyld hold utenfor her.)

 

Samme tilstand eller diagnose vil kunne forstås ulikt utfra hvilken teoretisk ståsted en har, og behandligen vil naturligvis bli svært forskejllig. De teoriene som vektlegger tankenes betyding, vil forstå psykiske plager som feiltolkninger eller feiltanker om seg selv eller situasjoner, og følgelig jobber mot å korrigere disse feiltankene.

 

Læringsteroriene vil vektlegge hvilken adferd som har blitt forsterket eller belønnet, og vil i terapi arbeide for å forsterke ønsket adferd og svekke uønsket adferd.

 

De psykodynamiske teoriene vil forklare psykiske plager med følesesmessige konflikter eller mangende følelsesmessig utvikling. Terapien vil da rette seg mot å løse opp i den emosjonelle konfliktene og at en finner bedre måter å få dekt sine behov på.

 

Kognitive og læringsterapi har alltid hentet teknikker fra hverandre, og psykodynamisk teori har de senere årene nærmet seg kogitive teorier, samtidig som de har tatt opp i seg en dypere forståelse av de sosiale relasjoners betyding for utvilking av både helse og uhelse. Det har ikke kognitive og læringsteoriene i samme grad.

 

Jeg tror det er langs disse linjene vil vil kunne se en integrering, at kognitiv og psykodynamisk teori og terapi smelter mer sammen. TFT passer dårlig inn i dette feltet, selv om teknikkene noen ganger vil kunne bli brukt.

 

Det vil gå mange år får en får en full integrering, der en utfra personens problem velger terapi, at visse problem får bedre hjelp av en terapeutisk metode enn en annen. F eks så er vel de fleste i dag enige om at OCD er best forklart ved psykodynamisk teori, men best behandlet med kognitiv adferdsterapi, at ved depresjon er kognitiv førstevalg av terapi selv om psykodynamisk har omlag like god effekt, mens med personlighetsforstyrrelse er psykodynamisk terapi mest effektivt. Her av terapiformene er imidlertid så pass kompliserte at få psykologer/psykiatere behersker alle, men den enkelte har sine spesialfelt.

 

Beklager veggen av ord, men det er komplisert stoff som skal komprimeres uten at meningen helt forsvinner.

 

Hilsen

Dag

Endret 27. mai 2011 av dag1234

[Kastestein]

Sitter litt i samme båt og har gått rundt og fundert på det.

For ca. 3 år siden i slutten av ungdomskolen begynte jeg å isolere meg fra folk og var kanskje litt hekta på et spill. Fra tidligere av så pleide aldri vennene mine å ta kontakt med meg, var ofte slik at jeg måtte gjøre det omvendt veg - noen jeg aldri helt forstod. Hadde også problemer med å relatere med folk siden jeg har absolutt HELT andre interesser. Derfor syntes jeg i grunnen det var kjekkere å sitte å spille og chatte med ukjente folk heller enn å være med venner. Noen jeg faktisk ikke angrer på heller - utenom på lang sikt.

 

Resultatet ble at jeg ikke hadde noen venner igjen jeg var sosialt aktivt med.

Jeg slet med depressjon og sosial angst. Det var også vanskelig å ta kontakt med gammle venner gjennom de to første årene på VGS. Spesielt fordi klassekameratene merket at jeg ikke funket helt sosialt, derfor ble jeg sjeldent invitert til fester og slikt. I grupper ble jeg rett og slett utestengt (en form for mobbing). Derfor fikk jeg heller aldri sjansen til å utvikle meg sosialt og komme ut av dette helvette. Så jeg gikk fortsatt rundt med depressive tanker.

 

I løpet av sommeren fikk jeg iallefall snakket ut om dette med en kamerat etter å ha vært på fulla, var omtrent som en terapi time. Må si det funket veldig bra å bare få sluppet seg løs, så jeg vil sterkt anbefale å snakke med noen og rett og slett bare få dritten ut av systemet.

