Psykisk advarsel?

[AnonymDiskusjon]

Jeg hadde akkurat en opplevelse som gjorde meg tankefull, jeg vet ikke helt hva jeg skal tro, eller om jeg bør tro, tenke vidre og vite noe..

 

Jeg har i flere måneder vært glad i ei jente, ei jente som fremdeles betyr utrolig mye for meg og som har støttet meg opp veldig psykisk.. Jeg har tidligere vært/blitt syk av hendelser som har skjedd mellom denne jenta og meg, en slags infulensa syke som har kommet like etter at vi har kranglet og vært uenige. Jeg tror at det kan være noe med psyken min og at jeg har vært redd for å miste henne.

 

Nå har vi etter flere uker med krangling tatt avstand, hun sier at hun er ferdig med meg for godt, mens jeg sitter igjen og håper at ting skjer som det har gjort før - at alt går bra, hun kommer tilbake og de rare følelsene vi har hatt for hverandre igjenoppstår..

"Bruddet" mellom oss var pga. min sjalusi.

 

Men til saken:

Jeg vet at hun er i samme by som meg denne helgen, ikke for å besøke meg, men en kamerat av henne.. Jeg bryr meg ikke, jeg har klart å legge savnet, behovet og trangen etter henne til side og holdt på med mine ting isteden for å sitte å savne.

Men for noen minutter siden merket jeg en kraftig skjelving i kroppen etterfulgt av kvalme, noe som resulterte i oppkast..

 

Jeg har ikke spist eller fått i meg noe som jeg skal ha reagert på, men så kom tankene mine.. Jeg begynner å tro at kroppen min skal ha reagert på at kanskje jenta har sex/gjør noe med kameraten sin. At det er noe som prøver å advare eller si meg noe med henne som jeg egentlig ikke vil vite pga. Sjalusien min.

Med tanke på hvor syk jeg har blitt før når ting har blitt sagt, så skal det ikke forundre meg lenger..

 

Ja, nå i etterkant vet jeg hvor sykt dette høres ut, men for meg er det ikke så lett når jeg føler meg både sviktet av jenta og to kompiser som har forlatt meg for å støtte denne jenta i sin sak.

 

Hjelp!

 

Postet av anonym: f465bbf78f8199bbb1d0c8f3e2e4b556Postet av anonym: f465bbf78f8199bbb1d0c8f3e2e4b556

[iChristian]

Det er fullt mulig å få fysisk reaksjon på psykisk stress eller problemer. Det kalles psykosomatisk reaksjon (lidelse hvis mer alvorlig eller langvarig).

 

Men du kan selvfølgelig også bare ha fått i deg noen bakterier mer enn du pleier de siste dagen.

 

Men jeg har problemer med å tro på 6. sanser slik at jeg ikke tror det er en advarsel om at hun gjør noe, men at du er redd for at hun gjør noe og alt stresset skaper dette.

[Hippocleides]

Jøss menneske, har du følelser sier du?

 

Det går nok greit. Ta og konsentrer deg litt om å puste, altså puste skikkelig godt inn, holde pusten noen sekunder, og slippe den rolig ut igjen.

 

Og et lite stalltips: Jo mer du tenker på at du IKKE skal tenke på ting, jo mer tenker du på dem. Så bare gi litt faen, vask gulvet eller finn på noe annet møl.

[iChristian]

Du svarte strengt tatt ikke på det han spurte om...

[dag1234]

Hei

Jeg synes dette ikke høres verken sykt eller overtroisk ut. Vel, vel, kjærlighetssorg regnes av mange som en av de verste lidelsene man kan ha, men å kalle det sykdom er å dra det alt for langt.

 

At du regaerer med kroppslig ubehag og oppkast, er heller ikke uvanlig. Mange reagerer med kvalme, uvelhet, nummenhet, svimmelhet, osv ved sterke psykiske belastinger. Språket vårt er full av hentydinger til denne sammenhengen (å bli kvalm av noe (få nok), ville spy av (mislike sterkt), holde på å dåne (blir svært overrasket) osv)

 

Sjalusi er en sterk kraft. Sjalusi er en av grunnfølelsene våre, og det handler om frykten for at den vi er glad i skal like noen andre bedre enn oss.

 

I seg selv er sjalusi en viktig følelse for å gjøre oss tilstrekkelig redde for og ville beskytte den som er god for oss. Sjalusi er vondt og smertefullt. Men som med alle menneskelige følelser, må sjalusi balanseres mot andre følelser og de faktiske realitetene.

 

Sterke sjalusifølelser bør man ikke agere ut i destruktive handlinger, men bør føre til at en gjør sitt ytterste for å være en god kjæreste slik at andre ikke oppleves som for attraktive.

 

Mange som sliter med sterk sjalusi har lav selvfølelse og er usikre på sin egen verdi. Det har gjerne vært oppvekstopplevelser som har skapt en utrygghet og uvisshet i dem om de er gode nok og verd å elske. Det kan være gjentatte opplevelser av å være forlatt, eller ikke bli "sett" og annerkjent, osv. Disse opplevelsene kan ofte være fortrengte, men heller vise seg i form av vansker i parforhold eller nære relasjoner.