 

Dette året på VGS fikk jeg også en ny klasse med mange varmhjertige mennesker og jeg må si dette var kanskje litt av et lykketreff. Så selv om din nåværende situasjon er drit så kan den alltid bli bedre.

 

Til slutt vil jeg bare anbefale en ting, start på en sport. Å trene alene kan være bra, men er ikke like givende som å trene med andre. Når man trener så slipper kroppen ut euforiske stoffer som vil gjøre at du føler deg bedre. Min erfaring fra å drive med forskjellige sporter er også at folk er mindre bedømmende i slike sosiale sirkler, så om du skal være redd for å dumme deg ut går det helt fint.

Endret 28. mai 2011 av Kastestein

[brukerna]

Ja her var det mye å ta inn...

Personlig tenker jeg ikke at TFT er en mirakelkur mot alt. Men samtidig så tenker jeg at mye kan virke som et "mirakel" inntil mange nok forstår at det er mulig...

Jeg ble hverken hypnotisert eller manipulert på noe som helst måte. EMDR, har jeg lest er effektivt for å få en rask og god blodtilførsel til hjernen, noe som i sin tur ikke er usunt akkurat. Du skriver at EMDR har vist seg å ha effekt og at TFT-metoden lover helbredelse. Det kan jeg ikke begripe, for de terapautene jeg har snakket med, har alle sagt at metoden KAN virke og at det værste som kan skje er at det ikke skjer noe...

Jeg har i alle fall opplevd de jeg har snakket med som svært ydmyke og respektfulle ovenfor meg som pasient. Det er jo tross alt min kropp som kjenner min kropp, ingen andre!

Det er sikkert gunstig med en helsefaglig bakgrunn, men når min kropp er eksperten i behandlingsforløpet, så forventer jeg kun at terapauten viser aksept og respekt for de reaksjoner og følelser jeg har, i tillegg til at jeg forventer at terapauten bruker TFT sånn TFT skal brukes. Resten er opptil den enkelte pasient, om deres kropp er i stand til å helbrede seg selv eller ikke. Og i de fleste tilfeller tror jeg kroppen er i stand til å utføre mye "mirakuløst".

Om en eller flere faggrupper innen psykiatrien aksepterer denne metoden eller ikke er for meg uinteressant, og skal jeg rette en kritisk finger mot noen så må det nettopp være de som ikke bare har tråkket på, kritisert, hånet men også til og med har akseptert TFT som en utdanningsgren innen psykologi, for så å trekke det tilbake med trussler om å fra ta løyvet til de psykologer som utøver (journalfører) TFT som en behandlingsmetode i sin praksis,i mangel på vitenskaplig dokumentasjon. Det er jo rart da at omlag 60% eller mer av de medisinske behandlinger som benyttes på sykehusene i dag ikke har vært gjenstand for dokumentasjon som er vitenskaplig bevist!?!

Når det mangler naturvitenskaplige bevis på hvordan en metode virker, er det da et bevis på at metoden ikke virker?

Det eneste beviset er når den som hadde problemet kan føle at det har skjedd en forbedring.

En av terapautene jeg snakket med, forklarte meg at TFT foreningen har hele veien prøvd å få til et samarbeid med Psykologi foreningen. Så hvem skaper fiendebildet?

At TFT kan gjøre stor skade eller vondt verre finnes det heller ikke etter de 30 årene metoden har vært tatt i bruk noe rapporter på, verken nasjonalt eller internasjonalt. Har du noen rapporter på dette, ville det i såfall være interessant å se.

Og til sist, om metoden har varig virkning, da får du følge meg til graven... Hvilken medisin i dag er laget for å kurere? Hvor lenge ville legemiddelindustrien ha fortsatt å trone på pengebingen sin om deres medisiner hadde en varig effekt? Hva innen psykiatrien, hvilke behandlingsformer er det vitenskaplig dokumentert og garantert at har en varig effekt? Dette hadde også vært interessant å vite...