 

Jeg vil tro det er dette som herjer med deg. I så fall er det visse saker du kan gjøre for å få det litt bedre, og noe du bør gjøre for ikke å få det verre. Det viktigste er å huske at det går stort sett over med tiden, og at vi som oftest er utstyrt til å tåle slike påkjenninger.

 

Hilsen

Dag

[Hippocleides]

Du svarte strengt tatt ikke på det han spurte om...

 

Og det er heller ikke poenget da hele saken er at om man fokuserer for mye på en ting så skaper man seg problemer der det til å begynne med bare var vansker.

 

When you worry you make it double.

 

Get it?

[dag1234]

Du svarte strengt tatt ikke på det han spurte om...

 

Og det er heller ikke poenget da hele saken er at om man fokuserer for mye på en ting så skaper man seg problemer der det til å begynne med bare var vansker.

 

When you worry you make it double.

 

Get it?

 

Den påstanden du kommer med der, er jo en sannhet med svære modifikasjoner. Å overse problem kan være nyttig i visse situasjoner, men katastrofalt i andre.

 

Utfordringen er jo til en hver tid å vite hvilke problem man skal fokusere på og ta på alvor, og hvilke man skal prøve å ignorere. Der vil både problemets art og egenskaper hos den som har problemet være viktige faktorer å ta hansyn til.

 

En generell regel om at all bekymring bør man avlede oppmerksomhet fra, holder ikke i mange av livets utfordringer.

 

Dag

[Hippocleides]

En generell regel om at all bekymring bør man avlede oppmerksomhet fra, holder ikke i mange av livets utfordringer.

 

Joda, erm... jeg snakker om ting hvor selve bekymringen rundt det-som-egentlig-var-greia, faktisk vokser seg større enn den opprinnelige saken.

 

Tror det er litt viktig at folk er oppmerksomme på at dem kan skape seg selv større vansker enn dem strengt tatt behøver, sånn bare av å "tenke feil".

[iChristian]

Men saken her er jo at mannen lurer på hva som skaper disse reaksjonene hos seg. da hjelper det ikke at du bare sier at han ikke skal tenke på det...

[dag1234]

En generell regel om at all bekymring bør man avlede oppmerksomhet fra, holder ikke i mange av livets utfordringer.

 

Joda, erm... jeg snakker om ting hvor selve bekymringen rundt det-som-egentlig-var-greia, faktisk vokser seg større enn den opprinnelige saken.

 

Tror det er litt viktig at folk er oppmerksomme på at dem kan skape seg selv større vansker enn dem strengt tatt behøver, sånn bare av å "tenke feil".

 

Vi kanskje ikke så uenige. Utfordringen er å vite når problemet er sånn at man må ta det på alvor, og når man ikke trenger å bry seg.

 

I TS' tilfelle, der han kaster opp og viser klare tegn på sterke reaksjoner, så blir det for overflatisk å si at han skal trekke pusten og ikke bekymre seg. Han viser jo med all mulig tydelighet at han er bekymret, og ber om hjelp til å forstå hva som skjer med ham. Da er det litt i seineste laget å si at han ikke skal "tenke feil".

 

Egentlig bør man så langt det lar seg gjøre, aldri oppfordre folk som sliter på ulikt vis til å "tenke positivt". Det virker som regel mot sin hensikt, og signaliserer at du ikke orker å ta inn hva den andre sliter med. Den som har det vanskelig vil lett oppleve seg ikke forstått og ikke tålt.

 

Jeg synes det er en mye bedre formulering å spørre om hva som kan hjelpe, eller gjøre situasjonen lettere. I ettertid, når situasjonen har løst seg, og personen har lagt problemene bak seg, kan det kanskje være mer på sin plass å snakke om hva av postitive erfaringer - tross alt - en sitter i gjen med.

 

Dag

[Hippocleides]

Okaj... da tar jeg innover meg at for slike emner så bør man være veldig presis.

[AnonymDiskusjon]

Trådstarter her og vil gjerne takke for svar..

 

Jeg har gjort flere ting for å glemme, eller prøve å glemme som enkelte av svarene her har sagt.

 

[color=#1C2837][font=Verdana, Arial, sans-serif]Men jeg har problemer med å tro på 6. sanser slik at jeg ikke tror det er en advarsel om at hun gjør noe, men at du er redd for at hun gjør noe og alt stresset skaper dette.[/font][/color]

Jeg tenker på det samme, at det bare er sjalusien og frykten som kan leke med meg, jeg begynner å bli lei av dette nå og vil bare glemme hele jenta - men som nevnt i første post, så har hun vært tilstede for meg veldig mye psykisk, så det er ikke så lett når det var hun som ordnet opp i tankene mine når jeg var nede på det verste..Postet av anonym: f465bbf78f8199bbb1d0c8f3e2e4b556