[dag1234]

Hei

Jeg kan følge deg på mye, som at det ikke alltid er mye å hjelpe seg med av medikamenter i psykatrien. Men depresjoner finnes det ganske gode kurer for, bipolar lidelse kan forebygges godt, og psykosene kan holdes godt i sjakk. Det er det almenn enighet om.

 

Det gjenstår å få gode medisiner som kan kurere psykoser og bipolare lidelser, ikke bare holde dem i sjakk - og det mangler gode nok medisiner mot personlighetsforstyrrelser.

 

Jeg vet en del om hvordan det var før en fikk mange av medisinene, og det var elendige tilstander for psykisk syke og behandlingen hadde ofte karakter av mishandling og tortur. Selv om det er langt igjen, skal vi og pasientene prise oss lykkelige over den hjelp som faktisk finnes.

 

Det er mulig og anbefalt av helsemyndighetene å kurere depresjoner og/eller angst ved psykologbehandling som monoterapi. Samtaleterapi/psykoterapi er nødvendig for å støtte, stabilisere og forebygge de andre psykiske lidelsene. Her svikter det ofte og mange av de sykeste blir avspist med kun piller eller sprøyter.

 

TFT anerkjennes ikke som behandling i det offentlige fordi det ikke kan dokumenteres etter vanlige regler (f eks dobbel blind studier) at dette er effektiv behandling. Enkeltfortellinger og anekdoter om full tilheling ved TFT er ikke vitenskaplig nok. Men jeg har ingen grunn til å tvile på at du er blitt bedre av dette.

 

EMDR virker ikke spesielt på blodtilførselen til hjernen. Det kan ikke forklares vitenskapelig hvorfor å virre med øynene eller dunke på kroppen virker mot noe som helst, derfor skal man være skeptisk til alle som tilbyr den slags manipulerende (i betyding at man griper direkte inn og påvirker kroppen) behandling.

 

Vi skal alle være sunt skeptisk til alle former for kurer som lover mye overfor svært syke mennesker. Det er ikke slik at myndighetene har plikt til å bevise at en behandling ikke fungerer. Det er behandlingen eller tilhengerne som må vise at den virker. Sånn er systemet.

 

Å ta syke i behandling bør som et minimum kreve at man har helsefaglig utdanning, og helst på spesialistnivå. Jeg ville aldri overlatt helsen min til en lærer, geolog eller fisker. Samme hvor mye TFT disse hadde lært seg, ville jeg opplevd at de manglet basalkunnskaper om kropp og psyke. Det er mange tilstander som ser ut som de psykiske, men er kroppslige - det må man som et minimum ha kjennskap til.

 

Som pasient er man også under et vern av Helsepersonelloven og de ulike faggruppenes interne fagetiske regler. Der har pasienten ingen vern når en går til TFT-terapeut, siden disse ikke nødvendigvis er helsepersonell.

 

Både leger og psykologer har obigatorisk forsikring mot feilbehandling, slik at pasienter kan søke erstatning om noe går galt. Noen slik lovpålagt forsikring har ikke alternative terapeuter, og da kan pasienten raskt stå uten rettigheter.

 

Jeg vet ikke om det stemmer at Norsk Psykologforening ikke anerkjenner TFT, og det tviler jeg på. Det medfører ikke riktighet at psykologer trues med å miste godkjenningen hvis de journalfører bruk av TFT. Det er ikke Psykologforeningen som utsteder godkjenning og kan således ikke trekke den tilbake heller. Det er Helsetilsynet som fører tilsyn med helsepersonell, og så vidt meg bekjent er ikke TFT forbudt i Norge.

 

Jeg vet at behandling av psykiske lidelser er komplisert og at ofte kommer vi ikke helt i mål i forhold til å få pasienten helt frisk igjen. Derfor ønsker jeg velkommen alle innspill og teknikker som kan hjelpe - men ikke uten at det har vist seg at de virket. Det har ikke TFT gjort. Men om den dagen kommer, så vil TFT bli et tilbud blant andre. Enn så lenge, får vi benytte de metoder som vi vet virker.

 

Hilsen

Dag